Nyhetsdyret

Hvis den aktuelle artikkelen ikke holder mål i forhold til et av nøkkelspørsmålene, «mister» dyret et av beina sine. Svært få artikler vil faktisk kunne besvare alle spørsmålene. Antallet spørsmål som lar seg besvare, gir en indikasjon på kvaliteten på artikkelen. Hvor mange bein dyret får beholde etter kritisk lesning, synliggjør om artikkelen gir innsikt i den forskningen som er gjort, om artikkelen gir grunnlag for å si noe om kvaliteten på forskningen og relevansen av den.

6 nøkkelspørsmål til hjelp for å analysere troverdigheten til artikkelen

Her er "Nyhetsdyret" laget av en avisside.

1. Gir artikkelen en god beskrivelse av forskningsdesignet?

Hva ble undersøkt? Hvor mange eksemplarer (objekter eller hendelser) var med i undersøkelsen? Hva besto eksperimentet/ undersøkelsen i? Hvor lang tid tok eksperimentet/undersøkelsen?

2. Er beskrivelsen av funn og konklusjoner god?

Hva slags informasjon (data) ble samlet inn? Hva ble konklusjonene? Støttes konklusjonene av begrunnelser og bevis? Hvor sannsynlig er det at konklusjonene er riktige? Foreslås det noen forklaring av effekter?

3. Får vi vite hvem som gjennomførte studien, hvor den ble gjennomført og hvordan resultatene ble offentliggjort?

Hvem gjennomførte forskningen? Hvor gjorde de det? Hvem finansierte forskningen? Kan forskerne eller de som betaler for forskningen ha en fordel av forskningsresultatene eller måten de framstilles på? Hvor rapporterte forskerne resultatene av sin forskning?

4. Er det oppgitt hva andre forskere mener?

Refereres det til annen forskning? Støttes dette av andre forskere? Hva sier andre aviser eller kilder om denne forskningen eller emnet?

5. Hvem skrev artikkelen? Og i hvilken avis /medium finnes den?

Hvem skrev denne avisartikkelen? Hvor står den? Kan avisen ha en fordel eller noen interesse av at innholdet framstilles på en slik måte? Er artikkelen del av en serie eller kampanje som avisen driver?

6. Hva er viktig i denne forskningen?

Hva vil denne forskningen kunne bety eller medføre? Hvor viktig er dette for meg? Hvor viktig er dette for andre i mitt nærmiljø eller for de jeg kjenner? Hvordan påvirker artikkelen vår forståelse av hva forskning er?

For å få dyret til å stå på bordet har vi dobbelt lag avispapir og vi har forsterket med papp på innsiden av beina.

Aktiviteten Nyhetsdyret kan gjøres i forkant eller etterkant av en praktisk eller utforskende aktivitet i klasserommet eller ute i felt. Den kan også være en forberedelse til å presentere et forskerspirearbeid for klassen.

Klassen kan arbeide i små grupper med kritisk lesing mens de besvarer spørsmålene. Første gang klassen gjør aktiviteten kan det være greit å gi hver gruppe bare et par spørsmål å arbeide med. Hele klassen kan arbeide med den samme artikkelen. Gruppa leser og diskuterer for å finne nøkkelinformasjonen i teksten. Det gruppene kommer fram til, kan presenteres på postere i klasserommet eller som en klassesamtale med oppsummering på tavla, for eksempel under 6 kolonner (en for hvert spørsmål). I begge tilfeller kan en avsluttende oppsummering i klassen bestå av å knytte undersøkelsen av medieoppslaget til forskerspireaktiviteten elevene har gjennomført. Gjør elevene aktiviteten flere ganger, kan gruppene besvare flere spørsmål, og de kan få ulike artikler som kan sammenliknes.

Eksempel på bruk av Nyhetsdyret

Som et eksempel går jeg nærmere inn på hvordan en artikkel fra forskning.no, Flyndre gir Darwin svar, kan undersøkes ved hjelp av de to første nøkkelspørsmålene. Dette er ikke ”riktige svar” på spørsmålene fra min side, men kan illustrere hva som kan komme opp i arbeidet
med nøkkelspørsmålene i en konkret artikkel. Videre utforsking og utprøving av metoden overlates til leserne av Naturfag.

