Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

  • biologi 1

Disseksjon av fisk

I dette forsøket beskriver vi hvordan du kan studere oppbygningen av fiskens luktorgan og hjerne, aldersbestemmelse, motstrømsprinsippet i gjellene og kjønnsceller hos fisk.

Disseksjon av hjernen

disseksjon fiskehjerne Plasser kniven helt bak på hodet. Press kniven hardt langs hodet uten å skjære for dypt. Skallelokket kan så tas bort og hjernen ligger åpent.

 

Disseksjon av luktepitelet

disseksjon luktepitel Rosetten er dekket av skinn som kan skjæres av. Skjær også rundt for å avdekke hele organet. Bruk pinsett for å løfte rosetten og klipp den ut med saks eller skalpell. Den kan så legges i saltløsning og studeres i mikroskop eller lupe.

På torskefisker og karper kan tractus olfactorius udersøkes. Ved hjelp av en nål eller en liknende gjenstand kan disse deles i flere mindre nervebunter. Bruk av lupe er en fordel. Hele hjernen kan også dissekeres ut og studeres nærmere. Andre arter, for eksempel laks har en kort tractus olfactorius

Gjellelokk og alder

gjellelokk og alder Fisker kan aldersbestemmes ved hjelp av gjellelokkene. Disse skjæres løs og kokes i vann. Når alt vev er løsnet fra lokket, tørkes det. Årringer vil da bli synlige som mørke streker.

 

Motstrømsprinsippet

Tell gjellebuene på hver side av fisken. Ta ut en gjellebue og legg denne i en petriskål fylt med fysiologisk saltvann. Beskriv oppbygningen og forklar hvilken tilpasning dette organet viser til sin funksjon. Gi en forklaring på hvordan motstrømsprinsippet i gjellene fungerer.

Kjønnsceller hos fisk –  rogn og melke

Kjønnsceller hos fisk er lett tilgjengelige under gytesesongen. De ligger i gonadene – kjønnskjertlene –  som ligger langs sidene på fisken. Like før gyting kan du også stryke fisken over buken for å få ut kjønnsceller uten å avlive fisken. Dette er oftest lettere med hanner enn hunner. Som hos alle livsformer med kjønnet formering, har hunnene større og færre kjønnsceller enn hannene. Disseker ut egg eller melke. Legg gonadene i en petriskål og se på dem i lupe eller mikroskop.

Faglig forklaring

Luktesansen hos fisk

Alle organismer kan oppfatte kjemiske forbindelser i det ytre miljøet. I dyreriket skjer dette via smakssansen og luktesansen – de kjemiske sansene. Luktesansen er sannsynligvis den første sansen som oppsto i dyreriket. Organisering av cellene i luktorganet er lik i dyr som er fjernt beslektet, for eksempel i insekter og pattedyr. Derfor kan fiskens luktesans lære oss mye om hvordan vi mennesker oppfatter luktstoffer

Å lukte under vann

Luktesansen hos dyr som lever i vann, fungerer på samme måte som hos dyr som lever på land. Sansecellene aktiveres av luktstoffer og sender signaler videre til sekundærnevroner i hjernen. Luktstoffer i vann er som oftest større og flyktige. Fisker bruker luktesansen i forbindelse med næringsinntak, forplantning, vandring og varsling om fare.

Sansecellene

Sansecellene til fisk er plassert i et organ som kalles rosetten. Denne ligger i nesen rett over munnen. Rosettens struktur gjør at den har stor overflate og dermed har plass til mange sanseceller. Selve formen på organet variere fra art til art.

Fiskehjernen

Fiskehjernen er annerledes oppbygd enn hjerner til virveldyr som lever på land. Blant annet mangler de delene av hjernen som gjør at vi mennesker har bevissthet. Luktorganet er derimot ganske likt. Luktinntrykk bearbeides i luktlappene. Signaler sendes herfra til høyere hjernesentra via to tykke nervebunter som kalles tractus olfactorius.

Lukteorganet hos karuss

lukteorgan fisk Karpefisker, torskefisker og maller har luktelappene plassert nærme rosetten. Disse fiskeartene har lange tractus olfactorius og egner seg godt til forskning på luktesansen.

Lukteorganet hos andre fiskearter

Luktelappene hos andre fisker, er plassert nær resten av hjernen. Dette er også tilfellet hos landlevende virveldyr. Tractus olfactorius er korte, og vanskelige å se.

Kommentarer/praktiske tips

Fisk til bruk i undervisning

Karuss finnes i vann og tjern hovedsakelig på øst- og sørlandet. Fordi den kan overleve ekstreme forhold, som oksygenmangel over lengre tid, lever den ofte som eneste fiskeart i mange vann. Størrelsen varierer fra sted til sted, og er avhengig av blant annet mattilgang, antall arter den lever sammen med og størrelsen på vannet.

Ruse Ruse er et godt fangstredskap fordi fisken ikke skades. Rusen bør ligge i minst et døgn. Brød, mais o.l. kan brukes som agn kan. Sørg for å få tillatelse til å fiske!

Karuss er relativt hardføre og tåler transport bedre enn de fleste andre fiskearter. De kan fraktes i plastdunker eller plastposer med vann. Det bør sørges for at vannet er så kaldt som mulig, særlig dersom de skal fraktes langt. Karuss kan uten problemer overleve i vann uten oksygentilførsel (som pumper o.l.), men bruk likevel dette om du har det tilgjengelig. De kan mates med fiskefôr eller brød. Fisker spiser vanligvis ikke, eller svært lite de første dagene etter at de er fanget.

NB! Husk at forsøk på levende dyr krever spesiell tillatelse fra forsøksdyrutvalget, godkjente laboratorier og at ansvarshavende har kurs i forsøksdyrlære. Fiskene må derfor avlives før noen inngrep foretas.

Det er også mulig å få kjøpe fisk fra fiskehandler, hvor fordelen er at du kan velge store fisker som er lettere å dissekere. Det viktigste er at fiskene er så ferske som mulig, frossen fisk kan vanligvis ikke brukes. Hjernevev ødelegges fort, og fisker i ferskvaredisker i butikker er som oftest allerede for gamle.

Avliving

avliving fisk Bruk en skarp kniv eller skalpell. Plasser eggen rett bak hodet. Press kniven ned så raskt som mulig for å kutte over ryggraden. Alternativt kan en saks også brukes.

 

 

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Biologi 1
    • Den unge biologen
      • planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane
    • Funksjon og tilpassing
      • samanlikne bygning og funksjon av organsystem hos ulike dyregrupper, med vekt på sirkulasjon, gassutveksling og utskiljing, sett i samanheng med tilpassing til ulike levevilkår

Materialer og utstyr

  • fersk fisk
  • kniv eller skalpell
  • pinsett
  • fysiologisk saltvann
  • petriskåler
  • lupe 
  • nål

Er del av