Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

  • barnetrinn 5-7

Bjørk brenner

Bjørk egner seg godt både til opptenning og som energikilde. Gjennom ”Bjørk brenner” skal elevene få erfaring med i bjørka som energikilde. I tillegg skal de bli kjent med bjørka og andre energikilder og gjennom bruk av nettressurser og i diskusjon med medelever finne fram til konsekvenser for miljøet lokalt og globalt ved bruk av disse energikildene.

Forarbeid – Hva skal til for at noe skal brenne

Mange har sannsynligvis forsøkt å bruke never til opptenning tidligere. La dem fortelle om hvordan de gjør det, og hva de husker om hvorfor det brenner så lett. La elevene fortelle om det de vet når det gjelder forbrenning og hva som skal til for at noe skal brenne (brennbart stoff, oksygen og startenergi). Se også ”Litt om bål” fra ”Læring i friluft” som ligger vedlagt.

1. Fenomen: Never

  • Bruk Fenomenskjema som ligger vedlagt, og la elevene sitte to-fire sammen og snakke sammen om hva de tror skjer når vi tenner på never. La dem skrive ned en liten forklaring i skjemaet. I tillegg skal de tegne slik de tror neveren ser ut.
  • La alle gruppene få et neverstykke slik at de kan studere det nøyere, gjerne med luper. Hvordan ser egentlig neveren ut. Tegn neveren på nytt i neste celle i skjemaet. Ta med så mange detaljer som dere klarer.
  • La elevene få tenne på neveren. Legg neveren i ildfaste former (inne) eller på aluminiumsfolie eller trygt underlag (ute). Hva skjer? Ta en felles oppsummering og skriv ned noen nøkkelord eller en setning som forklarer hvorfor never er så godt egnet til opptenning ut fra hva vi vet om hva som er nødvendig for at forbrenning skal kunne skje. Forklaring: Neveren består av mange, tynne, lett brennbare lag. Når neveren antennes vil den krølle seg og nye deler av neveren blir eksponert for oksygen og varme og tar fyr.

Neverbit

Gjennomføring ute – Vi lager bål

Vi går ut og bruker kunnskapen vår. Vi lager bål og har godt med opptenningsved og tørr fin bjørkeved til å lage et godt bål som vi kan kose oss rundt. Ønsker dere å lage mat på bålet, så finnes forslag i undervisningsopplegget ”Bålet – forbrenning og energikilde”, f.eks. aktiviteten ”Trefot”.

Husk å ta bilder som dere kan henge opp rundt klasseromstreet.

Neverbit som brenner

Etterarbeid – bjørk og andre energikilder

Bjørk og annen ved er en klimavennlig energikilde. Ved er en fornybar ressurs siden CO2 som frigjøres ved forbrenning kan være med på å dannet akkurat like mye ved igjen ved at trærne tar opp CO2 i fotosyntesen. Vi tilfører ikke ny CO2 inn i kretsløpet og regnskapet er i balanse. Dette er godt for at klimaet vårt skal holde seg stabilt og at temperaturen i atmosfæren ikke skal øke.

Men selv om ved er klimavennlig, er det ikke alltid like miljøvennlig for lokalmiljøet fordi vedfyring avgir partikler og dermed gir luft med mye svevestøv. Dette er først og fremst et problem om vinteren i større byer som ligger nede i en ”gryte” (f.eks. Oslo og Bergen). Kald luft er tyngst og blir liggende stille nedi gryta og over tid (lange perioder med kaldt vær) og får etter hvert større og større innehold av partikler som kan gi problemer for astmatikere og andre med luftveisproblemer. Nye vedovner er mye bedre enn gamle til å ha en fullstendig forbrenning, det vil si at de avgir færre partikler.

2. Vi sammenlikner bjørkeved med andre vedslag.

Ved å studere fem ulike treslag kan elevene lære mer om energiinnholdet i ulike vedtyper. Hva har dere tilgang på i deres region? Hva er mest vanlig å bruke som ved? Kan dere tenke dere hvorfor dette varierer ut fra hvor i landet vi bor?

Se mer i aktiviteten ”Fyrer med ved” fra Uteskoleveven og "Brennverdier for ulike treslag" i linkene til høyre.

3. Vi lærer om ulike energikilder

Vi samler informasjon om energikilder: Hva slags energikilder finnes? Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til disse energikildene? (Under er bare en forenklet liste, mye mer kan legges til).

  • Elektrisitet
    • Vannkraft (arealkrevende og påvirkningen på vassdragene)
    • Elektrisitet kjøpt fra andre land som er basert på atomkraft og kullkraft
    • Vindkraft (arealkrevende og påvirkninger på fugler)
  • Jordvarme og varmepumper
  • Fjernvarmeanlegg f.eks. fra søppelforbrenning og andre forbrenningsanlegg
  • Gass- og oljefyring (fossile brennstoffer, der oljefyring har en del partikler, mens gass minimalt med partikler)

4. Vi bruker kunnskapen vår og kommer med anbefalinger for vår kommune

Hva slags energikilder bør vår kommune satse på? Dette vil avhenge av hvor i landet kommunen ligger, hvor tettbygd den er, tilgang på alternative energikilder etc.


Forslagene presenteres kort og henges opp ved klasseromstreet.

Materialer og utstyr

  • Økser
  • Skarpe kniver
  • Fyrstikker
  • Bjørkeved
  • Evt kunstige opptenninghjelpemidler
  • Evt utstyr for matlaging

Nettressurser

(naturfag.no)
(no.wikipedia.org)
(uteskoleveven.no)