Eksamen i kjemi 2 – som forventet?

Hvis du tror at eksamen tester alle kompetansemålene i læreplanen i like stor grad, så tar du
feil. I denne artikkelen er det en analyse av alle oppgavesettene fra perioden V09-V11 i kjemi
2. Det viser seg at noen av målene er testet i alle oppgavesettene, mens to av hovedområdene
ikke er testet til eksamen i det hele tatt. Det er rimelig å tro at utvalget av kompetansemål i eksamenssettene er med og styrer hva som blir

Innledning

Læreplanen i kjemi 2 er styrende for mitt arbeid som kjemilærer. Denne artikkelen omhandler forholdet mellom kompetansemålene og eksamensoppgavene i faget.

«Jeg vil ikke snakke om eksamen. Vanskelig. Jeg forsto ikke alle oppgavene. Jeg ble ikke ferdig. Drit. Jeg er så sulten, jeg fikk ikke tid til å ete nista mi. Jeg må på do, har holdt igjen i flere timer. Jeg har ikke hatt tid til å ta pause.» Sitat fra elever ved Eid vidaregåande skule etter eksamen i kjemi 2 våren 2010.

Elevene var frustrerte og oppgitte da de gikk ut fra eksamenslokalet. En faglærer kan gjøre seg mange tanker etter å ha hørt kommentarene i sitatet over. Refleksjonene kan gjelde utforming av eksamensoppgavene, opplegg og gjennomføring av undervisningen gjennom skoleåret, elevene sitt engasjement i faget, timer som har gått ut grunnet annen aktivitet osv. Det ble i alle fall en motivasjon til systematisk å gjennomgå alle oppgavene for å bli bedre kjent med den nye eksamensformen.

Hva spør eksamen om?

Eksamensoppgavesettene er strukturert i to deler. Del 1 har to oppgaver der den ene består av en rekke flervalgsoppgaver, og den andre er kortsvaroppgaver om ulike tema. Elevene har inntil
to timer til å besvare disse oppgavene uten hjelpemidler. Dersom elevene leverer del 1 før de to timene har gått, kan de starte på del 2 uten hjelpemidler. Etter to timer må del 1 leveres, og elevene får deretter bruke alle hjelpemidler unntatt Internett til å løse oppgavene i del 2. I del 2 skal de svare på tre oppgaver. Hver av disse oppgavene har spørsmål fra flere hovedområder i læreplanen, og spørsmålene har selvsagt ulik vanskegrad. Jeg har gått gjennom de sentralgitte eksamensoppgavene i kjemi 2 som er gitt V09-V011 i LK06 (Utdanningsdirektoratet 2011b) og kategorisert disse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Tabell 1 viser en oversikt over fordeling av oppgaver på hovedområder i læreplanen. Tabell 2 viser minste og største antall oppgaver summert på hovednivå for de fem eksamenssettene. Min gjennomgang viser at noen kompetansemål er representert i alle eksamenssett, mens kompetansemål fra hovedområdene Materialer og Forskning blir i svært liten eller ingen grad testet. Kompetansemålene blir altså testet i svært ulik grad til eksamen.

Kjemieksamen-tabell1

Tabell 1 Eksamensspørsmål relatert hovedområder i læreplanen Kjemieksamen-tabell2

Tabell 2: Minste og største verdi for antall oppgaver innenfor
hovedområdene summert for de fem eksamenssettene

  Kjemieksamen-tabell3

Tabell 3: Læreplanmålenes «seks-på-topp-liste»

Tabell 3 viser læreplanmålenes «seks-på-topp-liste» der bokstavene A, O, R, M og F står for hovedområdene Analyse, Organisk kjemi, Redoksreaksjoner, Materialer og Forskning. Kulepunktene under hvert hovedområde i læreplanen er erstattet med løpende nummerering, så O1 er første kulepunkt under hovedområde Organisk kjemi. Alle kompetansemålene blir testet i både del 1 og del 2 med unntak av A1 som bare er testet i del 1. Disse kompetansemålene er trolig vurdert til å være best egnet når det gjelder å utforme oppgaver som gjør at elevene får mulighet til å vise kompetanse på ulike faglige nivå. Det er kanskje også en forlengelse av tidligere tradisjon når det gjelder tema fra gamle læreplaner. De nye hovedområdene Forskning og Materialer har ingen historikk i gamle eksamensoppgaver.

