Kreativitet og innovasjon i yrkesfagene

Hva har solceller og humlekasser til felles? Jo, det er eksempler på tverrfaglige undervisningsopplegg på yrkesfag som utfordrer elevene i samarbeid, kreativitet og problemløsning.

Solcelledrevet alarmsystem til hus. Foto: Berit Reitan Solcelledrevet alarmsystem til hus. Foto: Berit Reitan

Kreativitet, samarbeidsevne og evne til problemløsning trer frem på ulike måter i læreplanverket. I formål for naturfag står det blant annet at det skal legges til rette for at elevene får utvikle kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Det er vel ikke overraskende at kreativitet er sentralt i design- og håndverksfagene, men også i formålet for felles programfag for elektrofag spesifiseres det at kreativitet og løsningsorientering skal være sentrale faktorer i opplæringa.

Hvorfor er det så viktig å stimulere til kreativitet? Professor Andrew McAfee uttaler på NHOs nettsider at det er svært viktig med vekt på innovasjon og kreativitet i skolen slik at yrkeslivet er i stand til å møte dagens og morgendagens behov. Han påpeker at fleksibilitet er – og vil være – helt essensielt i næringslivet. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, mener at nettopp yrkesfagene betyr mye for norsk innovasjonsevne, og at personer med yrkesfaglig bakgrunn ofte er med der de store endringene i samfunnet finner sted. Yrkesfagutdannelsen gir rom for initiativ og kreativitet, noe som bidrar til å utdanne dyktige, selvstendige og løsningsorienterte fagarbeidere.

Hvordan går vi fram for å stimulere til kreativitet og problemløsning i naturfag for yrkesfagene? Å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg som utfordrer elevers kreativitet krever også kreativitet av læreren, i tillegg til evne og vilje til tverrfaglig samarbeid og en trygghet i tolkningen av kompetansemålene i læreplanen. I denne artikkelen presenteres to eksempler på hva et kreativt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere på yrkesfag kan føre til. To undervisningsopplegg som på ulik måte utfordrer elevene kreativt.

Solcelleprosjektet

– Prosjektet har generelt egentlig vært ganske interessant, for en gangs skyld så har vi fått lov til å koble og gjøre det vi selv vil i stedet for at lærerne alltid skal bestemme alt. Nå har vi heller slått sammen alt vi har lært frem til nå, og prøvd å gjøre alt på egen hånd, sier en elev fra elektroavdelinga på Hønefoss videregående skole etter å ha vært med på solcelleprosjektet. Solcelleprosjektet har vært et samarbeid mellom naturfag, el-energi, data/elektronikk, norsk og engelsk, og oppdraget til elevene lød slik: «We want you to ‘start’ a company, make a product powered by solar cells, and introduce it on the American market». Denne markedsføringen skulle fremføres muntlig på engelsk. I tillegg leverte elevene en rapport med beskrivelse av produksjonen, tekniske detaljer og beregninger. Dette utgjorde et vurderingsgrunnlag i naturfag, norsk, el-energi og data/elektronikk.

Teknisk beskrivelse av solcelledrevet alarmsystem. Teknisk beskrivelse av solcelledrevet alarmsystem.

Oppdraget utløste læringsbehov i flere fag. For å kunne løse oppdraget måtte elevene blant annet ha kunnskap om energi og energioverganger, kunnskap om og ferdigheter i serie- og parallellkobling av solceller, beregning av effekt og virkningsgrad. I tillegg skulle de, både på norsk og engelsk, kunne formidle hvorfor det er viktig å satse på fornybare energikilder. Siden oppdraget gikk ut på å utvikle og lage en modell av et produkt som var drevet av elektrisk energi fra egenproduserte solcellepaneler, ble også elevenes kreativitet og evne til samarbeid utfordret.

Prosjektet gikk over fire uker, og resulterte i ulike prototyper: babycall med temperatursensor og alarm, alarmsystem i bolighus, to ulike modeller av aktiv høyttaler med blåtann og visualizer, avlyttingsutstyr, og en krets som gir utslag når lyden blir for høy (klappekrets) som kan brukes f.eks. i barnehager. Naturfaglærer Gerd Jørgensen forteller at elevene var fornøyde med å kunne være med å bestemme mye av innholdet i prosjektet, og at de var svært stolte av produktene de hadde laget. Det er flere fordeler med å jobbe tverrfaglig, men det viktigste er kanskje at det blir tid til å gå i dybden på fagstoff når flere fag samarbeider om et tema over en periode. Jørgensen mener dette er en vinn-vinnsituasjon, og at det slett ikke «stjeler» tid fra de få naturfagtimene som er til rådighet.

