Sju kurvplanter i veikanten

Snakker vi om planter som vi kan ha oppi en kurv – eller hvilken kurv snakker vi om? Skaff barnehagen en flora og luper og ta med barna på kurvplantejakt i nærmiljøet! Finner dere mange kurvplanter? Hvilke finner dere? Hvordan ser enkeltblomstene ut i lupa? Har de morsomme norske eller latinske navn? Kan navnene rimes på eller diktes om? Kan dere finne ut mer om plantene dere har funnet f.eks. gamle historier og bruksområder? Ta bilder og heng dem opp i barnehagen! Og det beste av alt-det finnes mange flere plantefamilier å bli kjent med!

Kurvplanter som f.eks prestekrage, ser ut som de har bare en blomst hver øverst på stilken. I botanikken er sannheten imidlertid en annen. I kurvplantefamilien er hver blomst egentlig en samling av små blomster som er samlet i “kurver” eller “korger”. Disse små blomstene kalles for rørkroner eller tungekroner. En prestekrage kan f.eks ha hundrevis av små blomster i kurven sin. Den gule knappen i midten består av rørkroner og hver av de ytterste hvite kalles tungekroner. Kanskje ikke så rart – hver liten gul blomst har form som et ”rør, hver liten hvit blomst har form som en ”tunge”. Løvetannblomsten består imidlertid bare av tungekroner.

«Beviset på at en prestekrage eller en løvetann ikke er én blomst, men en samling små blomster, får vi når vi ser nøye på dem i lupe. Hver lille blomst har nemlig sine egne pollenbærere, og sin egen griffel med arr, som kommer opp fra det lille røret. En rørkrone hos en kurvplante er faktisk bygget opp nesten nøyaktig som en blåklokkeblomst. Er vi klar over dette, vil vi lett kjenne igjen en kurv.»(Wesenberg 2012)

Et annet navn på kurvplantefamilien er korgplantefamilien. Denne plantefamilien blir omtalt som en av de mest artsrike vi har, og det er anslått å være rundt 23000 forskjellige arter kurvplanter i verden. Det latinske familienavnet er Asteraceae, og dette navnet er avledet av slektsnavnet Aster (asters). Astér eller astrós er greske ord og betyr stjerne. Ordet astronomi har ikke overraskende samme opphav. Løvetannen kan kanskje se ut som en stjerne eller iallfall en sol - og sola er jo som kjent vår nærmeste stjerne.

Det følgende er et forslag til å gjøre seg kjent med sju vanlige kurvplanter.

Hestehov

Foto: Gunnar Engan Foto: Gunnar Engan

Vi begynner med den kurvplanta som vi ser først om våren, hestehov eller leirfivel, leirgull. Andre navn på denne planta er hovgras, hov, blekkje og bleko. På latin har hestehov fått navnet Tussilágo farfára. Dette navnet kommer av latinsk tussis som betyr hoste og ágere som betyr drive og navnet sikter til at hestehov har vært brukt som hostemiddel. Hvis du observerer stilken til vårens hestehov, vil du se at den er dekket med det som kalles skjellblader. De er der for å varme og verne om den lille knoppen mens den ligger i jorda gjennom vinteren. Utover sommeren lenge etter at hestehoven har blomstret, dukker hestehovens langstilkete hestehovformete blad opp. Det er ikke umiddelbart lett å koble at dette er bladet til den gule blomsten som vi så i våres. Navnet hesthov kommer antakelig av denne formen på bladet. På samisk har hestehov fått navnet leaskalasta eller enkeltblad. Hestehovbladene har også blitt brukt til å trekke ut verk. Bladene ble bløtet opp og lagt på sår med verk.

Foto: Norman Hagen Foto: Norman Hagen

Hestehov hører til de kurvplantene som har begge typer blomster. Hos hestehoven er tungekronene hunnblomster og rørkronene i midten hannblomster. Derfor vil kurven til hestehov alltid være tom, ”skallet”, i midten når hestehovblomstene setter frø (frukt – se ramme). Frøene til hestehov har fallskjerm, fnokk, på samme måte som løvetannen har det. En slik type fallskjerm er typisk for mange kurvplanter.

Prestekrage

Foto: Egil Michaelsen Foto: Egil Michaelsen

Prestekragen hører til de plantene som er veldig lett å kjenne igjen selv om den ligner mye på planten balderbrå. Navnet prestekrage viser til den hvite kragen som først ble brukt på 1700-tallet av protestantiske prester. Andre dialektnavn på prestekrage er prestgull, prestgras, kragablom, kappelan, herr’mannstopp, hatteblom og slåtteblom. På latin har prestekrage navnet Leucanthemum vulgare. Navnet kommer av gresk leukós som betyr hvit og ánthmos som betyr blomst. Vulgare betyr vanlig og mange “vanlige” planter, f.eks burot, har dette som en del av det latinske navnet sitt. Hos prestekrage er kjønnene til blomstene annerledes enn hos hestehov. De hvite tungekronene er som hos hestehov hunblomster, men de gule rørkronene i midten er tokjønnet. Når prestekragene kommer i frukt utpå høsten, ser vi at fruktene ikke har fallskjerm slik som hestehov og løvetann har. Frøene til prestekrager spres på en annen måte enn med vinden. Fruktene med frøene inni, blir klissete i fuktig vær og fester seg til dyr som passerer.

I alle land der vi finner prestekrage, er de hvite tungekronene blitt brukt av barn til å spå med i kjærlighetssaker. Barna napper de hvite tungekonene av en for en og sier f.eks elsker, elsker ikke. Det avgjørende er hvilket ord som faller på den siste kronen. Elsker han meg eller ikke? En gammel regle om hvilken stilling i samfunnet kjæresten kom til å ha var denne: prest, prost, enkemann, fattigmann, stakkar. Ikke særlig lystelig!

I folkemedisinen har prestekrage blitt brukt som blodstansende middel.

Burot

Foto: Norman Hagen Foto: Norman Hagen

Burota er en plagsom allergiplante for dem som er allergiske mot pollen fra blomstene til burot. Årsaken til at burot gir allergiplager, er at den til forskjell fra de aller fleste andre kurvplanter er vindpollinert. Pollenet spres med vinden og havner i våre neser, mens pollen hos insektspollinerte planter selvsagt ikke havner i våre neser. Det er også fordi den er vindpollinert at burot har så uanselige, brungrønne blomster - den trenger ikke å ”reklamere” for insektene.

Foto: Norman Hagen Foto: Norman Hagen

Vi har ulike navn på burot i Norge: Bugras, bu, bue, buje, gråbo og gråbonde En språkforsker identifiserer substantivet buna til “benpipe, lårben”. I engelske dialekter finnes et tilsvarende ord, bune, som betyr tørr stilk. Ikke så rart; burot blir stående som høye, tørre, men harde stilker utover vinteren lenge etter at planten er visnet. På latin er burot sitt navn Artemisia vulgáris. Navnet Artemisia kommer fra Artemis, den greske gudinnen for kyskhet. Hun var veldig glad i planta malurt, på latin Artemisia absinthium, så hun oppkalte malurt etter seg selv. Navnet vulgaris, som er en del av navnet på burot, betyr som før nevnt, vanlig. Burot er den vanlige planta i slekta der malurt er en slektning.

Hos burota er hver enkelt kurv bare 3-4 mm lange. Blomstene er rødbrune eller gulaktige og de er veldig små. Fruktene til burota har ikke fallskjerm. Fruktene med frøene spres ved at sterk vind får tak i de høye tørre stilkene og ”rister” løs fruktene.

Som medisinplante har burot vært kjent som anbefalt ved livmorssykdommer og til å drive ut etterbyrden ved fødsler. Burotbrennevin
kunne også drikkes mot gikt og urinveisplager, og i gamle dager brukte de grøtomslag av burot på forstuinger og på vann i kneet.

Ryllik

Foto: Per Sundling Foto: Per Sundling

Ryllik er også en plante som har flere navn i Norge. Den kalles noen steder jordhumle, fordi planta er aromatisk og har vært brukt til ølbrygging. På Jæren er planta blitt kalt hardhaus som sikter til den seige stilken som gjorde motstand mot ljåen. Navnet ryllik kan komme av at de findelte bladene ruller seg sammen som krusete hår når det er veldig tørt i været. På latin heter ryllik Achilléa Millefólium. Det antas at navnet Acilléa er etter Achilles, helten fra den trojanske krigen. Achilles var etter legenden kroppslig usårbar utenom i helen. Kanskje han var like seig og ”usårbar” som stilken til ryllik? Navnet Millefólium som betyr tusenblad, er et gammelt botanisk navn som sikter til de
sterkt findelte bladene. Hvis vi sammenlikner ryllik og prestekrage, er kurvene like i struktur, men svært forskjellige i størrelse. Prestekrage har en enkelt kurv på hver stilk, mens ryllik har flere korger i en stor blomsterstand som kalles halvskjerm. Kankje ikke så overraskende når vi ser på blomsterstanden? Fruktene til ryllik mangler fallskjerm , men de har en smal vingekant på begge sider og spres med vinden.

Ryllik har vært mye brukt i folkemedisinen som middel mot nesten alle sykdommer og ulemper. Den er brukt som te mot magesykdommer og forkjølelse, som brennevin mot sår og som graut på verkefingre og andre byller.

Balderbrå

Foto: Per M. Hagen Foto: Per M. Hagen

Balderbrå har fått navn etter guden Balder i norrøn mytologi. Det sies hos Snorre at Balder var så lys at ”den urt som er den hviteste av alle” ble sammenlignet med øyevippene til Balder. På norrønt var ordet brá brukt om øyevipper. Andre dialektnavn på balderbrå er ballebrå og ballblom. Dette kan kanskje komme av at de gule rørkronene i midten av kurven sitter mer i en halvkule, som en ball, enn hos slektningen prestekrage. I min barndom kalte vi balderbrå for luseprestekrage. Kanskje ikke så rart for balderbrå og prestekrage kan ligne på hverandre hvis vi bare ser på selve blomsten. Studerer du de grønne bladene på de to plantene, vil du se forskjell med en gang. Bladene hos balderbrå er veldig findelte og kan minne mer om bladene til ryllik. Det latinske navnet til balderbrå er Tripleurospermum indórum. Tripleurospermum kommer av gresk tris, tre eller tredobbelt, pleuron, side, og spermum, frø. Ikke så rart: Frukten til balderbrå har tre brede ribber eller striper på utsida. Indórum kommer av ordet indorus som betyr uten duft. Er balderbrå uten duft?

