Den generelle delen av læreplanen – en ekstra byrde eller et nyttig verktøy?

Lærere er forpliktet å bruke den generelle delen av læreplanen, men hvordan skal vi bruke den? Jeg søkte hjelp i planen da jeg skulle undervise om store rovdyr på en videregående skole der rovdyrmotstanden var stor.

Lærerens verdivalg og prosess

Jeg opplevde det som en stor utfordring tidlig i min lærerkarriere å skulle undervise om rovdyrforvaltning på en skole der kulturen i bygda har en motstand for levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. I planlegging av selve undervisningen begynte jeg å reflektere over hvor jeg selv stod i rovdyrkonflikten og hvorvidt jeg burde ha en objektiv eller subjektiv vinkling på min undervisning. Jeg er utdanna naturforvalter, og jeg har bodd i grensetraktene i Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark der jeg har sett og erfart hvilke konsekvenser rovdyr kan ha på bygder der de fleste familier jobber eller har tilknytning til husdyrproduksjon. Jeg har også opplevd barn og unge få overført rovdyrfiendtlige holdninger fra sine foreldre og/eller andre i bygda. Som lærer fikk jeg igjen kjenne på rovdyrkonflikten, og gjennom en prosess der jeg brukte den generelle delen av læreplanen, følte jeg meg komfortabel med å undervise om rovdyr og rovdyrkonflikten med hevet hode.

Gaupe
Gaupe (Lynx lynx) utøver mest skade på husdyr etter jerv (Gulo gulo) og kan bli sett på som en konkurrent for rådyrjegerne. Gaupebestanden har status som sårbar i Norge med 54-59 familiegrupper (320-350 dyr). 
Foto: Håkon B. Sundet

Da jeg skulle forberede meg til undervisninga om rovdyrkonflikten hadde jeg en indre dialog: Nå må jeg være så objektiv som mulig for å være mest mulig moralsk korrekt! Men vil jeg klare å holde på min objektivitet uten at elevene gjennomskuer meg, og mine holdninger om saken? Videre stilte jeg meg dette spørsmålet: Er det å være mest mulig objektiv det riktige eller er det å velge den lettelse veien? Kari Berg (1996) skriver i sin artikkel at det er et paradoks at elever ofte blir oppfordret av lærer til å ytre sine meninger, uten at lærer selv gir uttrykk for sine.

Jeg var opptatt av å finne en fremgangsmåte som innebar at jeg ivaretok naturfagets dannelsesaspekt. Under planleggingen av min undervisning ville jeg knytte den generelle delen av læreplanen til en dannelsesprosess hos elevene. Holdningsmålet var en helt essensiell del av læringsmålet for denne timen, og her oppdaget jeg sammenhenger mellom danning, den generelle delen av læreplanen og holdningsmål. Dette arbeidet var ikke bare ment for elevene, men også en bevisstgjøring av mine egne holdninger og ståsted i rovdyrkonflikten. Ved å bruke den generelle delen av læreplanen ble jeg bevisst på egne holdninger og egen dannelsesprosess, og derifra var det enklere å formulere et holdningsmål for elevene.

En kort innføring i rovdyrkonflikten i Norge

Rovdyr og spesielt ulv er selve symbolet på truslene og nedgangen som landbruket står ovenfor (Tønnesen 2011). Det er få dyr som har så stor symbolsk verdi som ulv og sau (ibid) og på grunn av intensiv jakt ble rovdyrene så å si utrydda i 1920-årene. Etter totalfredningen av rovdyrene har bestandene økt sakte og sikkert. Økte rovdyrbestander kommer i en interessekonflikt med husdyrnæringa, spesielt sau og tamrein.  Rovdyrkonflikten er synlig i alle fylkene i Norge, spesielt i grensefylkene der særlig bjørn og ulv krysser landegrensene flittig på jakt etter nye leveområder, en partner eller et matfat uten konkurrenter. Den landsdekkende organisasjonen «Folkeaksjon ny rovdyrpolitikk» er en organisasjon for de som vil ha mindre bestander av rovdyr og har slagord som: «Norsk natur er herlig – uten ulv».  På denne siden er det husdyrnæringa og til dels jegere som står sterkt. På motsatt side i debatten har vi for eksempel «Våre rovdyr» og «Bygdefolk for rovdyr» som ønsker bærekraftige bestander av rovdyr. En tredje og vesentlig part er forvaltninga (f.eks. Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og Fylkesmennene) som forvalter rovdyrbestandene ut i fra norsk lovverk og politiske føringer.

