Rein spiser høy og lav – naturfag som kontekst for språklæring

Naturfagspråket kan være en barriere for å lære naturfag, men også en berikelse i språkopplæringen for elever med norsk som andrespråk. Flerspråklige ordlister med enkle forklaringer og bilder kan være et viktig bidrag for alle elever.

En dame hadde gått lenge på norskopplæring. Hun følte at hun endelig begynte å mestre det norske språket. Men da hun leste setningen Rein spiser høy og lav, utbrøt hun: «Nei, nå gir jeg opp!»

I hverdagsspråket er rein, høy og lav som regel høyfrekvente (ofte brukte) adjektiver, mens de kan være lavfrekvente (sjelden brukte) substantiver i naturfag. Lav har betydningen noe som har liten høyde når det er brukt som adjektiv, mens når vi snakker om lav som substantiv er betydningen to organismer (en sopp og en alge) som lever i symbiose. Slike ord kan særlig være utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Derfor er det viktig å lære ordene i en kontekst. (Hvis elevene har nynorsk som hovedmål blir ikke dette eksempelet gyldig lenger, ettersom høg og låg er adjektiver mens høy og lav er substantiver.)

Rein spiser høy og lav. Hvis denne setningen kommer sammen med et bilde, er det lettere å forstå hva som menes. Rein spiser høy og lav. Hvis denne setningen kommer sammen med et bilde, er det lettere å forstå hva som menes. Foto: www.pixabay.com

Det kan være stor avstand mellom elevenes hverdagsspråk og språket i naturfag. Mange temaer i naturfag kan oppleves abstrakte og er vanskelig å konkretisere. I tillegg finnes det mange ord som høres helt like ut og/eller skrives likt, såkalte homonymer eller forvekslingsord, som kan ha helt ulik betydning – og noen ganger skifter de til og med ordklasse, slik som i eksempelet over.

Å lære naturfag er å lære naturfagspråket

Språket er en barriere for mange elever når de skal lære naturfag. Et kjennetegn ved naturfagspråket er at det har et stort spesialisert ordforråd. Det kan være helt presise fagord som CO2 og kondensering, og det kan være generelle, men lavfrekvente ord som ressurs og utbredelse. Som Margunn Mossige skriver her: Å lære naturfag er å lære naturfagspråket. For å kunne tilegne seg kunnskap og kommunisere det man kan eller lurer på innenfor et tema i naturfag, må man ha et begrepsapparat å ta utgangspunkt i. Dette gjelder for alle elever uansett om du får opplæring på morsmålet ditt eller på et andrespråk.

Ord vs. begreper

Det er viktig å skille mellom et ord og et begrep når man arbeider med ordinnlæring. Et ord er den muntlige eller skriftlige formen for et begrep, for eksempel ordet skog på norsk / tree på engelsk. Begrepet er det innholdet ordet refererer til, for eksempel mange trær som står sammen. En del minoritetsspråklige elever har begrepene på sitt morsmål, og trenger bare en oversettelse for å lære et nytt ord på allerede eksisterende begreper. Andre trenger å utvikle begreper sammen med de nye ordene. Det er viktig at læreren vet om det kun er ordet eller også begrepet eleven har behov for å tilegne seg.

Flerspråklige naturfagordlister som ressurs

Elever med norsk som andrespråk kan ha rett til tospråklig fagopplæring (Opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12). Mange skoler og kommuner klarer ikke å få tak i tospråklige lærere. Derfor fikk Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å prøve ut om og hvordan man kan tilby en tospråklig fagopplæring i naturfag via nettbaserte tjenester. I samarbeid med NAFO er Naturfagsenteret i gang med å lage flerspråklige ordlister i naturfag beregnet på elever i en norskinnlæringsfase og lærerne deres, men som også kan være til nytte for alle elever som skal lære seg fagspråket i naturfag.

Naturfag som kontekst for språklæring

Fordi naturfagspråket kan være vanskelig tilgjengelig for mange, bør det legges stor vekt på begrepslæring i undervisningen. De tematiske ordlistene kan brukes i dette arbeidet. Det er likevel viktig at ordlistene ikke brukes løsrevet for å pugge ord og definisjoner, men i forbindelse med bevisst og systematisk arbeid med begreper i en kontekst. Begrepene bør bli innført etter hvert som elevene har behov for dem. Samtidig kan ordlistene være en ren støtte til faglig sterke elever som allerede har begrepene på plass, og bare trenger en oversettelse.

Vi har erfaring med at naturfag er en god kontekst for å lære norsk, når elevene får jobbe utforskende i naturfag. Utforskende undervisning handler blant annet om å legge til rette for at elevene skal få undre seg, reflektere, sette ord på egne tanker, lese for å finne svar og gjøre praktiske undersøkelser. Gjennom en slik undervisning får elevene møte de nye fagordene i mange forskjellige kontekster, ved å gjøre aktiviteter, lytte og snakke, visualisere, skrive og lese.

Hvordan lage en ordliste?

