Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 1-2

Tidsbruk

  • Dette kan gjøres over flere uker – vinterstid. Hver aktivitet kan gjøres på alt fra 1 til 5 timer.

Is på mange vis

Barn jubler ved det første snøfall. Bygging med snø og is gir inspirasjon til lek og læring og er et flott utgangspunkt for forsøk. Lag for eksempel isslott, islykter, kuldeis og studer isbiter og snødamer.

 

Isslott

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Tema

Forsøk og praktisk arbeid

Isslott

Mål: Å få erfaring med is som solid byggemateriele, at vann kan bli til is – og omvendt, og få byggeerfaring og oppleve glede ved hvor vakkert det også blir.

  1. Fyll vann i melkekartonger og isbokser/plastbokser av ulike former og sett dem ut. Hvis det er kaldt nok, fryser de til dagen etter. Hvis dere setter dem tett i tett, vil det ta lang tid før de har frosset tvers igjennom. Hvor lang tid avhenger av temperaturen.
  2. Når vannet har frosset til is, tas isblokkene ut av formene.
  3. Fyll en plastbalje eller en bøtte med snø og rør inn vann i snøen til du har en tynn grøt. Med andre ord: lag issørpe.
  4. Legg en grunnmur av isblokker i snøen, slik at de ligger stabilt. Så legges en klatt issørpe mellom isblokkene i grunnmuren og hver isblokk som det bygges videre med. Jo kaldere det er, jo lettere går byggingen fordi issørpen fryser fortere. Hvis isblokkene ligger på langs, så pass på å forskyve skjøtene mens du bygger oppover.
  5. Samtal eller skriv om det dere har gjort i forskerboka.

Til dette isslottet trenger dere omtrent 400 melkekartonger. Slottet er laget av studenter på videreutdanning ved Høgskolen i Oslo.
Til dette isslottet trenger dere omtrent 400 melkekartonger. Slottet er laget av studenter på videreutdanning ved Høgskolen i Oslo.

Kommentarer/praktiske tips

For å få isblokkene lett ut av kartongene, er det lurt å la kartongene stå inne en halvtimes tid. Det er fullt mulig å rive kartongene av også – særlig hvis det ikke er altfor mange. Dere kan farge vannet i noen av kartongene/formene med konditorfarge, malefarger eller plantefarger (bjørk, tyttebær, rødkål mm).

For detaljer på isslottet kan dere bruke istapper som henger fra tak eller bratte skråninger. Det kan være lurt å bruke sag eller baufil for å skjære løs istappene. Ballonger fylt med vann som fryser til store iskuler gir også fine detaljer.

Det er mange måter å legge isblokkene på når dere skal bygge opp slottet. Hvordan blokkene skal legges, kan være en del av forberedelsen elevene gjør. Barn i barnehage vil kanskje heller prøve ut forskjellige murerteknikker mens de bygger.

I kaldt vær, ned mot minus ti og kaldere, fryser mørtelen etter hvert som dere murer.

Hvilke erfaringer får barn? Hva kan de lære?

  • Matematiske ferdigheter: Planlegg slottet/borgen/huset både før og underveis.
  • Lag plass til vinduer/åpninger og beregn  hvor mange isblokker dere trenger.
  • Om vann-is-snø: Vann utvider seg når det fryser.
  • Arkitektur og murerkunnskaper: Hvordan får vi en stabil byggkonstruksjon?
  • Problemløsning, samarbeid og samspill. Å lage et isslott eller en isborg er en omfattende prosess som krever godt samarbeid, mange byggesteiner og en god konstruksjon. Her trenger elevene hverandre for å komme i mål. 

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Materialer og utstyr

  • tomme melkekartonger
  • isbokser / plastemballasje
  • balje eller bøtte
  • sleiv

Det er lurt å samle bokser og melkekartonger i god tid, fordi dere trenger mange.

Er del av

Bakgrunnsstoff

Nettressurser

(sorrisniva.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Islykt

Lag store og små islykter med ulike former.

Islykt laget i vaskebøtter

De flotteste og enkleste islyktene lager dere ved å bruke vaskebøtter (alle slags bøtter og kar kan selvfølgelig brukes fra små lekebøtter til en bakebolle). Fyll bøtta nesten full med vann og sett den ute natten over når det er kuldegrader.

Ta inn bøtta i 10–30 minutter eller dusj den med varmt vann og snu den opp ned. Med en hammer eller noe lignende slår dere hull i bunnen, slik at vannet som ikke har frosset renner ut. Lykta er nå ferdig til bruk. Dere kan finpusse med hammer/varmt vann, men det er sjelden nødvendig. Med lys i skinner lykta vakrere enn noen lykt du kan kjøpe med penger.

En morsom variant kan være å sette en mindre bøtte oppi den store. Legg i kongler, rognebær, epler eller annet som kan fryse sammen med vannet.

Islykter laget i vaskebøtter Islykter laget i vaskebøtter

Islykt laget i kopper

Ta plastkopper eller melkekartonger og fyll dem nesten fulle med vann. Legg i perler (som på bildet), barnåler eller annen pynt.

