Det må være noe tid mellom gjennomføringa av denne økta og den neste, i og med at elevene skal lage cellemodellen sin som lekse. 

1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen, hvis du vil bruke den. Hvis du ikke bruker PowerPoint, finner du filmen om cellebiologen Frode på https://player.vimeo.com/video/188729490.

3. Skriv ut elevark til hver elev.

4. Hvis elevene skal jobbe på skolen med Viten-aktiviteten Celler (bokmål | nynorsk), må de ha tilgang til PC. Alternativt kan de jobbe med dette som lekse. Hvis du ønsker at elevene skal lagre sine skriftlige svar på viten.no i denne aktiviteten, må dere bruke viten.no som innloggede brukere.

5. Bestem hvordan du vil dele inn i grupper i aktiviteten der de skal lage en spiselig cellemodell. Skal f.eks. gruppene få tildelt celletype eller skal de få velge? Vi foreslår en gruppestørrelse på 3–4.

6. Planlegg hvordan du vil gjennomføre presentasjonen av modellene. Vi har lagt opp til en utstilling med tekstplakater. Alternative presentasjoner kan være at elevene lager en film som viser prosessen med å lage modellen eller har en muntlig presentasjon for resten av klassen / to og to grupper for hverandre. 

Ark 1 i PowerPoint. Si: I siste del av denne økta skal dere forberede en spiselig modell av ei celle som dere så skal lage hjemme i grupper. Men før vi kan begynne på det, må vi se enda litt nærmere på de ulike delene i cella. I forrige økt så vi at cella består av ulike deler. Men hvorfor har cella disse ulike delene? Jo, delene har ulike oppgaver og virker sammen. Vi kan si at cella er et system, det vil si noe som består av flere deler som virker sammen.

Ark 2 i PowerPoint. Si: En sykkel er et annet eksempel på et system. En sykkel består av flere deler – disse delene virker sammen. Hvilke deler består sykkelen av? [pedaler, styre, sete, hjul, bremser, gir, kjede, ramme] Si: Alle disse ulike delene virker sammen i systemet sykkel. 

Ark 3 i PowerPoint. Be elevene skrive definisjonen til system på begrepsarket:

Ark 4 i PowerPoint. Si: Hvilken funksjon har en sykkel? Altså, hva gjør sykkelen, eller hva brukes den til? [forflytte oss] Hvilken funksjon har de ulike delene på en sykkel? Bruk tenk-par-del  [pedaler: tråkke for å drive sykkelen fram, styre: svinge, sete: sitte på, hjul: rulle på underlaget, bremser: redusere farten osv.]

Ark 5 i PowerPoint. Si: Alle disse delene har hver sin funksjon, men delene jobber sammen og gjør at vi kan bruke systemet sykkel til å forflytte oss. Si: De ulike delene har også en form som passer til funksjonen. Setet må være formet på en måte som gjør det godt å sitte på, hjulene må ha en form som gjør at de ruller godt på underlaget osv.

Ark 6 og 7 i PowerPoint. Si: Kan dere komme på andre systemer? [lampe, bil, hus, boksåpner, mobiltelefon, fabrikk, skog, økosystem ...] Si: Lampe er et eksempel på et system. Skog er et annet eksempel på et system. De ulike delene i systemene kommer opp ved klikk.

Ark 8 i PowerPoint. Si: Cella er også et system, der alle de ulike delene av cella virker sammen. Hvilke deler vet dere så langt at dyre- og planteceller består av? Bruk  tenk-par-del , be i første omgang elevene tenke hver for seg og notere ned stikkord.

Del ut elevark 8: Plantecella som system og elevark 9: Dyrecella som system. 

Ark 9 i PowerPoint. Si: De små delene som vi så inni cella kaller vi organeller. Disse har ulike funksjoner, slik som organene våre i kroppen har ulike funksjoner. For eksempel pumper hjertet vårt blod rundt i kroppen og lungene tar opp oksygen fra lufta. En organell betyr faktisk «et lite organ».   

Si: Samarbeid to og to og fyll inn så mye dere husker i første kolonne i tabellen på arkene, så skal vi fylle inn mer etter hvert. Prøv også å fylle inn funksjonene til de ulike delene, hvis dere klarer. [cellemembran; slippe stoffer ut og inn, cellekjerne; styre det som skjer i cella, ...]

Cellemembranen

Si: Nå skal vi finne ut mer om hva cellene består av og fylle ut videre i tabellen. Be elevene notere på arket.

Ark 10 i PowerPoint. Si: Har noen et forslag til hva vi kan skrive under funksjon på cellemembran? [avgrense cella, slippe stoffer ut og inn] Si: Vi besøker cellebiologen Frode igjen. Hør godt etter hva han sier om funksjonen til cellemembranen.

Ark 11 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 12 i PowerPoint. Si: Hva sa Frode om funksjonen til cellemembranen? [ta opp næringsstoffer] Si: Hva kan cellemembranen da sammenlignes med i kroppen vår? Hvorfor? [munnen, når vi spiser kommer maten inn i kroppen] Si: Frode sa altså at cellemembranen tar opp næringsstoffer. I tillegg avgrenser den cella og slipper stoffer ut.

Si: Hva slags form har cellemembranen? Vi ser på filmen én gang til for å finne det ut.

Ark 13 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 14 i PowerPoint. Si: Hva kan vi si om formen på cellemembranen? [tynn hinne, bevegelig, sekkformet]

Cellekjerna

Ark 15 i PowerPoint. Si: Nå skal vi se på funksjonen til cellekjerna og arvestoffet. Lytt til hva Frode sier i filmen.

