Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 5-7

Energi og miljø – forslag til et rikt undervisningsopplegg for 5.–7. trinn

Dette er et forslag til et rikt undervisningsopplegg hvor elevene får mange varierte oppgaver underveis. Elevene kan for eksempel arbeide med tekster, produsere tekster og delta i debatt slik at de utvikler kunnskap i emnet.

På undersidene i menyen til venstre har vi samlet små og større aktiviteter som lærer kan velge fra og sette sammen til et helhetlig undervisningsopplegg etter interesse, kjennskap til elevene, tid avsatt til emnet, m.m. Det er blant annet tradisjonelle opplegg, aktiviteter med preg av overraskelse og utforskende opplegg. Mange av de foreslåtte aktivitetene gjør at elevene kan få oppgaver tilrettelagt på sitt nivå og sine interesser. De får bruk for de fleste eller alle de grunnleggende ferdighetene. Undervisningsoppleggene innbyr dessuten til varierte vurderingsformer og til flerfaglighet. Elevforsøk er ikke tatt med fordi det ville blitt et stort dokument, og fordi læreren har forslag til forsøk i eget læreverk.

Tidsbruk og andre rammefaktorer må veies opp mot elevenes faglige utbytte.

Læringsmål:

Eleven skal kunne

  • beskrive hva vi forstår med energi og energikilder og at alt som hender, involverer energi
  • trekke ut naturfaglig informasjon om energikilder fra artikler i aviser, tidsskrifter eller på Internett, systematisere informasjonen ut fra noen valgte kriterier og presentere resultatene
  • beskrive energikilder som var i bruk i tidligere tider, både i Norge og i andre deler av verden
  • sammenlikne energibruk før og nå og diskutere utviklingen
  • diskutere mulige konsekvenser for miljøet lokalt og globalt ved ulike typer energibruk og ved økende energibruk

Forslag til kjennetegn på måloppnåelse finner du nedenfor under Vurdering.

Når det gjelder bruk av energikilder før og nå, kan det være naturlig å komme inn på:

  • bioenergi: Fra ved til nye former for biobrensel
  • vannenergi: Fra vannhjul til moderne vannenergi
  • vind: Fra seilbåter til moderne vindmøller
  • kull: Fra dampmaskiner til kullenergiverk
  • solenergi: Fra fotosyntese i planter til solceller
  • kjerneenergi: Utnyttet i nyere tid (uran, thorium)

Grunnleggende ferdigheter

Den store variasjonen i oppgaver, undervisning, utforskende arbeidsmetoder, kreative opplegg  m.m. legger til rette for at elevene får bruke alle de grunnleggende ferdighetene. Det å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig er viktige ferdigheter gjennom hele opplegget, mens regning og bruk av digitale verktøy kan inngå i større eller mindre grad. Det er viktig å hjelpe elevene med å utvikle disse ferdighetene, slik vi ellers gjør med læringsmål i fagene.

Vi har tatt utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i naturfag når vi fremhever følgende:

  • å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
    Elevene må kunne formulere spørsmål og hypoteser, og de må bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer både muntlig og skriftlig. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger inngår også.
  • å kunne lese
    Å kunne samle, tolke og reflektere over informasjon fra aviser, bøker, tabeller, diagrammer og internett er viktig.
  • å kunne regne
    I tekster og i forbindelse med eksperimenter kan tall og beregninger inngå. I noen sammenhenger vil det at elevene lager tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold heve det faglige nivået på besvarelsen. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.
  • å kunne bruke digitale verktøy
    Det å nyttiggjøre seg digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering og registrering vil være aktuelt. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon er viktig i informasjonsinnhentingen.

Vurdering

De første vurderingene for læring vi gir til elevene kan med fordel gis i form av framovermeldinger som hjelper eleven til å vite hvordan det kan være lurt å jobbe videre og med hva. Loggskriving kan brukes jevnlig, og det kan være styrte logger hvor læreren sier hva elevene skal skrive om eller vi kan be elevene skrive ned det de synes er viktig. Uansett er det viktig med egenvurdering og refleksjon rundt egen læring.

De nedbrutte læringsmålene kan være utgangspunkt for faglige tilbakemeldinger når det gjelder hva eleven kan og hva de må jobbe mer med.

