Kjære lærer, stikk finger’n i jorda!

Alt begynner og slutter med jorda. Den enkle fagdefinisjonen sier at jord er alt løsmaterialet som dekker berggrunnen. Så enkel er likevel ikke jorda, i mylderet og mysteriet kan vi se at jorda både huser og gir liv. Og ikke minst, jordbunnens livlige vekstflate skaper grobunn for mat.

Å undersøke jord er som å gå inn i et bibliotek eller skru på datamaskinen, det er et informasjonslager uten ende. Når du stikker spaden ned i matjorda, trenger du ikke grave langt etter kunnskap.  I god matjord vil det yrende livet umiddelbart velte ut med den brune massen. Vi legger først merke til de større dyrene som beveger på seg, men de er bare begynnelsen. De er ikke alene der nede. Som over jordoverflaten eller under havoverflaten er det også et komplisert liv i jorda. Ulike organismer har ulike arbeidsoppgaver. Jordlivet gir oss ikke bare innblikk i de ulike artenes levesett, jorda forteller oss om sammenhengene, både mikroskopiske og verdensomspennende. En av de viktigste fortellingene er at omkring 95 % av all maten vi spiser, kommer direkte eller indirekte fra jord. Hvor ofte tenker vi på det? Og hvordan kan vi formidle hvordan jord, sollys og vann blir til en matpakke i sekken? Fra jord til bord er et kjent begrep, men la oss nå for en gangs skyld bli værende i jorda.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Matnyttig kunnskap

Ingen vil mene at jorda ikke er av ytterst viktighet, men likevel får den sjelden innta hovedrollen når vi snakker om økologi, mat eller landskapet rundt oss. I jordbrukssammenheng er jord mer enn et vekstmedium for planter, også den trenger oppmerksomhet og riktig behandling. Når FN i år går i bresjen for å få oss til å ta en ordentlig titt ned i bakken, er det særlig med tanke på matjorda. Sunn jord er grunnlaget for sunn matproduksjon. Vegetasjonen på jorda brukes til å dyrke mat, fôr, fibre, drivstoff og mange ulike medisinske produkter. Jorda i seg selv er også boplass for svært mange levende organismer, og huser en fjerdedel av det totale biologiske mangfoldet. Jorda spiller en viktig rolle i karbonsyklusen på vår planet, og i tillegg oppbevarer og filtrerer jorda vann slik at vi blir mer motstandsdyktige mot flom og tørke. Det sier seg selv: å ta vare på matjorda er å ta vare på fremtiden.

Jord, hvem er du?

Frø + jord = mat, men regnestykket er likevel ikke så enkelt. Avlingspotensialet i matjorda er verken konstant i tid eller rom. Vi kan ved hjelp av teknologi og ulike dyrkingsmetoder øke avlingene på kort sikt, men jordsmonnets kvalitet over tid er også det som avgjør avlingspotensialet over tid. Matjord er ikke en kortsiktig utfordring, her gjelder det å tenke i lange linjer. For i tillegg til å gi oss gode avlinger, skal vi gjennom ulike agronomiske praksiser legge til rette for en fruktbar og levende jord på lang sikt. Vi forbedrer avlingen gjennom å forbedre matjorda. Det finnes mange jordfunksjoner, og mer kunnskap om jorda gir oss muligheter til å utnytte disse funksjonene og prosessene på en stadig bedre måte.En sunn jord er et levende og dynamisk økosystem. Beboerne i jorda utfører livsviktige funksjoner, som å omdanne dødt og råtnende materiale. Jorda gir essensielle næringsstoffer, vann og oksygen som plantene trenger. Og den fungerer som et støtteapparat for plantenes rotverk. I jorda kontrolleres plantesykdommer, insekter og ugress. Så, hvem kan vi møte på i jorda? Jordorganismenes aktivitetsnivå er av stor betydning. Livet i jorda reguleres gjennom tilgang på fôr, slik som livet over jorda. Her lever, spiser og jobber mikroorganismer som bakterier og sopp og større dyr som meitemark. Livet her i denne humussfæren er kanskje ikke så ulikt vår egen hverdag? Også de er ute etter vann, mat, plass – og hverandre. 

