Skolehage i alle fag – alle fag i skolehagen

I en skolehage kan barn lære mye av det som skal til for å skape et bærekraftig samfunn. Gjennom lek og alvor lærer de å dyrke matvekster som passer til klimaet der de bor, blir kjent med nye smaker, lærer å lage smakfulle og næringsrike retter og ikke minst får de et nært forhold til begrepene økologisk, kortreist, jordvern, rettferdig og bærekraftig.

Utsagn fra noen 5. klassinger om hvorfor de synes at det er viktig med skolehage. Utsagn fra noen 5. klassinger om hvorfor de synes at det er viktig med skolehage. En skolehage er en helt spesiell undervisningsarena. Det er et klasserom der skolens kompetansemål kan smelte sammen til en kraftfull, tverrfaglig kunnskapsbase og der det er sterke bånd mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Der kan elevene få impulser til å bli glad i naturen og lære respekt for alle levende organismer, både de under og de over bakken. Kunnskap om de små økosystemene i skolehagen kan gi elevene innsikt i jordklodens større og mer komplekse systemer. Denne innsikten er viktig for at elevene skal kunne forstå hvordan ting henger sammen og gjøre dem i stand til å oppdage hvordan velfungerende økosystemer er koblet til betingelser for fremtidig og bærekraftig forvaltning av jord og miljø.

Mange ulike og spennende vekster kan dyrkes i en liten skolehage bestående av bøtter, spann og kasser inntil en skolevegg. Mange ulike og spennende vekster kan dyrkes i en liten skolehage bestående av bøtter, spann og kasser inntil en skolevegg.

Vi forbinder kanskje skolehage først og fremst med dyrking og tilberedning av nyttevekster der faget mat og helse fremstår som det opplagte regifaget i en skolehage. Det skal likevel ikke mye fantasi til før vi oppdager at det finnes mange muligheter for å knytte de fleste av skolens fagområder til undervisning i skolehagen. Skolehagen er uten tvil en verdifull arena for tverrfaglig undervisning.

Egne poteter smaker aller best. Egne poteter smaker aller best. Hva gjør vi for eksempel når sukkerertene, blomkarsene eller hagebønnene trenger noe å klatre oppetter? Eller når fuglene ser etter redeplasser og insektene etter boplasser? Da er det lurt å alliere seg med kunst- og håndverkslæreren for å lage fuglekasser, insekthotell, ertetipier og stakitter. Før vi lager insekthotellene og fuglekassene er det lurt å finne ut noe om leve-viset til de som skal bo der. Det bruker vi noen naturfagtimer til. Så var det matrestene fra skolekjøkken og kantine og hagerester fra bedene i skolegården. Fine ressurser som kan brukes til gjødsel i skolehagen. Til hagerestene hadde det vært praktisk med én eller flere kompostbinger, enda en oppgave for håndverkstimene. Til matrestene kan elevene lage meitemarkkasser.

Elevene steller i stand til skolehagens festbord. Elevene steller i stand til skolehagens festbord.

Om vi velger et hvilket som helst tema, for eksempel gjødsel, viser det seg ofte å være tverrfaglig. I naturfag skal elevene lære om næringsstoffer som sirkulerer, om bananskall som brytes ned til humus og blir til ny næring for planter. Hestegjødsel og kaningjødsel er også fin næring for planter i skolehagen. For skoler som ligger nær sjøen, er tang og tare gode gjødselkilder. Historisk var tang og tare svært viktige gjødselressurser. Men ikke bare det: Tang og tare ble brukt som dyrefôr og menneskemat, og i industrien ble tareaske brukt til produksjon av glass. Også i dag er tang og tare viktig for industrien, spesielt med tanke på alginatet som brukes som fortykningsmiddel i mange produkter. Vips – så kan altså en tur i fjæra for å samle tang til gjødsel knyttes til mat og kultur, historie, naturfag og geografi. Selve sankingen er ypperlig mosjon og krever god styrke og arbeidsteknikk, med andre ord en fin oppgave å utføre i kroppsøvingstimen.