Det fysiske fenomenet lyd er så viktig i hverdagen vår og er gjenstand for så mye bruk og misbruk at barn bør få kunnskap om det så tidlig som mulig. Det er dessuten et emne som byr på mange morsomme og spennende muligheter i undervisningen, ikke minst for integrering med musikk.
Målene for undervisningsopplegget er at elevene skal forstå at:
lyd oppstår når noe svinger
lyd kan være lys eller mørk
lyd kan være sterk eller svak
lyd kan gå gjennom forskjellige materialer
lyd trenger tid
mennesker oppfatter lyd når trommehinnen i øret kommer i svingninger
Først og fremst tar aktivitetene sikte på å innarbeide en del ord og utvikle noen av de viktigste begrepene som er knyttet til fenomenet lyd.
Målet med denne aktiviteten er å finne ut hva elevene allerede vet om lyd og la elevene oppdage at lyd kommer fra ting som svinger.
Doris Jorde
Kjellrun Baalsrud
Del 1 Trening i grunnleggende ferdigheter: skriving og muntlig framføring
La elevene sitte i grupper, men be dem først skrive hver for seg i 10 minutter det de vet eller som faller dem inn om lyd. De må ikke snakke sammen, og de må prøve å skrive sammenhengende. Si tydelig i fra at ingen skal rette det de skriver, hensikten er å finne ut både hva elevene vet og hva de lurer på. Skriv selv også.
Sett så sammen elevgrupper og la gruppen få snakke sammen og lese for hverandre det som de har skrevet i 10–15 minutter. Her er det viktig at elevene ikke skal ha lov til å rette på hverandre. Noen vil oppdage at en annen har skrevet noe som de selv visste, andre vil høre noe som er nytt.
La dem bruke 10–15 minutter på å oppsummere og skrive ned det gruppen vet. Dette skal én i gruppen lese høyt for de andre gruppene.
Be deretter gruppene bli enige om to spørsmål om lyd. Spørsmålene må gjerne handle om noe som gruppen lurer på. En i hver gruppe skriver spørsmålene på et eget ark som kan henges på veggen. Kanskje vil elevene finne svar på noen spørsmål når de arbeider videre med emnet.
Del 2 Lyd er svingninger
La alle få en gummistrikk hver og be dem lage lyder med dem. La dem få noen minutter til å oppdage at strikken står og dirrer når den gir lyd. La gruppene få noen forskjellige strikker og hver sin boks til å sette strikkene rundt. Be dem spille på strikkene og høre om de kan lage forskjellige toner.
Gi gruppene tid til å notere det de finner ut, og ta deretter en felles oppsummering. Diskuter forskjellen på tonen i tynne og tykke strikker, og spør om elevene kjenner musikkinstrumenter som har strenger.
La gruppene stramme strikkene og la de prøve seg fram inntil alle har oppdaget hvordan de lager en lys tone og en mørk tone.
Kommentarer/praktiske tips
Ordet svinge betyr gjerne noe annet for barn (ofte oppfatter de det som en sirkelbevegelse), og de må lære at det kan bety det samme som å dirre eller vibrere. La elevene diskutere disse ordene, for det lønner seg at alle forstår hva de snakker om allerede fra begynnelsen.
Gummistrikken kan lage lyd som går gjennom luften til øret vårt, slik at vi hører. Når gummistrikken er festet rundt boksen, får vi en sterkere lyd. Vi kan lage sterke (høye) lyder og svake (lave) lyder, akkurat som vi kan snakke høyt eller lavt. Vi kan lage lyse toner og mørke toner. Tynn strikk gir lysere tone enn tykk strikk. Jo strammere strikken er, jo lysere blir tonen.
