Undervisningsopplegg

Passer for

  • ungdomstrinn 8-10

Trafikksikkerhet og fart

Dette undervisningsopplegget består av en samling aktiviteter som er knyttet til trafikk, trafikksikkerhetsutstyr, synssansen og fart.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
      • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

Nettressurser

Forsøk og praktisk arbeid

Sykkelhjelm

Observer forskjellen og gjør noen enkle beregninger med og uten sykkelhjelm ved kollisjoner.

Før forsøkene gjøres, skal elevene stille noen hypoteser

Hvor høyt kan vi slippe melonen, uten at den går i stykker? Hvor høyt kan vi slippe melonen med hjelm, uten at melonen går i stykker? Begrunn svarene.

Melon i sykkelhjelm

Gjennomføring av forsøket

Slipp melonen mot gulvet fra ca 0,30 meters høyde. Øk høyden gradvis. Ved hvilken høyde går melonen i stykker? Hvor stor er farten når den treffer gulvet? Bruk grafen nedenfor til å bestemme farten i m/s. Hvor stor fart tilsvarer det i km/h?

Plasser en ny melon i en sykkelhjelm og fest stroppene. Gjenta forsøket og finn ut ved hvilken høyde melonen går i stykker. Hvor stor er farten da?

Kommenter resultatet og knytt det til bruk av hjelm i trafikken.

Graf som viser fart per høyde

Oppfølgingsspørsmål:

Hvorfor er det viktig å beskytte hodet og ikke andre kroppsdeler like godt?

Hvordan skal hjelmen sitte på hodet og hvorfor?

Synes du at sykkelhjelm bør vært påbudt?

Faglig forklaring

Du kan regne ut farten med denne formelen når du kjenner høyden:

 

Formel

 

1 m/s = 3,6 km/h

Kommentarer/praktiske tips

I disse forsøkene kan elevene få trening i grunnleggende ferdigheter i regning (bruk av diagrammer og enkel regning), i skriving (skriftlige rapporter der de argumenterer for hypotesene sine og sammenlikner med resultatene) og muntlig framstilling (diskusjonsgrupper, presentasjoner).

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Materialer og utstyr

  • en gammel sykkelhjelm som ikke brukes lenger (hjelmen kan ikke brukes etterpå)
  • to honningmeloner (pakket inn i plastfolie) 

     

Nettressurser

(tryggtrafikk.no)

Bilbelte

Hvorfor har det noe å si om vi bruker bilbelte?

Kraft - tid grafen viser hvordan kraften blir mindre jo lengre tid en kollisjon tar. Med en gitt masse og en gitt fart er F t = konstant. I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i en person med masse 60 kg. Nedenfor finner du to grafer. I begge gjelder det at heltrukket graf er for en bil som kjører i 60 km/h, mens den stiplede grafen er for en bil som kjører i 80 km/h. 

  1. Bruk den første grafen til å finne hvor mye kraften reduseres når tiden økes fra 0,5 s til 1,0 s.
  2. Bruk den andre grafen til å finne hvor mye kraften reduseres når tiden økes fra 0,1 til 0,2 s.
  3. Sammenlign resultatene for 60 km/h og 80 km/h.

Kraft - tid grafen fra 0 s til 0,3 s. Kraft - tid grafen fra 0 s til 1,2 s.

Oppgavefasit:

Når du sitter i en bil som kjører med en bestemt fart, beveger du deg med den samme farten. Du har noe vi kaller bevegelsesmengde (driv). Bevegelsesmengde er lik masse ganget med fart, m v. Når bilen bråstopper ved en kollisjon, er kraftstøtet du opplever i kollisonen avhengig av tiden det tar før kroppen din har fått null fart. Null fart betyr null bevegelsesmengde. En langsom nedbremsning merker du nesten ikke i det hele tatt fordi tiden blir lang. Kraften er lik endring i bevegelsesmengde delt på tid, (m v)/t.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
Forsøk og praktisk arbeid

Testing av refleks med bil

I denne aktiviteten skal vi undersøke hvor synlige vi er med og uten refleks og finne ut hvilke reflekser som virker best.

 

Refleks

Demonstrasjonen må foregå i skumring eller mørke. Det kan være gatelys, men eventuell flombelysning må skrus av. Demonstrasjonsområdet kan være skolegården, en idrettsplass, parkeringsplass eller veistrekning med liten trafikk. Området eller strekningen bør være på ca. 150 meter. Merk opp strekningen med kritt for hver tiende meter.

To testelever, den ene med refleks og den andre mørkkledd uten refleks, står på i den ene enden av strekningen (ved 150 meter). Resten av elevene og en bil står i den andre enden (ved 0 meter). Tenn nærlysene på bilen og se om testelevene er synlige. Testelevene skal begynne å gå mot bilen. Når blir de synlige?

