Undervisningsopplegget tar for seg ulike arter av mose og lav i nærmiljøskogen og hvordan disse er tilpasset det miljøet de lever i. Elevene får også kjennskap til hva mose og lav har vært brukt til av mennesker i tidligere tider og lærer å presentere kunnskapen sin for andre.
I dette undervisningsopplegget legges det vekt på at elevene skal utforske og lage egne hypoteser. Opplegget bygger bl.a. på arbeidsmetoder fra «Forskerføtter og leserøtter» der det legges vekt på varierte læringsaktiviteter, repetisjon og bruk av grunnleggende ferdigheter.
Forskerspiren er den røde tråden i dette undervisningsopplegget. Aktivitetene foregår over flere årstider og veksler mellom ulike læringsarenaer.
Gro Wollebæk
Gudrun Lindeman
Læringsmål
gjengi navn og beskrive kjennetegn på 11 arter mose og lav
beskrive hvilken plass mose og lav har i naturen
beskrive hvilken nytte dyrene har av mose og lav
beskrive hvilke småkryp som holder til i mose og lav
erfare og beskrive mosens egenskap til å holde på fuktighet
beskrive bruken av mose og lav før og nå
HØST
Forarbeidet på skolen
Prosjektet starter med å vise eksemplarer og bilder av de ulike artene. Spørsmål som kan stilles er: Hva tror du er grunnene til at det finnes mose og lav i skogen? Hva skjer hvis vi plukker opp all mosen i skogen? Hvem spiser mose og lav? Hva tror du vi kan bruke mose og lav til? Hva tror du skjer med mose og lav når det er vinter?
La elevene lage egne hypoteser og presentere dem i plenum.
La elevene studere og lære navnet på 5 mosearter og 6 lavarter ved å se på bilder (se moseatlas) og/eller innsamlet materiale.
I skogen. Foto: Gro Wollebæk
I skogen
Ute skal elevene finne og ta bilder av de artene de har lært om. Ta med noen prøver av mose og lav tilbake til klasserommet for videre undersøkelser. Bestem også et område som dere kan besøke til vinteren.
Tilbake på skolen
Undring og forskning. Foto: Gro Wollebæk
Hva tror dere finnes inni mosen og laven? Rist litt forsiktig på den innsamlede mosen og laven. Legg gjerne et hvitt papir under. Bruk lupe og studer det som faller ut. Er det forskjell på hva vi finner i mose og i lav?
Be elevene lage en hypotese om hvor mye vann de tror det er i torvmose og i kvitrull. Tror du det er like mye vann i begge? Undersøk hvor mye vann torvmose og kvitkrull inneholder (se elevark om aktiviteten).
VINTER
Vinter i skogen. Foto: Gro Wollebæk
Tilbake i skogen på vinterstid
La elevene lage en hypotese om hva de tror har skjedd med mosen og laven under snøen. Har den visnet slik som andre planter?
Let etter de merkede stedene i skogen og se om dere kan finne mose og lav under snøen. Forklar hvordan den ser ut nå.
Etterarbeid på skolen
La elevene arbeide sammen to og to og diskutere hva de tror mose og lav har vært brukt til av mennesker i tidligere tider. Gå sammen med en annen gruppe og presenter for hverandre hva dere har kommet frem til. Studer i plenum innhentet materiale fra naturen.
VÅR
Natursti. Foto: Gro Wollebæk
Natursti
La elevene følge postene i naturstien og lære seg det som står på arket (se vedlegg om natursti). Når naturstien er gjennomført, ta med alle postene tilbake til klasserommet og la dem lese gjennom teksten en gang til.
Hva tror du nå "jobben" til mose og lav er?
Kommentarer/praktiske tips
Lærerne bør hente inn mose og lav fra forskjellige steder slik at slitasjen på skogbunnen ikke blir for stor. Sjekk artsdatabanken for rødslistearter av mose og lav.
Vær oppmerksom på at mange naturområder er vernet. I disse områdene er det ikke tillatt å plukke arter!
Materialer og utstyr
Konkrete mose- og lavarter fra skogen Bøker om mose og lav Vekt Iskrembokser Luper Laminerte faktaark (se vedlegg)
Elevene presenterer fagstoff muntlig og skriftlig for andre elever.
Læringsmål
planlegge en presentasjon for en definert målgruppe
presentere fagstoff skriftlig og muntlig for andre
planlegge og gjennomføre en løype for andre i skogen
bruke skisser til å gjøre andre elever kjent med skogen ved skolen
Det er også et mål at elevene skal bli bedre kjent med hverandre på skolen.