Hvis læreren velger å la mye av arbeidet foregår i gruppe, er det viktig å sette av tid til å jobbe med gruppedynamikk. Elevene må blant annet øves opp slik at de kan vurdere egen og andres innsats og arbeide i forhold til å bidra til optimalt læringsutbytte for alle.

Elevene blir bedt om å gjøre mange oppgaver i løpet av det foreslåtte undervisningsopplegget. Blant annet skal de produsere tekster, fremføre og tolke dikt og delta i debatt. I tillegg skal de kanskje produsere noe (teknologi) eller gjennomføre forsøk hvor de skriver en rapport. Alt dette i tillegg til eventuelle begrepstester, oppgaver, drøfting av artikler m.m. er ting lærer kan gjøre avtale om å ta med i sluttvurderingen. For at vurderingen skal ha en læringseffekt, bør elevene få hyppige tilbakemeldinger.

Læreren  kan velge å ha en prøve når undervisningsopplegget er avsluttet. Med så mange muligheter for varierte vurderingssituasjoner underveis kan det anbefales å knytte vurderingen til disse. Det er viktig at elevene får vite hva de blir vurdert i og hva som er vurderingskriteriene, i tillegg til en eventuell vektlegging.

Forslag til kjennetegn på måloppnåelse knyttet til kompetansemålene for emnet:

  Lav grad av måloppnåelse  Middels grad av måloppnåelse  Høy grad av måloppnåelse
 Teori, modeller og begreper  Viser noe kunnskap om energi og miljø. Bruker i stor grad hverdagslige begreper.

Viser noe kunnskap om bruk av energikilder før og nå. Gir noen eksempler på miljøkonsekvenser.


Kan til en viss grad trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster.
Viser kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker en del faglige begreper.

Gjør greie for bruk av noen energikilder før og nå. Beskriver noen konsekvenser for miljøet.


Viser god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier.
Viser solide kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker i stor grad faglige begreper.

Gjør meget godt greie for bruk av energikilder før og nå. Beskriver konsekvenser for miljøet både lokalt og globalt.

Viser meget god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier.
 Kommunikasjon Framstillingen av emnet er stort sett forståelig. Bruker enkelte faglige begreper og uttrykksformer.


Kan med mye hjelp publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy.


Bruker mange hverdagslige begreper og presenterer fagstoffet med mye hjelp fra manus.


Deltar i noen grad i diskusjoner i timene.

Framstillingen av emnet er grei å forstå. Bruker faglige begreper og uttrykksformer.


Kan med litt hjelp presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy.

Bruker en del faglige begreper og presenterer fagstoffet med noe støtte i manus.


Deltar aktivt i diskusjoner i timene.

Framstillingen av emnet er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer.

Kan på egenhånd presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy.

Bruker mange faglige begreper og viser god variasjon og presenterer fagstoffet fritt og selvstendig.

Deltar engasjert og anvender fagkunnskap i diskusjoner i timene.

 Forskerspiren Kan med hjelp innhente informasjon fra en eller flere kilder og systematisere den.  Kan innhente informasjon fra flere kilder og til en viss grad systematisere den. Kan innhente informasjon fra flere ulike kilder og selvstendig systematisere den. 
 Sosiale ferdigheter Deltar i samarbeid med andre elever og trenger mye hjelp og veiledning for å fullføre oppgaver. Deltar aktivt i samarbeid med andre elever. Trenger litt hjelp fra lærer eller andre elever for å fullføre. Deltar engasjert, aktivt og kreativt i samarbeid med andre elever, er en pådriver i arbeidet og hjelper andre. Trenger lite hjelp og veiledning for å fullføre.

 

 

 

Læreplan i naturfag

  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid
      • trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • arbeid
  • bevegelsesenergi
  • bioenergi
  • drivhuseffekt
  • drivhusgasser
  • elektrisk energi
  • energi
    evnen et system har til å utføre arbeid. Det som får noe til å skje.
  • energiformer
    eksempler på former for energi er stillingsenergi, bevegelsesenergi, elektrisk energi, varmeenergi, mekanisk energi, kjemisk energi, kjerneenergi osv.
  • energikilder
  • energikjeder
  • energiloven
  • energiomforming
  • fornybare energikilder
  • ikke-fornybare energikilder
  • kjemisk energi
  • kjerneenergi
  • krefter
  • solenergi
  • stillingsenergi
  • varmeenergi
  • vindenergi

Planlegging av undervisningsopplegget. Gruppeinndeling

Et godt utgangspunkt når vi skal planlegge eller lage et undervisningsopplegg, er hvor vi er i undervisningsforløpet. Om det er introduksjon til et emne, faglig påfyll for elevene eller at elevene skal få sjekket sin forståelse, betyr mye for hvordan vi legger det opp. Undervisningsoppleggene i dette dokumentet er forsøkt sortert på denne måten, men dere vil se at noen av oppleggene kan brukes på flere måter.

