Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 1-2

Eplegleder

Høstens epler kan være et utgangspunkt for mange spennende opplevelser og utforskning.

Foto: Elisabeth Tverre Foto: Elisabeth Tverre

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Kropp og helse
      • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne

Nettressurser

Forsøk og praktisk arbeid

Eplesmaking

Hvordan beskrive den rette eplesmaken? Er eple surt eller søtt? Dette må testes ut.

Gutter studerer elpe med lupe Gutter studerer elpe med lupe

Start gjerne med å studere et eple. Ord som gjerne kan brukes i undersøkelsen er: skall, kjernehus, eplekjerne, eplesteiner, eplefrø, fruktkjøtt, blomst, farge, eplebåt, epleslang... Bruk lupe og kniv. La barna tegne/dokumentere det de observerer.

Del eplene opp i båter og legg hver eplesort på samme tallerken. Du må ha nok båter til at alle deltagerne kan få minst en bit av hver eplesort. Hvis de spiser opp eplebåten i første forsøk er det fint om de kan få en til de neste forsøkene.

Undersøk en egenskap av gangen, sammenlign eplesortene og oppsumer i fellesskap. Lag gjerne en felles tabell. Det er ikke sikkert dere blir enige om beskrivelsen av alle egenskapene.

  • Beskriv hva eplebåten smaker: søtt, sur, salt, sterkt, svakt, smiren, bittert osv
  • Beskriv hva eplet lukter: frukt, blomster, boller, sterkt, sjø, jord, minner meg om..osv
  • Beskriv hvordan det kjennes eller føles (med hendene) å ta på eplet: hardt, mykt, seigt, lett, tungt, sleipt, tørt, ruglete, glatt, hårete, piggete osv
  • Beskriv hvordan eplet føles (inni munnen) å tygge: lett å tygge, hard, sprø, må tygge mye, seigt, saftig, grovt, svampete, trælete, melete, mosete, snerpete osv
  • Beskriv hvordan det høres når du tygger eplet: høy lyd, lav lyd, stille, knasende, sprø, svuppende, glidende, minner meg om…)

Kommentarer/praktiske tips

Det er lettere å finne ord når du har noe å sammenlikne med. Det er lett å si at et Granny Smith eple er surt når du sammenlikner det med sorten Aroma. Forsøket kan godt være kaotisk første gang og mer systematiske den neste. Forslagene over kan også gjøres i forskjellige økter, men lukt og smak i første økt og lyd og følelser i neste.


 

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Kropp og helse
      • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne

Materialer og utstyr

  • epler av forskjellige sorter
  • kniver
  • luper
Forsøk og praktisk arbeid

Epler blir brune

Er det bare om høsten eplene blir brune? Hvordan kan vi forhindre at epler som er delt opp blir brune?

Del et eple. Skvis sitronsaft på den ene halvdelen. La det gå noen timer.

Observer og beskriv hva som skjer med fargen på epleoverflatene? Hvilken rolle har sitrondråpene?

Et delt eple Skvise sitron på delt eple

 

 

Faglig forklaring

Forsøket over viser en overflate som utsettes for oksygen og lys. Det begynner raskt å bli brunt. Det oksiderer. Smører vi derimot overflaten av eplet med sitron, holder det seg lyst lenger.

Årsaken til at eplet ikke blir brunt er at vi bremser oksideringen ved å tilføre antioksidanter fra sitronen. Vitamin C er en god antioksidant som bidrar til å forsinke forråtnelsesprosessen til eplet.

Et enzym inngår i denne forråtnelsesprosessen.  For å hindre at vi får brune epler, må vi enten hindre oksygen å slippe til, eller tilføre sitronsyre som hindrer enzymenes aktivitet.

Kommentarer/praktiske tips

Du kan også forsøke å dekke til epleoverflaten med gladpack. Fungerer det like godt som sitron? Vil sitron ha samme nytten på andre fruktoverflater som for eksempel pære og banan?

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger
  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem

Materialer og utstyr

  • epler
  • kniver
  • sitron

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Epler modner bananer

Har du lurt på hvordan du kan modne grønne bananer fort? Her får du modningstips.

Legg en grønn banan og et eple i en plastikkpose og knyt godt igjen. Du kan godt bruke pose med zip-lås.

Legg en annen grønn banan i en annen plastikkpose og knyt godt igjen. Plasser plastikkposene i romtemperatur og la det gå 2–5 dager.

Pose med eple og banan og pose med banan.

Studer posene etter 2–5 dager. Sammenlikn og beskriv de to bananene. Hvilken rolle kan eplet ha hatt?

Faglig forklaring

Bananen som ligger sammen med eplet vil bli fortere modent. Årsaken er at eplet utvikler en gass som heter eten (også kalt etylen). Denne gassen virker som et aldringshormon  i planter og får derfor modningsprosesser til å gå fortere. Noen typer frukt som epler og pærer skiller ut store mengder eten under modningen. Frukt som responderer på eten kalles klimakterisk frukt. Eksempler på klimakterisk frukt er eple, banan, avokado, cherimoya, fiken, mango, oliven, fersken, pære, plomme, tomat, og persimon. Disse fruktene kan modnes med eple. Eksempler på ikke-klimakterisk frukt er kirsebær, citrus, vindruer, ananas, jordbær og vannmelon.

Kommentarer/praktiske tips

Prøv å gå videre med andre kombinasjoner av frukt og grønnsaker. Avocado kan for eksempel bråmodnes ved å legge den med et eple eller en tomat i en plastpose i romtemperatur.

Hvis du skal ha hel frukt til å holde lenge i et fruktfat, hvilke frukter vil du sette sammen?

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger
  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem

Materialer og utstyr

  • 1 eple
  • 2 grønne bananer
  • 2 gjennomsiktige plastposer gjerne med zip-lås

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Eplematematikk

Til alle tider har folk regnet med epler og pærer. Her viser vi at eplematematikk ikke har gått ut på dato.

Jenter som teller epler Jenter som teller epler

Det er mange måter vi kan knytte epler til matematikk. Her er noen forslag.

  • Hvor mange epler kan vi legge etter hverandre tvers over bordet?
  • Kan vi legge eplene i rekke etter størrelse?  Vi kan f.eks. måle med en “målepinne” hvis det er vanskelig å se forskjell på størrelsen.
  • Kan vi lage en fargeskala av eplene? Vi kan gruppere de røde eplene, de mørkerøde, mørkegrønne, lysegrønne, gule ...
  • Veiing: En skålvekt illustrerer godt hva som er tyngst av to gjenstander. Det kan være moro å tippe først, hvilket av to epler som er tyngst. Med en kjøkkenvekt kan vi finne ut hvilket av alle eplene som er tyngst og hvilket som er lettest.


 

Kommentarer/praktiske tips

Klassifisering er en viktig del av det å få ting på plass, noe som gjør at vi skaper orden og struktur. Samleglede er spire til systematisering og klassifisering. Å kunne klassifisere byger på at vi kan se sammenhenger, likheter og ulikheter. Å ordne eller gruppere gjenstander kan gjøres ut fra mange forskjellige kriterier, f.eks. størst, minst, farger, form, lett, tung, lang, kort ...
 

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn

Materialer og utstyr

  • epler i ulik størrelse og med ulike farger
  • kjøkkenvekt
  • skålvekt

Er del av