Sett koppene ute, hvis det er kuldegrader, eller i fryseboksen.

Når mesteparten av vannet er frosset, setter du koppene i romtemperatur i ca. 1 minutt. Hell ut isklumpene og kakk et hull i den ene enden. Nå har du fått fine telysholdere. Sett telys inni og tenn på. 

Islykt laget av flere isblokker

Bruk mange kopper/bokser og lag isblokker i disse. Bruk isblokkene til å bygge opp en konstruksjon som du kan sette telys inni.

Islykt av mange isblokker

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Materialer og utstyr

  • bøtter
  • plastkopper, yoghurtbeger eller melkekartonger
  • telys

Er del av

Tema

Forsøk og praktisk arbeid

Isballong

Is er vann i fast form. Hva er lettest av 1 liter vann og 1 liter is?

  1. Tre en ballong over vannkranen, fylle den forsiktig med vann og knyt for åpningen. Legg ballongen opp i en tom iskremboks (for sikkerhets skyld) og sette den til frysing ute eller i en fryseboks. Lag gjerne flere isballonger.
  2. Neste dag er isballongene frosset og klare til bruk. Isballongene har antakelig fått litt forskjellig form. Selve ballongene går nok istykker når de skal tas av.
  3. Tror dere at en slik isballong vil flyte eller synke hvis man legger den i vann? Fyll en iskremboks eller bøtte med vann, og legg isballongene opp i vannet slik at alle blir overbevist om at is er lettere enn vann.
  4. Beskriv likheter og forskjeller på is, vann og vanndamp. Hvor finner vi de ulike formene i naturen? Hva kan vi bruke is, vann og vanndamp til?
Fyll en ballong med vann Is flyter

 

Faglig forklaring

For elever på lavere årstrinn er det viktig å få erfaringen med at is flyter på vann. Vi kan også forklare at is veier mindre enn vann.

For eldre elever kan vi gå grundigere til verks: Vann utvider seg når det fryser. Det vil si at 1 kg is har større volum enn 1 kg vann. Is har mindre massetetthet enn vann. 1 liter is veier mindre enn 1 liter vann. Derfor flyter isen.

Vi kan også si at molekylene ligger tettere i vann enn i is.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene
  • Etter 7. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Materialer og utstyr

  • isboks
  • ballonger
  • vann

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Isskulpturer

Lag isskulpturer i mange former.

Fyll gummihansker med for eksempel farget vann og knyt for åpningen med en hyssing. Legg hanskene ute, dersom det er kuldegrader, eller i fryseren.

Dagen etter vil vannet ha fryst. Ta av hanskene og heng ishendene på en snor ute eller i trær.

Dere kan også bruke ballonger eller andre spennende former i plast eller gummi. Her er det bare å tenke kreativt.

 

Ishender

 

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Materialer og utstyr

  • gummihansker, ballonger, plastembalasje
  • vann
  • farger (f.eks konditorfarger)
  • hyssing

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Begreper knyttet til temaet snø, is og vann

Språket vårt har mange begreper knyttet til vann. Følgende aktiviteter gir erfaringer til begrepsdannelsen.

1. Lag lister med begreper for snø og is. Hvor mange ord og begreper som beskriver forhold med snø og is kan dere? Se gjerne på vinterbilder, gå ut for å få inspirasjon eller bruk digitalt kamera for å ta bilder som beskriver begrepene.

Her er noen forslag:

  • slaps
  • kram snø
  • skare
  • holke
  • puddersnø
  • is
  • nysnø
  • istapper

Eller finn navn på ulike typer nedbør. Her er noen forslag:

  • regn
  • duskregn
  • striregn
  • sludd
  • snø
  • hagl

2. For en som aldri har opplevd snø før, kan disse ordene være vanskelig å forstå. Gi en kort forklaring.

3. Finn samiske ord for vann, snø og is (bruk internett)

4. Gjør det samme for noen andre språk (bruk to-/flerspråklige elevers kompetanse, elevene kan spørre foreldre, bruke ordbøker osv).

5. Ta bilder som viser smelting, frysing, dugg, tåke, kondensasjon.

Faglig forklaring

Det er mange opplysninger om antall samiske ord for snø – antallet varierer fra 30 til 300. Mange ord er knyttet til bruksområdet. Det betyr at antall ord som bare beskriver snø og is er omtrent 30.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

Materialer og utstyr

  • digitalt kamera
Forsøk og praktisk arbeid

Iskremfabrikk

Lag yoghurtis ved hjelp av kuldeblanding med salt og snø!