Humlekasseprosjektet

«Ta utgangspunkt i ei standard humlekasse. Gjør modifikasjoner og innred kassa slik at den blir attraktiv for humla.» Slik lød det praktiske oppdraget elevene på bygg- og anleggsteknikk (BAT) og design og håndverk (DH) på Nesbru videregående skole fikk i september. Prosjektet skulle gå gjennom hele året, og var et samarbeid mellom naturfag, programfagene på BAT og DH, matematikk, engelsk og norsk. Det skulle samles inn data, og arbeidet skulle dokumenteres og resultere i en skriftlig rapport og en fagtekst om humler. Resultatene skulle også presenteres muntlig i naturfag og engelsk. Dette arbeidet la grunnlag for vurdering i alle de involverte fagene.

Elevene ble delt inn i grupper slik at det i hver gruppe var elever både fra BAT og DH. For å løse oppdraget var det, i tillegg til byggtekniske kunnskaper og ferdigheter, behov for kunnskap om humler. Hvorfor er humlene viktige, hvilke fiender har humla, hvordan liker humla å ha det inne i reiret, trives den på bakken eller i trær og mye mer. I fagartikkelen skulle elevene gjøre rede for bienes og humlenes betydning for økosystemet, og hva vi som samfunn og enkeltpersoner kan gjøre for å bevare disse artene. Sammen med naturfaglærer diskuterte elevene hva som burde være med i artikkelen, og hvilke begreper som var sentrale. Humlekassene skulle overvåkes utover våren for å finne ut om humlekassene, og plasseringene av dem, tilfredsstilte humlenes krav.

Naturfaglærer Per-Johan Færøvig forteller at prosjektet skapte stort engasjement, og at det å blande elever fra BAT og DH hadde flere fordeler. Det var naturlig for byggfagelevene å ta ansvar for det byggtekniske fra starten, her kunne de briljere med sine kunnskaper og ferdigheter, noe som ga mestringsfølelse tidlig i prosjektet. Etter som prosjektet gikk sin gang, utviklet det seg en naturlig samarbeidskultur i gruppene. Oppgavene ble løst i samarbeid, og elevene fikk innblikk i hverandres fagområder. Elevene fra de ulike utdanningsprogrammene begynte også å oppsøke hverandres hjemmeområder på skolen, også utenom samarbeidstida. En annen effekt var at fraværet gikk merkbart ned i prosjektperioden. Elevene ville ikke gå glipp av timene der de fikk arbeide med humlekassene sine.

Framdriftsplan for humlekasseprosjektet sammen med et utvalg av de ferdige humlekassene. Framdriftsplan for humlekasseprosjektet sammen med et utvalg av de ferdige humlekassene.

Færøvig påpeker at den praktiske og kreative delen av prosjektet motiverte elevene til å finne ut mer om rollen til humlene og biene i økosystemene, og at arbeidet med skriving av fagartikkel bidro til at elevene økte sin kompetanse i temaet bærekraftig utvikling. Evalueringen av artiklene viste at spesielt de svakeste elevene hadde hatt et større utbytte av denne type undervisning.

Humler og bier er et aktuelt tema, og engasjerer tydelig både elever og lærere.

På Vestby videregående skole har de også startet opp et birøkterprosjekt i et samarbeid mellom BAT, restaurant- og matfag (RM) og service og samferdsel (SS). I vinter har elevene på BAT bygget bikubene etter norsk tradisjonell honningproduksjon, RM-elevene skal drifte kubene, mens elevene på SS skal drive markedsføringen. Prosjektet er i startgropen og er tenkt å skulle gå over flere år. Dette kan sies å være et innovativt og ambisiøst prosjekt som det kan bli spennende å følge.

I Stortingsmelding 28 meldes det at det i ny generell del av læreplanverket skal tydeliggjøres at elevene får mulighet til å utfolde og utvikle kreativitet i alle fagene i opplæringen ved hjelp av sin oppfinnsomhet, fantasi og skaperglede. På yrkesfaglige utdanningsløp er mulighetene store, og tverrfaglig samarbeid kan føre til flere spennende og kreative prosjekter som også kan bidra til å oppnå større grad av dybdelæring.


Naturfag 1/17 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 1/17. Utgaven har temaet "Kreativitet i naturfag".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.