Charles Darwin – en livshistorie

Den 27. desember 1831 kaster HMS Beagle loss fra Davenport i England med kurs mot Brasil.Besetningen til kaptein FitzRoy er på 76 personer og inkluderer, i tillegg til selve mannskapet, en kunstner, en misjonær, tre ildlendere og den 22 år gamle Charles Darwin.

Den unge Darwin har tidligere samme år blitt uteksaminert som teolog, etter først å ha prøvd seg på diverse studier som ikke helt falt i smak. Han har aldri vært til sjøs før, men han har med stor fascinasjon lest andres reisebeskrivelser og har derfor med stor entusiasme grepet anledningen til å delta på en to år lang ekspedisjon tur-retur Patagonia. Reisen skal vise seg å bli atskillig lengre og vil legge grunnlaget for en av de mest betydningsfulle vitenskaplige livsverk i verdenshistorien. Da Darwin omsider setter sine føtter på engelsk jord igjen i oktober 1836, er han allerede regnet som et medlem av samtidens ypperste vitenskapelige kretser.

En skoletrett samler
Charles Robert Darwin ble født i Shrewsbury i England 12. februar 1809. Etter morens død i 1817 ble han sendt på en kostskole, men den lå i nærheten av hjemmet slik at han kunne besøke sin far og sine fem søsken ofte. Charles var ikke glad i skolen, men likte allerede som guttunge å samle på ting som han fant i naturen. I 1825 flyttet Charles til Edinburgh for å studere medisin (som sin far og bror). Etter å ha overvært et par av datidens blodige og høyst smertefulle kirurgiske inngrep, flyktet han for alltid fra både operasjonssalen og medisinstudiene. Han ble allikevel værende i Edinburgh og ble en del av en omgangskrets av unge herrer med felles interesse for naturhistorie. Han brukte fritiden til å dissekere og beskrive organismer som han fant i fjæra og presenterte resultatene for vennene. Allikevel bestemte han seg for å aldri studere realfag etter å ha blitt skuffet over kjedelige forelesninger i kjemi og geologi.

Da det gikk opp for faren hans (Robert Darwin) at Charles ikke kom til å fullføre medisinstudiene, foreslo faren at han skulle bli prest, og slik ble det til at den unge Darwin dro til Cambridge for å studere teologi ved Christ’s College. Heller ikke de tre studieårene ved Cambridge skal han ha funnet spesielt inspirerende, men i løpet av denne tiden ble Darwin en pasjonert samler av biller. Han var ute etter å finne nye arter og lette iherdig både høyt og lavt, noe som ga resultater. Han skriver (1887): ’Ingen poet har noen sinne vært mer henrykt over for første gang å ha sett sitt første dikt på trykk, enn jeg var da jeg så de magiske ordene: ’beskrevet av C. Darwin’ i Illustrations of British Insects’. I Cambridge møtte han også sin fremtidige mentor, professor i botanikk John Stevens Henslow (1796-1861), som raskt la merke til at den nye studenten hadde et spesielt talent for observasjon. De to ble ofte sett vandrende rundt på campus i dyp samtale. Etter fullførte studier i 1831 drar Charles etter råd fra Henslow, ut som geologisk feltassistent og lærer seg å bruke geologiske instrumenter, klassifisere fossiler og tolke geologiske lagdelinger. Når han kommer hjem fra felt, ligger et brev fra Robert FitzRoy (1805-1865) og venter på ham, brevet er en forespørsel om å delta på en ekspedisjon som ubetalt naturalist og selskapsmann for kapteinen. I slutten av desember samme år forlater skipet HMS Beagle England med Cahrles Darwin om bord.

Reisen som la grunnlaget for et livsverk
De neste fem årene av Darwins liv som naturforsker er nøye nedtegnet i hans reiseskildring ’The Voyage of the Beagle’. Gjennom boken får leseren ta del i hans små og store oppdagelser, mens skuta beveger seg rundt Sør-Amerika via blant annet Galapagos, New Zealand og Australia tilbake til England.

