Undervisningsopplegg
Tidsbruk
  • 90 minutter

Økt 1: Introduksjon til hva en bergart er

Utforskinga starter med at elevene får et oppdrag: 

Dere skal undersøke om berggrunnskartet stemmer med berggrunnen i geotopen. Resultatene skal presenteres i en delrapport på slutten av utforsking 2.

I denne økta skal elevene introduseres for hva bergarter er, og lære å skille mellom de tre hovedgruppene: magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter.

magmatisk bergart magmatisk bergart

metamorf bergart metamorf bergart

sedimentær bergart sedimentær bergart

 

Tidsbruk

  Anslått tidsbruk
1A. Å observere bergarter som en geolog   
1B. Bergartene som historiefortellere  
TOTALT  
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • berggrunnskart
    kart som viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene
  • egenskap
    hvordan noe ser ut og kjennes ut
  • magmatiske bergarter
    prikkete steiner. Dannet ved at magma har trengt opp gjennom jordskorpen fra jordens mantel, og blitt avkjølt slik at det flytende magmaet størkner og omdannes til bergarter.
  • metamorfe bergarter
    stripete steiner. De kommer fra fjellkjeder. De har blitt utsatt for varme og press når fjellet har beveget seg/det har vært platekollisjoner. De stripete steinene kalles metamorfe bergarter – det betyr at de har forandret seg.
  • observasjon
    informasjon som du får ved hjelp av sansene
  • sedimentære bergarter
    lag-på-lag-steiner. Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter.
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelse og utstyr

1. Gjør klar steinsamling. Hvis mulig, sørg for at hver elevgruppe (3 elever) har minst fem steiner – for eksempel to magmatiske, to metamorfe og to sedimentære bergarter.

2. Skriv ut forskerark 2.1, ett til hver elev.

3. Skriv ut bilder av steinsamling, ett eksemplar til hver gruppe.

4. Legg til rette for visning av filmen Feltarbeid i geofag - geologi.

Forsøk og praktisk arbeid

1A. Å observere bergarter som en geolog

1. Steintesten. Start med å dele elevene inn i grupper på tre. Gi dem en liten steinsamling (fem steiner, se forberedelse) og si: Sorter steinene og forklar hvorfor dere har sortert som dere har gjort. Hensikten er at du som lærer og elevene får kartlagt elevenes nåværende kompetanse i å identifisere bergarter til å planlegge videre undervisning (også kjent som underveisvurdering / vurdering for læring).

La elevene jobbe noen minutter med å sortere bergartene, før du ber dem om å gi signal til deg når de er ferdige. Spør om løsningen deres: Hvordan har dere sortert? Hvorfor har dere sortert som dere har gjort? Ikke evaluer elevenes svar, men se og lytt etter om elevene:

  • Kan sortere steinene i tre grupper?
  • Kan begrunne sorteringen med observasjoner?
  • Om observasjonene er naive og hverdagslige (ruhet, glatthet, egenskaper som bare gjelder den spesifikke steinen), eller om det er geologiske observasjoner (for eksempel mønster).
  • Hvis elevene bruker mønster til å sortere bergartene – kan de skille mellom striper og lag-på-lag?
  • Kan elevene koble bergartsgruppene til hvordan bergarten har blitt dannet?
  • Bruker de det geofaglige navnet på bergartsgruppene (magmatisk, sedimentær og metamorf)?

2. Vet vi egentlig hva en bergart er? Si til elevene: Nå har dere sortert steiner, men hvordan kjenner dere igjen en stein? Ta imot svar fra elevene uten å evaluere dem, men følg opp med: Hva gjør stein til en bergart? 

Dersom elevene er usikre på svarene, la dem se filmen Feltarbeid i geofag – geologi.

Etter å ha sett filmen kan du be elevene om å sortere steinene (bergartene) på nytt. Del ut  forskerark 2.1 - Sorter bergarter i hovedgruppene .

3. Oppsummer i fellesskap. Når elevene er ferdige, forteller de til klassen hvilken (hvilke) egenskaper de vil bruke for å si om en bergart er magmatisk, metamorf eller sedimentær. Skriv ned forslagene fra hver gruppe på tavla. Avhengig av hva elevene har kommet frem til, gir du dem følgende råd: Velg egenskaper som er unike for hver hovedgruppe. Disse egenskapene er ofte mer anvendelig for å sortere bergarter etter hovedgruppene. Mønster er for eksempel mer anvendelig enn farge.  Magmatiske ser prikkete ut, metamorfe ser stripete ut, og sedimentære har lag-på-lag – ofte med fossiler.

Tips til lærer for underveisvurdering: Det kan være vanskelig å skille mellom striper (metamorfe) og lag på lag (sedimentære). Det kan derfor være nødvendig å legge til at «lag på lag» kan deles som arkene i en bok, mens «stripene» er mer limt sammen.

Avslutt med å poengtere at en bergart består av mineraler, og at geologer sorterer bergarter i tre hovedgrupper. Skriv ned de tre hovedgruppene på tavla.

magmatiske bergarter
metamorfe bergarter
sedimentære bergarter

Si at geologene observerer egenskaper ved bergartene for å skille mellom dem, og at elevene nå har lært å observere bergarter som geologer.

Forsøk og praktisk arbeid

1B. Bergartene som historiefortellere

1. Bergartene som historiefortellere. Gjennomfør en tenk-par-del med elevene om følgende spørsmål: Hvordan tror dere hver hovedgruppe fikk disse egenskapene? Hvordan ble den magmatiske bergarten prikkete, hvordan ble den metamorfe bergarten stripete, og hvordan ble den sedimentære bergarten lag-på-lag med fossiler innimellom? Elevenes svar vil gi deg en pekepinn på hva elevene kan om bergartsdannende prosesser fra før. Fortell elevene at de magmatiske bergartene har vært steinsmelte (magma), de metamorfe har vært en annen bergart som har blitt forandret, og de sedimentære har vært sedimenter som er samlet og presset sammen.

2. Oppsummer hvordan elevene kan skille hovedgruppene fra hverandre ved hjelp av mønster på bergarten og hvilke prosesser som forklarer mønstrene. La elevene se filmen Feltarbeid i geofag – geologi.

3. Koble bergartene til bergartssyklusen. La elevene gjøre geoaktiviteten Bergartenes kretsløp i voks (earthlearningidea.com).