Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 3-4

Værstasjon

Elevene skal lage en værstasjon der de observerer skyer og måler temperatur og nedbør.

Elevene bør jobbe i grupper og foreta observasjonene og målingene til faste tider hver dag i en uke (fem dager).

Aktivitetene baserer seg på bruk av enkle måleinstrumenter og legger opp til at dataene som samles inn skal systematiseres. Alle elever bør ha en værbok der de noterer dagens observasjoner og lager værtegninger. Værboka kan være av papir eller i digital form.

Gunstigste tidspunkt for gjennomføring er høstmånedene når været vanligvis varierer mye. Altocumulus

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Fenomener og stoffer
      • registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk
Forsøk og praktisk arbeid

Observer skyer

Beskriv skytyper og dekningsgrad på himmelen. Foreta observasjonene til fast tidspunkt hver dag i en uke.

  1. Hva slags type skyer er det på himmelen? Diskuter i grupper hva slags skyer det er på himmelen. Bruk skyatlaset til hjelp. Dere må sikkert diskutere litt før dere blir enige. Ofte kan det være flere skytyper samtidig.
  2. Hvor stor del av himmelen er dekket av skyer? Beskriv skydekket med følgende begreper: klarvær - lettskyet - delvis skyet – skyet. Eller som brøkdeler fra klart til skyet: 0/4 – 1/4 - 2/4 – 3/4 - 4/4. Dere må sikkert diskutere litt før dere blir enige.
  3. Oppsummering: Tilbake i undervisningsrommet kan dere sammenligne observasjonene mellom gruppene og føre dem inn i værboka. Husk å noter tidspunkt og dato for målingene.

Cirrus Cirrus

Faglig forklaring

Om skyatlaset

Radene i skyatlaset er skyer med basis (bunn) på samme høyde, de høyeste i øverste rad. En tommelfingerregel er at høye skyer er der oppe ruteflyene går. Skybasis på lave skyer kan ligge rett over eller helt ned på åser og koller.

Kolonnene i atlaset er fra spredte skyer, det meteorologen kaller lettskyet, lengst til venstre, delvis skyet i midten og heldekkende dvs. skyet lengst til høyre. I noen værsituasjoner går utviklingen mot høyre i tabellen, skydekket blir tettere og tettere utover dagen. Andre ganger mot venstre: skydekket løser seg opp.

Kommentarer/praktiske tips

Erfaringen er at selv på barnetrinnet, synes elevene det er morsommere å lære latinske navn på skyer enn norske. Flere norske skynavn er ikke i vanlig bruk.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Fenomener og stoffer
      • registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk

Materialer og utstyr

  • Skyatlas (vedlegg)
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • Skybasis

Er del av

Forutsetter

Forsøk og praktisk arbeid

Mål temperatur

Mål temperaturen på forskjellige steder til fast tidspunkt hver dag i en uke.

  1. Velg ut tre forskjellige steder hvor dere skal måle temperatur. Alle stedene skal være utendørs. En av målingene skal være i skyggen, god over bakken og ikke i en krok eller nisje hvor luften står i ro. Lag noen hypoteser for hvor dere tror det er kaldest og varmest. Les deretter av temperaturen på de samme plassene til fast tidspunkt hver dag i en uke.
  2. Oppsummering: Noter hypoteser, temperaturmålinger, tidspunkt og dato for måling i værboka. Stemte hypotesene dere laget? Diskuter årsaken til at temperaturen varierer mellom de ulike stedene og fra dag til dag.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Fenomener og stoffer
      • registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk

Materialer og utstyr

  • termometer

Er del av

Nettressurser

(naturfag.no)
En film fra ressurspakken "i praksis: naturfag på 1.-7. trinn". Filmene skal inspirere til å se større muligheter i faget og tenke nytt rundt egen undervisningspraksis.
Forsøk og praktisk arbeid

Mål nedbør

Mål nedbør i en boks eller glass i millimeter. Foreta målingen til fast tidspunkt hver dag i en uke.

