Kunnskapsløftet og vurdering i videregående opplæring

Kunnskapsløftet (LK06) danner fundamentet og rammen for hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Dette læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det er dermed forpliktende for hele grunnopplæringen.

LK06 består av
- en generell del (videreført fra R94/L97)
- prinsipper for opplæringen
- læreplaner for fag
- fag- og timefordeling

- Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven og angir overordnede mål for opplæringen. Den inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.

- Prinsipper for opplæringen må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del. De skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov og at elever får en opplæring som fremmer utvikling av sosial kompetanse, læringsstrategier og motivasjon. De skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift og som en naturlig del av det lokale læreplanarbeidet. Læringsplakaten hører med til prinsippene for opplæringen. Den består av elleve punkter, de fleste hentet fra opplæringsloven. Punktene er presiseringer av skolens oppgaver og plikter.

- Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtaler grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn.

- Fag- og timefordeling for grunnskolen og i videregående opplæring er gjort kjent i egne rundskriv.

I LK06 er det målrelatert vurdering. Det betyr at det som skal vurderes er kvaliteten på den enkelte elevs resultater/prestasjoner i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Det er viktig å huske at vurderingen av den enkelte elev ikke skal være grupperelatert.

vurderingLK06_1

Vurdering underveis og til slutt

Hele kapittel 3 i Forskrift til Opplæringsloven handler om elevvurdering. Alle elever har rett til vurdering, men dette forutsetter at eleven møter opp til og deltar aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere eleven. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven. Hva som blir vurdert må være kjent og tilgjengelig for elevene, og vurdering skal gis løpende og systematisk. Vurderingene skal gi den enkelte elev informasjon om sin kompetansen i forhold til kompetansemålene i læreplanen, og tilbakemeldingene skal rettelede eleven om hvordan han kan øke kompetansen sin i faget. Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetansen sin og sin egen faglige utvikling.

Noen eksempler på underveisvurdering

  • •Elevsamtaler
  • Tilbakemelding på prøver, øvinger, innleveringer, prosjekter osv. (med og uten karakter)
  • Mapper som dokumenterer prosess og utvikling
  • Logg
  • Arbeidsplaner med læringsmål og arbeidsoppgaver
  • Egenvurdering og kameratvurdering
  • Møter med foresatte

Sluttvurdering standpunkt og eksamenskarakter

Både standpunkt- og eksamenskarakter er sluttvurderinger. Disse sluttvurderingene er vurdering av læring. De skal uttrykke elevens mestring i forhold til kompetansemålene i faget.

Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Denne karakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer. Standpunktkarakteren skal være en helhetlig vurdering av elevens
kompetanse.

Grunnlaget for eksamenkarakteren er det eleven presterer på eksamen. Det er viktig å huske at læreplanens generelle del og prinsipper for opplæringen er rettningslinjer for undervisningen, men ikke en del av vurderingsgrunnnlaget i standpunkt- eller eksamensvurderinger.

Ikke grunnlag for vurdering (IG) og varsling

vurderingLK06_2

På spørsmålet ”Hvordan skal en blank besvarelse vurderes? Med blank mener jeg at eleven kun har skrevet navnet sitt.”” svarer Udir (11.4.2008): ”... Dersom spørsmålet gjelder blanke besvarelser underveis i opplæringen, stiller saken seg annerledes (red. anm: enn om spørsmålet gjelder eksamen) fordi det ikke nødvendigvis vil få konsekvenser for eleven om han eller hun ikke får en karakter på besvarelsen. I en slik sammenheng kan det mest fornuftige være å ikke sette karakter, men heller forsøke å komme i dialog med eleven om hvorfor besvarelsen var blank og forsøke å identifisere elevens kompetanse i faget på annen måte.”

Prosjekt Bedre vurderingspraksis og kjennetegn på måloppnåelse

I Prosjekt Bedre vurderingspraksis (november 2007-august 2009) arbeidet nesten åtti læresteder med utvikling og utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fagene mat og helse, samfunnsfag, norsk og matematikk. Målet var å få en tydeligere forskrift om vurdering og å bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. Kjennetegnene på måloppnåelse som ble utviklet i dette prosjektet:

  • •beskriver hva elevene mestrer, og ikke hva elevene ikke mestrer
  • tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag og karakterskalaen
  • dekker grupper av kompetansemål, ikke hvert enkelt kompetansemål
  • dekker samlet sett hele faget og beskriver (minimum) lav og høy måloppnåelse
  • knyttet til årstrinn med kompetansemål
  • er generelle beskrivelser av kvalitet som gir faglig retning

For å kunne utvikle disse kjennetegnene, må lærere ha kompetanse i elevvurdering og hvordan man utvikler kriterier. Dessuten må lærerne og skolen samarbeide om arbeidet med elevvurdering. Dette gjelder ikke minst når det skal settes karakter på elevarbeider. For å få en mer rettferdig elevvurdering bør samarbeidet foregå både på skoler og mellom skoler.

Kjennetegn på måloppnåelse skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva for eksempel høy og lav måloppnåelse i faget er. Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og ha større mulighet for å:

  • •vite hva de skal lære
  • vite hva som er forventet av dem
  • vite hva det blir lagt vekt på når de blir vurdert
  • få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør
  • få tydelige framovermeldinger (hva de kan gjøre for å prestere bedre)
  • bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå
  • kunne vurdere eget og andres arbeid

Hvordan kan vi fange inn totaliteten av naturfaget med noen få kategorier?

Kjennetegnene forteller ikke eleven hvilke kunnskapselementer han trenger, eller hva som er innholdet faget. Men de sier noe om kvaliteten på arbeidet til eleven. Selve innholdet i faget må tydeliggjøres for elevene for eksempel gjennom konkretiseringer
av kompetansemålene i læreplanen.

En måte å beskrive kvalitet på er å dele faget i tre hovedområder
- Teori, modeller og begreper
- Kommunikasjon av fag
- ”Forskerspiren” (naturvitenskaplig metoder og tenkemåte, praktiske ferdigheter)

Naturfagsenteret har laget forslag til kjennetegn på måloppnåelse i naturfagene (vg1, vg2 og vg3), se lenke til høyre på siden. Disse kjennetegnene er ikke ment som et sett med nasjonale kjennetegn, men som en hjelp når skolene skal arbeide med lokalt læreplanarbeid for å utvikle egne kjennetegn på måloppnåelse.