Da mange av aktivitetene forutsetter samarbeid, er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan vi vil foreta gruppeinndelingen. Dersom gruppene skal vare over et lengre tidsrom, er det viktig at elevene øves opp til forpliktende samarbeid og i den sammenheng er elevenes sosiale ferdigheter viktige. 

Forpliktende samarbeid ved at elevene gir hverandre støtte, oppmuntring og hjelp er viktig for å optimalisere læringsutbyttet. Det anbefales ikke for stort faglig sprik innad i gruppa, men det er fint hvis elevene utfyller hverandre på andre områder slik som å tenke kreativt, være flink til å tegne, ta ansvar for gruppa eller å være ekspert på data. Det å bruke tid på bli-kjent øvelser og at elevene lager grupperegler, er vel investert tid. Det er også viktig å fordele ansvarsområder slik som å være bindeledd mellom gruppa og lærer, passe på tidsfrister, fordele arbeid, ha ansvar for utstyr.

I noen av aktivitetene er det foreslått at elevene lager roller. Da kan de for eksempel tegne alle gruppens medlemmer slik de framstår i rollene for så å henge det opp i klasserommet etterfulgt av en kort presentasjon.

Forslag til start av et emne

Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i hverdagslivet, bygge på begreper elevene kan fra før eller bruke små ”triggere”.

Grubletegninger

Grubletegninger, www.naturfag.no/grubletegninger, egner seg fint i oppstarten av et emne. De er små ”triggere” som kan skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar, noe naturfaglige problemer ofte ikke har. Grubletegningen ”Snødame” kan brukes i flere faglige sammenhenger, og gjerne i forbindelse med energi.

Energibruk i hjemmet – ”energihverdagen vår”

Elevene kan få i oppgave å finne ut hva de bruker energi til hjemme, og om det er flere energiformer enn elektrisk energi som brukes. Hva tror elevene vi mennesker bruker mye energi på, og på hva bruker vi mindre energi? Eventuelt kan de ta for seg et døgn, inkludert alt de spiser, energiforbruk når de for eksempel spiller fotball, sykler osv.

Nettsøk / bruk av aviser

Elevene kan søke fritt eller de kan få oppgitt noen søkeord, og så skal de for eksempel finne fram til energibruk både når det gjelder type energikilde og hvor stort forbruket er. Elevene kan utforske temaer og lage egne problemstillinger. Ved å få et eierskap til stoffet, blir de forhåpentligvis mer motivert. Når det gjelder bruk av avis, har ”Avis i skolen” mye nyttig: http://www.avisiskolen.no/. På lenken http://www.avisiskolen.no/avisweb/hovedside.htm står det mye om hvordan elevene jobber som journalister.

Idémyldring – Organisere kunnskap

Elevene får for eksempel oppgaven: ”Energi – hva forbinder dere med det?” Noen elever eller grupper trenger kanskje tips underveis, mens andre forbinder mye med emnet. Det er viktig at denne aktiviteten følges opp slik at kunnskapen elevene til sammen har, samles og organiseres. Dette kan skje klassevis eller ved at hver gruppe bearbeider ideene sine og lager en oversikt eller et tankekart. Her kan elevene for eksempel lage digitalt tankekart med Mindomo. Hvis elevene jobber gruppevis, kan en elev om gangen fra hver gruppe få bevege seg stille omkring – som en spion – for å få ideer fra de andre gruppene.

Begrepslæring – Aktivering og bruk av elevenes forkunnskaper

Skisse av et mulig undervisningsforløp:

  1. ”Du kjenner kanskje til noen ord som handler om energi og krefter. Skriv ned alle ord du kommer på”. Elevene skriver ned ordene individuelt.
  2. Lærer skriver opp ordene på tavla, ved at elevene sier ett ord etter tur, og eventuelt flere ord når alle har fått mulighet til å bidra.
    Kanskje klarer elevene å bli enige om noen kategorier underveis? For eksempel fornybar og ikke-fornybar, energiformer og bioenergi. Er det noen av ordene elevene skrev ned som ikke handler om energi i naturfaglig betydning?
  3. ”Kommer dere på andre viktige ord som bør tas med?”
  4. ”Prøv å forklare følgende ord …………. .” (læreren plukker ut de mest sentrale ordene). Eventuelt individuelt først og deretter i gruppe/klasse.
  5. De viktigste begrepene forklares og defineres.

