Spor etter is – om jord i nærmiljøet

Vi tok utgangspunkt i nettstedet NGU.no/kart-og-data for å finne ut mer om jordartene på Holmlia. Skolen vår ligger 20 minutters gange fra nærmeste strand, Hvervenbukta. Vi syntes det var spennende å tenke på at da isen forsvant etter siste istid, sto havet omtrent 200 meter høyere i landskapet enn det gjør i dag. Det betyr at området rundt skolen var havbunn. Tyngden av isen hadde presset jordskorpa ned. Da isen forsvant, tok det tid før jordskorpa hevet seg og havbunnen ble tørt land. På Holmlia er det derfor jordarten havavsetning som dominerer.

Foto: Jarle Aasen

Havavsetning har ofte høyt innhold av leirpartikler og kalles derfor leirjord. Havleire er i dag benyttet som jordbruksområder flere steder i landet. Ti minutter fra skolen ligger et gårdsbruk som sannsynligvis er plassert akkurat her på grunn av jorda i området. Det er lett å se at det er leirjord, fordi hestene har tråkket opp grunnen flere steder.

Når vi skal beskrive hva slags jord vi har, tar vi ofte utgangspunkt i hvor store korn jorda består av. Sand er navnet på korn som er fra 2–0,06 mm, silt er navnet på korn som er fra 0,06–0,002 mm og leire har korn som er mindre enn 0,002 mm. Hvis innholdet av leirpartikler er over 12–15 %, har jorda leireegenskaper; den er plastisk og kan lett formes når den er fuktig.

Oppstart

Vi delte ut en begrepsliste til elevene som de raskt skulle gå gjennom for å se hvilke av begrepene de kjente til. Dersom de kunne begrepet, det vil si visste hva det var og kunne forklare det, skulle de sette et smil bak. Dersom de ikke kunne begrepet, skulle de sette et spørsmålstegn bak.

Begrepsliste: jord, jordsmonn, landheving, havavsetning, strandavsetning, organisk materiale, stein, grus, silt, leire

Hensikten med denne lista var å gjøre elevene bevisste på begreper som er sentrale i emnet. Alle mente at de visste hva jord og leire, stein, sand og grus var. De skulle derfor skrive ned en forklaring, slik at de kunne gå tilbake og sjekke om forståelsen endret seg underveis. Ingen visste hva silt, landheving, havavsetning eller strandavsetning var.

Hvor tror du jorda som ligger i bakken på Holmlia kommer fra?

To og to elever laget en hypotese som svar på spørsmålet. Det var viktig at elevene skrev sine egne hypoteser i boka si, slik at de husket hva de tenkte i starten. Vi skrev opp alle de ulike hypotesene på et flippover-ark, slik at de kunne henge synlig i klasserommet. Dersom flere grupper kommer med samme hypotese, er det fint om den skrives flere ganger, på den måten kan elever og lærer se om det er enkelte svar som går igjen oftere enn andre.

Følgende forslag ble presentert:

• Noen mennesker kaster søppel ute, så blir det til jord.
• Først så var det vann og det ble til jord. Så kom det og planter og trær.
• Jeg tror jorda på Holmlia kom hit med at det hadde blitt fraktet med havet og at det var havbunn.
• Den dro til Holmlia på grunn av bulldosere har hakket inn i fjellet.
• Døde planter og bananskall laget jorda her.
• Jeg tror at det har kommet hester og bæsjet så ble det til jord.
• Jeg tror det var isbreer.
• Det er trær og planter og dyr som har råtnet.
• Jorda på Holmlia har kommet mennesker har hakket og sprengt steiner.
• Fjellene ble slipt ned av isblokkene og etter lang tid ble det til jord.
• Istiden tok med seg jord og stein.
• Jeg tror menneskene har lagt jorda der.

Svarene viste ulike oppfatninger, men vi så at alle elevene resonnerte på en måte det var mulig å følge. Noen var absolutt på sporet. Noen tenkte på organisk jord, noen tenkte på kompost og noen tenkte på steinbruddet ved ungdomsskolen. Kanskje viser de ulike oppfatningene spor etter ulike opplegg klassen har gjennomført tidligere? På 3. trinn hadde de et opplegg på gården om husdyra. Da snakket de om at hestemøkka ble til gjødsel og jord for plantene. På 4. trinn jobbet de med avfallshåndtering, resirkulering og kompost og på 5. trinn gjennomførte de et prosjekt om bergarter hvor de også kom litt inn på hvordan jord kan dannes.