I utgangspunktet er alle kompetansemål ment å være like viktige (Eggen 2011)1 selv om de ulike kulepunktene innebærer forskjellig arbeidsmengde. Det er naturlig å stille spørsmål om hvorfor det er så stor forskjell. Blir enkelte kompetansemål oppfattet som mindre viktige enn andre? Skyldes forskjellen at det er vanskelig å lage gode oppgaver fra de nevnte hovedområdene? Er enkelte kompetansemål bedre egnet til å skille elevene når det gjelder kompetanse og kompetansenivå?

Utformingen av eksamensoppgavene

Eksamenssettene er omfangsrike med mye tekst. Når det gjelder utforming av eksamensoppgavene i LK06, er mitt inntrykk at elevene liker flervalgsoppgavene og kortsvarsoppgavene i del 1 bedre enn oppgavene i del 2. I del 2 må elevene bruke mye tid på ”å pakke ut” problemstillingene som er satt inn i ulike kontekster som kan være nye og overraskende for elevene. Mange lærere mener derfor at det er nødvendig å trene elevene på å løse oppgaver med denne type problemformuleringer. Da er det naturlig å bruke eksamensoppgaver som er gitt i faget. Dette er et eksempel på koblingene mellom innholdet i eksamensoppgavene og hva som blir gjort i undervisningen.

Et annet moment som kan nevnes i denne sammenhengen, er at mange elever og lærere har vært vant til en progresjon i oppgavene med den letteste av deloppgavene først og den vanskeligste til slutt. Dette er ikke alltid mønsteret i eksamensoppgavene som er gitt i kjemi 2, noe som kan føre til at elever unnlater å prøve seg på alle oppgavene. Jeg mener derfor at det er viktig å la elevene erfare, i løpet av skoleåret, at de må prøve seg på alle deloppgavene, selv om de ikke greier den første oppgaven i et oppgavesett.

Hvordan påvirke eksamen undervisningen i kjemi 2?

”Det ser ut til å være et utbredt fenomen at tradisjoner og eksamen bestemmer det faktiske innholdet i skolefaget mer enn nye fagplaner” (Valdermo 1995, s.80).

Jeg tror dagens læreplan er godt kjent for alle kjemilærere og at det er vilje til å bruke læreplanen som et styringsverktøy. Men utforming av eksamen har fortsatt stor betydning for undervisningen, noe som er dokumentert i flere arbeider (Busengdal Strand 1996, Ringnes 1993). Med tanke på at skriftlig eksamen har stor betydning for undervisningen gjennom skoleåret, er det grunn til å stille spørsmål om hva fordelingen av eksamensspørsmål betyr for skolefaget. Resultatet kan bli en nedprioritering av hovedområdene Forskning og Materialer.

Eksamen bør ha oppgaver fra hele læreplanen. Når det blir et dilemma om en skal arbeide like grundig med alle kompetansemål eller bruke ekstra tid på de som blir testet til eksamen, tror jeg mange lærere velger det siste. Eksamenskarakteren er viktig for alle elever, men spesielt viktig for de elevene som søker til studier som har kjemi 1 og kjemi 2 som en del av opptakskravet. Det gjelder medisin-, veterinær-, odontologi- og farmasistudiet. Alle disse studiene har svært høye karakterkrav. Alle elever skal ha en standpunktkarakter i faget. Den skal reflektere hvilken kompetanse eleven har i faget i forhold til alle kompetansemålene i læreplanen. En kan tenke seg at standpunktkarakteren i større grad enn eksamenskarakteren vil speile alle målene i læreplanen. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Siri Busengdal Strand har gjennomført en analyse av lærergitte prøver i skoleåret 1994/1995 (Busengdal Strand 1996). Hennes arbeid viste at hele 79 % av oppgavene lærerne ga på prøvene gjennom året, var dokumentert å stamme fra tidligere eksamensoppgaver. Det betyr at eksamensoppgavene også i stor grad var med på å bestemme standpunktkarakterene. Selv om hennes oppgave ble skrevet for 15 år siden, tror jeg en tilsvarende undersøkelse i dag ville gitt et lignende resultat.

