Undervisningsopplegg

Økt 3: Normalflora og smittekjeder

I denne økta engasjeres elevene ved å lese om Tyfoid-Mary, en tragikomisk historie om hvordan hun var bærer av sykdommen tyfus og smittet mange mennesker. Videre skal elevene gjøre smittekjede-aktiviteten, som er en slags detektiv-oppgave der oppgaven er å finne ut hvem av elevene som var «smittebærer».  

Læringsmål

Elevene skal kunne

  • forklare hva en smittekjede og en smittebærer er, og hvordan en smittekjede kan brytes
  • lage utstryk fra bakterieprøve på agarskål

Tidsbruk

Mary Mallone 15–20 minutter
Smittekjedeforsøk 20–25 minutter
Normalflora. Studere bakterieprøver.  15–25 minutter
Gruppearbeid: Ny melding fra helsesekretæren 10–20 minutter
TOTALT 60–90 minutter
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • agar
    geleaktig substans (polysakkarid) som utvinnes av rødalger og brukes som næringsemne for dyrking av bakterier og sopp
  • antibiotika
    medisiner som ødelegger eller hemmer veksten av bakterier
  • antibiotikaresistens
    bakteriers motstandsdyktighet mot antibiotika.
  • bakterie
    type mikroorganisme som finnes overalt, både utenpå og inni kroppen. De fleste bakterier er ufarlige, mange er nyttige for oss og noen er sykdomsfremkallende.
  • bakteriemedium
    vekstmedium tilpasset bakterier slik at de kan formere seg og bli mange
  • bredspektrede antibiotika
    antibiotika som angriper gram-positive og gram-negative bakterier mer likt og er effektive mot mange ulike bakterier
  • CRP (C-reaktivt protein)
    Protein som produseres i leveren og har en funksjon i forbindelse med betennelsesreaksjoner i kroppen
  • CRP-prøve
    prøve som måler C-reaktivt protein for å se om det er betennelse/inflammasjon i kroppen
  • diagnose
    navn på sykdommer eller tilstander med felles kjennetegn
  • gram-negative (G-) bakterier
    klasse bakterier som kjennetegnes ved at de ikke lar seg farge blå ved gramfarging, men farges i stedet røde eller rosa
  • gram-positive (G+) bakterier
    klasse bakterier som etter gramfarging forblir lilla/purpurfarget
  • gramfarging
    den viktigste fargemetoden innen medisinsk bakteriologi for å få mer informasjon om bakteriene.
  • immunsystem
    kroppens eget forsvarsverk som går til motangrep når kroppen blir angrepet av uønskede mikroorganismer
  • infeksjon
    sykdom forårsaket av mikroorganismer som formerer seg raskt
  • multiresistente bakterier
    bakterier som er resistente mot mer enn ett antibiotikum
  • normalflora
    betegnelse på mikroorganismer som alle mennesker normalt har på huden og slimhinnene
  • patogene bakterier
    sykdomsfremkallende bakterier
  • smalspektrede antibiotika
    antibiotika som bekjemper noen få bakterietyper og passer fint hvis man vet hvilke bakterier det er som forårsaker sykdommen
  • smittekilde
    kilde til smittestoffer, smittekilden er som regel et levende vesen
  • smittekjede
    rekkefølgen på spredning av smittestoff til smittemottakere
  • virus
    en av de minste mikroorganismene som finnes og som kan forårsake både ufarlige og farlige sykdommer

Forskerspirebegrep

  • bevis
    kjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
  • hypotese
    mulig forklaring som lar seg teste
  • konklusjon
    slutning på grunnlag av en rekke bevis
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelse og utstyr

  1. Skriv ut historien om Mary Mallon til hver elev (eller den kan leses digitalt)
  2. Finn fram utstyr til smittekjedeforsøket.
  3. Gjør klar nye petriskåler til dyrking av bakterier.
  4. Nummerer hanskene. Bruk en tusj og skriv på oversiden av hansken.
  5. Ett av eppendorfrørene fylles med UV-pulver. De andre fylles med maisennamel eller annet pulver med omtrent samme farge.
  6. Gjør klar smittekjedeskjemaet, fyll inn nummer i venstre kolonne (så mange som antall elever)

Kode (én per elev)

Første kontakt

Andre kontakt

Tredje kontakt

1

 

 

 

2

 

 

 

3

 

 

 

…

 

 

 

 

Materialer og utstyr

  • engangshansker (én til hver elev)
  • UV-pulver
  • UV-lampe 
  • maisennamel eller annet pulver med omtrent samme farge
  • glyserol
  • dråpeteller
  • eppendorfrør eller lignende til å ha veldig små mengder UV-pulver/maisennamel i
  • petriskåler
  • agar
  • ev. varmeskap
  • podenåler

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Gjennomføring av økt 3

Ark 22 i PowerPoint. Mary Mallon. Del ut historien om Mary Mallon og leseoppdraget til hver elev:

  1. Beskriv smittekjeden fra smittekilden til personen som blir syk. Tegn, skriv eller forklar.
  2. Hva kunne vært gjort for å hindre smitten av Salmonella Typhi og utbrudd av sykdommen tyfus?