Arbeide med ordforklaringer og begrepsforståelse

Her er et skjema som kan brukes, enten som en del av forrige aktivitet, eller i begynnelsen av en time. Høyre kolonne skal ikke fylles ut før i slutten av timen.

Dette vet jeg Dette ønsker jeg å lære mer om Dette har jeg lært
     

 

 

Faglig påfyll

Når de viktigste begrepene er på plass og elevene begynner å få et forhold til emnet, må de gis oppgaver som motiverer for å skaffe seg mer kunnskap. Her passer det blant annet å legge til rette for ulike måter å innhente informasjon på.

Mange av eksemplene som er tatt med, bygger på et sammenhengende forløp der elevene får roller og konkrete oppgaver underveis. Det går fint å bruke deler av forslagene.

Roller

Her er forslag til at elevene lager seg roller. Læreren må tenke igjennom hva som er hensiktsmessig for det videre arbeide. Vil noen spesielle yrker, interesser, politisk tilhørighet, land de kommer fra eller annet være viktig for oppgaven, må lærer informere om det. Elevene må også vite hva de skal jobbe med slik at de lettere kan bruke rollene sine senere.

Forslag til informasjon som leses opp for elevene:

INFO

  • Dere er 15 – 25 år gamle og er en søskenflokk fra Norge.
  • Bestem dere for navn, alder, levested, personkarakteristikk m.m.
  • Det er en fordel hvis minst en av dere er tradisjonell og minst en er nytenkende.
  • Dere bør representere ulike yrker/studier/interesser, som gjerne har med energi, energikilder og miljø å gjøre.

 

Videre kan elevene få i oppgave å tegne et ”familieportrett” som presenteres for resten av
klassen og som kan henge på veggen:

INFO

  • Tegn familien og presenter dere for resten av klassen

 

Når gruppeinndelingen er foretatt og roller er beskrevet, kan elevene bes om å velge hvert sitt land eller læreren kan fordele land på gruppene. Lærer kan ha forslag til land, landene bør være spredt rundt om i verden og flest mulige energikilder bør være representert. Elevene bør senest på dette tidspunktet få vite at de skal jobbe med energikilder, energibruk og miljøproblemer i dette landet.

Oppgave

INFO

  • Bestem dere for et land og finn fram til en energikilde som er vanlig i dette landet.

 

Når alle har bestemt seg for et land, må det settes av tid til informasjonsinnhenting og til å arbeide faglig med den valgte energikilden.

Oppgave

LES

  • Bruk lærebok, andre bøker og Internett til å finne ut mer om landet og energikilden dere har valgt å arbeide med. Husk å notere kildene dere bruker.

 

Når alle har bestemt seg for et land, må det settes av tid til informasjonsinnhenting og til å arbeide faglig med den valgte energikilden.

Hvis læreren har latt elevene velge roller, kan følgende ”oppdrag” være en spennende vri:

Oppdrag

Elevene får vite at de har vunnet i en konkurranse og at de skal ut å reise og oppsøke landet de har lest om. Her er rollene viktige! Vet de nok om landet slik at de er klare til å reise? Er det mer de bør vite om energikilder i dette landet før og nå? Hva med eventuelle miljøproblemer i dette landet knyttet til energibruken? … Nå er forhåpentligvis motivasjonen for å lære på topp!

1. brev

                                    dato

Til familien X

GRATULERER!
Dere er valgt ut blant mer enn tusen søkere til å få reise og oppleve landet Y på nært hold. Reise og opphold er dekket for dere i 10 dager. Avreise fra Gardermoen ….dag kl: … . Som det sto i konkurransereglene, skal dere bidra med reportasjestoff til vårt magasin. I tillegg ønsker vi å samle dere og de andre familiene til en konferanse når dere kommer hjem igjen. Lykke til med arbeidet og god tur!!!