Øvelsen gjentas, men nå skal fjernlysene på bilene være tent.

Så kan øvelsen gjøres med sykler, den mørkkledde får sykkelen uten refleks og lys.

Øvelsen gjentas med ulike typer reflekser for å finne ut hvilke som synes best.

Etterarbeid

Ved hvilke avstander blir personene synlige? Hvilke reflekser virker best? Lag en rapport som viser resultatene.

Faglig forklaring

Om bilen har nærlys på, blir du synlig på ca. 140 meters avstand med refleks. Med fjernlys økes synligheten til 400 meter. Uten refleks vil du først bli oppdaget på 25-30 meters hold. Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Materialer og utstyr

  • En bil 
  • Ulike typer refleks
  • Sykler, helst en med lys og en helt uten (evt.refleks kan tapes over)
  • Mobiltelefon (samband mellom testelever og resten av elevgruppa)
  • Kritt
Forsøk og praktisk arbeid

Testing av refleks med lommelykt

I denne aktiviteten skal vi teste ulike reflekser og finne ut hvilke reflekser som virker best.

 Refleks

Lys også på mørke og lyse klær for å se om det er noen forskjell.  Andre materialer som kan sjekkes er aluminiumsfolie, stål og speil, glitter, skilt, nødutganger, refleksveststoff og andre reflekterende og ikke-reflekterende materialer.

Finn ut hvilke faktorer som minsker synligheten til reflekser og andre materialer.

Kommentarer/praktiske tips

Det er viktig å holde lommelykten på nesen (ved øynene) for å kunne se refleksjonen fra refleksen.

Riper og skraper svekker refleksjonsevnen til reflekser. En refleksbrikk gir bedre refleksjonsevne enn de refleksbåndene som er påsydd klær.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Materialer og utstyr

  • Ulike typer refleks
  • Lommelykt
  • Mørkt rom

Tema

Kan utføres i sammenheng med

Nettressurser

(tryggtrafikk.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Disseksjon av en tykk refleksbrikke

I dette forsøket skal du se hvordan en "tykk" refleksbrikke er bygd opp og finne ut hvordan en slik refleksbrikke virker.

 

Bilde av laserlys som treffer tre speilflater

Del en "tykk" releksbrikke og i to. Studer oppbygningen av brikken. Kan du se at den består av mange celler? Hver celle er bygget opp av tre flater som står vinkelrett på hverandre. Hvorfor tror du at den er bygd opp på denne måten?

Bruk tre lommespeil og lag en modell av en celle som vist i bildet til høyre. Lys på modellen med en laserpenn. Hva skjer når du vrir på modellen i ulike retninger?

Kan du erstatte en refleks med ett speil?  Med litt tape kan du feste en snor til ett av lommespeilene og bruke det som refleks. Gå mot en person som holder en laserpenn. Hva skjer med speilet og laserstrålen når du beveger deg?

 

Faglig forklaring

En refleksbrikke må sende lys tilbake mot lyskilden (bilen). En "tykk" refleksbrikke består egentlig av små terninger som står på ett hjørne. Når lys treffer en slik terning, blir lyset totalreflektert inne i terningen. Speilene er en god modell for en slik terning.

Dersom refleksbrikken erstattes med et speil, vil lyset sendes ut i  forskjellige retninger avhengig av hvordan speilet henger i forhold til lyskilden.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Materialer og utstyr

  • refleksbrikke (av den tykke typen)
  • 3 lommespeil
  • laserpenn
  • snor
  • tape
Forsøk og praktisk arbeid

Fart og bremselengde

Vi demonstrerer sammenhengen mellom fart og bremselengde ved å variere farten til fire lekebiler på en kontrollert måte. Forsøket illustrerer den bokstavlig talt katastrofale økning i bremselengde når farten øker.

Lekebilene må ha lik rullemotstand. Dette kan du undersøke ved å la de trille ned et skråplan. Se figur 1. De må da trille like langt. Du vil sikkert oppdage at det er stor forskjell på kvaliteten på lekebiler, lager, hjul etc.

Figur 2

Figur 1

Bordbiten sager du til som vist i figur 2. Bordbiten bør være ca 0,5 m lang, ca 1,5 cm tykk og ca 10 cm bred. Husk å la hullet til å dreie bordbiten om, ligge på linje med innerkant av utskjæringa.

Still opp utstyret som vist i figur 3 (sett ovenfra). Sett en syl gjennom hullet i A. Still en stopper der du vil at bilene skal forlate bordbiten. Som stopper kan du for eksempel bruke ei tung bok, kloss eller en bit tykk tape.

