Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 5-7

Beinharde bein og skranglete skjeletter

Kan du ta på skjelettet ditt? Hvorfor har du skjelett i kroppen? Hvorfor trenger vi bøyelige ledd? I dette undervisningsopplegget skal vi studere skjelettet.

 

To jenter som lager plastelinafigurer

 

Undervisningsopplegget er utviklet med ideer fra blandt annet FOSS-prosjektet ved Lawrence Hall of Science. 

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Kropp og helse (KE71)

    Kompetansemål

    • 4. trinn
      • sammenligne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag (KM795)
      • beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse (KM766)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Tverrfaglige temaer

  • Folkehelse og livsmestring (TT1)

Nettressurser

(naturfag.no)
En film fra ressurspakken "i praksis: naturfag på 1.-7. trinn". Filmene skal inspirere og danne grunnlag for metodiske diskusjoner.
Forsøk og praktisk arbeid

Undersøk skjelettet ditt

Elevene bruker egne erfaringer til å utforske skjelettet sitt.

  1. Gå sammen i grupper. Kjenn på det harde inni kroppen din. Undersøk og samtale om hvor det er lett å kjenne knokler. Hvor er skjelettet bøyelig? Her er begreper dere kan bruke: skjelett, ledd, knokler.
  2. Skjelett-tegning Tegn et omriss av en elev på gråpapir. Prøv å tegne skjelettet inne i omrisset og sett navn på så mange deler som mulig. 
  3. Prøv å tell hvor mange bein det er i kroppen og fyll ut arket Vi teller knokler.
  4. Se gjerne på en modell eller en plansje av et skjelett. Sammenlign skjelettet med skissen dere har laget og arket dere har fylt ut. Hadde dere riktig antall? Hvilke knokler manglet? 
  5. Se på røntgenbilder av bein i kroppen. Klarer dere å finne ut hvor de ulike delene hører hjemme i kroppen?
  6. Noen av elevene har sikkert brukket et bein eller de kjenner noen som har gjort det. Diskuter hvordan bruddskadene oppstod og ble behandlet.

 

Bildene viser ulike deler av skjelettet.

Faglig forklaring

Knokkelfakta

Nyfødte babyer har 270 ulike knokler i kroppen. Men etter hvert som man blir eldre, vokser noen knokler sammen. Derfor har voksne bare 206 forskjellige knokler i kroppen.

Hodeskallen har 26 knokler. Det er mulig å telle 18 av dem. De andre 8 er inne i hodet, 3 i hvert øre og 2 i ganen. Øreknoklene er de eneste knoklene i kroppen som er ferdig utvokst ved fødselen.

Andre dyr, som insekter og skjelldyr har skjelett utenpå kroppen, men ikke inni.

Materialer og utstyr

  • bred rull papir (2,5 m per gruppe)
  • fargestifter
  • røntgenbilder av ulike deler av skjelettet
  • et skjelett
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • Knokler
  • Skjelett
  • Torso

Omtalte personer

Forsøk og praktisk arbeid

Skjelett-sprellemann

Lag en sprellemann med utgangspunkt i de ulike delene av skjelettet.

Ark med skjelettdeler Ark med skjelettdeler

  1. Lim arkene med skjelettdeler på papp eller kartong.
  2. Klipp ut alle delene av skjelettet.
  3. Bruk en hullmaskin eller en nål og lag hull i de svarte sirklene.
  4. Prøv å finne ut hvordan de ulike delene henger sammen, og fest delene sammen med splittbinders.
  5. Samtal og prøv å lære navn på de ulike delene.
  6. Lag en sprellemann: Prøve dere fram med å feste en tråd på baksiden av skjelettet, slik at bein og armer beveger på seg når dere drar i tråden. Hvor må dere lage hull for å feste tråden? Her er det viktig at elevene får forske seg fram til en løsning.
  7. Avansert versjon: Lag sprellemannen i finér og videreutvikle sprellemannen som mekanisk leke.

Faglig forklaring

Litt knokkelfakta

Lårbeinet er det lengste og sterkeste knokkelen i skjelettet vårt. Inne i lårbeinet er det rød beinmarg. Her dannes røde blodceller, blodplater, og hvite blodceller.

Inni øret finnes noen av de minste knoklene vi har. De kalles hammer, ambolt og stigbøyle.

Kommentarer/praktiske tips

 

Skjelettets forside og bakside Skjelettets forside og bakside

 

Når dere setter sammen skjelettet, vil dere kanskje oppdage at det er noe merkelig med armene. Se på figuren over til venstre og legg merke til at den ene armen er vridd.

For å få sprellemannen til å bevege seg er det viktig at armer og bein ligger på baksiden av torsoen. Det er ikke laget noen merker for hvor dere skal feste tråden. Her bør elevene prøve seg fram på egen hånd. Hullene må plasseres over festepunktet for armer og for bein og ikke gå gjennom torsoen eller bekkenet.

Materialer og utstyr

  • ark med skjelettdeler
  • papp
  • lim
  • saks
  • splittbinders
  • hullmaskin eller nål
  • tråd

 

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • Knokler
  • Skjelett
  • Torso
Forsøk og praktisk arbeid

Kyllingskjelett og kyllingbein

Vi undersøker skjelett og kyllingbein.

  1. Kyllingbein Fordel ulike kyllingbein på gruppene.
  2. Beskriv hvordan de ulike beina ser ut og hvor dere tror det er plassert i dyret.  
  3. Kan noen finne ønskebeinet? 
  4. Knekk kyllingbeina i to ved hjelp av en avbitertang og undersøk hvordan de ser ut inni ved hjelp av forstørrelsesglass og evt. stereolupe.  
  5. Kyllingbein er mer porøse enn knokler hos menneske. Hvorfor tror dere det er lurt? 