Med hilsen magasinet Verden i dag

 

Dersom det ikke er gjort allerede, må gruppene bestemme seg for et land og velge en energikilde som er vanlig i dette landet. Når det gjelder informasjonssøk, bør læreren ha tips til litteratur og lenker slik at elevene kommer i gang. De av elevene som er vant til å hente ut og bearbeide relevant informasjon, må oppmuntres til dette og veiledes slik at de ikke ”kjører seg fast”.

I arbeidet med emnet bør elevene få mulighet til å arbeide praktisk. Det kan være elevforsøk hvor noen forsøk vil passe for alle, mens andre forsøk kanskje kan tilpasses emnet som gruppen har valgt. Eller elevene kan få i oppgave å lage et konkret produkt.

Lage et produkt

Det å be elevene lage et produkt (teknologi), for eksempel et energiverk eller en modell av den valgte energikilden, vil kunne skape engasjement. Kriterier slik som materialvalg og størrelse på modellen, må settes opp. Stikkord i arbeidet er arbeidstegninger og målestokk.

INFO

Konkurranse – Energikilder: Lag en modell av energikilden.

  • Lag en modell som viser energikilden dere har valgt.
  • Kriterier for vurdering: … (materialvalg, …)
  • Arbeidstegning skal vises veileder for godkjenning innen … .
  • Modellen skal være ferdig senest … . Da skal gruppa redegjøre for modellen.

Tolke og lage dikt

I arbeidet med emnet er norskfaget et viktig støttefag, og det er ideelt å jobbe flerfaglig. Det å lese om emnet i for eksempel dikt, vil kunne oppleves som positivt, og også kunne tilføre elevene kunnskap og åpne for refleksjon.Her følger et forslag til en måte å bruke dikt på:

2. brev 

                                                            dato
Til familien X

Vi har den glede å invitere dere til en sosial sammenkomst for å treffe og bli kjent med de andre familiene som skal ut og reise.

Arrangementet holdes ………. på Hotell Utsikten.
Det blir diktaften med mye god mat, fokus på miljø og overraskelser.

Vel møtt!

Med hilsen magasinet Verden i dag
 

 

Elevene får en invitasjon til diktaften med mat (noen av elevene har fått i oppdrag å bake) og forfatterbesøk (for eksempel en utkledd lærer). Elevene skal lese, tolke og dramatisere dikt som forfatteren har skrevet og lage egne dikt som de leser opp. Forfatteren kan for eksempel være Rolf Jacobsen:

Diktaften med Rolf Jacobsen

”Hei! Jeg heter Rolf Jacobsen. Jeg var journalist og forfatter og levde fra 1907 til 1994. Siden dere blant annet skal undersøke bruk av energikilder i tidligere tider, tok jeg meg en reise fram i tid! I mange av mine dikt og det jeg ellers har skrevet, var jeg opptatt av forholdet mellom teknikk og natur, og etter det jeg har forstått er ikke dette mindre viktig nå i år …. . Jeg vil derfor deklamere to dikt for dere.”

 

Forslag til oppgave:
Lese, tolke og dramatisere dikt av Rolf Jacobsen. Hver gruppe kan f.eks. få ett av diktene:

  • Rulle rundt – (og rundt)
  • Til jorden (med vennlig hilsen)
  • Den lille bonden
  • Grønn mann
  • Landskap med gravemaskiner
  • Hyss --

I tillegg kan elevene bli bedt om å lage et ”Energi & Miljø”-dikt. Det skal de skrive pent på en plakat, før de leser det opp og henger det opp i klasserommet.

Undervisning – Overraskende besøk i klasserommet

Elevene vil ha behov for undervisning og tid til å lære seg viktige begreper mens de arbeider med de konkrete arbeidsoppgavene. En time det står ”undervisning” på planen deres, kan vi legge inn et overraskelsesmoment.

Undervisning for å ”samle trådene” og gi elevene mulighet til å sjekke ut om det de har funnet så langt er riktig og et godt grunnlag for å jobbe videre; - helst ved at de får et overraskende besøk av en kjent person (eller personen som en rolle). Elevene har med naturfagbøker og alt de så langt har skrevet. Når læreren starter opp timen som elevene tror er en vanlig time, banker det på døra: Inn kommer denne personen som er aktuell innen emnet (miljøvernministeren, energiministeren, leder av Bellona, oljeprodusent, …). Denne personen forteller om arbeidet sitt og viktigheten av å tenke miljø. Videre kan han / hun utfordre elevene på

  • om de kan viktige energiord og miljøord
  • hva de vil undersøke i landet de skal reise til
  • hvorfor de valgte nettopp dette landet
  • hva de selv kan gjøre for å forandre verden

Den som er på besøk bør trekke paralleller til andre land, og vise til hva som er gjort andre steder for å redusere miljøproblemene.

