- biologi 1
Disseksjon
Disseksjoner er gjerne det vi husker, som regel på grunn av spenningen og utfordringen i det, ikke alltid det faglige. Med dette opplegget ønsker vi å sette søkelyset på disseksjonen som en metode i undervisningen i biologi, og hvordan klassiske forsøk kan gjøres litt annerledes.
Vi har prøvd å holde dette så praktisk som mulig, slik at en del av hindringene som kan ligge i veien reint praktisk for å gjøre en disseksjon i klasserommet blir borte.
Disseksjon som begrep er brukt vidt i dette heftet, og vi ønsker å vise at det er en god metode også i botanikk og plantefysiologi. Med innføringen av fagdager i mange videregående skoler har det også åpnet seg muligheter for å ha lengre disseksjoner og mer sammenhengende arbeid rundt dem. Det er noe mange av oss har savnet, og hvor det etter vår tro ligger et sterkt fundament for økt læring hos elevene. Det blir enklere å knytte teori til praksis, og vi mener også at de grunnleggende ferdighetene kan belyses ved disseksjon.
Det er særlig disse hovedområdene i læreplanen vi mener er mest relevante i biologi 1: menneskets fysiologi, funksjon og tilpasning og den unge biologen.
Et disseksjonssett bør bestå av skalpell, pinsetter, disseksjonssaks, Pasteurpipette, disseksjonsnåler og et disseksjonskar/skål. For større disseksjoner er det bra om karene er fylt med voks, slik at det blir enklere å feste disseksjonsnålene og å skjære i vevet.
Det følgende er noen generelle tips for å få til en god disseksjon:
- Hold instrumentene rene og skarpe. Skalpell skal kun brukes til å skjære i vev.
- Bruk friskt materiale så ofte som mulig. Fikseringsvæsker, særlig alkohol, kan gjøre objektet sprøtt og gjør hud, muskler og en del vev hardt.
- Vær renslig. Bruk hansker dersom du har sår eller kuttskader på fingrene. Vask hender og utstyr grundig etter arbeidet.
- Disseker langs strukturene og ikke på tvers av dem. Særlig for strukturer som nerver og blodbaner.
- Ta ikke ut noe fra objektet uten at du vet hva det er du fjerner.
- Kutt fra organene når du bruker skalpell, og la saksen peke fra det du skal klippe løs.
- Invertebrater kan med hell dissekeres med vann (ikke rennende). Vannet får organer og vev til bøye seg slik at det kan bli enklere å dissekere.
Det er også mange disseksjoner som kan gjøres virtuelt, og uten noe som helst søl – dersom det måtte være et mål (se nettstedene i høyre marg).
En disseksjon bringer ofte fram mange spørsmål i klasserommet. Særlig dersom det benyttes objekter som eleven selv må drepe. Det siste frarådes, eller dersom det skal gjøres er det viktig at grunnleggende regler for dyrevern overholdes. De etiske perspektivene i biologiundervisningen skal også belyses mer i biologi 1 og 2. Bioetiske spørsmål er viktig, og elevene trenger tid og fakta for å diskutere det. Kognitivisme og normative etikk (konsekvens-, plikt- og dygdsetikk) bør trekkes inn i en eventuell diskusjon. Altruisme versus egoisme er også relevant i slik sammenheng.
Resultatene fra en disseksjon og etterarbeidet kan presenteres på ulike måter. Rulleringsframføring (se høyre marg) er en metode som er egnet for å få alle elever i aktivitet ved presentasjonen. Hver elev presenterer det samme stoffet tre påfølgende ganger og får dermed oppleve betydningen av hva flere repetisjoner kan ha å si for beherskelsen av stoffet. Med framføringer på 6 eller 7 minutter får alle elevene presentert sitt gruppearbeid i løpet av en dobbelttime. Gruppearbeidet kan være stort eller lite. Elevene må kjenne til hvordan presentasjonen skal foregå og hvor lang tid de har til rådighet når de forbereder presentasjonen sin. Inndeling av klassen i 7 grupper gir gunstigst framføring. Da får alle framført og hørt på alle de andre gruppene i løpet av 9 framføringsrunder. Det må være minst tre elever per gruppe. Er det mer enn tre elever i en gruppe presenterer to og to elever stoffet sammen.
Vurdering
Hvis elevenes prestasjoner skal vurderes, kan det være en idé å gi elevene vurderingskriterier når de starter gruppearbeidet. Noen generelle kriterier kan være:
Over middels prestasjon (karakter 5 - 6): Framstillingen er klar og presis med korrekt og relevant bruk av naturfaglige begreper og uttrykksformer. Eleven presenterer fagstoff fritt og selvstendig, men gjerne med støtte i strukturgivende punkter
Middels prestasjon (karakter 3 - 4): Framstillingen er grei å forstå, men det er noen feil og mangler i bruken av naturfaglige begreper og uttrykksformer. Eleven presenterer fagstoff med noe støtte i notater/manus.
Under middels prestasjon (karakter 1 - 2): Framstillingen er stort sett forståelig, men røper klare feil og misforståelser. Eleven bruker få eller ingen naturfaglige begreper og uttrykksformer. Eleven presenterer fagstoffet som innlærte (puggede) fraser og/eller har liten eller ingen evne til å presentere fagstoff uten manus.
Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)
-
Læreplan i biologi (BIO01-02)
Kjerneelement
- Praksisar og tenkjemåtar i biologi (KE784)
- Biologiske system (KE785)
Kompetansemål
-
Biologi 1
- planleggje og gjennomføre undersøkingar, samle, behandle og tolke data, og presentere resultat og funn (KM6282)
- utforske samanhengar mellom anatomi og fysiologi og gjere greie for prinsippa for livsprosessane i organismar (KM6301)
Grunnleggende ferdigheter
- Muntlige ferdigheter (GF1)
- Å kunne skrive (GF2)
