Seksualundervisning

Medisinernes Seksualopplysning (MSO) legger vekt på å formidle kunnskap elevene har bruk for og bidra til et sunt og trygt seksualliv i ungdomsårene og senere i livet.

Hva er MSO?

MSO har siden 1974 drevet seksualopplysning med målsetningen å redusere antall uønskede graviditeter, hindre spredning av seksuelt overførbare infeksjoner og gi ungdom et positivt syn på kropp og seksualitet. Organisasjonen drives av medisinstudenter og blir støttet av Helsedirektoratet og Oslo kommune. Målgruppen er ungdom i alderen 15-25 år. De viktigste møtestedene mellom oss i MSO og ungdommene er skoler, ungdomsklubber og konfirmasjonsgrupper. Vi underviser om kroppen, graviditet, abort, seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon. Temaer som forelskelse, seksuell debut, seksuell orientering, grensesetting og overgrep er også sentrale. Alle studentene tilknyttet MSO har gjennomgått intern opplæring i organisasjonen, og blir oppdatert på ulike temaer gjennom faglige seminarer hvert semester.

Planlegging av undervisning og møtet med klassen

I møte med elevene er vi alltid to personer, fortrinnsvis en av hvert kjønn, i hver klasse. Vi tilbringer en hel skoledag sammen med elevene, uten læreren til stede. Dagen er planlagt ut fra formålsparagrafen i avsnittet over og informasjon skolen har gitt om klassen. Vanligvis reorganiseres klasserommet så elevene sitter i en hestesko rundt tavlen – uten pult foran. Da blir ingen sittende med ryggen til hverandre, og pulten som ofte blir en barriere mot elevene forsvinner. Elevene får så ta opp mobiltelefonen og lagre nummeret til SUSS (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet), hvor de kan ringe anonymt. ”Dit kan dere ringe dersom vi ikke kan svaret på et spørsmål, eller hvis dere kommer på spørsmål etter at vi har reist.”

Tegning av kvinnelig kjønnsorgan

Uvanlige ord i klasserommet

For å komme i gang, begynner vi vanligvis med å tegne opp et mannlig og et kvinnelig kjønnsorgan på tavlen, hvor elevene skal sette navn på tegningene, de ulike delene, og være med på å beskrive funksjon. Vi gjentar og skriver opp navnene som blir sagt. Terskelen for å bidra skal være lav, og både ”medisinske” ord og slangvarianter kommer med. Ord som vanligvis ikke nevnes høyt i et klasserom, er nødt til å ufarliggjøres dersom undevisningen skal gå framover. I delen om kroppen poengterer vi også hvor forskjellig mennesker kan se ut nedentil, og at det aller meste er normalt, selv om vi kan føle oss rare eller unormale i ungdomsårene. Etter hvert som elevene blir ”varme i trøya”, blir det enklere å snakke åpent om både prevensjon, sykdommer, graviditet og abort.

Metoder som brukes i undervisningen

Gjennom opplæringsseminarer, fra et felles nettsted og ved å hver gang bytte undervisningspartner, får vi i MSO utvekslet erfaringer og finner frem til hvilke metoder som fungerer best for den enkelte. Kropp, sex og lyst er følsomme temaer, men hvis vi som leder undervisningen er trygge på jobben, bidrar det til at også elevene føler seg komfortable nok til å komme med spørsmål og innspill. En viktig del av jobben er å besvare spørsmål. Når elevene tør å spørre om det de lurer på, forstår vi også hvor mye de allerede kan, og tilpasser oss. Etter hvert kan det komme svært mange spørsmål. For ikke å miste tråden prøver vi å ta én ting av gangen, og minne elevene på at det alltid blir en runde med anonyme spørsmål til slutt.

Temaene kan introduseres på flere måter, og både fortellinger, leker og konkurranser blir benyttet i løpet av dagen. En mye brukt fortelling handler om seksuell debut. Den fremføres ved at underviserne sitter rygg mot rygg og leser høyt hva de to debutantene tenker. Underveis avsløres forskjellige forventninger og tanker de har om det som skal skje. Etterpå lar vi elevene få ta stilling til det som skjedde og fortelle oss om de la merke til noe som kanskje kunne gjøres annerledes. Er det vanlig å få til noe akkurat som man ønsker, første gang? Hvor henter vi forventningene til hva som skal skje fra? Og når er det egentlig vanlig å debutere seksuelt? I MSO bruker vi sjelden gjennomsnittsverdier, siden få av elevene vil identifisere seg med akkurat dette tallet. Hensikten er heller ikke å gi en oppskrift på hvordan seksuell debut skal være, men å snakke om hva det er viktig å ta hensyn til. Avslutningsvis kan vi be elevene komme fram til de tre viktigste tingene som skal til for å ha sex. At begge har lyst, å bruke prevensjon (hvis graviditet vil unngås) og å snakke sammen, er momentene vil ønsker oss.