Vurdering: Sjekke ut forståelse

Vi kan bruke ulike metoder og aktiviteter for å finne ut om elevene har fått de kunnskapene eller ferdighetene de trenger:  Små tester, flervalgsoppgaver og rett –galt. Her forklares to andre måter.

Leseprosessen – tekstforståelse

Det er viktig at teksten får mening for elevene når de leser naturfag. Mangel på konsentrasjon hos elevene og vanskelige ord og uttrykk i teksten kan vanskeliggjøre det. Elevene må være tankemessig aktive, og for å aktivisere og bevisstgjøre elevene kan følgende skjema brukes:

Leseskjema

Før du leser:

Hva tror du teksten handler om?



Hva kan du om emnet fra før?

 

Før og mens du leser:

Hvilke spørsmål kan stilles til teksten?



Mens du leser:

Skriv ned vanskelige ord:


Etter at du har lest:

Skriv et kort sammendrag av det du har lært:

 


For å fremme tekstforståelse slik at elevene får tak i meningsinnholdet i en tekst, kan følgende strategier være nyttige for elevene:

  1. Lage oppsummering av det viktigste i teksten
  2. Klargjøring av vanskelige ord
  3. Lage spørsmål til teksten
  4. Gjette hva som kommer på neste side

Begrepssjekk

Elevene kan sjekke ut hvor mye de husker ved å spille Memory. Denne spillaktiviteten egner seg til å sjekke at elevene har forstått viktige begreper og til å prøve ut kunnskap på egen hånd. Hvert par eller hver gruppe får et sett med spillkort. Hvert sett inneholder kort med to farger. Kort med den ene fargen har et spørsmål eller begrep som skal forklares, mens kort med den andre fargen har svar på spørsmålene eller definisjoner.

Elevene jobber sammen to og to. Kortene legges ut i to rader: én med f.eks. røde og én med gule kort. En elev trekker et rødt kort først, tenker litt og trekker deretter et gult kort. Elevene forklarer hvorfor kortet er feil eller riktig. Hvis de trekker to kort som passer sammen, får de et par (et stikk).

 

ENERGI

 

 

Det som får ting til å skje.

 

 

KREFTER

 

 

Kan forandre farten, retningen og formen til en gjenstand.

 

 

ENERGILOVEN

 

 

Energimengden er konstant, men kvaliteten avtar hver gang energi omformes.

 

 

ENERGIOVERFØRING

 

 

Ved arbeid og ved varme.

 

 

ENERGIKILDE

 

 

Noe vi kan utnytte energi fra.

 

 

Påstander: Helt enig eller helt uenig

For å sjekke ut om elevene har en dypere forståelse for bruk av noen energikilder, kan vi be elevene om å ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene ”helt enig” eller ”helt uenig”.

Her følger åtte påstander som elevene skal avgjøre om de er helt enig i eller om de er helt uenige. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan for eksempel gjøres ved at alle som er helt enige sammen må komme fram til en begrunnelse, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige.

Forslag tilpåstander:

  1. Atomenergi er den mest forurensende energikilden.
  2. Biomasse er en fornybar og lite forurensende energikilde.
  3. Mennesker og dyr får energien sin fra fossilt brennstoff.
  4. Vind oppstår ved at vannet beveger seg.
  5. Vindenergi har ingen ulemper som kilde til elektrisitet.
  6. Vi trenger ikke utvikle nye måter å utnytte fornybare energikilder, fordi vi har mer enn nok olje og gass.
  7. CO2-utslipp fra fossilt brensel medvirker til økt drivhuseffekt.
  8. Drivhuseffekten er positiv for miljøet.

Praktisere ved hjelp av veiledning eller ved å prøve på egen hånd

Her kan elevene få veiledning fra læreren eller medelever og/eller mulighet til på egen hånd å prøve ut det de har lært.

Dersom elevene har brukt roller aktivt, kan en ”reise” til et annet land virke motiverende. Følgende forslag inkluderer norskfaget gjennom flere skriftlige produkter. Elevene vil dessuten få tidsfrister å forholde seg til.