Materialer og utstyr
Blyant og papir
Gummistrikker (ulik lengde og tykkelse), minst en til hver elev
Målet med aktiviteten er å erfare at dere kan lage lyder på mange måter: ved å spille på strenger, slå på en flate, blåse gjennom et rør, svinge noe gjennom luften. Dessuten skal dere forstå at når vi hører lyd, er det fordi det er luften som kommer i svingninger. Svingningene i luften kan ørene våre fange opp, uansett hvordan lyden blir laget.
Kjellrun Baalsrud
Doris Jorde
En gutt som blåser i et rør.
Elevene skal lage instrumenter ut fra fantasien eller ting de har funnet. (Dette kan de gjerne gjøre hjemme.) Det kan være ting som de slår på eller blåser i, ikke nødvendigvis noe med strenger, og det er viktig at alle har noe som de kan lage lyd med.
Elevgrupper får lov til å spille på de egenproduserte instrumentene og instrumenter som finnes på skolen. La gruppene diskutere følgende: Hva er det som gjør at de svinger og lager lyd? Hvordan får vi lyse og mørke toner? Så får gruppene etter tur vise fram instrumentene og prøve å forklare hva det er som svinger.
Vi deler instrumenter inn i tre grupper etter hvordan luften blir satt i svinginger:
Strengeinstrumenter har strenger som svinger (gitar og fiolin).
Blåseinstrumenter får luften til å svinge på forskjellige måter ved at vi blåser i dem (trompet, klarinett og sekkepipe).
Slaginstrument slår vi på for å lage lyd (cymbal og tromme).
Elevgruppene skal diskutere hvilke instrumentgrupper ulike instrumenter hører til.
Faglig forklaring
Når luften kommer i svingninger, kaller vi det lydbølger. De kan sammenlignes med ringene som brer seg i vannet etter at vi har kastet en stein uti. Jo lenger ut de brer seg, jo svakere blir ringene. På samme måte blir lydbølgene svakere, jo lenger de brer seg i luften, og derfor hører vi ikke en lyd som blir laget langt borte like godt som om den blir laget i nærheten.
Vi vet imidlertid at på lavere trinn blir denne sammenligningen ofte misforstått, og det er en viktig oppgave for læreren å forklare ordet bølge når det gjelder lyd. Det er to ting som kan gjøre det vanskelig for noen elever: De har problemer med å godta at luft "er noe", og ordet bølge er så sterkt knyttet til opplevelser med vann.
Kommentarer/praktiske tips
Det er det ikke alltid like lett å klassifisere musikkinstrumenter. For eksempel har piano, xylofon, trekkspill og orgel flere likheter, men de tilhører ulike grupper. Piano er et strengeinstrument, xylofon er et slaginstrument, mens trekkspill og orgel er blåseinstrumenter.
Målet med denne aktiviteten er å oppleve at lyden kan gå gjennom materialer som nylontråd og bomullstråd.
Doris Jorde
Kjellrun Baalsrud
La hvert par få to begere, en tegnestift, to binders og to typer tråd, ca 4 m av hver. Begrene skal bli telefonrør og en av trådene skal bli telefonledning. Stikk hull i enden av begrene med en tegnestift. Tre hver ende av nylontråden opp gjennom bunnen av begeret og fest enden på innsiden med en binders. Når snoren er strekt ut, er telefonen ferdig til bruk.
Her er noen forslag til eksperimenter med telefonen:
Stram og slakk snor
Forskjellig lengde på snor
Forskjellig materiale på snor
Er det mulig å høre hvis tråden går rundt et hjørne eller hvis noen holder på tråden?
Er det mulig å lage en telefon med én sender og to mottakere? Hvis gruppene har et forslag, bør de få lov å prøve det.
Be gruppene skrive ned hva de prøvde ut og hva de fant ut.
Etterpå forteller gruppene etter tur i plenum om hva de har gjort og hva de fant ut. Har alle gruppene kommet fram til samme resultat? Understrek hvor viktig det er med rettferdig sammenligning for å oppnå samme resultat.
