Undervisningsopplegg
Passer for
- barnetrinn 5-7
Hud og sanser
Her finner dere en serie med aktiviteter som dere kan bruke til å lære om huden og følsomhet.
Tema
Nettressurser
(nysgjerrigper.
Fakta om hud
Hva skal vi med huden vår? Og hvor mye hud har vi? Her har dere noen fakta om organet som omgir kroppen vår.
- Huden dekker hele kroppen og er vårt største organ.
- Vi kan ikke leve uten hud. Den beskytter oss mot fysiske skader, giftstoffer, bakterier og virus.
- Huden hjelper til med å regulere kroppstemperaturen ved å svette.
- Gjennom å la oss føle temperatur, smerte, trykk og berøring gir huden oss viktig informasjon om verden vi lever i.
- I løpet av 1-2 dager har vi skiftet ut det ytterste hudlaget. De døde hudcellene blir til støv.
- Vi mister sånn omtrent 50 000 hudpartikler i minuttet. I løpet av et år har vi ”røytet” ca. 2 kilo hår og hud.
- En voksen person har rundt 2 kvadratmeter hud, så huden er ett av våre største organ.
Er del av
Forsøk og praktisk arbeid
Hender i kaldt og varmt vann
Vi gjør forsøk som viser oss at huden først og fremst kjenner temperaturforandringer. Den kan ikke måle temperaturen nøyaktig.
- Fyll tre bøtter med henholdsvis isvann, lunkent vann og varmt vann.
- Velg gjerne to elever som liker å diskutere til å gjøre eksperimentet først:
- Den ene skal ha hånden i iskaldt vann og den andre
skal ha hånden i glovarmt vann. Tell til 50. - Deretter legger begge hendene sine i lunkent vann.
- Hva kjenner de?
- Er dette vannet varmt eller kaldt? (la “kverulantene” diskutere). Hvorfor svarer de forskjellig?
- Den ene skal ha hånden i iskaldt vann og den andre
- Deretter kan alle prøve følgende etter tur:
- Ha en hånd i det iskalde vannet og en hånd i det varme vannet.
- Ta begge hendene over i det lunkne vannet.
- Hva opplever dere?
- Gir hendene forskjellig beskjed til hjernen?
Hvordan kjennes det å holde hånden i kaldt eller varmt vann og deretter i lunkent vann?
Faglig forklaring
Nervecellene som fanger opp temperaturforandringer i huden, registrerer først og fremst om det blir forandringer i temperatur, altså om det blir varmere eller kaldere. De måler ikke absolutt temperatur. Derfor vil en hånd som går fra iskaldt til lunkent, oppleve det lunkne vannet som varmt, mens en hånd som går fra glovarmt til lunkent vil oppleve lunkent som kaldt. Gjør en og samme person dette med begge hendene, vil hendene sende motsatte signaler til hjernen.
Materialer og utstyr
- 3 romslige kar eller bøtter
- isvann
- lunkent vann (romtemperert)
- varmt vann
Er del av
Forsøk og praktisk arbeid
Hvor er huden mest følsom?
Vi gjør forsøk for å prøve å forstå litt om hvordan huden opplever berøring.
- Hvor tror dere huden er mest følsom? Hvor tror dere huden er minst følsom? Sett opp hypoteser i elevarket (se lenke under "Vedlegg").
- Jobb sammen to og to og undersøk hudens følsomhet med en binders:
- Bøy en binders til en U-form.
- En av dere lukker øynene.
- Den andre trykker bindersen ned på det hudområdet som skal testes. Begge endene må plasseres ned på huden samtidig med et jevnt trykk. I begynnelsen kan dere ha god avstand mellom endene på bindersen.
- Flytt så endene gradvis nærmere hverandre.
- For hvert trykk skal forsøkspersonen fortelle om han eller hun kjenner ett eller to stikk.
- Når avstanden mellom endene er blitt så liten at forsøkspersonen ikke med sikkerhet kan si om han blir berørt på ett eller to punkter, måler dere avstanden mellom endene på bindersen med en linjal.
- Fyll resultatet inn i tabellen i elevarket.
- Gjenta forsøket og test ulike hudområder. Hudområdene dere velger avhenger av hypotesene dere satte opp.
- Diskuter resultatene:
- Hvor er huden mest følsom?
- Hvor er huden minst følsom?
- Er resultatene forskjellige fra person til person?
- Hva tror dere er grunnen til at huden er mer følsom noen steder enn andre steder?
Faglig forklaring
Huden har spesielle nervepunkter som har i oppgave å oppfatte berøring. Når noe trykker på disse punktene, går det et nervesignal til hjernen som vi oppfatter som berøring. På noen hudområder har vi mange slike punkter. Denne huden er følsom og kan skille mellom berøringspunkter som ligger tett ved siden av hverandre. Andre hudområder inneholder færre punkter som merker berøring. Da er huden mindre følsom. Dette vil variere fra person til person fordi vi alle er forskjellige.
Kommentarer/praktiske tips
Pass på at elevene lager hypoteser som dekker både følsomme og lite følsomme deler av kroppen.
- undersiden av underarmen
- oversiden av hånden
- innsiden av hånden
- fingertuppen
- nakken
- leppene
- legger
- albue
Materialer og utstyr
Til hvert par:
- binders
- linjal
- 2 elevark
Er del av
Forsøk og praktisk arbeid
Hvor mye hud har vi på kroppen?
Vi prøver å finne ut hvor mye hud vi har på kroppen ved å pakke en person inn i avispapir. Dette er et avtrykk av en menneskekropp som dere senere kan brette ut og måle overflaten på.
- Del dere inn i jente- og guttegrupper med fire på hver gruppe. Velg ut en frivillig forsøksperson som skal pakkes inn i avispapir.
- Bruk tape til å feste papiret tett til kroppen. Ikke pakk inn ansiktet. Det gjør ikke noe om avispapiret ikke overlapper enkelte steder eller at dere ikke for dekt hudområder mellom fingrene eller under føttene.
- Etter at forsøkspersonen er ferdig pakket inn, klipper dere papiret forsiktig opp igjen uten å ødelegge klær eller hud. Legg hudskjelettet flatt ut på gulvet
- Så kommer utfordringen: Hvor stor hudoverflate har forsøkspersonen? Hvordan vil dere beregne overflaten? Hvilken enhet er det best å måle overflaten i?
- Sammenlign resultatene dere får på de ulike gruppene. Fortell hvilken framgangsmåte dere har brukt for å finne svaret. Er det store forskjeller, har dere kanskje regnet feil.
Faglig forklaring
Metode for å beregne arealet: Overflaten kan for eksempel måles ved å legge et lite kvadrat av en kjent størrelse oppå avishuden, og se hvor mange slike man får plass til på hele område området. Det er også mulig å bruke store rektangler for å beregne overflaten.
En voksen person har rundt 2 kvadratmeter hud.
Kommentarer/praktiske tips
Engstelige elever med antydning til klaustrofobi bør ikke bli pakket inn.
Det kan være varmt å bli pakket inn. Lukk i så fall opp vinduene eller gjennomfør innpakningen i et rom som ikke er for varmt. Be elevene være snille og omtenksomme mot den som blir innpakket.
Presiser at de må klippe opp veldig forsiktig slik at de ikke ødelegger klær eller hud. Aktiviteten passer best for elever i 6.-7.-trinn. Det krever en viss ferdighet å pakke inn og klippe opp.
Materialer og utstyr
Til hver gruppe:
- 10 aviser
- 1 rull bred sterk pakketape
- 1 saks med butte spisser