”Reise”

Sted: Gardermoen

Tid: …dag kl: … .

Da ønsker vi dere en flott reise til landet dere har valgt. Hver familie får med en person fra magasinet Verden i dag, som bl.a. skal fungere som reiseleder.

Artikler og reportasjestoff leveres til denne personen etter frister dere får.

”God reise!” hilsen magasinet Verden i dag

 

Når elevene ”reiser til landet sitt”, er det flere oppgaver som venter dem. Det kan være oppgaver knyttet til det å produsere tekster i ulike sjangre, f.eks. fem skriftlige arbeider i minst tre ulike sjangre (reiseskildring, reportasje, leserbrev, fagartikkel, …). 

Lærer må bestemme om artiklene skal skrives ut fra den rollen elevene eventuelt har eller uavhengig av det. Det må også bestemmes hva som eventuelt skal skrives individuelt og hva som skal være felles produkt. Læreren kan gi flere tidsfrister underveis slik at ikke alt blir gjort rett før siste frist.

Når elevene skal finne ut om energibruk i tidligere tider, kan en ”reise” med en tidsmaskin være en ide.

Tidsmaskin

Elevene reiser etter hvert tilbake i tid for å finne ut hvordan det var å leve i landet for 100 år siden. Vi kan for eksempel be elevene om å lage nye roller:

”Dere er en familie som levde i dette landet for 100 år siden. Dere skal representere to eller tre generasjoner. Hvordan var det å leve her for 100 år siden? Hvordan var det å være gammel eller ung? … Hva slags og hvor mye energi ble brukt på matlaging og hvordan foregikk transport av mennesker, vann, ved og eventuelt varer?

Skriv en fortelling om dette livet. Tenk på hvorfor energibruken eventuelt har forandret seg mye til slik det er i nå.”

Forslag til informasjon om tidsreisen:

TIDSMASKIN

Hei

Vil dere prøve min nyutviklede tidsmaskin?

Jeg har hørt at dere lurer på hvordan folk levde i dette landet for 100 år siden. Mye kan dere sikkert finne ut ved å lese om det og høre folk fortelle om hvordan forfedrene deres levde. Vil dere ikke heller oppleve det selv?!!!

Hei på dere som ser så rare ut. Jeg hører fra min slektning i framtiden at dere har ønsket å besøke oss. Kom hit og ta på dere slike klær som vi bruker. Her er et ledig hus dere kan få bo i mens dere er her.

Avslutning

Elevene skal finne ut om mål og hensikt er oppnådd, og oppsummere det de har lært. Tester og egenvurdering er nyttig til det formålet. Her er forslag til en måte å avrunde undervisningsopplegget på.

Delta på en konferanse

Elevene får invitasjon til å delta på en konferanse med debattmøte. Debatten kan holdes som en ”ordentlig” konferanse (”Verden i dag. Med vekt på energibruk og miljø”), med debattleder, kjente folk i panelet (lærere i roller), navnelapper, lunsj m.m. Elevene kan for eksempel være i rollene sine under hele konferansen eller de kan gå ”inn i og ut av” rollene.

Med tanke på vurdering får elevene vite kjennetegn på måloppnåelse. De vil bli vurdert ut fra hvordan de legger fram gruppas arbeide og i hvilken grad de klarer å svare på relevante spørsmål fra andre elever. Det teller også med i vurderingen om de klarer å stille gode spørsmål til de andre gruppene ut fra deres presentasjoner.

Forslag til hvordan konferansen kan arrangeres:

Velkommen til konferansen

”Verden i dag. Med vekt på energibruk og miljø”

Da vil vi ønske alle familiene velkommen. Ut fra hva vi har lest i artiklene og reportasjestoffet dere har sendt oss, gleder vi oss stort til denne konferansen.

Først får hver familie 5 minutter til å presentere landet de har besøkt med vekt på energi og miljø.

…

Takk for de interessante presentasjonene! Nå ønsker vi velkommen til dagens panel bestående av … . Dere får 2 minutter til en kort presentasjon av hvem dere er. …

Så starter vi første del av debatten med vekt på energikilder: …

LUNSJ

Nå skal vi få å høre litt om tidsreisen dere gjorde, og om hvordan dere tror utviklingen vil gå videre i landene dere har besøkt.

Avslutning: 2 minutter per familie: Hva er deres viktigste råd til lederne i landet dere var i når det gjelder energi og miljø?