Barn jubler ved det første snøfall. Bygging med snø og is gir inspirasjon til lek og læring og er et flott utgangspunkt for forsøk. Lag for eksempel isslott, islykter, kuldeis og studer isbiter og snødamer.
Mål: Å få erfaring med is som solid byggemateriele, at vann kan bli til is – og omvendt, og få byggeerfaring og oppleve glede ved hvor vakkert det også blir.
For å få isblokkene lett ut av kartongene, er det lurt å la kartongene stå inne en halvtimes tid. Det er fullt mulig å rive kartongene av også særlig hvis det ikke er altfor mange. Dere kan farge vannet i noen av kartongene/formene med konditorfarge, malefarger eller plantefarger (bjørk, tyttebær, rødkål mm).
For detaljer på isslottet kan dere bruke istapper som henger fra tak eller bratte skråninger. Det kan være lurt å bruke sag eller baufil for å skjære løs istappene. Ballonger fylt med vann som fryser til store iskuler gir også fine detaljer.
Det er mange måter å legge isblokkene på når dere skal bygge opp slottet. Hvordan blokkene skal legges, kan være en del av forberedelsen elevene gjør. Barn i barnehage vil kanskje heller prøve ut forskjellige murerteknikker mens de bygger.
I kaldt vær, ned mot minus ti og kaldere, fryser mørtelen etter hvert som dere murer.
Hvilke erfaringer får barn? Hva kan de lære?
Det er lurt å samle bokser og melkekartonger i god tid, fordi dere trenger mange.
Lag store og små islykter med ulike former.
De flotteste og enkleste islyktene lager dere ved å bruke vaskebøtter (alle slags bøtter og kar kan selvfølgelig brukes fra små lekebøtter til en bakebolle). Fyll bøtta nesten full med vann og sett den ute natten over når det er kuldegrader.
Ta inn bøtta i 10–30 minutter eller dusj den med varmt vann og snu den opp ned. Med en hammer eller noe lignende slår dere hull i bunnen, slik at vannet som ikke har frosset renner ut. Lykta er nå ferdig til bruk. Dere kan finpusse med hammer/varmt vann, men det er sjelden nødvendig. Med lys i skinner lykta vakrere enn noen lykt du kan kjøpe med penger.
En morsom variant kan være å sette en mindre bøtte oppi den store. Legg i kongler, rognebær, epler eller annet som kan fryse sammen med vannet.
Ta plastkopper eller melkekartonger og fyll dem nesten fulle med vann. Legg i perler (som på bildet), barnåler eller annen pynt.
Sett koppene ute, hvis det er kuldegrader, eller i fryseboksen.
Når mesteparten av vannet er frosset, setter du koppene i romtemperatur i ca. 1 minutt. Hell ut isklumpene og kakk et hull i den ene enden. Nå har du fått fine telysholdere. Sett telys inni og tenn på.
Bruk mange kopper/bokser og lag isblokker i disse. Bruk isblokkene til å bygge opp en konstruksjon som du kan sette telys inni.
Is er vann i fast form. Hva er lettest av 1 liter vann og 1 liter is?
|
|
|
For elever på lavere årstrinn er det viktig å få erfaringen med at is flyter på vann. Vi kan også forklare at is veier mindre enn vann.
For eldre elever kan vi gå grundigere til verks: Vann utvider seg når det fryser. Det vil si at 1 kg is har større volum enn 1 kg vann. Is har mindre massetetthet enn vann. 1 liter is veier mindre enn 1 liter vann. Derfor flyter isen.
Vi kan også si at molekylene ligger tettere i vann enn i is.
Lag isskulpturer i mange former.
Fyll gummihansker med for eksempel farget vann og knyt for åpningen med en hyssing. Legg hanskene ute, dersom det er kuldegrader, eller i fryseren.
Dagen etter vil vannet ha fryst. Ta av hanskene og heng ishendene på en snor ute eller i trær.
Dere kan også bruke ballonger eller andre spennende former i plast eller gummi. Her er det bare å tenke kreativt.
Språket vårt har mange begreper knyttet til vann. Følgende aktiviteter gir erfaringer til begrepsdannelsen.
1. Lag lister med begreper for snø og is. Hvor mange ord og begreper som beskriver forhold med snø og is kan dere? Se gjerne på vinterbilder, gå ut for å få inspirasjon eller bruk digitalt kamera for å ta bilder som beskriver begrepene.
Her er noen forslag:
Eller finn navn på ulike typer nedbør. Her er noen forslag:
2. For en som aldri har opplevd snø før, kan disse ordene være vanskelig å forstå. Gi en kort forklaring.
3. Finn samiske ord for vann, snø og is (bruk internett)
4. Gjør det samme for noen andre språk (bruk to-/flerspråklige elevers kompetanse, elevene kan spørre foreldre, bruke ordbøker osv).
