Forberedelse

Det er fire forskjellige roller: bjørk, rogn, osp og nykommeren platanlønn. Del elevene i klassen på de fire forskjellige rollene. Elever som har fått samme rolle kan forberede seg sammen. Til forberedelsen får de utdelt rollekort (se vedlegg) som gir litt grunnlag for hva de kan fortelle om seg selv, sin bakgrunn, og synspunkter de har på spredning av platanlønn. Biologisk sett kan ospas bekymring her knyttes til at den krever en del lys, mens platanlønn har store blad som kaster mye skygge.

Elevene bør tenke  på fordeler og ulemper med spredning av platanlønn. Hva skjer om platanlønna får spre seg fritt? Har det konsekvenser for de andre trærnes vekst?  Kan og bør de regulere spredningen av platanlønna på noen måte?

Elevene bør få minst en skoletime til forberedelse. De bør også supplere med andre kilder enn rollekortene (se nettressurser i margen).

Gjennomføring av rollespill

Her møtes elever med ulike roller til en diskusjon. Det kan gjerne være to som spiller hvert tre slik at de kan supplere hverandre. Diskusjonen trenger ikke å ende med en avgjørelse om platanlønna får bli eller ikke, men det er viktig å oppmuntre til at argumentene skal begrunnes faglig.

Rollespillet kan gjennomføres gruppevis eller enkeltvis med resten av som publikum.

Etterarbeid

Etter rollespillet kan de diskutere temaet innførte arter på et mer generelt grunnlag. I noen tilfeller ser man at arter utenfra kan være skadelig for mangfoldet i naturen. Mink og lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan være verdt å nevne.

I naturforvaltning er det i utgangspunktet et prinsipp at man skal ta vare på et områdes opprinnelige arter. Samtidig bør man få fram at naturen hele tiden er i forandring, og at arter kommer til nye områder også uavhengig av mennesker. Det kan for eksempel hende at platanlønn etter hvert ville spredd seg langs norskekysten også uten hjelp av mennesker, men da ikke så raskt.

Man kan også spørre om vi mennesker har et moralsk ansvar for å passe på at vi ikke flytter arter til områder de ikke ville nådd ved egen hjelp?

Registrering av hvilke andre trær som er platanlønnas nærmeste naboer kan si noe om hvilke treslag som mest sannsynlig vil påvirkes av at platanlønn etablerer seg. Andre relevante data kan være omtrentlig høyde og/eller omkrets på platanlønnetrærne. Avhengig av årstid kan det være relevant å registrere om trærne har blitt så store at de har fått blomster eller frø. Man bør få fram at dette er avgjørende for videre spredning. Lønnetrær har karakteristiske vingefrø som de fleste barn kjenner.

Det lønner seg å la elevene sette opp et enkelt skjema for de opplysninger man blir enige om å registrere.

Som etterarbeid kan elevene lagre informasjonen på Miljølære.no, slik at det blir mulig å følge utviklingen over tid. Sannsynligvis vil det virke motiverende for elvene at de kan være med på å dokumentere utviklinga over et lengre tidsrom.

• Lag lønnekrans til å pynte undervisningsrommet eller til å ha på hodet.
• Tre lønnefrø etter hverandre på en lang snor. Heng den i vinudet.
• Hvor kommer lønnesirup fra? Prøv å lag din egen.
• Hvordan ser det Canadiske flagget ut? Hvorfor tror du det er slik?
• Avtrykk av blad: Fint til pynt og for å observere nervene i bladet.
• Bruk lupe til å observere barken på trærne og lag avtrykk og sammenlign.
• Hvem bor i lønnetreet? Sett deg ned og studer et tre i 30 minutter. Hvem ser du bruker treet?
• Hva bruker vi lønnetreet til?
• Studer frø fra lønnetreet.
• Hvordan sprer frøene seg? (se forsøk i lista til høyre)