Åkertistel

Foto: Jan Wesenberg Foto: Jan Wesenberg

Som navnet sier kan vi finne åkertistel i store mengder som ugras i åkeren. Navnet tistel brukes ofte på mange planter som ”stikker, og åkertistelen har mange slektninger som passer til en slik beskrivelse. På latin har åkertistel fått navnet Círsium arvénse. Navnet kirsion ble brukt av Dioskorides om en tistel som ble brukt til å hele en spesiell blodåre som på gresk heter kirsos. Dioskorides var en romersk militærlege og botaniker som levde rundt år 0. Han samla kunnskaper om mange planter og deres legende virkning. Ordet arvénse kommer av ordet arvensis – som vokser på åkrer.

I motsetning til plantene som er omtalt til nå, er åkertistelen som oftest særbu. Det betyr at åkertistelen har hannlige og hunnlige blomster i hver sine kurver og at disse blomstene vokser på hver sine planter. Blomstene er røde hos hanplantene og fiolette hos hunplantene. Fruktene hos åkertistel har mykt, silkeaktig, gulhvitt fnokk(fallskjerm) og spres på samme måte som hos løvetann og hestehov, nemlig med vinden.

Løvetann

Foto: Egil Michaelsen Foto: Egil Michaelsen

Det er vel ingen annen plante i vår ville flora det er skrevet så mange dikt og sanger om som løvetann. Henrik Wergeland f.eks. elsket løvetannen, og i følge hans mening trivdes løvetann bedre og bedre jo mer den ble tråkket på. Med sangene, «Å, den som var en løvetann» og «Den første løvetann» har også Prøysen lovprist løvetannen. Men hvorfor heter planten løvetann? Dette navnet viser egentlig til de grønne bladene. Mange av løvetannartene har blader med ganske spisse bladfliker, som tennene til en løve. Det finnes en rekke andre navn på løvetann, navn som har blitt brukt rundt omkring i Norge. Kappegullkåre, gullkåre, koppeloppe, kappilaup, hesteblomst, gullboste og hårkall er noen. I dag snakker botanikerne mer om ugressløvetenner enn en enkelt art. Artsdatabanken, www.artsportalen.artsdatabanken.no, kaller ugressløvetann for ugressløvetann-gruppa, Taraxacum sect.Ruderalia. Ruderalia kommer fra ordet ruderalis som betyr «vokser på grusete steder». Et passende navn på denne planta som ser ut til å kunne vokse på de mest karrige steder. «Årsaken til at løvetann har et så rart latinsk navn, er at det er vanskelig å bruke begrepet art blant løvetenner. De fleste løvetenner har nemlig ikke pollinering eller befruktning i det hele tatt: De har ”jomfrufødsel”. Dermed svikter den biologiske definisjonen på en art, nemlig en gruppe individer som kan krysse seg og gi fruktbart avkom. Løvetann lager faktisk pene gule blomster, pollen, arr og nektar bare ”av gammel vane”,
som en evolusjonær rest fra sine forfedre, uten noen som helst nytte for planta, en egenskap de ikke har rukket å kvitte seg med ennå.»(Wesenberg 2012)

Foto: Pål Klevan Foto: Pål Klevan

Det er mange barneleker knytta til løvetann. Hvis stilken blir skjært opp i flere strimler på langs, vil de rulle seg til ”korketrekkere” om de legges i vann. Da vi som små pyntet oss i håret med disse, ble mødrene ikke spesielt glade. ”Melkesafta” kunne gi flekker i håret som ikke var lette å vaske bort. Stilkene ble også brukt til å lage fløyter av, og biter av de hule stilkene kunne vi lage kjeder av. Til blomsterkranser er løvetann fine å bruke. Når frøene kommer, kan løvetann brukes til å spå med; vi blåser løs frøene og det antallet frø som sitter igjen på en blås, angir hvor mange barn en skal få. Eller mer dramatisk, fra en gammel variant, hvis alle frøene ble blåst løs på en blås, ble den vordende ektemann blåst på sjøen, og det ble verken mann eller barn.

Kilder

  • Lagerberg, Holmboe og Nordhagen, 1958. Våre ville planter Bind VI, 2. Oslo: J.G.Tanum Våre medisinske planter, 1984. Forlaget Det Beste
  • Jan Wesenberg, redaktør av Blyttia utgitt av norsk botanisk forening, har kommet med verdifulle råd og innspill, noen ordrett gjengitt.