Oppsummer leseoppdragene i plenum sammen med elevene. Det kan bli aktuelt å diskutere hvordan det er mulig å være bærer av en bakterie, men ikke utvikle sykdommen.

Ark 23 i PowerPoint. Smittekjedeforsøk. Vis skjema for smittekjedeforsøk.

  1. Be elevene ta på seg hansken på høyre hånd.
  2. La elevene dryppe noen dråper glyserol i hansken og gni det godt inn.
  3. Del ut ett eppendorfrør til hver elev og merk deg hvem som får røret med UV-pulveret i.
  4. Be elevene helle innholdet i eppendorfrøret i håndflaten og gni det utover sammen med glyserolen. Si at det nå er det klart for håndhilsing.
  5. Første hilserunde: Si at når du gir klarsignal, skal alle finne én medelev som de håndhilser på, og notere nummeret på personen.
  6. Andre hilserunde: Ved neste klarsignal skal alle finne en ny person som de håndhilser på, og notere ned nummeret.
  7. Tredje hilserunde: Alle finner en ny person som de hilser på, og noterer ned nummeret.
  8. Be elevene holde fram den hanskekledde hånda for å se hvem som har blitt «smittet». Dette gjøres ved å lyse på hanskene med UV-lampa. De hanskene som har vært i kontakt med UV-pulver, vil nå lyse blått.
  9. Finn fram smittekjedeskjemaet og skriv en S ved de numrene som var «smittet».
  10. Alle elevene går etter tur fram og fyller inn ved sitt nummer i skjemaet: nummeret på første, andre og tredje kontakt.
  11. La elevene sette seg i legeteamene og gi de 5–10 minutter til å finne ut hvem det var som var smittebærer i forsøket.
  12. Hvis elevene står fast, gi hint om hvordan de kan eliminere ett og ett nummer for å komme nærmere svaret.

Ark 24 i PowerPoint. Oppsummere hvordan det gikk an å komme fram til smittekilden. Diskuter i fellesskap:

  • Hvor mange hadde fått smitten når alle hadde hilst på tre personer?
  • Hva kan man gjøre for å hindre smitte av mikroorganismer?

Si til elevene: I smittekjedeforsøket så dere at mikroorganismer lett kan overføres ved for eksempel håndtrykk. Nå skal vi studere bakterieprøvene som dere tok av hendene deres.

Ark 25 i PowerPoint. Studere bakterieprøver. Fortell at en bakteriekoloni består av flere tusen bakterier i en klynge. Be elevene studere resultatet av bakterieprøvene og svare på disse spørsmålene:

  • Hvor mange ulike typer kolonier kan du se? 
  • Beskriv forskjellen på de ulike koloniene
  • Sammenlign resultatet av din prøve med de andre i ditt legeteam.

Elevene kan se mikroskopbilder av noen ulike bakteriekolonier på sciencebuddies for å se hvor forskjellige de kan være: https://www.sciencebuddies.org/science-fair-projects/references/interpreting-agar-plates

Si til elevene at de skal velge ut en koloni de vil dyrke videre på. Hvert legeteam bør prøve å dyrke videre på ulike typer bakterier hvis det er mulig. Be dem lage utstryk og sette petriskåla i varmeskapet i 2–3 dager. Bakteriene kan også dyrkes i romtemperatur, men da vil det ta litt lenger tid.

Utstryk lages slik:

  1. Plukk opp en bakteriekoloni fra agarskåla med en podenål.
  2. Rør ut kolonien i et eppendorfrør med destillert vann.
  3. Bruk podenåla til å stryke løsningen over agarskåla.

Ark 26 i PowerPoint. Gruppearbeid. Si til elevene at det har kommet ny melding fra laboratoriet, og les opp: «Resultatet fra CRP tyder på at pasienten har en bakterieinfeksjon. Neste skritt: dyrking på bakterie-medium. Ønsker dere at det skal gjøres gramfargetest?»

Ark 27 i Power Point. Forklar at bakterier kan deles inn i to hovedgrupper: gram-positive og gram-negative. Gramfargetesting brukes til å skille bakterier i de to hovedgruppene. 

Ark 28 i Power Point. Forklar elevene at det er viktig å finne ut hva slags bakterier som forårsaker sykdommen for å kunne foreskrive best mulig behandling.

Er del av