Oppsummering

En av intensjonene med endringene i læreplanen både i R94 og LK06 var at elevene skulle oppleve faget som relevant både som fag og i et samfunnsmessig og miljømessig perspektiv. Gjennomgangen av eksamenssettene så langt viser at det er hovedsakelig tre av fem hovedområder i læreplanen som blir testet til eksamen. Mandatet som er gitt i Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven, er at elevene skal gis mulighet til å nå alle kompetansemålene
i læreplanen i løpet av undervisningsåret. Hvis tendensen med at hovedområder i læreplanen uteblir fra sentralgitt skriftlig eksamen i faget, kan det føre til en svekkelse av mandatet. Det hjelper ikke med gode intensjoner hvis innholdet i eksamensoppgavene styrer undervisningen i en annen retning. Kanskje en vei å gå kan være den Odd Valdermo presenterte midt på nittitallet (Valdermo 1995). Det er et spennende forslag som løser mange av problemstillingene som er diskutert i denne teksten. Han la frem et interessant forslag om organisering av kjemifaget i videregående skole der han foreslår et selvstendig kjemi 1 som avsluttes etter 2. klasse (ibid s.263). For elevene som velger kjemi 2, foreslår han en inndeling av faget i del 1 og del 2. Del 1 avsluttes med skriftlig sentral eksamen til jul der også kompetansemålene i kjemi 1 blir testet. I del 2 konsentreres arbeidet om de deler av læreplanen som det er vanskelig å teste til skriftlig eksamen. Det kan være prosjektarbeid, ulike presentasjoner og ekskursjoner som tilpasses den enkelte elev eller elevgrupper. Dette arbeidet vil bety mye for standpunktkarakteren i kjemi 2 og elevene må gjøre greie for arbeidet til en eventuell muntlig eksamen. Dette reiser selvfølgelig noen nye problemstillingeer, men en interessant sideeffekt vil være at elevene er ferdig med eksamen før russetiden, i alle fall kjemieksamen.

Referanseliste

Trykte kilder

Busengdal Strand, Siri (1996): Analyse av lærergitte prøver i
kjemi 3KJ. Hovedfagsoppgave i realfagsdidaktikk. Det matematisk-
naturvitenskapelige fakultet/ Institutt for lærerutdanning
og skoleutvikling. Universitetet i Oslo
Ringnes, Vivi (1993): Elevers kjemiforståelse og læringsvansker
knyttet til kjemibegreper. Dr.scient.-avhandling. Det matematisk-
naturvitenskapelige fakultet, Kjemisk institutt, Universitetet
i Oslo
Valdermo, Odd (1995): Hvem sine interesse- og hvem sine behov
- er nedfelt i kjemifaget i den videregående skole? Dr.scient.-avhandling
(fagdidaktikk). Institutt for matematiske realfag/Unikom/
Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø

Elektroniske kilder

Utdanningsdirektoratet 2008: læreplanen i kjemi i K06, nettsiden
sist oppdatert 18.08. 2008. http://www.udir.no/grep/
Programomrade/?poid=246421
Utdanningsdirektoratet 2011a: Vurderingsveiledning REA3012
Kjemi2 http://www.udir.no/upload/Eksamen/Videregaende/
V2011/Vurderingsveiledninger/REA3012_Kjemi_2_V2011_
BM_vurd_veil_m_vedlegg.pdf
Utdanningsdirektoratet 2011b: Eksamensoppgaver i Kjemi 2.
http://www.udir.no/Eksamensoppgaver/Eksamen-Kunnskapsloftet/
Programfag-studieforberedende-/Kjemi-2