Å skrive seg inn i tiden

Hva tenker elevene om tid? En kort skriveoppgave får fram elevenes forkunnskaper og er en god innfallsvinkel til temaet. 

Å skrive COLOURBOx Ill.: colourbox.no

Små skriveoppgaver, mikrooppgaver, egner seg godt for å fremme læring i naturfag.1 De krever lite forberedelse og kan gjennomføres i løpet av 5–10 minutter. Mikrooppgaver bidrar til variasjon i undervisningen og aktiviserer alle elevene samtidig. En type mikrooppgave er å skrive seg inn i et emne. Målet med å skrive seg inn i et emne, eller tenkeskriving2 er å mobilisere elevens forkunnskaper ved hjelp av instruksen: «Skriv alt du kommer på om …» Alle starter på signal og skriver sammenhengende til læreren sier «stopp». Etterpå kan elevene lese tekstene for hverandre i par eller i grupper. Da er det viktig å lese rett fra papiret uten noe utenomsnakk. Fokus er på innholdet i teksten, ikke formuleringene. Skrivingen og høytlesingen vil bringe fram viktige spørsmål om temaet.1 Dersom læreren tar en kort runde i plenum for å avdekke slike spørsmål, skapes det ofte et eierforhold og motivasjon for videre arbeid med emnet.

Vi har prøvd ut denne aktiviteten på elever i 8. klasse. Som en introduksjon til emnet Målinger i naturfag fikk elevene fire minutter til å skrive ned hvilke assosiasjoner de fikk til stikkordet TID. Sitatene på neste side viser at det kom opp mange assosiasjoner i løpet av kort tid. Spennet var fra de helt nære ting med vekkerklokka og skoleklokka, via historiske assosiasjoner representert ved Jesus, vikinger og svartedauden, til mer filosofiske assosiasjoner i forbindelse med verdensrommet, tidsmaskiner og døden.

Dette var første gang elevene gjorde en slik aktivitet i naturfag, og noen elever syntes det var en vanskelig og uvant oppgave. Men alle fikk satt noen ord på papiret, og aktiviteten fungerte som en fin innfallsvinkel til å snakke om tid og andre målinger i plenum etterpå. Elevenes tekster om tid var så fine at de ble lagt ut på skolens hjemmeside, sammen med bilder og animasjoner som understreket innholdet.

«Tid er noe som er f.eks. på klokka. Det finnes årstid, som er om året. I en time er det 60 minutter. Det finnes også stoppeklokker som vi måler tida med når vi løper fort. Når vi har det moro går tida fort. Når vi kjeder oss går tida sakte. Det tar tid å gjøre alt vi gjør … Klokke … Tid; ordet har tre bokstaver T-I-D … Bussen bruker lang tid og flyet bruker kort tid …»

Andrea

«Tid er alt du gjør. Hvis du skal gjøre noe og skal møte noen. Hvis du skal springe f.eks. 500 meteren på tid, ser vi hvor fort du springer med en stoppeklokke. Tid er alt. Du tar tiden, tiden går hele tiden. Tid er nesten umulig å beskrive for det er ingenting, men det ligger i lufta. Noen ganger er tid kanskje dumt å ha …» 

Trude

«Tid er penger sier mange. Tid er noe som er vanskelig å forklare. Tid kan være det det tar en bil å komme til et hus. Minutter kan bli brukt for tid, også sekunder, timer, dager, år, osv. Når noen spør hva klokka er lurer de på tiden. Tid er noe som aldri vil forsvinne …»

Tonje

«Tid er alt. Klokke, timer, sekunder, minutter, liv, begynnelse, slutt, årstider. Tidslinje; Jesus, viking, svartedauen, ME, atomkrig, THE END»

Stian

«Tid er et ord formet av hva du legger i det. Mange tror at før ‘Big Bang’ fantes ikke de to viktigste elementene; tid og rom. Mange tror også at utenfor universet finnes heller ikke tid og rom i dag, men at universet utvider seg med lysets hastighet i alle retninger fordi universet er uendelig …»

Christian

«Tid er et begrep alle har hørt om, men vet vi egentlig hva tid er for noe? De fleste vil si at det er en rund skive med visere på som forteller deg når du skal hjem og spise. Jeg tror det er mye mer. Jeg vet ikke hva, men da menneskene fant opp dette geniale begrepet, utløste de noe man må forske mye mer på. Når startet tiden? Hva er lang tid?» 

Vegar

Fotnoter

1 Hertzberg F. (2006). «Du vet ikke hva du har skjønt før du kan sette ord på det!» Naturfag, 2/06
2 Hoel, T.L. (2008). Utprøvande skriving i læringsprosessen. I R.T. Lorentzen & J. Smidt (Eds.), Å skrive i alle fag (s. 39–50). Universitetsforlaget.

Tema