Begrepsinnlæring i Forskerføtter og leserøtter

Forskerføtter og leserøtter (FFLR) er et prosjekt som kobler grunnleggende ferdigheter og utforskende naturfag. Det oppnås en synergieffekt som støtter elevers læring innenfor utforskning, naturfag og grunnleggende ferdigheter (Ødegaard, Frøyland & Mork 2009).

Et av hovedpunktene i undervisningsmodellen til Forskerføtter og leserøtter er å fokusere på få begreper, såkalte nøkkelbegreper (se bilde under). Nøkkelbegreper er grunnleggende begreper som gjenspeiler fagets fenomener og prosesser, og som elevene kan bruke som byggeklosser for videre læring (Smith et.al., 2006). For eksempel er system et viktig begrep når det undervises om kroppens systemer, gravitasjon og magnetisme er nøkkelbegreper når elevene lærer om krefter i fysikk, mens stoffer og egenskaper er grunnleggende innenfor kjemi. I tillegg vektlegges ord som brukes i forbindelse med utforskende metode; observasjon, hypotese, data, bevis, konklusjon m.fl. 

Forskerføttermaterialet følges av en detaljert lærerveiledning som legger opp til at elevene møter de utvalgte begrepene gjentatte ganger gjennom ulike tilnærminger; les det, si det, skriv det og gjør det, uavhengig av rekkefølge og kombinasjon (Cervetti et.al., 2007). 

I tett samarbeid med barneskolelærere har vi prøvd ut FFLR i klasserommet. 22 barneskolelærere som deltok på et ettårig videreutdanningskurs kalt grunnleggende ferdigheter i naturfag tilpasset og implementerte undervisningsmodellen og tilhørende materiale i sitt eget klasserom. Seks av lærerne er filmet underveis i prosessen, og de er intervjuet med et spesielt fokus på begreper og underveisvurdering. I tillegg skrev alle kursdeltakerne et refleksjonsnotat og holdt en presentasjon på slutten av året hvor de fortalte om sine erfaringer med materialet. Sitatet i innledningen er hentet fra et av intervjuene og er beskrivende for hva de fleste lærerne ga uttrykk for. 

Resultatene viser at det å fokusere på nøye utvalgte begreper og konsentrere undervisningen rundt disse var noe lærerne i undersøkelsen fant nyttig. Dette ga undervisningen en bestemt retning, noe som gjorde det lettere for lærerne å åpne opp for elevenes undring for så å styre dem i riktig retning. Lærerne opplevde også at elevene lærte seg begrepene grundig. Dette kunne de si basert på hva elevene sa, gjorde og skrev. 

Leseaktivitetene bidro også i denne sammenheng når eleven kom med spørsmål og kommentarer til teksten de leste. For å lære begreper grundig holder det ikke å fokusere på ett og ett begrep om gangen. Begrepene gir først mening når de tas i bruk og knyttes opp mot allerede kjente ord og begreper. Et godt eksempel på dette er hentet fra en lærer på 3.trinn hvor nøkkelbegreper i den aktuelle timen var materialer og egenskaper. De starter med å lese høyt fra en bok som tar for seg ulike materialer og hvilke egenskaper som gjør at disse materialene passer godt til sitt formål, deretter diskuterer de bokens innhold og læreren overfører det de har lest i boken til elevenes hverdag.

Lærer: Hvis du skulle lage en stol, hva slags materiale ville du bruke da?
Elev 1: Tre
Lærer: Tre er lurt. Hvorfor er det lurt med tre?
Elev 2: Fordi beina bør være av tre.
Elev 3: Metall eller plastikk. For metall er sånn som ikke kan knekke, og plasten kan man sitte på. 
Lærer: Ja, setene på stolen her er av plast, og så er det noe metall her og. Hvorfor er det metall?
Elev 4: Det er metall under så den skal holde seg oppe. 
Elev 3: Hvis setet er av tre kan man få flis, det er ikke lurt.

Slik fortsetter diskusjonen og materialer kobles til egenskaper ved at læreren spør hvorfor de ville velge akkurat dette materialet til å lage en stol, og elevene kommer også med forslag om hvorfor enkelte materialer ikke er så bra å bruke. Dette til forskjell fra hva vi kan kalle tradisjonell begrepsinnlæring i naturfag hvor man har en liste med vanskelige naturfagsord som læres ved å huske ordets definisjon (Cervetti et al. 2007).

Eksempel på begrepsvegg hvor stoffer og egenskaper er aktuelle nøkkelbegreper.

Å gjengi et ords definisjon kan være et første steg på veien, men for å oppnå dypere forståelse må eleven øve seg på å ta i bruk det aktuelle begrepet og koble det til allerede kjente ord og situasjoner på en meningsbærende måte slik vi ser i eksempelet over.  

Forskerføttermodellen er grundig i sin innføring av nøkkelbegreper i naturfagundervisningen, noe lærerne i undersøkelsen tydelig fremhever som positivt. I tillegg til å gi undervisningen retning, understrekes det at nøkkelbegrepene som elevene møter gjentatte ganger gjennom ulike tilnærminger, les det, si det, skriv det og gjør det, gir et godt utgangspunkt for underveisvurdering av elevenes faglige forståelse. Når det er diskusjoner, gruppearbeid, presentasjoner eller skriftlige oppgaver kan læreren observere om elevene tar i bruk nøkkelbegrepene og hvordan disse begrepene innlemmes i elevenes språk. 

Referanser

Cervetti, G. N., Pearson, P. D., Bravo, M. A., & Barber, J. (2007). Reading and Writing in the Service of Inquiry-Based Science. In Pressley, M. P., A.K. Billman, K.H. Perry, K.E. Reffitt, & J.M. Reynolds (Eds.). Shaping Literacy Achievement: Research We Have, Research We Need. New York: Guilford Press.

Smith, C.L, M. Wiser, C. W. Anderson & J. Krajcik (2006): FOCUS ARTICLE: Implications of Research on Children’s Learning for Standards and Assessment: A Proposed Learning Progression for Matter and the Atomic-Molecular Theory, Measurement: Interdisciplinary Research and Perspectives, 4:1-2, 1-98

Ødegaard, M., Frøyland, M. & Mork, S. (2009). Budding Science and Literacy. A longitudinal study of using inquiry-based science and literacy in comprehensive schooling.: Norwegian Centre for Science Education.