5. Ta bilder som viser smelting, frysing, dugg, tåke, kondensasjon.
Det er mange opplysninger om antall samiske ord for snø – antallet varierer fra 30 til 300. Mange ord er knyttet til bruksområdet. Det betyr at antall ord som bare beskriver snø og is er omtrent 30.
Lag yoghurtis ved hjelp av kuldeblanding med salt og snø!
Ta litt yoghurt i en liten plastpose og lukk posen. Putt posen i en større plastpose som du fyller med fire deler snø eller knuste isbiter (for eksempel 8 dl). Bland oppi ca 1 del salt (for eksempel 2 dl), klem ut luften i posen og lukk den. Klem på blandingen og kjenn hva som hender med yoghurten. Mål temperaturen i blandingen. Prøv om du kan forbedre isfabrikken din. Gjør forsøket flere ganger og lag ulike blandingsforhold mellom salt og snø. Noter resultatene i en tabell:
| Snø i desiliter | Salt i desiliter | Blandingsforhold salt/snø | Målt temperatur i posen |
Temperaturen i blandingen synker. Ved riktig blandingsforhold, tre deler snø og en del salt, kan temperaturen synke helt til -21 °C! Isen som smelter og saltet som løses i vannet er prosesser som bruker energi. Prosessene tar energi i form av varmeenergi fra omgivelsene slik at temperaturen synker. Energien blir brukt til å bryte bindingene mellom vannmolekylene i isen og til å løse opp saltet i vannet. Prosesser som krever energi kaller vi endoterme prosesser.
Før kjøleskap og frysere ble oppfunnet var det vanlig å lage kuldeblandinger for oppbevaring av mat.
Du kan også lage bær-is/sorbet ved å fryse bær som er most (med hurtigmixer e.l.), eventuelt blandet med yoghurt.
Iskrem kan selvfølgelig lages av 1 egg, 1 ts sukker og 1 dl fløte/fløteblanding - og smak av bær, frukt, vanilje, kanel – og selvfølgelig sjokolade.
Alternativ framgangsmåte: Fyll en blanding med snø og salt (1 kg salt) i en rund plastbalje, og sett en kasserolle med yoghurt oppi. Rør. Du vil se at iskremen dannes i bunnen og langs sidene. På denne måten ser du bedre hva som skjer, men faren for salt i iskremen er større. Det er enklere å bruke snø enn is som må knuses først.
Kva trur du skjer med vassnivået i glaset når isbiten smeltar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Is flyt med 1/10 over vassflata, fordi is har mindre massetettleik enn vatn. Det vil seie at for eksempel 10 gram is har større volum enn 10 gram vatn. Når isbiten smeltar, minkar volumet og det minkar akkurat så mykje som volumet som låg over vassflata. Vannivået vil derfor ikkje forandre seg når isbiten smeltar. Båtar som køyrer i arktiske strøk er veldig forsiktige når dei møter store isfjell som flyt i vatnet. Dei ser jo berre 1/10 av isfjellet.
Slik kan de undersøkje saka nærmare:
Frys vatn i rømmebeger eller mjølkekartongar. Legg dei i eit stort kar med vatn. Kor mykje av isklumpen er over/under vassoverflata? Stemmer det med kva du trudde? Samanlikn med isbitar i eit vassglas. Legg ein isbit i eit glas, og fyll opp til kanten med vatn. Kva trur du skjer med vannivået i glaset når isbiten smeltar?
Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.
Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.
Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.
Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Kan ei kåpe hindre smelting av snødama? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Ei vanleg kvardagsførestilling er at nokre materiale tilfører andre stoffar varmeenergi slik at temperaturen stig. Vi kler på oss «varmt» ytterty når det er kaldt, for å halde betre på varmeenergien som kroppen produserer. Fordi vi i dette tilfellet kler på snødama ei kåpe, er det nokon som trur at kåpa vil auke temperaturen til snødama slik at ho smeltar raskare enn om ho ikkje hadde kåpe på. I røynda verkar kåpa isolerande. Ho reduserer forflyttinga av energi. Når vi kler på oss ei kåpe, reduserer det energitapet. Når snødama får på seg ei kåpe, hindrar ho snødama i å få høgare temperatur. Derfor vil ikkje snødama smelte raskare med kåpe på.
Spør elevane korleis vi kan finne ut kven som har rett? Kanskje får du inn eit godt forslag?
Slik kan de undersøkje saka nærmare:
Frys vatn i to plastbeger og bruk desse som modellar på snødamer. Ein sokk kan førestille kåpa. Ta så isklumpane (laga i plastbegra) og set sokken på den eine. Kva isklump vil smelte raskast? Klumpen med eller utan sokk? Kva finn de ut?
Sokken fører ikkje til at isklumpen får høgare temperatur. Sokken isolerer og sørgjer for at temperaturen stig langsamare. På den måten vil isklumpen smelte saktare.
Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.
Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.
Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.
Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1.
Elev 3 skal summere.