Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7

Vær og værvarsling

I dette undervisningsopplegget skal elevene observere og registrere været i en uke. Videre skal de sammenligne egne observasjoner med værvarsler og værobservasjoner på noen nettsteder og i media.

Elevene bør jobbe i grupper. Alle elever bør ha en værbok, fortrinnsvis digital, der de noterer dagens værvarsler og observasjoner, lagrer satellittbilder og radarbilder og alt annet som skal dokumenteres.

Undervisningsopplegget inkluderer observasjoner av vind og måling av lufttrykk, bruk av måleinstrumenter eller en digital automatisk værstasjon og statistisk behandling av målingene. Medienes værvarsler er også svært relevante værmålinger i dette undervisningsopplegget.

Gunstigste tidspunkt for gjennomføring er høstmånedene når været ofte varierer mye. Vi vil anbefale å gjennomføre undervisningsopplegget i forkant av en aktivitetsdag ute. Det kan være en dag med naturfaglig feltarbeid, en klassetur, en idrettsdag eller leirskoleopphold. På den måten blir værobservasjonene viktige for å kunne planlegge aktivitetsdagen fornuftig.

Forsøk og praktisk arbeid

Værvarsel

Følg med på værvarslene i media i flere dager.

  1. Finn værvarselet for området hvor skolen deres ligger for neste dag. Bruk nettstedet til en avis, en TV-stasjon eller kartiskolen.no og yr.no.
  2. Klipp og lim inn værvarselet i en digital værbok. Bruk symboler og begreper som dere finner på nettsidene. Oppgi hvilket nettsted dere har brukt.
  3. Lag en digital presentasjon av værvarslet for hver dag.
  4. Sammenlign værvarselet med en gruppe som har fulgt et annet nettsted. Hvor godt stemmer de overens? Hva kan grunnen være til at de avviker noe?
  5. Gjør samme oppgave noen dager fremover.
Værvarsel fra Storm Weather Center Værvarsel fra Storm Weather Center Værvarsel fra yr.no Værvarsel fra yr.no

Faglig forklaring

Om værvarsling

For å lage et værvarsel må meteorologene ha best mulig værobservasjoner for et meget stort område til samme tid. Derfor er det hundrevis av observasjonspunkter bare i Norge. Slik er det i de fleste andre land også. Observasjonene må gjøres flere ganger i døgnet. Når man gjør observasjoner måler man blant annet temperatur, nedbør, lufttrykk, fuktighet, vindstyrke, vindretning, vanndamp ogskyer. Meteorologene får også observasjoner fra skip, fly og værballonger. Alle målingene sendes inn til noen av verdens kraftigste datamaskiner. Her beregnes været matematisk ved hjelp av naturlover og digitale terrengmodeller. Ut fra disse beregningene får meteorologene flere værkart (se eksempler: yr.no/verkart) som forteller hvordan været er nå i hele observasjonsområdet, og hvordan det sannsynligvis vil bli de nærmeste dagene. På yr.no kan vi hente værvarsel for mer enn syv millioner steder i Norge og hele verden for mange dager fremover. Det er bare mulig fordi datamaskinene gir svaret ut fra værkartene de selv har laget. Når vi hører meteorologene presentere varslet på TV eller i radio, eller vi leser tekstvarslet på yr.no, har meteorologene brukt sine fagkunnskaper og erfaringer til å vurdere værkartene fra datamaskinene og informasjon fra blant annet satellittbilder (yr.no/satellitt) og radarbilder (yr.no/radar). Derfor er slike varsler sikrere (har mindre usikkerhet) enn de som kommer direkte fra datamaskinene. Varslene er sikrest for de nærmeste dagene. Nedbør er vanskeligst å varsle. Etter syv dager kan man egentlig ikke si noe særlig sikkert om nedbør. Usikkerhet i temperaturvarsler er +/-2 grader for neste dag. For et syvdagers varsel er uskikerheten +/-3 grader, og for tidagersvarsel +/- 3,5 grader.

Kommentarer/praktiske tips

Ulike gruppene bør bruke ulike kilder for å finne værvarsel. Hver dag kan en gruppe plukkes ut til å presentere varslene. Presentasjonen bør være muntlig med støtte av en digital presentasjon.

Spørsmål til diskusjon:

  • Hvorfor kan værvarsel fra to nettsteder være forskjellige?
  • Hvorfor hender det at et værvarsel stemmer bra eller stemmer veldig dårlig?