Anonyme spørsmålslapper gir mulighet til å spørre om hva som
helst. Anonyme spørsmålslapper gir mulighet til å spørre om hva som helst. Noen spørsmål kreves det god kunnskap hos en underviser for å besvare. Noen spørsmål kreves det god kunnskap hos en underviser for å besvare.

 

Når skal kondomet på? ”Kondomøyeblikket”

Kondomstafett er alltid en del av undervisningen. Klassen deles i to, gjerne guttene mot jentene. Etter tur skal elevene både tre på og ta av kondomet på en penismodell. I forkant har en av oss eller en frivillig elev demonstrert hvordan det gjøres riktig, og de aller fleste får det til uten problemer. Når elevene både kjenner til fordelene ved å bruke kondom, og vet hvordan de bruker den – hvorfor er det så mange som likevel lar det ligge? Vi vil sette i gang noen tanker rundt akkurat når det er lurt å ta fram kondomet, og hva som i dette øyeblikket avgjør om den blir brukt. Er det for eksempel greit å ha kondomer tilgjengelige også når vi ikke forventer å skulle ha sex? Har jenter også ansvar for at kondomet tas på, selv om de ikke selv skal bruke det? Elevene kan ofte mye og vil gjerne vise det, men å motivere til å bruke kunnskapen utenfor klasserommet, er en større utfordring.

Temaer som skaper diskusjoner i klassen

Det som hittil har vært tatt opp, skaper vanligvis ikke større debatter i klassen. Når temaet derimot dreier seg om grensesetting og overgrep, blir diskusjonen mellom elevene ofte intens. Temaet introduseres med en situasjon hvor to ungdommer møtes på en fest, og elevene skal svare på spørsmål knyttet til utviklingen av et overgrep. Hvor går grensen mellom flørting og ubehagelige berøringer? Forplikter vi oss på et tidspunkt til å fortsette eller bli med på det den andre ønsker? Holder det med et nei, etter å ha sagt ja tidligere på kvelden? Elevene må ta stilling til om det som skjer underveis er greit eller galt, og hvorfor det er slik. Denne delen skaper diskusjon og vekker følelser i de fleste klassene vi besøker, og det er ikke alltid elevene blir enige med det første. Om holdninger ikke kan skapes eller endres der og da, vil vi alltid poengtere retten til å si nei, og plikten til å respektere et nei, og at dette alltid gjelder, både i parforhold og blant fremmede.

Hvor mye kan læres på en dag?

En skoledag går fort. Hvor mye sitter elevene igjen med etter endt undervisning? Hensikten er ikke å putte mest mulig informasjon inn i dagen, men at det aller viktigste fester seg, og at poengene illustreres på en måte som kan skape sunne holdninger og bidra til god seksualhelse. Det elevene lærer og tar med seg videre, skal være nyttig! For hver del av undervisningen setter vi enkle, konkrete mål som hjelper oss til å styre diskusjonen i riktig retning og gjør det enklere å holde fokus. Når det gjelder for eksempel seksuelt overførbare infeksjoner, kan elevene navn på en rekke sykdommer og stiller gjerne mange spørsmål. Å besvare spørsmål er viktig, men hovedutfordringen for oss som seksualopplysere er å gjøre noe med det store antallet ungdommer som smittes med klamydia hvert år. Etter endt undervisning skal elevene være klare over hvordan å beskytte seg, hvor de kan henvende seg for test og behandling, og ikke minst skal de ha gjort seg opp en mening om hvorfor det er lurt å beskytte og teste seg.

MSO og annen seksualundervisning

Seksualundervisningen i skolen har vært mye debattert den siste tiden, og det fins flere ulike oppfatninger av hvem som skal undervise og hvordan det skal gjennomføres. MSO representerer én måte å gjøre det på, uten at det trenger eller bør være den eneste undervisningen elevene får i temaer som kropp og seksualitet. MSO tilbyr en annerledes skoledag hvor elevene får tid til å reflektere over og diskutere fritt, uten å bli vurdert. Vi er unge og engasjerte studenter, ikke så forskjellig fra dem selv, og vi har taushetsplikt. Når dagen er over, reiser vi vår vei. På den måten får elevene mulighet til å stille spørsmål de ikke ønsker at skal henge ved dem til senere anledninger.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 7. årstrinn
    • Kropp og helse
      • beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
      • forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
  • Etter 10. årstrinn
    • Kropp og helse
      • formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort

Nettressurser

(mso-tromso.no)
(org.ntnu.no)
(mso.oslo.no)
(studentbergen.no)