Hvordan kan tekst brukes til utforskning i naturfag?

Tekst og naturfag
Å lese i naturfag blir ofte forbundet med å pugge lærebokas «fakta». Av den grunn har tekst også ofte blitt skjøvet til side for mer praktiske aktiviteter når det er snakk om å virkelig gjøre naturfag. Det er et paradoks når naturvitenskapen i så stor grad er avhengig av og delvis basert på tekst og våre sosiale praksiser knyttet til disse tekstene. Forskere bruker tekst til å ramme inn sin egen forskning, for å finne nye måter å komme fram til kunnskap på, og ikke minst for å kommunisere sine resultater til andre forskere og til samfunnet. I tillegg møter vi tekster med naturfaglig informasjon på en daglig basis i aviser, på Internett, i brosjyrer o.l. Tekst er med andre ord helt sentralt for å kunne gjøre naturfag og for naturfag som allmenndannelse. Hvilken rolle bør så tekst spille i en naturfagundervisning som legger vekt på utforskende arbeidsmåter?

Elever leser for å skape en kontekst for videre utforskning.  

I undervisningsmodellen til Forskerføtter og Leserøtter er det et sentralt prinsipp at elever skal veksle mellom å gjøre førstehånds- (praktiske) og andrehåndsundersøkelser (tekst) som støtter opp om hverandre. Ved å veksle mellom erfaring og tekst, kan elevene få et innblikk i hvordan tekst brukes i naturvitenskapen, samtidig som at utforskende arbeidsmåter i naturfag gir en meningsfull kontekst der elevene kan møte og lære å lese naturfagenes tekster og tekstsjangre i ulike faser av utforskningen. 

Hvordan kan tekst støtte opp om utforskning?
I forskningsprosjektet vårt har vi sett på hvordan tekst brukes i utforskende aktiviteter i naturfag på barnetrinnet. Det har vi gjort ved å analysere video fra seks klasserom med hensyn på tekster og utforskende aktiviteter. 

Analyser av videoopptakene viser at hvilke tekster vi leser betyr noe, men at det også er viktig hvordan vi leser og rammer inn disse tekstene. I et av klasserommene (tredje klasse) i studien brukes for eksempel en tekst om egenskapene til hverdagslige gjenstander for å stimulere til undring rundt hvorfor en rekke ting er laget av det de er laget av. Teksten tar i bruk tankeeksperimenter og stiller spørsmål til leseren om egenskapene til ulike materialer («Tenk om støvler var laget av papir. Vil de revne når vi tar dem på?»). På denne måten blir teksten også et verktøy for å koble begrepet egenskaper opp mot elevenes hverdagserfaringer. Et fellestrekk for hvordan tekst brukes i klasserommene i studien er at tekstene brukes med et tydelig formål og som en del av en større kontekst. I dette eksempelet var som sagt formålet å stimulere til undring og aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper. Teksten ble dessuten brukt som en forberedende aktivitet for elevene, før de i timen etter skulle utforske egenskapene til en rekke ingredienser for å lage et best mulig lim. 

Elever bruker læreboka for å belyse resultater fra en praktisk undersøkelse.
Vi kan også se på et eksempel der teksten, i dette tilfellet læreboka, brukes for å utdype de resultatene som en gruppe femteklasseelever har kommet fram til i en praktisk undersøkelse. Elevene har undersøkt og testet sine egne hypoteser om hvorvidt et utvalg av materialer er magnetiske eller ikke, og kommet fram til at  «metaller, men ikke alle metaller» er magnetiske. Læreren ber så elevene om å bruke læreboka for å finne mer informasjon som kan belyse de resultatene de kom fram til i sin egen undersøkelse. I den påfølgende helklassesamtalen støtter læreren elevene i å koble sine funn med teori fra læreboka. Formålet med teksten og konteksten for lesing var her å få tilgang til naturvitenskapelig informasjon som kan hjelpe elevene sette sine egne funn inn i en større sammenheng. 

Konklusjon: Hva er formålet med teksten?
Ved å sette naturfaglige tekster og tekstsjangre inn i en utforskende sammenheng kan tekst få en mer autentisk plass i naturfagundervisningen enn den tradisjonelt har hatt, slik at det legges til rette for en kritisk og aktiv lesing av naturfaglig informasjon. Dette krever i midlertidig at vi må være mer følsomme ovenfor hvilke tekster vi bruker når, og med hvilket formål vi bruker de tekstene. 

Naturfagsenteret og Forskerføtter og Leserøtter arbeider for tiden med å oversette og tilpasse en rekke bøker og undervisningsopplegg for barnetrinnet til norsk. Boka What if rain boots were made of paper? er en del av dette undervisningsmaterialet og en av tekstene som det refereres til i denne artikkelen. Undervisningsmaterialet er opprinnelig utviklet ved Lawrence Hall of Science, Universitetet i California, Berkeley.

Sentrale kilder
Kolstø, S.D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. NorDiNa 5 (1), 61-88.

Norris, S. and Phillips, L. (2003). How Literacy in Its Fundamental Sense is Central to Scientific Literacy. Science Education 87, 224-240.

Pearson, P. D., Moje, E., and Greenleaf, C. (2010). Literacy and Science: Each in the Service of the Other. Science, 328(5977), 459-463.