Elevene skal kunne
| Presentere oppdrag i plenum | 5–10 minutt |
| Hva er egentlig et gen? (plenum + Viten) | 30–40 minutt |
| Kommenter på bloggen (Viten) | 15–20 minutt |
| Oppsummering i plenum | 10–20 minutt |
| TOTALT | 60–90 minutt |
1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).
2. Les gjennom økt 1 i Viten-programmet.
3. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen hvis du vil bruke den.
4. I denne økta skal elevene jobbe sammen to og to på datamaskin.
Ark 2 i PowerPoint. Les opp blogginnlegget fra Genja der ho lurer på om ho skal ta en gentest for å finne ut om ho har et bestemt sprintgen.
Ark 3. Presenter oppdraget til elevene der de skal si sin mening om gentesting. I denne økta skal de komme med råd til Genja på bloggen om ho bør ta en gentest eller ikke.
Spør hva vi må vite for å komme med et råd om gentest. [Hva en gentest er. Hva et gen er.]
Ark 4 i PowerPoint. For å finne ut mer om hva et gen er, skal elevene ta utgangspunkt i det Genja skriver om gener og proteiner.
Har Genja forstått hva et gen er? Bruk skriv-par-del . Presiser at det ikke forventes at de kan svare godt på dette foreløpig, det er dette de skal finne ut av nå.
Ark 5 i PowerPoint. La elevene jobbe to og to med Viten-programmet.
I oppgave 2–4 i Viten-programmet skal elevene finne en setning som består av trebokstavsord i en bokstavsekvens. Bokstavsekvensen er en modell av den genetiske koden i DNA, der tre og tre bokstaver gir en bestemt mening, slik som tre og tre baser gir en bestemt aminosyre. Hvis én bokstav/base byttes ut, endres meninga/aminosyra. I oppgave 5 skal elevene reflektere over likheter og ulikheter med en slik bokstavsekvens og baserekkefølgen i DNA. [Likt: Tre og tre bokstaver gir en bestemt mening, slik som tre og tre baser gir en bestemt aminosyre. Hvis én bokstav/base byttes ut, endres meninga/aminosyra. Ulikt: Vi har 29 bokstaver, men bare fire baser.]
I oppgave 6 skal elevene sammenligne utdrag av to genvarianter for ACTN3-genet, der de skal finne forskjellen. Utdraget starter med startkodon fulgt av prikker som viser at det er flere baser som følger før det autentiske utdraget. Elevene skal begynne å lese av tre og tre baser slik de står. De skal bruke en tabell over aminosyrekoder for å forklare hvilken konsekvens denne forskjellen får.
Bioteknologer har definert den kodende tråden til å være den som blir tilsvarende mRNA (den kodende DNA-tråden og mRNA er lik, bortsett fra U/T). Den andre tråden på DNA kalles templattråden, og det er templattråden som blir avlest i proteinsyntesen.
Til slutt i Viten-økta skal elevene levere inn en kommentar på bloggen der de forklarer Genja sammenhengen mellom gener og proteiner.
Ark 6–10 i PowerPoint. Oppsummer om DNA og baser.
Ark 11. Bruk tenk-par-del for å få elevene til å reflektere over sammenhengen mellom proteiner og egenskaper, og gi noen eksempler på hvilke funksjoner proteiner har.
Ark 12. Oppsummer på hvilken måte bokstavsekvensene i oppgave 1 og 2 er en modell av DNA.
Ark 13. Repeter nøkkelsetningene.
Ark 14–15. Bruk tenk-par-del for å få elevene til å reflektere over likhet/ulikhet mellom en cellekjerne med DNA og ei kokebok. [Likhet: Det leses av oppskrifter på noe som skal lages (matrett/protein). Ulikhet: Fra ei kokebok leser vi stort sett bare ei oppskrift av gangen, mens fra DNA leses det av mange proteinoppskrifter på en gang.]