  1. Sett ut en nedbørsmåler eller et glass med en linjal med millimeterstreker oppi. La det stå et døgn. Foreta målingen av nedbørsmengde på samme tid hver dag igjennom hele uka. Tøm glasset etter hver måling. Hvis det er snø i glasset, skal den smelte før det måles. 
  2. I tillegg til å måle nedbør, kan dere måle snødybden gjennom hele vinteren. Da må det være et åpent område der dere setter ut en målestav om høsten og hvor det ikke tråkkes. Avlesningen må altså kunne skje litt på avstand.
  3. Tilbake i undervisningsrommet kan dere sammenligne nedbørsmengden med det stedet som har hatt største nedbørsmengde i landet. Bruk for eksempel met.no. Husk å noter observasjonene, tidspunkt og dato for måling i værboka.

Nedbørsmålere Nedbørsmålere

Kommentarer/praktiske tips

Nedbørsmålere som kjøpes (til høyre på figuren over) har videre åpning enn selve måleglasset. Det gjør at millimeterskalaen på nedbørsmåleren ikke svarer til millimeterskalaen på en linjal. Det har større avstand mellom hver strek og det gjør at det er lettere å lese av nedbørsmåleren. Problemet er at elevene kan ha vanskeligheter med å forstå forskjellene på skalaene.

På met.no kan dere finne de varmeste, kaldeste og våteste stedene i landet (Meteorologisk institutts offisielle målestasjoner) de to siste 12-timersperiodene. Vær-”døgnet” deles i 2 når det gjelder registrering av nedbørsmengde, maksimums- og minimumstemperatur:

  • Fra Kl. 0700 (kl. 0800 sommertid) til kl. 1900 (kl. 2000 sommertid)
  • Fra Kl. 1900 (kl. 0800 sommertid) til kl. 0700 (kl. 2000 sommertid)

 

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Fenomener og stoffer
      • registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk

Materialer og utstyr

  • et glass med plan bunn
  • en linjal med millimeterstreker
  • eventuelt nedbørsmåler
  • Internett

Er del av

Nettressurser

Forsøk og praktisk arbeid

Systematiser og presenter værobservasjonene

Bruk observasjonene fra skyer og måling av temperatur og nedbør og lag en beskrivelse av været. Dette bør gjøres hver dag i observasjonsuka.

Systematiser dataene

Se på værvarslene på radio, TV, Internett eller i en avis og merk dere begrepene og værsymbolene som brukes. Bruk gjerne de begrepene og værsymbolene som passer til været som dere observerer. Tegn eller kopier inn riktige værsymboler i værboka. Dager det er spesielt vær, flotte skyer eller regnbue, kan dere gjerne lage en tegning i værboka.

Presenter dagens resultater fra værstasjonen

En eller to grupper kan presentere sine målinger og observasjoner og fylle inn på en værtavle. Dette kan gå på omgang mellom gruppene fra dag til dag. Tavla bør organiseres kronologisk slik at den viser værutviklingen gjennom uka.

 

Kommentarer/praktiske tips

Hvert værsymbol har sin bestemte betydning. Før var værsymbolene standardisert, nå varierer det fra kanal til kanal. met.no har en fin oversikt med over værsymboler med forklaringer.

Værbok er en individuell oppgave, mens værtavla er felles for klassen. Det anbefales at vind overlates til 5.-7. trinn.

 

Materialer og utstyr

  • værbok, digital eller i papir
  • tavle
  • værsymboler
Forsøk og praktisk arbeid

Oppsummering i slutten av uka

Fortelle og diskutere hvordan været har vært gjennom uka. Bruk værboka og værtavla til støtte. Hvordan har temperatur, nedbør, skyer osv. utviklet seg gjennom uka?

 

Kommentarer/praktiske tips

Undervsiningsopplegget kan avsluttes med en "vær- og vanndag"

Gjør noen enkle vanneksperimenter med fordamping og kondensasjon. Hva skjer når vann fryser og is smelter? Hva skjer når vann fordamper og kondensere igjen? Diskuterer hva disse prosessene har med skyer og nedbør å gjøre. Det er spesielt viktig å knytte kondensason til skyer. Finn i deer til eksperiementer her:

 

Materialer og utstyr

 

Er del av