Figur 3

Vinkelutslaget bør ikke være for stort. Dette må du prøve deg frem til uansett. Beveg bordbiten mot stopperen. Bilene forlater da bordbiten samtidig, og bil nr. 2 får dobbelt så stor fart som bil nr. 1, etc.

Faglig forklaring

Du vil fort oppdage at dette er en god illustrasjon på at dobler du farten på en bil, så blir bremselengden 4-doblet.

Bremselengden betyr i denne sammenhengen den lengden bilen triller. Friksjonen er bremsekraften her, som det er det når vi bremser med en vanlig bil.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

Materialer og utstyr

  • 4 lekebiler
  • Målbånd
  • Bordbit
  • Syl/spiker
Forsøk og praktisk arbeid

Perimeter for å undersøke synsfeltet

Test ditt synsfelt. Knytt informasjonen om synsfeltet til trafikksikkerhet.

 

Bruk av perimeter

  1. Tre elever arbeider sammen og bytter oppgaver etter hver runde.
  2. To elever setter seg på hver sin side av et bord. Den ene er forsøksperson, den andre er kontrollør.
  3. Forsøkspersonene lukker venstre øye og stirrer med høyre øye mot nesetippen til eleven på andre siden av bordet.
  4. Den tredje eleven skal dreie en av bokstavbrikkene langsomt innover (fra høyre side) til brikken blir synlig for forsøkspersonen. Forsøkspersonen skal stirre rett fram og ha venstre øye lukket hele tiden. Vinkelen måles når brikken blir synlig.
  5. Fortsett å dreie videre til forsøkspersonen kan lese bokstaven. Noter vinkelen nå.
  6. Gjenta undersøkelsen for venstre side. Da skal høyre øye være lukket og venstre være åpent.
  7. De andre i gruppa utfører undersøkelsen etterpå.
  8. Prøv deretter det samme med de fargete lappene. Noter hva dere observerer.
  9. Hva betyr disse resultatene for trafikksikkerheten?

Faglig forklaring

Når vi er ute i trafikken, er det viktig at alle sansene våre er skjerpet. Synet er den viktigste sansen vi har. Over 80 % av inntrykkene vi får utenfra, oppfattes med synssansen.

Synsfeltet er det vi ser uten at vi beveger blikket eller vender på hodet. Tenker vi oss at vi ser rett frem, vil synsfeltet være på ca. 180° i samme plan som flaten vi står på. Midt i dette feltet, om lag 3-5°, har vi det som kalles sentralsyn eller skarpsyn. Det er skarpsynet vi bruker når vi leser. I synsfeltet utenfor skarpsynet, som vi kan kalle sidesynet, er både synsskarpheten og fargesansen nedsatt.

Hvis vi ser rett frem og det plutselig er noe i sidesynsområdet som beveger seg, vil hjernen gi beskjed om å rette blikket mot det som har beveget seg. Smart, ikke sant? Det som skjer, kan vi kalle en varslingsrefleks. Vårt effektive synsfelt er på 180°, selv om vi altså ser skarpt bare 3-5°.

Vårt effektive synsfelt begrenses så snart vi beveger oss i forhold til det vi ser utover. Jo høyere fart vi har, desto mindre effektivt synsfelt får vi fordi varslingsrefleksen begrenses. Her er noen eksempler på hvor stort vårt effektive synsfelt er når vi har forskjellig fart i forhold til det vi ser på:

  • Fart 20 km/h gir et effektivt synsfelt på ca. 125°
  • Fart 40 km/h gir et effektivt synsfelt på ca. 100°
  • Fart 60 km/h gir et effektivt synsfelt på ca. 55°

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

Materialer og utstyr

  • Et perimeter eller en tråd omtrent like lang som armen din
  • Tre lapper med bokstaver som er ca. 1 cm høye
  • Tre lapper med grønn, rød og blå farge
  • Stor gradskive (tavlegradskive) eller en kopi av en stor gradskive på en stiv papplate
Forsøk og praktisk arbeid

Kikkertsyn

Personer med grønn stær får etter hvert mindre og mindre synsfelt. Vårt synsfelt begrenses også når vi beveger oss i stor fart. Du skal nå undersøke hvordan det er å ha lite synsfelt.

Lag synsfeltmaske slik figuren viser, og fest den med en strikk.

 

Kikkertsyn

Arbeid flere sammen. Alle skal ha på seg synsfeltmasken slik figuren viser, og så skal dere kaste ball til hverandre.

Beskriv hvordan det er å ha lite synsfelt.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

Materialer og utstyr

  • Papir til å lage masken
  • Teip
  • Strikktil å feste masken
  • En ball