Økologisk landbruk – hva er det?

Produksjon av mat angår alle, og spenner fra storpolitikk til hvordan vi får nyttevekster til å trives i hagen. Maten vi kjøper kan komme fra småskalaproduksjon eller fra stordrift, fra drift basert på gardens egne ressurser til drift utelukkende basert på innkjøpte driftsmidler. Det er økende interesse for økologisk mat, og derfor også behov for informasjon om hva «økologisk produsert» innebærer.

Økologisk landbruk har som mål å produsere mat mest mulig på lokale ressurser. Dagens økologiske produksjon foregår på gardsbruk med moderne maskiner og utstyr, men driftsformen har røtter i tradisjonelt landbruk. I Norge drives økologisk landbruk på nær 2600 gardsbruk som driver 5,3 prosent av det totale jordbruksarealet. Gardsbruka er spredt over hele landet.

Vekstskifte er en viktig strategi i økologisk landbruk. Bildet viser et mangfold av vekster ved Sogn jord- og hagebruksskule. Fiberduk brukes i noen av plantekulturene for å holde skadegjørere ute. Vekstskifte er en viktig strategi i økologisk landbruk. Bildet viser et mangfold av vekster ved Sogn jord- og hagebruksskule. Fiberduk brukes i noen av plantekulturene for å holde skadegjørere ute. Foto: Sogn jord- og hagebruksskule

Fra idealistiske pionerer til offentlig politikk

Behovet for å definere noe som økologisk, vokste fram som en reaksjon mot at landbruket ble stadig mer avhengig av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Interessen for økologisk landbruk økte fra noen få pionerer tidlig på 1900-tallet, til en «grønn bølge» da miljøspørsmål for alvor ble del av samfunnsdebatten på 1970-tallet. I boka Den tause våren fra 1962, gjorde den amerikanske biologen Rachel Carson verden oppmerksom på mulige konsekvenser ved bruk av landbrukskjemikalier. Blant annet var en utilsiktet effekt av enkelte sprøytemidler at reproduksjonsevnen hos rovfugl ble ødelagt. Boka ga næring til et voksende, globalt miljøengasjement og for at maten burde produseres uten bruk av farlige sprøytegifter.

IFOAM – Organics International er en paraplyorganisasjon som har sørget for enighet om et felles verdigrunnlag for økologisk landbruk. Organisasjonens minstestandarder har fått stort gjennomslag og påvirket utformingen av nasjonale og overnasjonale regelverk.

Følgende definisjon av økologisk landbruk er vedtatt av IFOAM (www.ifoam.bio): «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø, og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.»

For å utdype verdigrunnlaget videre har IFOAM definert fire prinsipper økologisk landbruk skal bygge på: prinsippene om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet.

Norske myndigheter la i 1995 fram sin første handlingsplan for å fremme økologisk produksjon. Samtidig fikk vi et juridisk bindende regelverk for økologisk landbruk, og EØS-avtalen forplikter Norge til å følge EUs forordning for økologisk produksjon. I Norge er det Mattilsynet som forvalter regelverket. Mattilsynet har delegert godkjenning og kontroll av økologisk produksjon og omsetning til organisasjonen Debio.

På naturens premisser

Bønder som driver økologisk landbruk, må ha et langsiktig perspektiv og benytte metoder som trygger jordas sunnhet og tar vare på ressursgrunnlaget. Plantenæringsstoffer må gå mest mulig i kretsløp på garden i stedet for å ende opp som forurensing i vann og vassdrag. På økologiske gardsbruk benyttes vekstskifte, motstandskraftige plantesorter, artsmangfold og mekanisk ugraskontroll som plantevern i stedet for kjemiske sprøytemiddel.

Husdyr i økologisk produksjon får utfolde seg mest mulig i samsvar med deres natur og egenart. De får oppholde seg utendørs, de får mosjon og de får økologisk dyrket fôr. Hva som er biologiske behov, varierer for hvert enkelt dyreslag. Høner har behov for å ta sandbad og vagle seg, mens griser vil rote med trynet i jorda og ta gjørmebad. Det er avgjørende for trivselen hos dyr at de får tilfredsstille slike grunnleggende behov. Hensynet til dyras behov for å utøve naturlig atferd gjør at det økologiske regelverket stiller strengere krav enn det som er minstekravet i konvensjonelt husdyrhold. Økologiske husdyr skal ha tilgang til utearealer, ha naturlig lys i husdyrrom og ha større valgfrihet.