Ark 16 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 17 i PowerPoint. Si: Hva sa Frode om funksjonen til cellekjerna og arvestoffet? [er oppskriften på alt som skjer i cella] Si: Arvestoffet bestemmer hva som skjer i cella. Hva sammenligner Frode arvestoffet med i kroppen vår?  [hjernen, bestemmer hva som skjer i kroppen] Si: Cellekjerna beskytter arvestoffet vårt.

Si: Hva slags form har cellekjerna? Vi ser på filmen én gang til for å finne det ut. 

Ark 18 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 19 i PowerPoint. Si: Hva kan vi si om formen på cellekjerna? [sekkformet] Si: Arvestoffet (DNA) er formet som lange, tynne tråder.

Små blærer

Ark 20 i PowerPoint. Si: Det er små blærer inni cella. Nå vi skal vi høre hva slags funksjon disse blærene har.

Ark 21 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 22 i PowerPoint. Si: Hva er funksjonen til de små blærene? [transportere næringsstoffer] Si: Hva kan disse blærene sammenlignes med i kroppen vår? [spiserøret som transporterer næringsstoffene ned i magesekken]

Si: Hva slags form har de små blærene? Vi ser på filmen én gang til for å finne det ut. 

Ark 23 i PowerPoint. Vis filmen.

Ark 24 i PowerPoint. Si: Hva slags form har de små blærene? [kuleformet]

Si: På samme måte som vi trenger å få i oss næringsstoffer for å leve, så trenger altså hver enkelt celle å få i seg næringsstoffer for å leve.  

Ark 25 i PowerPoint. Si: Hva tenker dere at ei celle trenger for å leve? Tenk tilbake på kjennetegnene på at noe er levende. [ta opp næringsstoffer / kvitte seg med avfallsstoffer, har gassutveksling, vokser, formerer seg, beveger seg, sanser og reagerer på forandringer i omgivelsene]

Si: For at cella kan leve og gjøre alt det som kjennetegner det som er levende, trenger cella energi. Nå skal vi se på hva som skjer med næringsstoffene når de har kommet inn i cella. Næringsstoffene må nemlig brytes ned for at energien kan brukes til alt som skal skje i cella.

Si: I forrige økt så dere at det er noen organeller som heter mitokondrier. Mitokondrienes funksjon er å hente ut denne energien fra næringsstoffene, slik at cella kan bruke energien til å leve. Si: Den prosessen som skjer i mitokondriene som henter ut energi kaller vi celleånding. Vet noen hva det er? Ånding er et annet ord for pusting, så celleånding betyr på en måte at cellene puster. Alle celler har celleånding, også bakterieceller, selv om vi så at de ikke hadde mitokondrier. (I stedet skjer celleåndingen i cellemembranen og i cellevæska.)

Ark 26 i PowerPoint. La elevene skrive nøkkelsetningen:  

Si: Så hvordan virker egentlig de ulike delene i cella sammen? Næringsstoffene kommer inn i cella gjennom cellemembranen og mitokondriene henter ut energien fra disse næringsstoffene. Energien brukes til å lage stoffer, flytte stoffer ut og inn gjennom cellememebranen og til å bevege cella. Arvestoffet gir oppskriften på hvilke stoffer som skal lages i cella, noen av disse stoffene blir i cella og noen slippes ut av cella. Alle de ulike delene av cella virker sammen, vi sier at cella er et system.

Ark 27 i PowerPoint. Si: Nå skal dere bygge en modell av ei celle. Husker dere hva en modell er? [en tegning, en sammenligning, noe som hjelper oss til å forstå noe] 

Si: Å lage en modell av cella vil passe på noen måter, men ikke på andre. Alle modeller har sine styrker og sine svakheter. Når vi bygger en modell av ei celle, må vi gjøre noen forenklinger, og velge hva vi vil vise med modellen.

Ark 28 i PowerPoint. Gå gjennom rammene for å lage en cellemodell (elevark):

1. Dere skal planlegge hvordan dere skal lage en spiselig og tredimensjonal cellemodell. Modellen skal dere lage som lekse. Modellen skal lages av gelé, godteri, kake, deig, frukt, grønnsaker eller noe annet spiselig.
2. Avklar med lærer hvilken celletype dere skal lage.
3. Fullfør og bruk arkene om Plante- og dyrecelle som system som sier noe om form og funksjon til de ulike delene.
4. Velg ingredienser/pynt for å få fram form og funksjon til de ulike delene. Finn også ut om noen av dere har allergier det må tas hensyn til.
5. Bruk Viten-objektet om cellers oppbygning for å finne ut mer om de ulike delene i cella.
6. Den ferdige modellen skal vises fram for resten av klassen sammen med en kort tekstplakat som forteller:
   • hva slags celletype det er
   • hvilke deler dere har tatt med i modellen
   • funksjonen til de ulike delene
7. Alle på gruppa må bidra med å lage modellen og plakaten.

Del ut elevark 10: Spiselig cellemodell og eventuelt forslag til svar om plante- og dyrecelle som system som et hjelpemiddel i modellagingen.  

La elevene jobbe med Viten-aktiviteten Celler ( bokmål | nynorsk ) i forberedelsene, enten  som lekse eller på skolen som ei ekstra økt. I denne aktiviteten får også elevene jobbe med hvordan flercellede organismer består av ulike celletyper som samarbeider.