Til tross for at Charles er mye plaget av sjøsyke blir han revet med av entusiasme fra det øyeblikket han kan begynne sine naturhistoriske studier. Han samler ivrig inn og beskriver nye arter av sjødyr, insekter og fugl som han finner i havet og på de øyene som de besøker underveis. Når skuta endelig når kysten av Brasil i slutten av februar 1832, blir han fullstendig blendet av naturens overflod, av alle de vakre blomstene og det rike dyrelivet. På det sør-amerikanske kontinentet får Darwin til fulle nytte av to av sine favorittaktiviteter gjennom hele ungdommen, ridning og skyting. Ekspedisjonen skal i hans tilfelle bli langt mer enn en sjøreise. Han tilbakelegger betydelige strekninger til hest, han bestiger fjell, forserer skoger og krysser elver og juv, hele tiden med øye for nye naturhistoriske oppdagelser. Under hele reisen sender han fyldige rapporter til Henslow, som videreformidler til de vitenskaplige kretser i England. Han sender også hjem kassevis med geologisk, paleontologisk og biologisk materiale til senere bearbeidelse.

Utover å være en reiseskildring med særdeles detaljerte naturbeskrivelser, er ’The Voyage’ ispedd partier der Darwin reflekterer over de store trekk i naturen, hvordan det hele henger sammen. Boken ble først gitt ut i 1839 og leseren får innblikk i hvordan de naturhistoriske observasjonene har lagt spiren til de store teoretiske arbeidene i Darwins livsverk.

Under verdensomseilingen kjente Darwin igjen mange fenomener og formasjoner som bekreftet hvordan jordkloden er en sammenhengende dynamisk masse i stadig forvandling. Disse observasjonene og tankene om hvordan jordoverflaten stadig endres av land på vei ned i eller opp av havet, skulle kulminere i hans korallteori. Han var den første som beskrev hvordan koraller danner forskjellige øy-strukturer som et resultat av at de vokser oppover samtidig som havbunnen synker, en teori som fortsatt står. Darwin skrev også senere tre bøker om Sør-Amerikas geologi basert på materialet fra reisen.
 

Reiserute for Beagle 1931-1936. Reiserute for Beagle 1931-1936.


Darwin gjorde mange funn av fossiler av utdødde planter og dyr, noe som inspirerte ham til å reflektere over hvordan de utdødde dyrene er beslektet med de nålevende. I Patagonia fant han flere fossiler av store pattedyr, noe som inspirerte til følgende utsagn: ’Slektskapet mellom de døde og levende på samme kontinent vil kaste lys over organismers tilblivelse og bortgang på jorden, mer enn noen andre fakta’.

Han var opptatt av hvordan den geografiske utbredelsen til mange arter må ha endret seg i et historisk perspektiv og beskriver hvordan noen arter har forflyttet seg over store områder som et resultat av globale klimatiske endringer. Han forsto at det må ha vært en utveksling av arter over Beringstredet siden faunaen i Nord- og Sør-Amerika er så forskjellig, mens likheten mellom dyrene i Nord-Amerika og Eurasia er slående.

Darwin registrerte møysommelig alle de artene han fant på hvert av stedene han besøkte. Hans naturhistoriske studier av Galapagosøyene er spesielt kjente. Denne gruppen av vulkanske øyer var som en ny verden, der noen få koloniserende arter hadde utviklet seg. Det var spesielt oppdagelsen av at det også var forskjeller mellom artene på de ulike øyene som ble banebrytende. Beskrivelsene av hvordan nebbene til Galapagos-finkene har utviklet forskjellig størrelse og form som tilpassninger til å spise frø av varierende størrelser, er av de mest illustrative, og mest brukte, eksemplene på naturlig seleksjon.

I løpet av reisen kom Charles Darwin i kontakt med mange forskjellige kulturer og folkeslag, i flere av sine fortellinger tilkjennegir han stor empati med mennesker, og i flere tilfeller også dyr. ’The Voyage’ inneholder sterke ytringer mot slaveri. Han påpeker at i mange tilfeller synes slavene av afrikansk opprinnelse sine herrer overlegne både fysisk og psykisk. Typisk for samtiden hadde han en klar overbevisning om at det er sivilisasjonen, og da spesielt den engelske kulturen, som var det forbilledlige.

