Forskerspiren – tanker og visjoner

Barn og unge undrer seg mye og vil ha svar på mange ting. Mange av spørsmålene er rettet mot naturen og fenomener i hverdagen. I naturfag i skolen er det gode muligheter for at barn får utforske noen av sine spørsmål. Forskerspiren er en dyrking og videreutvikling av den undring og nysgjerrighet barn naturlig har. Forskerspiren er også et godt utgangspunkt for å gi elevene noe innsikt i hvordan naturvitenskapen utvikler kunnskap.

Hovedområdet forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå gjennom å lage hypoteser, ved å eksperimentere og observere, diskutere, vurdere og argumentere. Undersøkelser viser at barn og unge liker denne måten å arbeide på. Naturfag må ikke framstå som noe endelig gitt hvor ”naturvitenskapens fasit” refereres.  Naturvitenskapelig kunnskap er kunnskap i utvikling. Noe er det enighet om, andre resultater diskuteres heftig.

Når Forskerspiren har blitt et eget hovedområde signaliserer det en større vektlegging nettopp på disse dimensjonene i faget. Forskerspiren har kompetansemål som må ses i sammenheng med de øvrige hovedområdene. Men samtidig er Forskerspiren et selvstendig kunnskapsområde som skal gi elevene kunnskap om naturvitenskapelige arbeidsmåter og sentrale sider ved hvordan forskere innen naturvitenskap arbeider. En viktig grunn for den økte vektlegginga er resultater fra forskning. Evalueringa av natur- og miljøfag etter Reform 97 viser at elevene på mellomtrinnet synes å ha liten øvelse i å tenke og resonnere med basis i naturvitenskapelige tenke- og arbeidsmåter (Almendingen, et al., 2003), selv om dette er en av intensjonene i lærerplanen for den 10-årige grunnskolen (L97). I tillegg viser undersøkelsen at mange elever møter et natur- og miljøfag som er teoretisk og lærerstyrt (ibid).

I beskrivelsen av hovedområdet forskerspiren i Kunnskapsløftet står det:

”Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesetesting, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen” (Kunnskapsløftet, s.52).

Det er viktig at barn får gjøre forsøk og eksperimenter som ikke bare er etter en ”kokebok”. Det er ønskelig med fl ere åpne forsøk hvor elever er mer delaktige i hele prosessen. I forskerspiren tenkes det en progresjon fra de første trinnene og oppover til og med første året på videregående (Vg1). I de første 4 årene legges det vekt på det å undres, vekke nysgjerrighet og å sette ord på og samtale om opplevelser i naturfag. I de neste årene er det større vekt på utforsking av egne og andres ideer og observasjoner. Elevene skal i de neste årene jobbe mer systematisk med ”forskningsmetoder”. De starter gjerne med å stille spørsmål på noe de lurer på for deretter å sjekke og teste spørsmålene ved hjelp av ulike kilder. På ungdomstrinnet og i den videregående skole er det utviklingen av den kritisk tenkende elev som er i fokus. Diskusjon av pålitelighet og usikkerhet er to sider som er viktig å drøfte på disse trinnene. Planen legger opp til en progresjon i forskerspiren, men samtidig er det viktig at elever også på de øverste trinn får bruke sin kreativitet, formulere egne hypoteser og å være utforskere.

For å realisere de gode intensjonene i kompetansemålene i den nye læreplanen er det viktig at rammefaktorene er gode. Vi er inne i en periode hvor realfagssatsning står på dagsorden, og det er viktig at vi sikrer en heving i lærernes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning og at skolene sikres det utstyret de trenger for å gjennomføre intensjonene i den nye planen. Det skal ikke være slik at naturfag ikke skal koste noe – naturfag trenger økonomi for å dekke forbruksmateriell og mer permanent utstyr.