Strålekilder

Bruk av radioaktive strålekilder

Strålevernforskriften regulerer besittelse og bruk av kilder til ioniserende stråling. Hvis skolen skal bruke disse i undervisningen, må arbeidet følge gjeldende regler om meldeplikt, strålevernskoordinator, risikovurdering, merking, kildeoversikt, oppbevaring, instrukser og arbeidsprosedyrer.

Strålekilder som produserer ioniserende stråling med aktivitet over unntaksgrensene gitt i vedlegg om unntaksgrenser i Strålevernforskriften skal meldes til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i meldesystemet for strålekilder, EMS. For eksempel inneholder typiske sett med alfa-, beta- og gammakilder til undervisningsbruk ofte Am-241 med aktivitet 37 kBq, Sr-90/Y-90 med aktivitet 37 kBq, og Cs-137 med aktivitet 370 kBq. Disse kildene har aktivitet over unntaksgrensene og skal følgelig meldes.

Bruk av strålekilder underlagt meldeplikt fordrer at skolen har et system som ivaretar strålevern, og at den har utpekt en strålevernkoordinator, jf. strålevernforskriften § 17. Strålevernkoordinatoren skal også registreres i meldesystemet EMS, og må ha dokumenterbar kompetanse i strålevern. En fysikklærer vil kunne ha tilstrekkelig strålevernkompetanse gjennom sin utdannelse til å oppfylle dette kravet, men det bør alltid gjøres en vurdering av om strålevernkoordinator skal ta et strålevernkurs. Dette bør også sees i sammenheng med kravet om at ansatte og andre personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern, jf. Strålevernforskriften § 16.

Instrukser og arbeidsprosedyrer

Skolen må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sørger for et forsvarlig strålevern og som bidrar til at personer ikke eksponeres for nivåer som overskrider dosegrensene jf. § 16 og § 18 i Strålevernforskriften.

I tillegg skal eksponering for ioniserende stråling holdes så lav som praktisk mulig. Eksponering for stråling i undervisning kan begrenses ved å sørge for at: 

• forsøk med strålekilder ikke tar lengre tid enn nødvendig 
• elevene ikke oppholder seg nærmere strålekildene enn nødvendig 
• elevene ikke håndterer kildene unødig, og ikke uten tilsyn av lærer 
• strålekildene ikke tas ut av skjermingsbeholder eller -skap lenger enn nødvendig 
• undervisningskilder brukes korrekt i tråd med bruksanvisning 
• det brukes engangshansker ved eventuell håndtering av radioaktive mineralprøver 

Det skal alltid utarbeides en skriftlig risikovurdering ved bruk og oppbevaring av radioaktive kilder med aktivitet over unntaksgrensen, jf. strålevernforskriften § 18. Her bør det vurderes hvilke uønskede hendelser som potensielt kan inntreffe, og hvilke forebyggende tiltak som kan iverksettes for å redusere risiko.

• Mal: ​​Risikovurdering (Word)

I tillegg anbefaler DSA særskilt å sikre at kildene 

• er tydelig merket med fareskilt som advarer mot risiko og fare for ioniserende stråling 
• ikke kommer på avveie eller kastes, men returneres eller behandles korrekt som radioaktivt avfall, jf. § 14 
• ikke blir stjålet 

Norske læremiddelfirmaer som selger radioaktive undervisningskilder, skal ha godkjenning fra DSA. Forhandleren skal kunne gi kundene informasjon om sikker bruk av kildene og sørge for at kundene mottar produsentens bruksanvisninger. Bruksanvisningene bør også inneholde veiledning om sikker bruk.

Merking, kildeoversikt og oppbevaring

Radioaktive kilder skal være merket med gult og sort symbol for ioniserende stråling (strålepropell) og opplysninger om type radionuklide, aktivitet og serienummer / annen identifikasjon på kilden, jf. § 22. I tillegg skal skapet der de lagres være merket med samme symbol og låst/sikret mot adgang fra uvedkommende. Skolen skal ha en oppdatert oversikt over strålekildene, jf. § 21, og oversikten skal også ligge på oppbevaringsplassen. Kravene til oppbevaring av radioaktive kilder er gitt i strålevernforskriften § 25.

Avhending av radioaktive kilder

I kapslede radioaktive kilder er stoffet som er radioaktivt, kapslet inn for å hindre at stråling skal slippe ut til omgivelsene. Når det gjelder kilder fra læremiddelprodusenter, så er det vanlig at den radioaktive kilden blir kapslet inn i metall og pleksiglass. Disse kildene skal fortrinnsvis returneres til produsenten i opprinnelseslandet (§ 14) når de skal avhendes. Norske forhandlere av kapslede kilder vil vanligvis kunne tilby returordninger for kilder de selv har solgt. Radioaktive kilder som er kasserte og ikke kan returneres til opprinnelseslandet, skal deponeres i Norge. Hvis forhandleren ikke tilbyr returordning, eller om man ikke vet hvor kilden er kjøpt, kan skolen ta kontakt med Radavfallsanlegget ved Institutt for energiteknikk (IFE) for nærmere veiledning. Avhending skal også meldes til DSA gjennom meldesystemet for strålekilder, EMS. Da skal kildestatus settes til «Returnert til forhandler» eller til «Deponert» for de aktuelle radioaktive kildene.

Sjekkliste

Vi har laget et forslag til sjekkliste som kan inngå i skolen instrukser og arbeidsprosedyrer:

• Sjekkliste radioaktive kilder (Word)

Laserpekere

Laserpekere kan være fine å bruke i forsøk med interferens og andre bølgefenomener. Selv om laserstråling ikke ioniserende, kan laserpekere med høy effekt være skadelig, spesielt for øyet. Lasere med effekt under 1 mW innebærer liten risiko, er godkjent for bruk i undervisning og trenger ikke godkjennes av DSA. Risikovurdering bør likevel gjennomføres før bruk av laserpekere i forsøk, og elevene bør informeres om tiltak for å redusere risiko for skade, som å ikke se rett mot lyset fra laserpekeren.

Mer om laserpekere hos DSA

Dette dokumentet er sist oppdatert 03.10.2023. Universitetet i Oslo kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen.