Den utforskende samtalen

De fleste av oss har vel av og til opplevd det slik som Ole Brumm beskriver:

For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den (Milne, 2007).

Ideen vår virker ofte så klar i tankene, men når vi skal formidle den til andre, mangler vi både ord og logisk sammenheng. Det er derfor viktig at elevene gjennom den utforskende samtalen får sette ord på ideene sine og får brynt dem i samspill med andre.

Forutsetninger for utforskende samtale

For at elevene skal ønske å være deltakende i utforskende samtaler, er det avgjørende å legge til rette for et miljø som gjør at elevene tør å delta i samtalen, samt regler som regulerer samhandlingen. Det setter en standard for hvordan elevene og læreren skal oppføre seg og hva de kan forvente av hverandre.

I tillegg til muntlige bidrag må en god samtalepartner være i stand til å lytte. I boka Den gode samtalen skriver Svare (2006) om det å lytte:

Hvis ingen lyttet, ville ingen tale. Når vi tar ordet og ytrer oss, er det vi sier alltid rettet mot noen. Det er noen som skal høre hva vi sier. Fra tid til annen kan det være oss selv vi snakker til, men som oftest er det noen andre. Ordene sendes ut for at noen skal ta imot dem. Noen skal ønske dem velkommen.

Hvis vi opplever at våre bidrag til samtalen ikke blir ønsket velkommen, er det lett å miste motivasjonen til deltakelse.

Den tradisjonelle klasseromsamtalen

Den tradisjonelle klasseromsamtalen er kjent for å ha et karakteristisk mønster som repeterer seg, det kalles ofte IRE-samtalemønster. Samtalen er satt sammen av lærerens spørsmål (Initiativ), som følges av elevens svar (Respons) og avsluttes med lærerens evaluering av elevens respons (Evaluering). For eksempel: læreren spør: «Hvilket tre er dette?» (I), hvorpå en elev responderer ved å svare: «Det er gran» (R). Læreren avslutter med å evaluere elevens svar: «Nettopp, det er en gran» (E). Lærerens spørsmål er et initiativ som krever en respons. Det kan være vanskelig ikke å respondere på et spørsmål, derfor regnes spørsmål som et sterkt initiativ. I den tradisjonelle klasseromsamtalen er det læreren som styrer samtalen med sine spørsmål. Elevene responderer på lærerens spørsmål: «Det er gran». Svaret fører ikke med seg noe nytt utover det som læreren ba om, og er derfor en minimal respons. Her er det ikke mye å ta tak i for læreren for å bringe samtalen videre, bortsett fra en evaluering og eventuelt en ny omgang med IRE.

Den tradisjonelle klasseromsamtalen er kjent for å drives framover av læreren og har ofte som mål å fortelle læreren om elevene er i stand til å svare på lærerens spørsmål. Eksempelet over viser at type spørsmål som stilles av læreren er viktig for samtalens videre framgang. I den tradisjonelle klasseromsamtalen stiller læreren spørsmål som han eller hun allerede vet svaret på, dette kalles lukkede spørsmål.

Elever i ivrig diskusjon. Foto: Eli Munkebye Den utforskende samtalen

Når læreren spør etter elevenes erfaringer og ideer, brukes åpne spørsmål. Åpne spørsmål kjennetegnes ved at de er spørsmål hvor den som spør ikke har forhåndsbestemt hva som er et korrekt svar.

La oss se på samtalen over. Hva om læreren valgte et mer åpent spørsmål som for eksempel: «Kan du beskrive hva som er typisk for dette treet her?». Et mulig svar kunne ha vært: «Det har barnåler, de er grønne og stikker, treet er høyt og barken er ruglete». Ut fra denne responsen er det flere veier å gå. Læreren kunne ha bedt flere elever om å dele ideene sine med resten av gruppen («Kan du, Karl, beskrive hva som er typisk for treet?»). Hun eller han kunne ha tatt tak i det eleven sa og sende det tilbake til eleven eller resten av elevgruppa: «Du nevnte barnåler. Kan du si noe mer om barnåler?» En utvidet elevrespons åpner opp for å drive samtalen videre, løsrevet fra et IRE-mønster. Ved å åpne for mange svar, åpnes det opp for elevenes stemmer.

Elevene inviteres til å være med på å styre samtalens retning ved at læreren bygger på elevenes responser og eventuelle innspill. Eleven i eksempelet over samarbeider ved å gi en rik beskrivelse av treet. Eleven kunne ha svart at det var et juletre, noe som ikke hadde vært samarbeid i like stor grad da det endrer retningen på samtalen bort fra hva som er det faglige målet. Det er derfor viktig at læreren opprettholder oppmerksomheten mot målet ved å være en leder av samtalen. Under finner du forslag til spørsmål som kan hjelpe deg å åpne samtalen.

Referanser

Svare, H. (2006). Den gode samtalen: kunsten å skape dialog. Pax.
Milne, A. A. (2007). Huset på Bjørnehjørnet. Oversatt til norsk av T. Å. Bringsværd. Gyldendal forlag.
Munkebye, E. (2014). Utforskende samtale for læring. I: Fiskum, T. & Husby, J. A. (red.). Uteskoledidaktikk: ta fagene med ut. Cappelen Damm. s. 44–58.