Faglig forklaring

Bein studert med en lupe

Litt knokkelfakta

Fugler må veie minst mulig for å kunne fly. Derfor er fuglebein porøse inni.

Ser dere nærmere på bein med et forstørrelsesglass, ser dere et porete mønster med tynne vegger som går litt på kryss og tvers. Grunnen til at bein er så sterkt, er at det er bygget opp akkurat slik. Vi mennesker gjør noe av det samme når vi bygger broer, hus og heisekraner. Vi legger bjelker på kryss og tvers.

Horn og gevir, som også er laget av beinvev, er spisse ytterst for å kunne trenge igjennom huden til motstandere. Vi mennesker etterligner horn, når vi lager redskaper som spyd, nåler, syler, spett og gafler.

Kommentarer/praktiske tips

Om kyllingbein

Elevene kan ta med kyllingbein hjemmefra eller dere kan dele hele kyllinger i mange biter og la elevene gnage ren kyllingbein. 3 kyllinger på 30 elever gir alle en liten smak. Vask og tørk beina  godt. Dere kan også legge beina i en maurtue. Da spiser maurene beina rene.

Kyllingbein bør ligge luftig hvis de lagres noen dager før dere undersøker dem. I lukkede plastposer blir det raskt vond lukt.

Eksperimentet kan godt utvides ved å undersøke andre typer bein, f.eks. horn som elevene har funnet på tur.

Materialer og utstyr

  • Et rent kyllingbein per elev/elevpar
  • Forstørrelsesglass/ stereolupe
  • Tang eller saks til å dele bein
  • Forsøk og praktisk arbeid

    Avstiving av ledd

    I denne aktiviteten skal dere undersøke hvordan leddene i kroppen fungerer.

    Start med å diskutere noen spørsmål: 

    Hvordan er vi i stand til å gripe og løfte ting? Hvordan samarbeider fingrene? Hva skjer om vi mister tommelen? Hva skjer hvis fingrene blir stive? La elevene lage en plan for hvordan de kan undersøke spørsmålene.

    Her er et forslag til hvordan dere kan teste hva som skjer hvis fingrene blir stive:

    Demonstrer ulike oppgaver for elevene:

    1. Skriv en liten beskjed på et ark. Brett det sammen tre ganger. Legg arket i et konvolutt.
    2. Rull sammen en avis. Fest to strikker i hver ende. Putt den rullede avisen i en plastpose. Pakk så ut alle delene igjen.
    3. Skru av korken på en flaske. Hell vann fra flasken opp i et beger. Drikk av begeret.
    4. Hekt 6 binders sammen til et armbånd. Ta det på deg. Ta dem fra hverandre igjen.
    5. Hent et ark og klipp ut en sirkel. Heng sirkelen på oppslagstavlen med en stift.

    Etterpå skal elevene gjenta oppgavene, men de skal gjøre oppgavene med teipede ledd! Del elevene inn i grupper på to.

    • En elev skal ha stive tomler.
    • En elev skal ha stiv langfinger og pekefinger på begge hendene. De to fingrene skal være teipet sammen.

    Alle elevene skal prøve minst to oppgaver. Oppgavene skal bare utføres ved hjelp av hendene (og ikke munnen).

    Elever som har avstivede ledd

    Oppsummering 

    • Hva skjer når en av fingrene blir stive? Diskuter og del erfaringene fra utprøvingen.
    • Hvilken av de fem oppgavene var vanskeligst å utføre og hvorfor?
    • Hvilken bevegelse savnet dere mest?
    • Hvordan klarte dere å overkomme problemene som dere møtte?
    • Er det størst problem å ha avstivet tommel eller avstivet peke/langfinger?
    • Gjør det det noe om dere har avstivet tommel? Er det noen oppgaver dere ikke vil få til?

    Diskuter hvordan dere gjennomførte uttestingen 

    • Hvorfor gjør vi samme øvelsene med forskjellig fingre avstivet?
    • Hvorfor gjør vi forskjellige aktiviteter?
    • Hvorfor er det viktig å sammenligne resultatene fra utprøving?

    Ulike typer ledd

    Vi har tre typer ledd i kroppen: hengselledd, kuleledd og dreieledd. Hvordan vil dere finne ut hvor i kroppen vi har de forskjellige leddene? Lag en oversikt over forskjellige ledd og hva slags type ledd de er. Bruk gjerne skjemaet "Oversikt over ledd".

    Faglig forklaring

    Kroppen har tre typer ledd:

    • hengselledd: f.eks. kneledd, fingerledd, tåledd
    • kuleledd: f.eks. hofteledd, skulderledd
    • dreieledd: finnes f.eks. i nakke, albue, ryggsøylen

    Kommentarer/praktiske tips

    I forskning er det viktig at vi varierer en og en variabel av gangen. Her gjør to elever de samme oppgavene, men hva slags finger som er avstivet varierer. Elevene kan ha ulike motoriske evner og kan derfor utføre aktivitetene forskjellig. Derfor er også de en variabel. For at sammenligningen mellom to fingre skulle vært helt riktig, burde en elev først prøve aktivitetene med avstivet tommel og deretter avstivet pekefinger.

    Vi har likevel valgt at elevene skal utføre oppgavene i grupper på to og sammenligne erfaringene med avstivet tommelfinger og pekefinger med hverandre. Dette fordi de da må diskutere erfaringer og samtale mer med hverandre.

    Materialer og utstyr

    Til hvert elevpar:

    • teip
    • blomsterpinner
    • ark
    • konvolutt
    • avis
    • to strikk
    • plastpose
    • flaske med kork
    • vann
    • beger
    • binders
    • saks
    • stift
    • oppslagstavle