Helt vilt!

Hva tusler rundt i skogen når du ikke er der? Hvem jakter på hvem? Hva skjer med den døde ravnen du så i skogen i går? Hvem laget sporene du så i snøen?

Fritt vilt

Viltkameraer kan gi deg svar på disse og mange andre spørsmål. Slike kameraer kan åpne et vindu mot naturens hemmligheter. Uten å forstyrre og påvirke naturen kan du observere og lære om dyrs adferd og samspill med sine omgivelser. Prisen på viltkameraer har blitt relativt lav, og kvaliteten temmelig god. For mellom 1.000-2.500 kroner kan du kjøpe deg et sett med ”øyne” som observerer naturen uten å forstyrre; verken folk eller fe. Kameraene gir gode muligheter for å arbeide med mange kompetansemål både i naturfag og biologi. De er nyttige verktøy om man undrer seg over eller vil utforske naturen utenfor klasserommet, uten at det krever for mye tid og ressurser.

Men først; hva skal du ikke bruke kameraet til? Salget har eksplodert de siste årene, og mange røper at de vil overvåke hytta eller vite hva naboen driver med om natta. Dette er ikke bare uetisk, det er også ulovlig! Bilder og filmer havner på Facebook, og mennesker som boltrer seg fritt i naturen, fullt lovlig, har blitt filmet og senere trakassert. Personopplysningsloven ble oppdatert sommeren 2012. Endringene tar hensyn til de nye mulighetene moderne teknologi gir til både opptak og spredning av bilder, lyd og filmer. Før du setter i gang; sjekk om filmingen din er lovlig. Og –om du er i tvil – ville du selv synes det var greit om noen andre hadde filmet deg der du ferdes i skog og mark? Heldigvis er det bare opptak av mennesker som er omfattet av loven.

Da senker vi pekefingeren og ser på mulighetene. Kameraene kan brukes til å ta høyoppløselige stillbilder og video, med og uten lyd. De fleste kameraene tar også utmerkede opptak i stummende mørke. Noen kan også sende opptakene rett i lomma di. De kan sende MMS-bilder til mobilen, eller på epost til datamaskinen! Hvilke muligheter gir vel ikke det? Tenk deg spenningen som utløses når det piper i telefonen og du ser at akkurat går jerven i skisporene du laget igår? På den annen side er det også veldig spennende å streve seg opp til det stedet der du har satt opp kameraet, ta ut minnekortet og med forventning frakte det tilbake til klasserommet, der du setter det inn i datamaskinen og ”fangsten” åpenbares.

Motivasjon, interesse og læring

I flere år har viltkameraer vært dyre og derfor vært forbeholdt spesiell bruk, som for eksempel forskning. Mange forskere har etablert metoder for å gjøre systematiske kameraobservasjoner av naturen. Et eksempel er fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) som vil kartlegge familiegrupper av gaupe. De har satt ut rundt seksti kameraer som kontinuerlig gir nyttige data til forskerne. Bildene blir løpende lagt ut på viltkamera.nina.no, og vi kan alle følge i gaupas fotspor, sammen med forskerne. Du og jeg kan bidra til forskningen med våre opptak fra våre kameraer. Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt skal sikre at kartlegging av og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og standardisert over hele landet. På nettstedet ”rovdata.no” blir alle invitert til å dele sine dokumenterte observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv. Vi kan delta i forskningen fordi kameraet dokumenter godt både sted og ikke minst tid for observasjonene. Engasjement fra enkeltpersoner, klasser eller hele skoler blir tatt på alvor. Alle som deltar er partnere i et større forskningsprosjekt. 

Læring forutsetter egeninnsats. Motivasjon beskriver viljen og energien vi trenger for å yte nødvendig innsats og for at kognitiv utvikling (læring) skjer.  De didaktiske valgene i planlegging og gjennomføring av undervisning påvirker i stor grad vår motivasjon (Epstein, 1989) dentifiserte 6 faktorer  for motivasjon i undervisning. Akronymet TARGET representerer de ulike dimensjonene: Task (gjennomføring av og variasjon i læringsaktiviteter/ oppgaver), Authority (opplevelse av å delta i og lede egen læringsprosess), Recognition (anerkjennelse), Grouping (mulighet til å arbeide effektivt med andre), Evaluation (metoder for å ha oversikt over og vurdere egen læring) og Time (sammenhengen arbeidsbelastning og tilgjengelig tid ). De valg som gjøres i forhold til disse elementene har betydning for både type og grad av motivasjon.

Økt motivasjon er i seg selv ikke en garanti, men et godt utgangspunkt, for at elever utvikler kompetanser beskrevet i læreplanen. Bruk av viltkamera vil være en spennende og interessant nyvinning for mange, og forhåpentligvis øke motivasjonen. Læring forutsetter, i tillegg til motiverte elever, en lærer som evner å veilede elevene målrettet gjennom læringsprosessene. I likhet med mange andre spennende didaktiske verktøy i naturfagene, er ikke målet de ulike aktivitetene de innbyr til. Målet er å integrere verktøyet i et helhetlig og målrettet undervisningsopplegg, der alle lærer fag og metode, og utvikler kompetanser de får bruk for som aktive og deltakende samfunnsborgere i fremtiden.