Ta litt yoghurt i en liten plastpose og lukk posen. Putt posen i en større plastpose som du fyller med fire deler snø eller knuste isbiter (for eksempel 8 dl). Bland oppi ca 1 del salt (for eksempel 2 dl), klem ut luften i posen og lukk den. Klem på blandingen og kjenn hva som hender med yoghurten. Mål temperaturen i blandingen. Prøv om du kan forbedre isfabrikken din. Gjør forsøket flere ganger og lag ulike blandingsforhold mellom salt og snø. Noter resultatene i en tabell:

Snø i desiliter Salt i desiliter Blandingsforhold salt/snø Målt temperatur i posen
       
       
       

 

Faglig forklaring

Temperaturen i blandingen synker. Ved riktig blandingsforhold, tre deler snø og en del salt, kan temperaturen synke helt til -21 °C! Isen som smelter og saltet som løses i vannet er prosesser som bruker energi. Prosessene tar energi i form av varmeenergi fra omgivelsene slik at temperaturen synker. Energien blir brukt til å bryte bindingene mellom vannmolekylene i isen og til å løse opp saltet i vannet. Prosesser som krever energi kaller vi endoterme prosesser.

Kommentarer/praktiske tips

Før kjøleskap og frysere ble oppfunnet var det vanlig å lage kuldeblandinger for oppbevaring av mat.

Du kan også lage bær-is/sorbet ved å fryse bær som er most (med hurtigmixer e.l.), eventuelt blandet med yoghurt.

Iskrem kan selvfølgelig lages av 1 egg, 1 ts sukker og 1 dl fløte/fløteblanding - og smak av bær, frukt, vanilje, kanel – og selvfølgelig sjokolade.

Alternativ framgangsmåte: Fyll en blanding med snø og salt (1 kg salt) i en rund plastbalje, og sett en kasserolle med yoghurt oppi. Rør. Du vil se at iskremen dannes i bunnen og langs sidene. På denne måten ser du bedre hva som skjer, men faren for salt i iskremen er større. Det er enklere å bruke snø enn is som må knuses først.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger
  • Etter 7. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger

Materialer og utstyr

  • yoghurt
  • liten plastpose, gjerne med zip-lås
  • større plastpose (brødpose)
  • salt (vanlig bordsalt)
  • snø eller is
  • termometer
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • Kuldeblanding

Er del av

Diskusjonsoppgave

Isbit i vatn

Kva trur du skjer med vassnivået i glaset når isbiten smeltar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.

Faglig forklaring

Is flyt med 1/10 over vassflata, fordi is har mindre massetettleik enn vatn. Det vil seie at for eksempel 10 gram is har større volum enn 10 gram vatn. Når isbiten smeltar, minkar volumet og det minkar akkurat så mykje som volumet som låg over vassflata. Vannivået vil derfor ikkje forandre seg når isbiten smeltar. Båtar som køyrer i arktiske strøk er veldig forsiktige når dei møter store isfjell som flyt i vatnet. Dei ser jo berre 1/10 av isfjellet.

Kommentarer/praktiske tips

Slik kan de undersøkje saka nærmare:
Frys vatn i rømmebeger eller mjølkekartongar. Legg dei i eit stort kar med vatn. Kor mykje av isklumpen er over/under vassoverflata? Stemmer det med kva du trudde? Samanlikn med isbitar i eit vassglas. Legg ein isbit i eit glas, og fyll opp til kanten med vatn. Kva trur du skjer med vannivået i glaset når isbiten smeltar?

Grunnleggende ferdigheter

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Elevar er vanlegvis ikkje gode lyttarar, og det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

  • Del klassa inn i grupper på tre elevar.
  • Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
  • Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
  • Elev 3 skal summere opp.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Materialer og utstyr

  • vatn
  • frysar eller kuldegrader ute
  • rømmebeger eller mjølkekartong
  • glas
  • isbit
Diskusjonsoppgave

Snødame

Kan ei kåpe hindre smelting av snødama? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.

Faglig forklaring

Ei vanleg kvardagsførestilling er at nokre materiale tilfører andre stoffar varmeenergi slik at temperaturen stig. Vi kler på oss «varmt» ytterty når det er kaldt, for å halde betre på varmeenergien som kroppen produserer. Fordi vi i dette tilfellet kler på snødama ei kåpe, er det nokon som trur at kåpa vil auke temperaturen til snødama slik at ho smeltar raskare enn om ho ikkje hadde kåpe på. I røynda verkar kåpa isolerande. Ho reduserer forflyttinga av energi. Når vi kler på oss ei kåpe, reduserer det energitapet. Når snødama får på seg ei kåpe, hindrar ho snødama i å få høgare temperatur. Derfor vil ikkje snødama smelte raskare med kåpe på.

Kommentarer/praktiske tips

Spør elevane korleis vi kan finne ut kven som har rett? Kanskje får du inn eit godt forslag?

Slik kan de undersøkje saka nærmare:
Frys vatn i to plastbeger og bruk desse som modellar på snødamer. Ein sokk kan førestille kåpa. Ta så isklumpane (laga i plastbegra) og set sokken på den eine. Kva isklump vil smelte raskast? Klumpen med eller utan sokk? Kva finn de ut?

To isklumper. Den ene med sokk over.

 

Sokken fører ikkje til at isklumpen får høgare temperatur. Sokken isolerer og sørgjer for at temperaturen stig langsamare. På den måten vil isklumpen smelte saktare.

Grunnleggende ferdigheter

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Elevar er vanlegvis ikkje gode lyttarar, og det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
Elev 3 skal summere.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene
  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
      • samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Er del av

Nettressurser

(regnmakerne.no)