Kommentarer/praktiske tips
Gjennom en slak snor vil ikke lyden bre seg. Det samme gjelder hvis avstanden er stor. Når det gjelder materialer, gir nylontråd bra lyd. Ved sammenligning av ulike materialer, bomullstråd og nylontråd, er det viktig at trådene er like lange. Dette er eksempler på det vi kan kalle rettferdig sammenligning (på engelsk fair test): Dere må sørge for at alt det andre er likt og variere bare én ting om gangen.
Målet med denne aktiviteten er å erfare at lyden bruker noe tid, og at lyden går saktere enn lyset.
Doris Jorde
Kjellrun Baalsrud
La en av elevene gå med lokkene så langt som mulig innenfor synsvidde på en åpen plass, mens de andre står igjen. Denne eleven slår lokkene mot hverandre for hvert tiende skritt, og bør snu seg mot klassen for at de skal høre bedre.
Be elevene legge merke til at det etter hvert går litt mer tid fra de ser at lokkene blir slått sammen til de kan høre lyden.
Lyd bruker 1 s på å bevege seg 340 m. Prøv å regne ut tidsforsinkelsen ut fra hvor langt unna lokkene er. Eller prøv å måle tidsforskjellen med ei stoppeklokke for å beregne avstanden.
Kommentarer/praktiske tips
Hvis avstanden er så stor som 340 m, vil det gå ca 1 sekund før lyden når elevene som står ved utgangspunktet. Dere kan måle sekunder ved å telle høyt "ethundreogen, ethundreogto osv." For at lyden skulle bruke flere sekunder, måtte eksperimentet foregå over avstander som er praktisk umulige ved en skole.
Du kan utnytte et ekko fra en vegg og klare deg med mindre avstand. Selv 100 m fra en murvegg merker du tydelig at lyden bruker noe tid på å komme tilbake. Hvis avstanden fra veggen er 170 m, må lyden gå 2 x 170 m = 340 m, og da vil det gå et helt sekund før du hører ekko.
Hvis det er for liten plass omkring skolen, kan du bruke elevenes egne erfaringer som utgangspunkt. Kanskje er det noen som har opplevd ekko fra en fjellvegg. Et annet eksempel er jagerfly, som vi hører først flere sekunder etter at vi ser selve flyet eller stripen av det mot himmelen.
Det viktigste er at lyd faktisk tar noe tid, men den går ikke like fort gjennom alle slag stoff.
Målet med denne aktiviteten er å bli bevisst på at vi hører gjennom ørene, at lyden som fanges opp gir signaler til hjernen, og at du kan samle opp lydbølger ved å "forstørre" det ytre øret.
Doris Jorde
Kjellrun Baalsrud
La elevene legge hendene bak ørene, slik at hånden danner en trakt. Det bør være stille i elevgruppen, og læreren bør snakke med vanlig stemme. Hvis ikke alle tydelig merker at de hører bedre med hånden bak øret, kan læreren også snakke bak klassen og be elevene sette hånden som skjerm foran øret.
Prøv å innarbeide ordet lydbølger, og forklar at vi kan samle opp lydbølger bedre når vi "forstørrer" det ytre øret med hånden. Be gruppene komme med forslag til noe de kan lage for å høre enda bedre.
La gruppene få materiale til å lage noe av det de har foreslått. Det enkleste er kanskje å lage en trakt som kan holdes inntil øret.
Forklar elevene hvordan vi hører gjennom ørene og at lyden som fanges opp, gir signaler til hjernen.
Til diskusjon:
Hvilke lyder er gode og hvilke er vonde?
Skal vi gå ut fra at alle mennesker har de samme opplevelser av lyd/musikk?
Har vi rett til å lage så mye lyd vi vil, for eksempel med musikk? Hva sier loven om dette?
Hva kan vi gjøre for å unngå å plage andre og beskytte oss selv med helseskadelig støy?
Lydstyrke måles i desibel. Se eksempler i desibelskalaen i høyre marg.
