Hopp til hovedinnhold

Myter og sagn om stjernebildet Orion

Om vinteren er Orion lett å få øye på. Ta utgangspunkt i de tre stjernen som utgjør beltet. De er som perler på en snor og den midterste av stjernene i beltet heter Alnilam, og det betyr ”perlerad”. Den nordligste av de tre stjernene heter Mintaka som betyr ”kjempens belte”. Den sørligste av de tre stjernene er en dobbeltstjerne som heter Alnitak. Fra beltet henger sverdet, en rad svakere stjerner.

Orions belte er et godt utgangspunkt for å finne andre stjerner på vinterhimmelen. Hvis du trekker en rett linje gjennom beltestjernene og fortsetter nedover, vil den kunne lede deg til den lyssterke stjernen Sirius. Sirius er øyet i den ene av Orions hunder. Trekker du linjen gjennom Orions belte oppover, vil den lede deg til den røde stjernen Aldebaran, øyet i Tyren.

 

Stjernebildet Orion og nærliggende stjerner

Orions høyre skulder er den rødlige stjernen Betelgeuse. Betelgeuse er en relativt kjølig kjempestjerne, minst 8000 ganger mer lyssterk en sola. Med en vanlig kikkert kan du se at fargen på Betelgeuse og Aldebaran er rødlig. Når stjernene er røde tyder det på at de er i ferd med ”å dø”.  Orions venstre skulder er stjernen Bellatrix.

Et stykke under beltet finner du Rigel, en blåhvit stjerne som utgjør Orions venstre fot og Saiph som danner hans høyre fot.  Rigel er en meget varm blåhvit stjerne. Den er en av de mest lyssterke stjernene vi ser på himmelen og ligger ca 800 lysår borte.

Foran Orion, halvveis til Tyren er det en bue av svake stjerner. Det er skjoldet han holder med sin venstre arm. I den høyre holder han en klubbe som han hever over hodet. Stjernene i klubben er svake, men på klare vinterkvelder kan du se dem.

Orion var ingen vanlig dødelig. Han var sønn av Neptun eller Poseidon, havets gud. Han var en kjempe som var så stor at han kunne vasse over dype hav uten å få hodet under vann. Derfor kunne han uten vanskeligheter vandre mellom de forskjellige øyene i Hellas og jakte der det passet ham. Han var usedvanlig vakker og dessuten kjempesterk og en fryktløs jeger.

Rødfarge på himmelen og dugg på blomster og blader

En gang truet Orion med å drepe alle dyrene på jorda, fordi han mente at han var så flink en jeger. Da jordgudinnen Gaia hørte dette ble hun rasende. Hun ville ikke se Orion utryddet alt liv på jorda og bestemte seg for å drepe ham. Hun sendte en dødelig giftig skorpion for å bite ham. Skorpionen var det farligste av alle dyr og viste seg aldri i dagslys. Den lever i den revnen som fører ned til dødsriket. Orion ble bitt og av bevegelsene på himmelen kan du se at han faller død om, han synker under horisonten i vest.  Når Orion synker ned under horisonten i vest, kommer akkurat stjernene i stjernebildet Skorpionen opp over horisonten i øst. Men heldigvis, - neste natt kommer Orion like frisk opp på himmelen. Slangebæreren laget en motgift og reddet kjempens liv. Mange apotek har slange som sitt symbol. Når Skorpionen går ned i sørvest står Slangebæreren  over den og tråkker på den.

En gang lå Orion og sov sammen med hundene sine Sirius og Procyon. På slutten av natten ble han vekket av et vakkert lysskinn. Det var den vakre morgenrødens gudinne Aurora som skulle trekke solen opp på himmelen sammen med sine bevingede hester. Hun ble hodestups forelsket i Orion og prøvde å få ham med seg. Men Orion ville bare jakte og Aurora måtte dra videre. Når Orion dør blir morgenrødens gudinne svært lei seg og prøver å holde seg ved siden av ham så lenge som mulig. Det kan du se på himmelen, for stjernene i Orion blekner sakte og ofte rødmer himmelen før stjernene går under horisonten. Når Orion er forsvunnet gråter Aurora. Det kan du se hver morgen når blader og blomster er dekket av hennes tårer. Dugg som glitrer på blomster og blader er tårene fra morgenrødens gudinne.

 
Hvorfor legger påskeharen egg?

En gang Orion jaktet i skogen traff han en liten fugl som hadde bygget redet sitt på bakken. Fuglen får øye på Orion og ber forskrekket om at han ikke må tråkke på de fine eggene den har i redet. Med en hånlig latter spør Orion om ikke fuglen vet hvem han er og når han ser redet tråkker han på det med vilje og ødelegger alle eggene. Fuglen krøp sammen ved redet og gråt. Etter en stund hører den en vakker sang. Det var vårgudinnen Ostera som sang for blomster og fugler. Ostera spør hvorfor fuglen er så lei seg, og hvorfor den ikke kan bygge et nytt rede. Men det tør ikke fuglen så lenge Orion er i nærheten. Jeg skulle ønske jeg var et annet dyr, sier fuglen, et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly! Jeg kan skape deg om til en hare, sier Ostera, og slik ble fuglen til en hare. Haren er rask og smart og kan lure både hunder og jegere. På stjernehimmelen ser du at haren ligger mellom beina til Orion, slik at han ikke ser den.

Haren sprang og hadde det fint i skogen. Men neste vår da Ostera kom på besøk, hørte hun noen som gråt sårt. Det var haren. Hun spurte om den angret at den var blitt en hare. Det gjorde den ikke, for det var moro å hoppe rundt, men den savnet slik å kunne legge egg. Ostera spurte om den ikke kunne bygge seg et rede å legge egg i det. Det gjorde haren og slik gikk det til at påskeharen legger egg en gang i året.

Orions fødsel?

I gresk mytologi finnes en historie som tolker Orions stjerner som en oksehud. Det forteller at Zevs, Poseidon og Hermes urinerte på dette skinnet og deretter gravet det ned. Ni måneder seinere kom Orion opp av jorda.

Andre kulturer

Siden Orion er et framtredende stjernebilde på vinterhimmelen er det mange forskjellige kulturer som har fantasert rundt stjernekonstellasjonene. Mange har tolket stjernene som en kriger, men noen kulturer har tolket dem på en helt annen måte. I et gammelt Egyptisk sagn omtales han som lysguden Osiris der han seiler oppover Nilen.

Kulturer i Stillehavet har tolket stjernen som en fisker som blir angrepet av blekksprut. I Brasil så stjernekonstellasjonene som en skilpadde eller en krokodille.

 

  • Orion 1
  • Orion 2
  • Orion 3
  • Orion 4