Kreativitet på forskerføtter

Hvordan tilrettelegger en lærer for kreativitet i utforskende naturfagundervisning? I en klasse som fulgte et undervisningsopplegg med utforskende arbeid knyttet til prosjektet Forskerføtter og leserøtter, ble lærerens arbeid for å fremme kreativitet studert.

Beskrivelse av situasjonen: Elevene har skrevet ned argumenter for og imot at et papirark er et system og skal nå legge frem påstandene sine på gruppene. Læreren går rundt og følger diskusjonen i de ulike gruppene. Beskrivelse av situasjonen: Elevene har skrevet ned argumenter for og imot at et papirark er et system og skal nå legge frem påstandene sine på gruppene. Læreren går rundt og følger diskusjonen i de ulike gruppene.

Utforskende naturfagundervisning inneholder koblinger mellom elevers egen kreativitet og naturvitenskapens kreativitet. Elever kan oppleve at egen fantasi og det å tenke nye tanker kan gi dem ny innsikt i naturfag. Det å oppdage nye sammenhenger og ny kunnskap i naturfag er engasjerende. Men hvordan kan lærere tilrettelegge for kreativitet i utforskende naturfagundervisning?

Elevers kreativitet

Kreativitet kan ses på som sammensatt av flere aspekter, som originalitet, verdi, bruk av forestillingsevne og kombinering av kunnskap. Ved å se på disse aspektene i sammenheng, kan man få et mer helhetlig inntrykk av elevenes kreativitet. Dersom en elevprestasjon bærer preg av individuell originalitet; bidrar til å gi en gyldig løsning på et problem; tyder på bruk av forestillinger og ser ut til å bygge på variert kunnskap, vil det være rimelig å anta at prestasjonen er et produkt av en kreativ prosess.

Hvordan tilrettelegge for kreativitet i utforskende naturfagundervisning?

Lærere tilrettelegger for kreativitet under utforskende aktiviteter ved å bruke flere ulike strategier. Strategien henger sammen med hvilken aktivitet elevene gjør. Å diskutere betydningen av innsamlet data eller informasjon i en utforskning betyr mye for å øke elevenes forståelse. Det kan se ut til at diskusjonen i seg selv også fremmer kreativitet. Ved å dele sine tanker, styrker elevene idémangfoldet i klassen. Samtidig ser vi at en slik utveksling muliggjør at elever kritisk vurderer hverandres ideer og videreutvikler og forbedrer forklaringer, noe som kjennetegner kreativ tenkning. Lærere kan tilrettelegge for elevers diskusjon, blant annet ved å sørge for at elever med ulike oppfatninger diskuterer sammen, og ved å gå rundt og snakke med grupper om hvilke tanker elever har.

Idémangfoldet i klasserommet kan styrkes ved å gjøre ulike kognitive strukturer tilgjengelige for elevene. Læreren kan fremheve at elever har ulike tanker, og elever kan oppfordres til å tenke på forskjellige måter (for eksempel både for og imot). Å stille elever åpne spørsmål kan også styrke idémangfoldet deres.

I den klassen som ble studert i Forskerføtter og leserøtter ble det observert at læreren i liten grad kom med utpregede positive eller negative tilbakemeldinger under elevenes utforskning. Dette kan
forstås som en måte å bygge opp under et læringsmiljø hvor det er uproblematisk for elevene å gjøre feil. Når læreren verken bekrefter eller avkrefter elevenes ideer, men heller stiller oppfølgingsspørsmål, rettes ikke oppmerksomheten mot «riktig» eller «galt», men mot prosessen å komme frem til gode forklaringer. I tillegg er det mindre relevant å snakke om riktige og gale svar hvis problemstillingen er en åpen oppgave.

For å tilrettelegge for elevers bruk av forestillingsevne, kan ulike strategier brukes. Læreren kan modellere, ved for eksempel å fortelle om en situasjon hun har forestilt seg. Læreren kan også passe på å fremheve situasjoner eller sammenhenger som elever har forestilt seg. Og så kan selvsagt læreren be elever om å forestille seg ulike situasjoner.

Hvordan ivaretas kreativitet i utforskende naturfagundervisning?

Studien i Forskerføtter og leserøtter-prosjektet viste at elevers kreativitet ble ivaretatt i den utforskende naturfagundervisningen som var observert. Det er ikke dermed sagt at all utforskning ivaretar elevers kreativitet. Enkelte forutsetninger og tilnærminger kan øke sannsynligheten for at kreative evner kan utvikles gjennom utforskende arbeidsmåter:

  • Den utforskende aktiviteten bør skje i et læringsmiljø hvor elevene ikke er redde for å gjøre feil. Villighet til å ta sjanser kan få elevene til å gjøre og tenke nytt, noe som er en forutsetning for individuell originalitet.
  • Elevene bør vite målet med det utforskende arbeidet, slik at prestasjonene deres kan orienteres mot en hensikt, og på denne måten ha en verdi. Kreative produkter har et formål.
  • Den utforskende aktiviteten bør ikke være styrt av læreren i for stor grad. Problemstillinger som fordrer at elevene kommer frem til bestemte resultater, begrenser elevenes frihet til å komme opp med egne ideer og løsninger.
  • Diskusjon kan legge til rette for kreativitet. Ved å diskutere forklaringer knyttet til utforskning kan elevene vurdere hverandres bidrag, bygge på hverandres ideer og videreutvikle sine forklaringer.
  • Læreren bør legge til rette for elevenes bruk av forestillingsevne, og bør gjøre ulike ideer og måter å tenke på tilgjengelig for elevene.

Vi understreker at disse punktene er basert på funn fra én enkel case hvor diskusjonsfasen i utforskende arbeidsmåter preget undervisningen. Ser man på utforskende aktiviteter der andre aspekter ved utforskningen tar mer plass, kan også andre aspekter ved kreativitet vise seg å være sentrale.

Referanser

Melhus, F.A. (2015). Kreative spirer. En kvalitativ studie hvor utforskende arbeidsmåter i naturfag kobles mot kreativ tenkning. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo.
Ødegaard, M., Haug, B.S., Mork, S., & Sørvik, G.O. (2016). På forskerføtter i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.


Naturfag 1/17 Denne artikkelen er henta frå Naturfag 1/17. Utgåva har temaet "Kreativitet i naturfag".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestillast frå post@naturfagsenteret.no.