Kjærlighet til vitenskapen, tålmodighet og sunn fornuft
Darwin beskriver årene fra hjemkomsten og fram til han giftet seg i 1839, som de mest produktive i hele sitt liv, og han ble hedret i de vitenskaplige selskaper i Cambridge og London. Livet hans skulle imidlertid, etter som årene gikk, i større og større grad preges av sykdom, og han flyttet til Down i landlige omgivelser. Han opprettholdt kontakten med omverdenen gjennom omfattende korrespondanse, og brevvekslet med nesten 2000 personer i løpet av livet. Det var i Down Darwin forfattet sine viktigste teoretiske verker. Han hadde i løpet av årene på Beagle lært å stole først og fremst på egne observasjoner og logiske slutninger utledet fra observasjon. Etter hvert utvikler han en nitidig arbeidsmetode der alle fakta møysommelig ble gruppert etter generelle lover.

I Artenes Opprinnelese bruker Darwin forskjellige raser av duer som er avlet fram til å forklare seleksjon. Han avlet selv prydduer i Down. Illustrasjon fra Evolution: The Triumph of an Idea av Carl Zimmer. I Artenes Opprinnelese bruker Darwin forskjellige raser av duer som er avlet fram til å forklare seleksjon. Han avlet selv prydduer i Down. Illustrasjon fra Evolution: The Triumph of an Idea av Carl Zimmer.

Et eksempel som illustrerer denne grundigheten, er arbeidet med rur, som han gjennomførte i årene 1846-1854. Han begynte først å se på en art, men endte med å ta for seg hele gruppen og publiserte til slutt to tykke bind som beskriver alle kjente samtidige arter samt to små bind om utdødde arter. Darwin beskrev selv hva som gjorde ham til en god vitenskapsmann slik: ’Kjærligheten til vitenskapen er det viktigste av alt, deretter ubegrenset tålmodighet til å reflektere lenge over et tema, produktivitet i innsamling og observasjon, og en god porsjon oppfinnsomhet og sunn fornuft’.

I den systematiske gjennomgangen av materialet fra ekspedisjonen med HMS Beagle unnfanget Darwin ideen om artenes opprinnelse ved naturlig seleksjon, og 1842 dristet han seg til å skrive ned en kort sammenfatning av teorien. Det var allikevel først i 1958 da han mottok et manuskript fra naturhistorikeren Alfred Russel Wallace (1823-1913) som i store trekk formulerte en lignende teori at han besluttet å offentliggjøre sitt åndsverk, ’On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or The Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life’. Utgivelsen av ’Artenes Opprinnelse’ førte til voldsomme reaksjoner både hos tilhengere og motstandere av den revolusjonerende teorien. Darwin var ikke selv blant aktørene i debattene som fulgte. Han arbeidet flittig videre, og i årene som kom forfattet han i tillegg til mange mindre utgivelser, to store teoretiske verker: ’The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex’ (1871), og ’The Expression of the Emotions in Man and Animals’ (1872). I førstnevnte lanseres blant annet teorien om seksuell seleksjon som forklarer hvordan de mest spektakulære, men upraktiske karakterer (som fargerike fjærdrakter og overdimensjonerte tenner eller horn) kan oppstå som et resultat av konkurranse innen og mellom kjønnene med det mål å sikre seg mest og best avkom.

Aper, mennesker og Gud
Mye av den harnisk som oppsto etter publiseringen av ’Artenes Opprinnelse’ i 1859 skyldtes at teorien om evolusjon ved naturlig seleksjon impliserte at mennesket er beslektet med alle andre organismer. Konflikten raste følgelig mellom dem som mente at vi ’stammer fra apene’ og de som mente at menneskene er skapt av Gud, i Guds bilde. Dette til tross for at bare en eneste setning omhandler menneskets opphav i ’Artenes Opprinnelse’: ’det vil kastes lys over menneskes opprinnelse og historie’, og det faktum at allerede Carl von Linné (1707-1778) hadde plassert mennesket blant primatene.

Darwin unngikk å uttale seg om sitt personlige forhold til religion offentlig, men tilkjennegir noen av sine synspunkter i memoarene som senere ble utgitt som en selvbiografi. Hans rasjonelle holdning avspeiles i utsagn som: ’I våre dager er det mest utbredte argumentet for eksistensen av en intelligent Gud tuftet på indre overbevisning og følelser som oppleves av de fleste mennesker. Det kan dog ikke betviles at Hinduer, Muhammedanere og andre kan argumentere på samme vis, og med tilsvarende styrke i favør av eksistensen av en Gud, mange Guder, eller i Buddhistenes tilfelle ingen Gud’.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Biologi 2
    • Evolusjon
      • gjere greie for grunntrekka i evolusjonsteorien og kva slag kunnskap han byggjer på