Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

  • barnetrinn 1-2
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7

Tidsbruk

  • 5-15 min

Kan dere smake når nesen er tett?

Mål: Å forske på smakssansen og vise at luktesansen er viktig for smaksopplevelsen.

Eple og løk kuttet i biter

Kan dere smake når nesen er tett? Les grubletegningen først stille for deg selv, og diskuter den etterpå med noen av de andre i klassen.. Hva mener dere er rett svar? Til slutt diskuterer dere dette i fellesskap.

Spørsmålet kan testes på følgende måte:

  1. Alle må vaske hendene før forsøket begynnner.
  2. Ta på deg bind for øynene, klyp igjen nesen med fingrene og stikk tungen ut. Pust gjennom munnen.
  3. Partneren din plasserer en bit løk, gulrot eller eple på tungen din uten at du vet hva det er. Ta tungen inn i munnen og tygg. Kan du gjenkjenne biten?
  4. Ta hånda bort fra nesa, mens du tygger og pust dypt. Klarer du nå å kjenne hva det er? Er det noen forskjell?
  5. Test på samme måte de andre bitene og bytt roller.

Test av lukte- og smakssansen

Lag en oversikt over hvem som klarte å smake hva slags mat de fikk i munnen, mens nesen var tett. 

Navn på elev Eple Løk Gulrot
       
       
       
       
       
       
       
       
       

Faglig forklaring

Vi trenger både smakssansen og luktesansen når vi skal skille mellom ulike smaker. På tunga finner vi smaksceller, de er ordnet i grupper som kalles smaksløker. Smaksløkene kan gjenkjenne fem forskjellige smakskvaliteter: salt, søtt, surt og bittert, samt umami (se forsøket ”Tungeforskning”). Mennesker har omtrent 10 000 smaksløker. Barn har flere smaksløker enn voksne og eldre har bare 1/3 av antallet smaksløker vi er født med.

Lukt er av stor betydning for det vi opplever som smak. Når maten tygges, blir det frigitt aromastoffer som kommer opp i nesehulen fra svelget og påvirker luktecellene. Vi har et luktorgan som inneholder 1000 forskjellige typer luktmottakere eller reseptorer. Akkurat som fra smaksløkene blir det sendt et signal om lukt til hjernen når duftstoffer fester seg til noen av disse reseptorene. En lukt kan bestå av mange forskjellige duftstoffer. Kombinasjonen av signalene fra de ulike luktreseptorene forteller hjernen om det er eple, løk eller en annen lukt vi lukter. Slik kan nesen skille mellom rundt 10 000 ulike dufter selv om den bare har 1000 reseptorer. Derfor forteller luktesansen deg mye mer om hva noe smaker enn smakssansen. Når vi er forkjølet blir smakssansen dårlig. Det kommer av at luktecellene dekkes av unormalt mye slim, slik at luktesansen reduseres. Når vi klyper sammen nesen hindrer vi lukter i å komme opp til luktecellene i nesehulen. Derfor er det vanskelig å smake forskjell på eple, løk og gulrot. Løk og eple har også lik konsistens og er derfor ekstra vanskelig å skille.

Hvis du ikke er overbevist kan du legge en bit sjokolade i fryseren. Når den er kald og stiv, putter du den i munnen. Kjenn forskjellen i smak i det den smelter. Da løsner luktstoffer fra sjokoladen og damper opp i nesa hvor de gir deg den gode smaken av sjokolade.

Signalene fra luktreseptorene overføres til både et følelsessenter i hjerne og til hjernebarken der signalene oversettes og koordineres med andre signaler. Dette er en av grunnene til at lukter kan framkalle minner. Luktesansen viser seg å være viktigere for oss en det vi hittil har trodd.

Kommentarer/praktiske tips

Vær oppmerksom på eventuelle allergier. Avklar dette på forhånd slik at du har alternativer klare. Elevene kan gjerne spørre hverandre om de har alleriger.

Ved å la elevene studere grubletegninga alene ei stund først, for deretter å diskutere den i ei lita gruppe, før man tar opp diskusjonen i plenum, vil flere elever rekke å tenke gjennom problemstillingen før man oppsummerer. Det er jenta i orange genser som har det mest presise svaret.

Forklar elevene at det er viktig at de holder nesen tett, slik at resultatene blir ”pålitelige”. Elevene bør ikke se hva de skal smake, for da kan de gjette hva det er via følesansen. Du bør ikke ta frem første smaksprøve før halve elevegruppen har lukket øynene. Det skaper også en fin spenning.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Kropp og helse
      • sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
      • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne
  • Etter 4. årstrinn
    • Kropp og helse
      • beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp

Materialer og utstyr

Til hver gruppe

  • biter av løk, eple og gulrot skåret i terninger
  • skjerf for øynene
  • grubletegning