Jord på plakaten

Læreplanen viser oss på hvilke klassetrinn elevene har mulighet til å bli kjent med de små dyra og få jord under neglene. På 3. og 4. trinn står kildesortering og nedbryting på plakaten. Et besøk til komposthaugen i skolehagen viser hvordan jordsmonn består av nedbrytningsprosesser der dødt organisk materiale, særlig planterester, brytes ned i ulik hastighet. Med hånda over komposten kjenner vi varmen – en intensiv arbeidsplass.

De påfølgende årene, på 5.–7. trinn, kommer frøspiring, plantevekst, samt mineraler og bergarter inn i klasserommet, eller elevene ut i naturen om du vil. Røttenes komplekse systemer krever oppmerksomme observasjoner, og med pennen i hånden kan elevene selv tegne plantenes vekst, både over og under jorda.

På ungdomstrinnet skal elevene lære om biotiske og abiotiske faktorer. Alle organismer påvirkes i miljøene de lever i og jordorganismene er intet unntak. Abiotiske faktorer som nedbør og temperatur har synlige innvirkning på plantelivet. Vi ser hvordan de grønne spirene styrkes etter vannopptak. Biotiske faktorer, konkurranser og predatorer finner vi også mellom plantevekstene i matjorda. Komplekse, og for oss usynlige relasjoner, kan vekkes til live gjennom assosiasjoner til våre egne sosiale forhold. Har dere hørt om plantenes kjemiske kommunikasjon?

Jordfortellinger om plantenes hemmelige liv

Enhver grønnsak vi ser over jorda, er et uttrykk for hva som foregår under jorda, og i kampen for tilværelsen kommuniserer plantene med hverandre gjennom røttene. Allelopati er samspillet mellom arter hvor den ene arten undertrykker den andre med kjemiske kampstoffer. Når planter frigjør stoffer til omgivelsene for å skaffe seg bedre vekstbetingelser, skjer det på bekostning av naboplanten. Med andre ord foregår det kjemisk krigføring i enhver grønnsaksåker. I dette plante-mot-plante-forholdet kan de frigjorte kjemiske stoffene ha både stimulerende og hemmende effekt på hverandre. Allelopati er et naturlig økologisk fenomen som vi kan bruke for å kontrollere ugress, insektangrep og sykdommer i produksjonen av spiselige matplanter. Men det er først når vi er klar over kampen mellom venner og fiender, at vi kan bruke det til vår fordel og spille på lag med de grønne vekstene vi liker best.

Kokken og bonden

Når vi nå skal kaste lys over det brune gullet, finnes det et stort antall innfallsvinkler. For utenom de faglige inndelingene, kan vi også henvende oss til ulike fagpersoner som alle er tilknyttet jord. Her er både kokken og bonden sentrale personer. Hva lærer vi om jord dersom vi henvender oss til bonden? Hvordan blir hun kjent med og tar vare på matjorda slik at avlingene blir gode år etter år? Det er stor forskjell på nærende og tærende vekster, og et gårdsbesøk vil vise elevene hvordan alle valg påvirker matjorda, i tillegg til matplantene. Kokker og andre mattilknyttede jobber med markens grøde hver eneste dag. Hvor kommer all maten fra og i hvilke sesonger vokser de ulike grønnsakene opp av jorda?

De lange (geologiske) linjene

Geologien avdekker jordsmonnets historie og utvikling. Lange løp ligger i jordas natur, selv om vi i Norge har en relativt «ung» jord. Lettvinte løsninger hindrer på sikt god agronomi og matproduksjon. Jord er en ikke-fornybar ressurs og vi kan ikke hoppe bukk over samspillet i jorda, selv om det manifesterer seg gjennom langsomme prosesser. Vi kan heller ikke hoppe bukk over formidling av jordkunnskaper. I en tid med raskt tempo gir jordkunnskapene oss anledning til å studere det som tilsynelatende ikke er så aktivt. Ser vi bedre etter, åpner det seg en verden som er like interessant som naturen over jordskorpa. Jorda er en stille, men viktig arbeidsplass der dyra er på jobb hver eneste dag, noe vi nyter godt av både til morgen, middag og kvelds.