Undervisningsopplegg

Økt 6: Lag et årshjul

Denne økta gjennomføres når alle uteøktene er gjennomført. Økta skal oppsummere observasjonene elevene har gjort ute ved at elevene lager et årshjul. 

Læringsmål

Elevene skal kunne

  • beskrive kjennetegn ved bartrær og løvtrær
  • lage et årshjul som viser hvordan et løvtre endrer seg gjennom årstidene.  

 Tidsbruk

Lage et årshjul 20–25 min
Formidle til hverandre 5–10 min
Sammenligne bartre og løvtre 5–10 min
Identifisere tre ca. 5 min
Finne svar på spørsmål ca. 10 min
TOTALT 45–60 min

 

 

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • bartre
    tre som ikke feller bladene (barnålene) om vinteren, som gran og furu
  • beskrive
    fortelle med ord eller bilder hvordan noe er
  • blad
    grønn del av tre som er viktig for at treet lager mat i fotosyntesen
  • frø
    det som kan bli en ny plante
  • knopp
    blomster og blader som ikke har rukket å springe ut
  • kongle
    blomst hos bartrær
  • løvtre
    tre som feller bladene sine om vinteren, som bjørk og lønn
  • observere
    bruke sansene til å få informasjon om noe
  • rot
    del av treet som er under jorda, tar opp vann og mat fra jorda
  • sammenligne
    se etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
  • årstid
    del av året som er bestemt ved vær- og naturforhold
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelser og utstyr

1. La elevene få tilgang på digitale hjelpemidler enten på skolen eller hjemme, for å finne bilder til årshjulet sitt. 

2. Skriv ut et Venn-diagram og et sett med kort til hvert elevpar. La elevene klippe ut kortene. 

2. Skriv ut et løvtreatlas til hvert elevpar. 

Forsøk og praktisk arbeid

Gjennomføring av økt 6

Lage et årshjul. Be elevene se gjennom observasjonsheftet sitt og trekke ut de største endringene de har observert hos treet fra årstid til årstid [greinene og bladene endrer seg i størst grad]. Fortsett arbeidet ved å la dem sette sammen et årshjul som viser endringene fra årstid til årstid. Ved å lage et årshjul, får elevene presentert de viktigste observasjonene sine på en oversiktlig måte. På grunn av begrenset plass, må tekst og bilder velges med omhu for å få fram treets viktigste endringer. Her er det også mulig å bruke digitale hjelpemidler, som f.eks. å bruke bilder de har tatt av trærne eller hente inspirasjon på internett. 

Formidle til hverandre. Fortell at årshjulet skal formidles til et annet elevpar. Oppfordre elevene til å bruke tegningene aktivt når de formidler det de har observert. Elevparene skal beskrive de største endringene de har observert hos treet fra årstid til årstid. Fortell elevene at de må bruke benevnelsen på de ulike delene av treet i beskrivelsen sin. Be også elevene om å beskrive funksjonen til tredelene de snakker om. Oppfordre elevene til å være aktive lyttere og stille spørsmål ved ting de lurer på.  

Sammenligne bartre og løvtre. Del ut et Venn-diagram og et sett med bildekort til hvert elevpar. Elevene skal bruke Venn-diagrammet til å få fram forskjeller og likheter ved bartrær og løvtrær. Hvert kort kan enten legges på bartre, løvtre eller i midten dersom det gjelder for begge tretyper. Oppsummer felles at bartrær består av barnåler som er eviggrønne, mens løvtrær viser større endringer gjennom året [bladene endrer farge og faller av, greinene utvikler knopper og eventuelt blomster/frukt]. Barnålene til bartreet beskytter det gjennom vinteren. 

Identifisere treet. Det kan være morsomt for elevene å finne ut hvilket tre de har observert, dersom dette ikke er helt opplagt. Ved å bruke et løvtreatlas, kan elevene sammenligne bladverket til treet sitt med bladene i løvtreatlaset, og se om de kommer fram til riktig tretype. Oppsummer i fellesskap hvor dere finner ut hvor mange løvtretyper som klassen har funnet.   

Finne svar på spørsmål. Som en oppsummering, ta frem plakaten «Spørsmål om trær». Noen av spørsmålene har elevene kanskje funnet svar på underveis i opplegget. Dersom det er mer utfordrende spørsmål, kan du søke opp svar på internett sammen med klassen.