Mange opplever skolens naturfag som lite relevant. Egne filmopptak kan bidra til ny og bedre kunnskap om naturen. Aktiviteter knyttet til bruk av viltkamera gir gode muligheter for medvirkning og medbestemmelse. Ved hjelp av enkle videoredigeringsverktøy kan man lage egne naturfilmer av god kvalitet, og derigjennom øke mestringsfølelse og selvbilde. Dette er godt forenlig med læreplanens intensjoner om digitale kompetanse. Gitt økt motivasjon, og at bruken av viltkamera blir satt inn i et integrert, målrettet og helhetlig undervisningsopplegg, mener vi at investering kjøp og bruk av i viltkamera kan forsvares. 

Læreplanen gir mange muligheter!

Om du vil, kan du jo starte ditt eget lille forskningsprosjekt. Nedenfor er det skissert et konkret forslag, som har sitt opphav i en studentoppgave på Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi mener prosjektet dekker et ti-talls kompetansemål i læreplanen i naturfag og biologi, men vi viser her bare til noen av dem.Bestanden av elg og annet hjortevilt har økt kraftig de siste 40 årene i nesten hele Norge. Dette har bidratt til at en stor mengde slakteavfall blir liggende igjen som matkilde for ulike åtseletere. Disse åtseletere er de samme artene som predaterer på ulike arter småvilt. Hvis slakteavfall er med på å øke overlevelsen og reproduksjonen hos disse artene, kan dette føre til et høyere predasjonsrykk på småviltet. Man kan stille seg følgende forskningsspørsmål: 

Hva skjer med slakteavfallet etter elgjakt? Hvem spiser hva, og hvor lang tid tar det før alt er borte? Blir mest spist om dagen, eller om natta? Er det viktig hvor slaktet ligger i skogen? Har vær og temperatur mye å si for hvem som spiser hva?

Observasjon og kartlegging med bruk av viltkamera kan være med på å gi svar på et overordnet spørsmål som ”ekte forskere” enda ikke har svar på: Hva er sammenhengen mellom slakteavfall, økt overlevelse og reproduksjon hos predatorer og predasjon på småvilt. Kanskje du og dine kan være med på å finne svaret?

Fritt vilt 2

Valgets kval

Hvilket kamera skal du så velge? Utvalget av kameraer øker raskt, og modeller kommer og går. Derfor er det vanskelig å gi konkrete råd om valg av kameramodell. Det lønner seg å høste erfaring fra andre kameraeiere, og gjøre søk på nettet. Gjør deg opp noen tanker om hva som er betyr mest for deg:

Gode stillbilder eller gode videoer?
Trenger du lyd? 
Ikke alle kameraer har det, og video uten lyd kan bli litt tamt.

Må kameraet ta bilder i mørket? 
I så fall må du tenke på om du vil ha blitz (som gir gode fargebilder, men som også kan skremme viltet), IR-lys (som gir et rødt lys som sees av mennesker og viser hvor kameraet er) eller ”black light-teknologi” (som ikke avgir noe synlig lys, men er noe dyrere). De to sistnevnte teknologiene gir bare svart-hvit bilder i mørket.

Vil du du ha SMS/MMS som sender bilder og filmer direkte til PC eller mobiltelefonen din?

Må du ha skjerm på kameraet som viser bilder og videoer i direkte i felt, eller kan du vente til du kommer hjem med å se opptakene?

Trenger kameraet å tåle ”ekstremvær”?

Må kameraet kunne låses/boltes fast?

Hvor mye betyr pris? Også her er det en sammenheng mellom pris og kvalitet

Uansett valg av kamera: God jakt på naturopplevelser, spennende og helt ufarlig, både for deg og viltet!

Referanser

Epstein, J. (1989). Family structures and student motivation: A developmental perspective . I C. Ames & R. Ames (Red.), Research on motivation in education (Vol. 3). San Diego, CA: Academic Press. 

Rohde, T. (2012). Hvor raskt blir slakteavfall fra elg spist opp av åtseletere. Bacheloroppgave. Steinkjer: HiNT

Schunk, D. H., Pintrich, P. R., & Meece, J. L. (2010). Motivation in education : theory, research, and applications. Third edition. Upper Saddle River, N.J.: Pearson Education.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
      • formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport
    • Mangfold i naturen
      • undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Biologi 1
    • Den unge biologen
      • gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
    • Biologisk mangfald
      • forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema
  • Biologi 2
    • Den unge biologen
      • planleggje og gjennomføre eit større feltarbeid med ei undersøking av biotiske og abiotiske faktorar i eit økosystem, og vurdere og presentere resultata med og utan digitale verktøy
    • Økologi
      • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Nettressurser

(viltkamera.nina.no)
(rovdata.no)