 

Nettressurser

(kartiskolen.no)
(yr.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Værmålinger

Foreta målinger av temperatur, nedbør, vind og lufttrykk til et fast tidspunkt hver dag i en uke.

  1. Temperatur: Plasser termometeret slik at det står i skyggen hele dagen, 1 m over bakken og ikke i en krok eller nisje hvor luften står i ro. Les av temperaturen på observasjonstidspunktet, og les av maksimumstemperatur og minimumstemperatur.
  2. Nedbør: Sett ut en nedbørsmåler eller et glass med en linjal med millimeterstreker. La det stå et døgn og tøm glasset etter hver måling. Hvis det er snø i glasset, skal den smelte før måling.
  3. Vind: Bruk Beauforts vindskala til å bestemme vindstyrken. Bestem vindretningen med et kompass og en ullsnor som er festet til en stolpe.
  4. Lufttrykk: Mål lufttrykket med et barometer. Mål gjerne tre ganger om dagen: Når dere kommer om morgenen, før spisefri og rett før dere går hjem.        
  5. Etterarbeid: Noter observasjonene, klokkeslett og dato for målingene i en digital værbok. Lag en graf som viser lufttrykket over flere dager. Registrer observasjonene på kartiskolen.no.
  Nedbørsmålere Nedbørsmålere Vindmåler Vindmåler  

Faglig forklaring

Temperatur

På klare netter, spesielt om vinteren, er det stor utstråling fra bakken. Det gir spesielt lave minimumstemperaturer nede i dalsenkninger der kaldlufta samler seg. På solrike sommerdager kan maksimumstemperaturen bli høy, men nattetemperaturen relativt lav. Når det er skydekke, blir forskjellene mindre, fordi utstrålingen blir lavere.

Vind

Vind er luft i bevegelse. Det kan være ulike årsaker til at luft settes i bevegelse, fra rent lokale forhold til store vindsystemer i forbindelse med høytrykk og lavtrykk. Beauforts skala angir styrke, og den er direkte knyttet til virkninger dere ser rundt dere.

Vindretning angir alltid hvor det blåser fra, fordi det sier noe om hva slags luftmasser som kommer inn over oss. For eksempel blåser "nordavind" fra nord. Vindretningen er ofte vesentlig for værutvikling det nærmeste døgnet.

Lufttrykk

Et barometer måler lufttrykket og gir iformasjon om endringer i værmønsteret. Ved uvær er det ofte lavtrykk, og det er høytrykk ved pent vær. Hvis trykket synker, varsler det ofte at uvær er i anmarsj.

Luftrykket tilsvarer vekten av atmosfæren vertikalt per kvadratmeter over der du måler. Normalt er massen ca.10.339 kg på en kvadratmeter, som tilsvarer normaltrykket 101.325 N/m2. Det er 1013,25 hPa (hekto pascal) i vårt målesystem. Høytrykk kan bli over 1060 hPa og lavtrykk under 940 hPa. Tidligere brukte meteorologene måleenheten mb (millibar, "bar" fra "baros" det greske ordet for "vekt") . 1 mb= 1 hPa.

Kommentarer/praktiske tips

I denne aktiviteten kan du organisere elevene på ulike måter:

  • Hver gruppe kan gjennomføre en type måling hver dag hele uke. (Gruppe 1 måler temperatur, gruppe 2  måle vind osv.)
  • Hver gruppe gjør en ny type måling hver dag. (Gruppe 1 måler temperatur på mandag, vind på tirsdag osv.)
  • Hver gruppe kan ta alle målinger en dag. (Gruppe 1 måler alt på mandag, gruppe 2 måler alt på tirsdag osv.)

Pass på at alle målingene blir gjort hver dag.

Nedbørsmålere

Nedbørsmålere som kjøpes har videre åpning enn selve måleglasset. Det gjør at millimeterskalaen på nedbørsmåleren ikke svarer til millimeterskalaen på en linjal. Det er større avstand mellom hver strek på nedbørsmåleren, og det gjør at det er lettere og mer nøyaktig å lese av nedbørsmåleren. Problemet er at elevene kan ha vanskeligeter med å forstå forskjellene på skalaene.

Vindmålere

Meteorologene måler vinden ti meter over bakken i åpent terreng. Det gjør det mer "rettferdig" å sammenligne vindmålinger. Elevene kan bruke stasjonære eller håndholdte vindmålere. Selv om målingen ikke blir foretatt slik meteorologene gjør, gir resultatene en god pekepinn. Vindmålere kan være morsomme å bruke, spesielt en håndholdt når elevene er på fjelltopper eller på sjøen.