1.   Nøkkelspørsmål om forskningsdesign
   
   a. Forskere gransket 50 millioner år gamle fossiler som stammer fra kalksteinsbrudd i Nord-Italia og Frankrike. To fossile flyndrearter er undersøkt, Amphisium og Heteronectes. Dette er to fiskearter der det ene øyet er litt forskjøvet, men uten at det hadde krysset hodets midtlinje.
   
   b. Hvor mange eksemplarer som ble undersøkt er ikke oppgitt.
   
   c. Artikkelen forteller at eksemplarer ved museer i en rekke europeiske land ble undersøkt og at forskerne brukte computertomografi (CT-maskin) for å få nøyaktige bilder av anatomien til fiskene. Denne nøkkelinformasjon kan elevene
   drøfte i gruppa. Forstår de hva undersøkelsen går ut på? Eventuelt kan de også undersøke videre hva et fossil er, hva kalkstein er, hvor gamle er kalksteiner i Nord-Italia og Frankrike? Hva er egentlig computertomografi? Hvorvidt Nyhetsdyret skal få beholde det første beinet om forskningsdesignet, kan være vrient å ta stilling til før elevene vet litt mer om hva forskerne faktisk ønsket å finne ut.
   
   d. Det er ikke oppgitt hvor lang tid som gikk med til undersøkelsene.
    
2. Nøkkelspørsmål om funn og konklusjoner
   
   a. Dataene til forskerne er bilder av fossiler tatt med computertomografi.
   
   b. Forskerne mener at CT-bildene gir beviser for at en asymmetrisk øyeplassering hos flyndre er resultat av en gradvis utvikling og at studien kanskje kan sees som en manglende puslespillbit i Darwins evolusjonsteori.
   
   c. Artikkelen sier ikke noe nærmere om begrunnelsene og bevis.
   
   d. Spørsmålet om hvor sannsynlig det er at konklusjonene er riktige, kan diskuteres i gruppa.
   
   e. Er spørsmålet om forklaring av effekt aktuelt i denne undersøkelsen?

Kan vi nå ta stilling til om Nyhetsdyret skal beholde det første og det andre beinet, eller må vi gå videre til punkt 3 og underspørsmålet om hvor resultatene ble publisert for å finne mer ut om dette? Artikkelen i forskning.no oppgir lenke til det kjente og
anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature, hvor forskningen er publisert.

Vi ser at i spørsmålet om hvorvidt dyret får beholde beina sine og om artikkelen ”står seg” eller ei også kan handle om et samspill mellom disse seks punktene, og den endelige avgjørelsen kan godt være del av den oppsummerende klassesamtalen.

Om diskusjonen kommer inn på betydningen av denne forskningen for vår forståelse av livets utvikling, så kan jo diskusjonen bli ganske filosofisk! Det er viktig at det blir diskusjon i gruppa og ikke bare en avstemning. Hensikten med spørsmålene er at også elevene skal sette ord på standpunkt, begrunnelser, bevis eller usikkerhet, og de kan gå til annet kildemateriale og finne ut mer for å ta standpunkt eller for å finne begrunnelser og bevis for sine argumenter i diskusjonen.

Det er som sagt svært sannsynlig at nyhetsoppslag og populærvitenskapelige artikler vil miste bein eller i det minste ha svakheter på disse punktene. Det handler også om skriving i ulike sjangre og med ulike hensikter. Det er kanskje til og med litt urettferdig overfor tekstene å gå løs på dem med disse kriteriene, siden tekstenes funksjon kanskje mer er å vekke nysgjerrighet og begeistring enn å presentere hvordan skriving og forskning er ”skrudd” sammen. I skolesammenheng er det imidlertid perfekt nettopp å kunne bruke autentiske tekster for vise elever hvordan de kan lese kritisk for å utvikle forståelsen sin både av det faglige innholdet og av lesing og skriving i faget.

Aktiviteten Nyhetsdyret er en systematisk måte å stimulere til diskusjon og refleksjon rundt naturfaglig informasjon i media og verdien av gode undersøkelser. Det er flere viktige målsetninger med aktiviteten. For det første skal elevene lære om formidling av forskningsresultater. For det andre skal de lære å se på forskning med et kritisk blikk, og sist, men ikke minst, skal de lære å være kritiske til forskningsformidling.

Aktiviteten kan synliggjøre for elevene hva de trenger å vite mer om for å forstå medias formidling av forskningsresultater, for eksempel hva en nyhetsartikkel faktisk forteller eller ikke forteller noe om. Gjennom aktiviteten kan nyhetsoppslag i dagspressen eller populærvitenskapelige artikler knyttes til de praktiske og utforskende aktivitetene elevene selv gjør. Klassen kan diskutere i hvilken grad liknende undersøkelser kan brukes for å finne ut noe som er viktig for dem selv, for lokalmiljøet eller sett i en større samfunnsmessig sammenheng.

Forskningsformidling i media gjennomgås systematisk og kritisk og Nyhetsdyret kan bringe inn et utvidet perspektiv når elevene selv skal innhente og systematisere data, undersøke, tolke og presenterer resultatene sine.

Evulosjonsforskning presentert i populærvitenskapelig artikkel fra en side på forskning.no