De fleste naturfaglige ord er allerede definert i ulike lærebøker og ordbøker. Det kan likevel være vanskelig å bruke disse definisjonene, fordi de ofte inneholder lange setninger med mange nye fagord. Derfor har det vært viktig for oss å lage presise definisjoner uten for mange andre fagord. Det er utfordrende å skrive definisjonene med et enkelt språk uten at det skal gå på bekostning av den faglige presisjonen. Vi kom fram til at ordlistene måtte lages i skjæringspunktet mellom naturfag, terminologi og andrespråkslæring.

Da var det bare å sette i gang med å lage ordlistene. Men hvor i all verden skulle vi begynne? Hvilke ord bør være med i en ordliste?

Vi begynte med å se på læreplanen i naturfag og skrive ned alle fagordene derfra. Det var mange. For å snevre det inn, valgte vi ett av mange kompetansemål etter 10. trinn:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene.

Deretter valgte vi ett av de mange sentrale fagordene fra dette kompetansemålet: økosystem. Så valgte vi ett av mange økosystem: skog. Vi startet med å skrive ned alle naturfagord vi kom på som var relevante for skog. Men hva skulle vi gjøre videre?

Løsningen var å ta kontakt med Språkrådet. Vi bestilte det lille heftet deres, Termlosen, som inneholder en grunnleggende innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid. Deretter bestilte vi kurs i terminologiarbeid med Språkrådet. Nå var vi endelig rustet til å lage utkast til noen lister. Vi lærte å sette opp begrepskart, finne ut hva som er overbegreper, underbegreper og sidebegreper, og vi måtte bruke mange kilder. Vi brukte skolebøker, leksikon, norsk ordliste, Lexin m.m., før vi kunne lande på vår egen definisjon spesielt tilpasset vår målgruppe.

Vanligvis skal definisjoner skrives uten artikkel/infinitivsmerke, og ikke i hele setninger. Men for denne målgruppen valgte vi å skrive dem med artikkel/infinitivsmerke, i hele setninger. Vi la også inn bilder der det var naturlig. På denne måten får elevene grammatisk kunnskap om ordet, og ordet blir gjentatt i en setning slik at det blir en direkte kobling mellom ord og forklaring.

Eksempel fra ordlista. De grønne ordene kan klikkes på, slik at forklaring og ev. bilde kommer opp i en egen boks, slik som i skjermdumpen under. Eksempel fra ordlista. De grønne ordene kan klikkes på, slik at forklaring og ev. bilde kommer opp i en egen boks, slik som i skjermdumpen under. Foto: Bjoertvedt CC BY 3.0

Skjermdump fra nettressursen. Her har vi valgt somali som språk og klikket på ordet skog. Skjermdump fra nettressursen. Her har vi valgt somali som språk og klikket på ordet skog.

Utfordringer med flerspråklige ordlister

I prosjektet Fleksibel opplæring bruker vi de tematiske ordlistene som en del av læringsressursene elevene og lærerne kan benytte seg av. Når ordlistene har blitt oversatt til arabisk, somali og tigrinja, har vi støtt på flere utfordringer. Mange av ordene som vi bruker på norsk, finnes ikke på alle språk. Da må man ofte bruke mye tekst for å oversette et enkeltord. For eksempel finnes ikke et ord på somali for ordet barskog. Det ene ordet barskog må derfor oversettes med keynta dhir caleemo fiiq fiiqan leh (en samling av trær som har blader av bar). Da blir oversettelsen av ordet veldig lik definisjonen av ordet.

Vi ønsker at definisjonene av ordene skal kunne brukes av alle, uansett hvilke økosystemer og klimaforhold de er vant med. Den første definisjonen av ordet årstid var slik: En årstid er en del av året med bestemte værtyper og vekstforhold. I Norge er det fire årstider: vinter, vår, sommer og høst. Da dette skulle oversettes, fikk vi tilbakemelding fra oversetterne om at vekstforholdene er jevnere gjennom året i land nær ekvator enn de er i Norge, og at det finnes mange land som ikke har fire årstider. Derfor la vi til i eksempelet: I land nær ekvator er det vanligvis to årstider: regntid og tørketid.

Utfordringene vi har møtt har vi søkt å løse på best mulig måte. Det har gjort at vi har endret noen av definisjonene, endret noen av bildene eller endret noe på det tekniske. Et arbeid med å utarbeide tematiske og flerspråklige ordlister er en langsom og komplisert prosess. Men vi ser allerede at det er verdt det: Foreløpig er det 120 elever som har prøvd ut de første ordlistene, og tilbakemeldingene er veldig postitive. En lærer har uttalt: Elevene ser mer sammenheng mellom eget språk og norsk da ordlistene også er på morsmålet deres. Dette har vært til stor hjelp når elever skal bruke begreper i naturfag.

Ordlistene som ressurser for alle elever

De tematiske og flerspråklige ordlistene er foreløpig kun tilgjengelige for de som er med i prosjektet Fleksibel opplæring, men skal publiseres på nettsiden morsmal.no som er gratis og åpen for alle. Selv om de tematiske og flerspråklige ordlistene er laget med tanke på elever i en norskinnlæringsfase, ser vi at ordlistene kan være et godt verktøy for alle elever.

Naturfag 2/17 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 2/17. Utgaven har temaet språk og kommunikasjon. Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.