Materialer og utstyr

  • analoge eller digitale max/min-termometere
  • nedbørsmåler (eller et glass og linjal med millimeterstreker)
  • Beauforts vindskala
  • kompass
  • stokk
  • ulltråd
  • barometer

Nettressurser

(met.no)
(yr.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Fotografer skytyper

Fotografer flest mulig forskjellige skytyper i løpet av en uke og lag en digital presentasjon med bilder og tekst.

Til hvert bilde bør det være følgende dokumentasjon:

  • navn på skytype
  • en kort beskrivelse av skya
  • tidspunkt og stedsangivelse
  • været når bildet ble tatt (temperatur, nedbør, trykk, osv.) 
  • utvikling av skydekket etter at bildet ble tatt.

Presentasjonen av bildene kan dere for eksempel lage med PowerPoint eller en nettside.

Altocumulus Altocumulus

 

Kommentarer/praktiske tips

Et alternativ er å lage komplett "skyoversikt" dvs. fotografere flest mulig, helst alle ti hovedtyper skyer og lage en tilsvarende presentasjon som i skyatlaset.

Materialer og utstyr

  • digitalt kamera

Læringsressurs

Vedlegg

Forutsetter

Forsøk og praktisk arbeid

Finn informasjon om vær

Observer nedbør, temperatur og skyer ved hjelp av nettressurser hver dag i en uke.

Satellittbilde fra yr.no Satellittbilde fra yr.no

  1. Bruk yr.no eller kartiskolen.no til å finne den høyeste og laveste temperatur i landet og stedet med mest nedbør. Hvor mye nedbør var det her? Sammenlign med temperaturen dere har målt.
  2. Studere satellittbilder på met.no eller et annet nettsted. Hvordan er skysystemet der dere bor?
  3. Last ned satellittbilder til fast tid hver dag i en uke i den digitale værboka. Lag en presentasjon av bildene slik at dere ser utviklingen utover i uka. Hvordan utvikler værsystemet seg? Merker dere noe til disse endringene? Sammenlign satelittbildene med egne skyobservasjoner. Skriv ut bildet på papir og heng dem i undervisningsrommet.
  4. Observer om det er nedbør ute. Stemmer dette med radarbilder over området hvor dere bor? Bruk radarbildene for å finne ut om det kommer nedbør de neste timene. Er det lokale byger eller et stort nedbørsområde? Last ned radarbildene og lagre dem i den digitale værboka. Lag en presentasjon av bildene.

Kommentarer/praktiske tips

yr.no kan dere finne de varmeste, kaldeste og våteste stedene i landet de to siste 12-timersperiodene. Vær-”døgnet” deles i 2 når det gjelder registrering av nedbørsmengde, maksimums- og minimumstemperatur:

  • Fra kl. 0700 (kl. 0800 sommertid) til kl. 1900 (kl. 2000 sommertid)
  • Fra kl. 1900 (kl. 0800 sommertid) til kl. 0700 (kl. 2000 sommertid)

Met.no har en god og fyldig beskrivelse av hva de presenterer av satellittbilder og hvordan de skal tolkes. Kort kan det skilles mellom to typer satellittbilder:

  1. Bilder med synlig lys, altså reflektert sollys.
  2. Bilder med infrarødt lys dvs. varmestråling fra jordoverflaten. Det som er gjengitt i bildet er temperaturen til det objektet du ser. Slike bilder kan tas om natten og om vinteren i mørketiden. De varmeste flatene er mørkest. De kaldeste flatene er helt hvite, og det er alltid toppen av de aller høyeste skyene. Lavere, tynne skyer er grå, mens hav og bakke er mørkegrått og svart.

På met.no, er det radarbilder som viser hvor det er nedbør i radarens område. Utviklingen de siste to timene vises som en animasjon på den lokale radaren. Animasjonen for hele Norden går over nesten et døgn. Met.no har en god og fyldig beskrivelse av hva en værradar er og hvordan den brukes.

Nettressurser

Forsøk og praktisk arbeid

Oppsummer værsituasjonen

Vurder værvarslene og systematiser værobservasjonene fra hele uka.

  1. Hvordan stemte værvarslene, egne observasjonsdata og data fra satellittbilder og radarbilder?
  2. Ser dere noe mønster i observasjonene?
  3. Diskuter sammenhengen mellom vær, skyer, vind, nedbør, lufttrykk og forflytningen av værsystemene på satellittbildeserien.