Elevene lager en løype i skogen med poster om moser og lav (se natursti i høyremarg). Artene fordeles på grupper av elever, som lager oppgaver og plakat om «sin art» til resten av skolen. Gruppene står på sin post og forteller om «sin art». Etter at alle elevene har vært gjennom hele løypa, får de stille spørsmål om mose og lav, komme med hypoteser og diskutere svar.
Kommentarer/praktiske tips
Se vedlagt natursti om mose og lav som kan printes ut og lamineres.
I dette undervisningsopplegget lærer elevene at noen lav-, sopp- og plantearter gir farge til ullgarn når de kokes sammen. De erfarer også at fargen på garnet ikke er lik fargen på plantematerialet som brukes. De får kjennskap til hvordan mennesker i tidlige tider farget klær og tekstiler.
Gro Wollebæk
Gudrun Lindeman
Foto: Gro Wollebæk
Læringsmål
forklare at enkelte lav, sopp og planter gir farge til garnet
fortelle at fargen på laven, soppen eller planten ikke er lik fargen garnet får
beskrive Norges eldste plantefargede teppe; Baldisholteppe
intervjue lokale strikkere og lære enkle strikke-teknikker
Farging av ullgarn
Tenn bålet.
Hent vann og fyll oppi balja.
Legg garnet oppi balja i vannet så det blir skikkelig vått.
Varm opp 3 liter vann i gryta.
Klipp opp 100 gram lav, sopp eller planter i små biter og putt i gryta.
Ha oppi 4 ts alun når vannet er blitt varmt. Du kan variere mengden alun og få ulike fargenyanser.
Legg garnet i gryta når vannet er ca. 30 grader.
Varm opp alt i gryta til det blir ca 80 grader. Bruk termometer og sjekk. Vannet må ikke koke, det vil ødelegge ulla. Rør av og til. Dette skal stå i 1 time.
Ta garnet opp av gryta og skyll det i balja.
Vask garnet forsiktig med litt Milo.
Heng garnet til tørk på snora.
Foto: Gro Wollebæk
Faglig forklaring
Sanking og oppbevaring av planter. Planter har størst fargekonsentrasjon før blomstring, mens mose og lav kan høstes gjennom hele sommersesongen. Tørking av plantematerialer bør foregå på et tørt og luftig sted, gjerne på avispapir. Oppbevaring av tørkede planter egner seg best i papirposer. De fleste planter gir best og mest varig farge når de har vært tørket. Men elevene bør også få se hvordan planten ser ut i naturen.
Vasking Ubleket garn gir best resultat fordi det meste av fettet er fjernet. Lag hespler av garnet (se bildet), bind garnet løst på 2-3 steder.
Beising Beising kan skje før eller sammen med farging. Det går fint å gjøre begge deler samtidig. Les databladet for alun (Kaliumaluminiumsulfat) før stoffet anvendes. Kjøl alltid garnet sakte, det må ikke få temperatursjokk. Best resultat oppnås hvis garnet ligger i fargebadet til dagen etter før det henges opp til tørk.
Kommentarer/praktiske tips
Denne delen av prosjektet gir elevene god innsikt i gamle tradisjoner og bruk av naturen som ressurs. Det gir også øvelser i å følge en oppskrift, vurdere resultater og til samarbeid om et felles produkt.
Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)
Læreplan i naturfag (NAT01-04)
Kjerneelement
Jorda og livet på jorda (KE70)
Kompetansemål
4. trinn
delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte (KM780)
7. trinn
gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap (KM828)
gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk (KM778)
gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet (KM830)
foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning (KM779)
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheter (GF1)
Å kunne lese (GF3)
Materialer og utstyr
laminert oppskrift
100 gram ull ferdig buntet sammen med hespler
en pose med 100 gram av lav-, sopp- eller plantedeler
Brødbaking med lavmel er en gammel mattradisjon. På skogstur kan deigen surres rundt pinner og stekes på bålet som pinnebrød.
Gro Wollebæk
Gudrun Lindeman
Læringsmål
lage mat ute
bruke islandslav i brødlaging
fortelle om historisk bruk av islandslav under krigen
Lavbrød
3 dl islandslavmel 2,5 dl hvetemel 2,5 dl rugmel 1 ts salt 4 ts sukker 4 ts bakepulver 10 ss soyaolje ca 3 dl vann
Pinnebrød med lavmel. Foto: Gro Wollebæk
Kommentarer/praktiske tips
I mat og helse ønsker skolen å praktisere gammel mattradisjon med elevene. Denne delen av undervisningsopplegget kan kobles til samfunnsfag og en fortelling om hvordan «Gutta på skauen» måtte ty til lav for å lage brød under krigen for å overleve.
Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)
Læreplan i naturfag (NAT01-04)
Kjerneelement
Jorda og livet på jorda (KE70)
Kompetansemål
4. trinn
delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte (KM780)
7. trinn
gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap (KM828)