Vi ønsket at elevene skulle komme med egne forslag før vi tok dem med ut og presenterte dem for løsningen. Da de så alle de ulike forslagene, ble de nysgjerrige på hva som var det riktige.

Tur i nærmiljøet

Vi startet felles med hel klasse og fortalte hvilke aktiviteter vi skulle
holde på med. Deretter delte vi klassen i to, slik at alle skulle få muligheten til å komme til orde og se godt, komme nær og ta på når vi studerte jordsnitt og flater på fjellknauser.

Vi graver nedover i jorda. Foto: Lene Halvorsen

Vi samlet oss på et egna sted og gravde et snitt til vi kom ned til fjellet. Det er viktig å stille spørsmål som kan få elevene til å tenke og komme med forslag, slik at ikke læreren bare starter med en utgreiing. Vi stilte følgende spørsmål: – Hva slags jord er dette? Alle elevene tok jord i hånda og kjente på den. En elev sa: – Det er leire.

Så stilte vi det første spørsmålet på nytt: Hvor tror dere jorda som ligger i bakken her på Holmlia kommer fra? Før vi røpte svaret, ville vi få elevene til å tenke seg langt tilbake i tid. Hvordan så det ut her for litt over 10 000 år siden? Jo, det var istid. Over hodene våre var det 2–3000 meter tykt islag. Hadde vi stått akkurat her etter at isen smeltet, ville vi stått på havbunnen nå. Så denne leira har vært havbunn, og den måten jorda er laget på kaller vi havavsetning.

Neste spørsmål var: Hvorfor må vi gå helt til Hvervenbukta før vi kommer til hav nå? Hvor forsvant vannet som var her? To og to fikk et par minutter til å diskutere. Da alle hypotesene var sagt høyt, forklarte vi at det er landhevingen som har gjort det. Den tykke isen hadde jo presset jordskorpa ned og sakte, men sikkert hevet den seg, og det gjør den fremdeles. – Vi kan si at jorda her er et spor etter istiden. Kan dere se flere tegn på at isen har vært her? spurte vi.

Elevene fikk kjenne på skuringsstripene. Foto: Lene Halvorsen

Noen få meter fra der vi sto, var det en bergknatt som hadde en jevn flate. Vi flyttet oss opp på den, og vi fortalte at det er isen som har laget denne jevne flata. Det var også noen skuringsstriper som elevene fikk kjenne på. Det var en stein som har ligget under isen.

Jordartens egenskaper

Elevene fikk i oppgave å forme leira som en kule og som en lang tynn mark. En av elevene ropte: – Det er jo akkurat som plastilina, jo! Dermed hadde elevene selv oppdaget en av leiras egenskaper, nemlig at den er plastisk og kan formes når den er fuktig.

– Det er jo akkurat som plastilina, jo! Foto: Jarle Aasen

Vi hadde med et glass og en flaske med vann for å finne ut hvor store korn jorda besto av, slik at vi kunne beskrive mer presist hva slags jord vi hadde med å gjøre.

Hva legger seg først på bunnen? Foto: Lene Halvorsen

Vi hadde snakket litt om at leire var de minste korna, at sandkorn var større og at ordet silt, som ingen hadde hørt før, hadde korn som var mellom sand og leire. Vi ristet jord og vann i glasset, og så hvordan sanda, som var tyngst, la seg på bunnen først. Deretter så vi at silten begynte å legge seg, og så skulle de gjette hva som skjedde etter hvert. De aller fleste gjettet at leira la seg på toppen. De tok med glasset til skolen og fullførte forsøket der.

I ettertid opplevde vi at elevene hadde fått økt kunnskap, interesse og engasjement for jord, noe denne meldingen fra klassens kontaktlærer bekrefter: – Jord fenger på 6. trinn. I dag satt vi og leste i kopiene du ga oss fra boka til Olav Prestvik. Vi glemte å gå hjem og ble sittende et kvarter på overtid.

Avslutning

Gjennom utprøving av undervisningsopplegget har vi erfart at jord i nærmiljøet engasjerer elever på mellomtrinnet og at forholdene ligger godt til rette for å ta i bruk læringsarenaer utenfor klasserommet og knytte dette til teori. Vi ser at lærerens faglige kunnskap og kjennskap til nærområdet er avgjørende for å lykkes. Undervisningsopplegget har i stor grad vært lærerstyrt. Elevenes praktiske og utforskende aktiviteter har funnet sted innenfor klart definerte rammer. Likevel erfarte vi at elevene hadde opplevelsen av å være «ekte forskere».

Referanser

Olav Prestvik, Stein og jord (2002)