Høner er opprinnelig jungeldyr og har behov for å vagle seg. 
Høner er opprinnelig jungeldyr og har behov for å vagle seg. Foto: Kirsty McKinnon Kalven får en god start i livet når den slikkes rein av mora og får die de første døgnene. Kalven får en god start i livet når den slikkes rein av mora og får die de første døgnene. Foto: Reidun Pommeresche

Griser vil rote med trynet i jorda og ta gjørmebad. 
Griser vil rote med trynet i jorda og ta gjørmebad. Foto: Grete Lene Serikstad

Organisk gjødsel og biologisk mangfold

I økologisk plantedyrking brukes husdyrgjødsel, kompost eller planter (grønngjødsel) i stedet for kunstgjødsel. Organisk gjødsel er en nøkkel for å opprettholde og bygge opp god jordfruktbarhet. Husdyrgjødsel er virkelig «bondens gull» i denne driftsformen. Kløver og andre belgvekster er også en viktig del av gjødslinga i økologisk landbruk. Ved hjelp av et samspill med jordbakterier kan belgvekstene omdanne nitrogen fra lufta og gjøre det tilgjengelig for plantene de vokser sammen med. Dette naturlige systemet er så effektivt at ei kløvereng på den måten kan være selvforsynt med nitrogen. Siden nitrogen er ett av de stoffene plantene trenger aller mest av, er det å benytte naturens egne mekanismer gjennom å dyrke belgvekster en svært miljøvennlig og bærekraftig strategi. Til sammenligning er produksjon av nitrogen i kunstgjødsel energikrevende. Det brukes energi tilsvarende 1 kg olje til hvert kg nitrogen som framstilles, og mye av energien stammer fra fossilt brensel.

Økologisk eng med kløver. Belgvekster som kløver kan samle nitrogen fra lufta som gjødsel til enga.  Økologisk eng med kløver. Belgvekster som kløver kan samle nitrogen fra lufta som gjødsel til enga. Foto: Steffen Adler

Er økologisk mat sunnere enn annen mat?

Mange synes det er en fordel at økologisk mat ikke inneholder rester av sprøytemidler, og at dette ene og alene er grunn god nok til å velge økologisk kvalitet. Dette skyldes usikkerhet om hva slike restmengder kan bety for helsa, spesielt hva det betyr over tid om vi får i oss mange forskjellige stoffer. Selv med små restmengder under såkalt grenseverdi har vi begrenset kunnskap om langtidseffekter.

Det er uenighet mellom fagfolk om det kan sies å være forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt produsert mat. Grunnen til at det er så vanskelig å fastslå om det er forskjeller, er at veldig mange andre faktorer enn dyrkingsmåte virker inn på innholdet i mat. Noen slike faktorer er plantesort eller dyrerase, jordsmonn, beliggenhet, solinnstråling, fordeling av nedbør, høyde over havet mfl. Den mest omfattende og systematiske litteraturgjennomgang og studie av sammenligninger mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat ble publisert i 2014. Basert på et omfattende materiale konkluderte forskerne med at det er mindre sprøytemiddelrester, høyere nivå av antioksidanter og lavere nivå av det farlige tungmetallet kadmium i økologisk mat (Baranski mfl., 2014). Forskernes gjennomgang viser at det faktisk kan påvises en forskjell i innhold, uten at de dermed konkluderer med at det ene er sunnere enn det andre.

At en råvare er økologisk produsert, betyr at drifta på garden er godkjent økologisk. For at en bearbeidet matvare skal kalles økologisk, må også foredlingsbedriften følge et regelverk og godkjennes som økologisk. Det er for eksempel ikke tillatt å benytte kunstige farge- og aromastoffer i økologiske produkter. For mange er det trygt å vite at økologisk mat ikke inneholder kunstige tilsetningsstoffer.

Frukttrær gjødsles med kompost i stedet for kunstgjødsel. Frukttrær gjødsles med kompost i stedet for kunstgjødsel. Foto: Steffen Adler

Hvis all mat blir dyrket økologisk – blir det nok mat til alle?

Dette er et annet vanskelig spørsmål, fordi det ikke bare handler om nok biologisk produksjon, men at alle også må ha tilgang til mat. Det handler også om hvordan vi setter sammen kostholdet vårt, spesielt hvor mye kjøtt vi spiser.

Avlingene i økologisk landbruk er ofte noe lavere enn det som er mulig å oppnå i konvensjonelt landbruk under våre forhold. I andre land, spesielt i utviklingsland med mange fattige bønder, er det vist at bedre kunnskap om økologiske metoder gir større og sikrere avlinger. 80 prosent av verdens bønder er småbønder med mindre enn 20 dekar. Mange småbønder har ikke råd til å kjøpe dyre driftsmidler, men kan oppnå bedre resultat med mer kunnskap om bruk av lokale, fornybare ressurser. Kompetanse om bærekraftige, agroøkologiske metoder kan gi et vesentlig bidrag i å begrense sult og sikre deres matforsyning. Dette er slått fast av FNs miljøprogram UNEP, gjentatt i ulike rapporter fra FN-systemet, og behovet for å utvikle landbruket i denne retninga synes å få et internasjonalt gjennomslag.

Referanser og videre lesing

www.agropub.no – nettside om økologisk landbruk
www.debio.no – nettside med regler for økologisk produksjon, godkjenning, statistikk mm
Baranski, M. mfl., 2014. Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. British Journal of Nutrition, 2014 Sep 14;112(5):794-811.
Landbruks- og matdepartementet, 2011. Velkommen til bords Meld. St. 9 (2011-2012). Landbruks- og matpolitikken.
UNEP-UNCTAD, 2008. Organic Agriculture and Food Security in Africa.http://unctad.org/en/Docs/ditcted200715_en.pdf