Ulv
Ulv (Canis lupus) er en symbolsk art i rovdyrkonflikten. Den bringer med seg store konflikter når det gjelder skade på husdyr, jakthunder og er en konkurrent for storviltjegere. På andre siden er ulven kritisk truet med kun ca. 30 individer igjen i Norge.
Foto: Håkon B. Sundet

Hvordan jobbet jeg med den generelle delen av læreplanen?

Jeg hadde lite utbytte av å lese den generelle delen av læreplanen, og jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne implementere og relatere denne til min undervisning. Likevel hadde jeg en vilje til å ville bruke planen, derfor måtte jeg opparbeide et eierforhold til den.

For å få oversikt og helhet laget jeg en tabell, der jeg først satt opp mennesketypene, så en kolonne med direkte sitat fra den generelle delen av læreplanen og til slutt relaterte jeg dette til min undervisning (tabell 1). I dette eksemplet har jeg spesielt trukket fram fire mennesketyper, selv om flere er aktuelle.

Tabell 1 : Med utgangspunkt i fire av de syv mennesketypene fra den generelle delen av læreplanen forklares de elementene som jeg brukte i min planlegging av undervisningen. Det er lagt vekt på at undervisningen skal være kunnskapsbasert og holdningsretta.

Mennesketype Den generelle delen av læreplanen Min begrunnelse relatert til undervisningen
Det menings-søkende mennesket Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett (s. 3).

Opplæringen må klarlegge og begrunne (..) regler (s. 4).
Elevene skal få oppleve flere sider av konflikten, slik at de kommer nærmere det som er rett. Jeg ønsker å gjøre elevene bevisste på gjeldende regelverk.
Det allmenn-dannende mennesket God allmenndannelse vil si tilegnelse av konkret kunnskap om mennesket, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv (s. 14). Ved at elevene tilegner seg kunnskap om mennesket, samfunn og natur (forvaltning) ønsker jeg å gi de overblikk og perspektiv i rovdyrdebatten.
Det miljøbevisste mennesket Konkret viten er nødvendig, men er ikke nok alene – helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering (s. 7). Rovdyrkonflikten er bundet sterkt politisk, og det er viktig at elevene får innsikt i alle sidene ved konflikten, fra turisme, jakt, økologi, tap av husdyr, internasjonale konvensjoner og ulike partiers standpunkt.
Det integrerte mennesket En tydelig hovedlinje i oppfostringen må være å forene økt viten, kyndighet og ferdighet med sosiale krav, etisk orienteringsevne og estetisk sans (s. 22). Jeg ønsker at elevene, gjennom å få økt kunnskap og kyndighet om naturen, skal ha et ønske om å ta vare på den.

Erfaringer

Min hensikt var aldri å få elevene til å mene det samme som meg, men heller at elevene skulle få en større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning, slik at de selv kan danne egne meninger (jfr. Klafkis danningstanker). Hvorvidt den nye kunnskapen og erfaringene til elevene har endret deres holdninger, handling og moral er dessverre ukjent.

For meg som nyutdannet lektor er denne tabellen en enkel og konkret måte å integrere den generelle delen av læreplanen i planlegging av undervisning. På denne måten har jeg etappevis blitt bedre kjent med den generelle delen av læreplanen, og derfor ble den enklere å benytte seg av i undervisningen. Å bli kjent med den generelle delen av læreplanen bidrar til at jeg får en mer helhetlig forståelse over hva som er grunnverdiene i norsk skole. Den er også et verktøy for å lage gode holdningsmål for både lærer og elever, som igjen kan være utgangspunkt for gode læringsmål.

Referanser

  • Berg, K. (1996) Moderne landliv. Ungdoms verdivalg og verdiformidling i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift nr 6/1996.
  • Tønnesen, M. (2011). Umwelt transition and Uexküllian phenomenology. An ecosemiotic analysis of Norwegian wolf management. Doktorgradsavhandling. Tartu University Press, Estland.