Undervisningsopplegg

Økt 1: Hvordan beveger ulike dyr seg?

I denne økta starter elevene med å tenke på hvordan vi klarer å bevege oss. De får oppdraget om å lage en modell som skal brukes til å forklare hvordan vi kan bevege oss. Som en start på oppdraget ser elevene på hvordan ulike dyr beveger seg. 

Læringsmål

Elevene skal kunne

  • beskrive og sammenligne hvordan ulike dyr beveger seg tilpasset ulike leveområder
  • beskrive at modeller er etterligninger av virkeligheten

Tidsbruk

Presentere oppdrag  5–10 minutt
Sorteringsoppgave: Hvordan beveger ulike dyr seg?  10–15 minutt
Sorteringsoppgave: Hvor lever de ulike dyra?  ca. 5 minutt
Tenk-par-del  ca. 5 minutt
Kongen befaler: Etterlign de ulike dyra  ca. 10 minutt
Koble til oppdrag  10–15 minutt
TOTALT  45–60 minutt
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • bevegelsesenergi
    energi i noe som beveger seg
  • energi
    noe som kan få noe til å skje
  • energikjede
    rekkefølge som viser hvordan energien flytter seg
  • forklare
    koble observasjoner til det vi vet fra før for å finne svar på et spørsmål
  • hjernen
    del av kroppen som gjør at vi kan sanse, tenke og styre kroppens bevegelser
  • kjemisk energi
    energi som kan frigjøres fra for eksempel mat eller bensin
  • knokkel
    beinstykke som er del av skjelettet
  • ledd
    bevegelig forbindelse mellom to eller flere knokler
  • modell
    forenklet framstilling, for eksempel en gjenstand eller en figur, som hjelper oss med å forstå noe
  • muskel
    del av kroppen som kan trekke seg sammen for å gi bevegelse
  • observere
    bruke sansene til å få informasjon om noe
  • skjelett
    beinsystem som gir kroppen styrke, støtte, form og evne til bevegelse
  • solenergi
    energi i sollys
  • varme
    energi som går fra noe som har høy temperatur til noe som har lav temperatur
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelse og utstyr

  1. Gjør deg kjent med PowerPoint-presentasjonen.
  2. Gjør deg kjent med begrepene som er sentrale i økta, forbered eventuelt til  begrepsvegg
  3. Gjør klar elevheftet til elevene. Elevheftet skal brukes gjennom hele undervisningsopplegget.  
  4. Skriv ut og klipp opp sorteringskortene. Kortene kan gjerne lamineres. Legg kortene i konvolutter til hvert elevpar. 
Forsøk og praktisk arbeid

Gjennomføring av økt 1

Ark 3 i PowerPoint-presentasjon. Presentere oppdrag. Start med å spørre hvilke bevegelser elevene har gjort i dag [gått til skolen, løfta ryggsekken, sparka fotball ...] Be elevene lage en stor bevegelse, en liten bevegelse. Hvis vi sitter helt stille, skjer det noen bevegelser i kroppen da?

Spør om de har tenkt på hvordan vi klarer å bevege oss, hva er det som gjør at vi kan gå, løfte noe, sparke en ball osv. Fortell at oppdraget de får er å lage en modell av papp og tråd som skal vise hvordan vi kan bevege armer og bein. Denne modellen skal de bruke til å forklare hvordan vi kan bevege oss. Skriv begrepene modell og forklare på begrepsveggen, og si at dere skal jobbe mer med hva disse begrepene betyr. 

modell: forenklet framstilling, for eksempel en gjenstand eller en figur, som hjelper oss med å forstå noe
forklare: koble observasjoner til det vi vet fra før for å finne svar på et spørsmål 

For å løse oppdraget trenger vi å lære mer om bevegelse. Først skal vi se på hvordan ulike dyr beveger seg.

Ark 4. Sorteringsoppgave: Hvordan beveger ulike dyr seg? Del ut kort med bilder av ulike dyr til hvert elevpar. Be elevpara om først å sortere dyra etter hvordan de mener at de beveger seg. La noen av elevpara fortelle hvordan de har sortert.

Deretter skal de sortere etter hvor raskt de mener dyra beveger seg. La noen andre elevpar fortelle hvordan de nå har sortert.

Til slutt skal elevene sortere dyra etter type bevegelse, dvs. om de hopper, flyr, åler seg, svømmer osv. La noen elevpar fortelle hvordan de har sortert. Spør om dyra som er i samme gruppe ligner på hverandre.

Ark 5. Sorteringsoppgave: Hvor lever de ulike dyra? Be elevparene plassere dyrekortene  de leveområdene de mener de tilhører i elevheftet [vann, luft, bakke, jord]. Påpek at noen av dyra kan passe i flere miljøer. De skal beskrive hvordan dyra beveger seg i sitt miljø og hvorfor de gjør det [flyr for å bevege seg i lufta, svømmer for å bevege seg i vann]. Spør noen av elevparene om de vil dele det de har tenkt.

Sørg for å få frem at dyr kan bruke ulike strategier for bevegelse. Feks. beveger fisk, manet og krabbe seg på ulike måter i vannet.​ 

Ark 6. Tenk-par-del. La hver elev velge seg ett dyr. Be dem tenke over hva som er lurt med måten dyret beveger seg på. Si at de kan ta utgangspunkt i spørsmålene i PowerPoint-presentasjonen og skrive ned noen setninger i elevheftet sitt. Spør om noen av elevene vil dele det de har skrevet i plenum. 

Ark 7–8. Kongen befaler: Etterlign de ulike dyra. Denne aktiviteten gjøres felles i klassen.Den starter med at du som lærer er konge først, deretter kan dere evt. bytte på. Kongen befaler hva klassen skal gjøre. For eksempel: «Kongen befaler: Kryp som en slange». Elevene skal gjøre det «kongen» sier og ikke det han gjør. Dersom en elev ikke klarer å følge instruksen, er han/hun ute. Leken viser at vi mennesker er fleksible og kan gjøre mange ulike bevegelser, flere bevegelser enn de fleste dyr. 

Forklar elevene at når de nå har vært etterligninger av dyra, kan vi si at de har vært modeller av dyra. Forklar at vi ligner ikke helt på dyra, men noe som ligner er bevegelsene de har gjort. 

Spør elevene om de har hørt om ordet modeller før og om de har noen forslag til modeller de vet om. Her er det mange mulige svar. Henvis til noen eksempler, f.eks. bildene av modellbil, modelleire og modellen av plastelina. 

Ark 9. Nøkkelsetninger. Be elevene skrive ned nøkkelsetningene i elevheftet sitt. Skriv eventuelt nøkkelsetningene på begrepsveggen. Nøkkelsetningene blir til hjelp senere når elevene skal forklare modellen de har laget.  

Ark 10. Koble til oppdrag. Be elevene vurdere hvor langt de har kommet på å løse oppdraget [Vi kan bevege oss på mange måter. Vi kan etterligne hvordan dyr beveger seg. En modell er en etterlikning.]