Passer for
- barnetrinn 5-7
Energi og miljø – forslag til et rikt undervisningsopplegg for 5.–7. trinn
Dette er et forslag til et rikt undervisningsopplegg hvor elevene får mange varierte oppgaver underveis. Elevene kan for eksempel arbeide med tekster, produsere tekster og delta i debatt slik at de utvikler kunnskap i emnet.
På undersidene i menyen til venstre har vi samlet små og større aktiviteter som lærer kan velge fra og sette sammen til et helhetlig undervisningsopplegg etter interesse, kjennskap til elevene, tid avsatt til emnet, m.m. Det er blant annet tradisjonelle opplegg, aktiviteter med preg av overraskelse og utforskende opplegg. Mange av de foreslåtte aktivitetene gjør at elevene kan få oppgaver tilrettelagt på sitt nivå og sine interesser. De får bruk for de fleste eller alle de grunnleggende ferdighetene. Undervisningsoppleggene innbyr dessuten til varierte vurderingsformer og til flerfaglighet. Elevforsøk er ikke tatt med fordi det ville blitt et stort dokument, og fordi læreren har forslag til forsøk i eget læreverk.
Tidsbruk og andre rammefaktorer må veies opp mot elevenes faglige utbytte.
Læringsmål:
Eleven skal kunne
- beskrive hva vi forstår med energi og energikilder og at alt som hender, involverer energi
- trekke ut naturfaglig informasjon om energikilder fra artikler i aviser, tidsskrifter eller på Internett, systematisere informasjonen ut fra noen valgte kriterier og presentere resultatene
- beskrive energikilder som var i bruk i tidligere tider, både i Norge og i andre deler av verden
- sammenlikne energibruk før og nå og diskutere utviklingen
- diskutere mulige konsekvenser for miljøet lokalt og globalt ved ulike typer energibruk og ved økende energibruk
Forslag til kjennetegn på måloppnåelse finner du nedenfor under Vurdering.
Når det gjelder bruk av energikilder før og nå, kan det være naturlig å komme inn på:
- bioenergi: Fra ved til nye former for biobrensel
- vannenergi: Fra vannhjul til moderne vannenergi
- vind: Fra seilbåter til moderne vindmøller
- kull: Fra dampmaskiner til kullenergiverk
- solenergi: Fra fotosyntese i planter til solceller
- kjerneenergi: Utnyttet i nyere tid (uran, thorium)
Grunnleggende ferdigheter
Den store variasjonen i oppgaver, undervisning, utforskende arbeidsmetoder, kreative opplegg m.m. legger til rette for at elevene får bruke alle de grunnleggende ferdighetene. Det å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig er viktige ferdigheter gjennom hele opplegget, mens regning og bruk av digitale verktøy kan inngå i større eller mindre grad. Det er viktig å hjelpe elevene med å utvikle disse ferdighetene, slik vi ellers gjør med læringsmål i fagene.
Vi har tatt utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i naturfag når vi fremhever følgende:
- å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
Elevene må kunne formulere spørsmål og hypoteser, og de må bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer både muntlig og skriftlig. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger inngår også. - å kunne lese
Å kunne samle, tolke og reflektere over informasjon fra aviser, bøker, tabeller, diagrammer og internett er viktig. - å kunne regne
I tekster og i forbindelse med eksperimenter kan tall og beregninger inngå. I noen sammenhenger vil det at elevene lager tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold heve det faglige nivået på besvarelsen. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. - å kunne bruke digitale verktøy
Det å nyttiggjøre seg digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering og registrering vil være aktuelt. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon er viktig i informasjonsinnhentingen.
Vurdering
De første vurderingene for læring vi gir til elevene kan med fordel gis i form av framovermeldinger som hjelper eleven til å vite hvordan det kan være lurt å jobbe videre og med hva. Loggskriving kan brukes jevnlig, og det kan være styrte logger hvor læreren sier hva elevene skal skrive om eller vi kan be elevene skrive ned det de synes er viktig. Uansett er det viktig med egenvurdering og refleksjon rundt egen læring.
De nedbrutte læringsmålene kan være utgangspunkt for faglige tilbakemeldinger når det gjelder hva eleven kan og hva de må jobbe mer med.
Hvis læreren velger å la mye av arbeidet foregår i gruppe, er det viktig å sette av tid til å jobbe med gruppedynamikk. Elevene må blant annet øves opp slik at de kan vurdere egen og andres innsats og arbeide i forhold til å bidra til optimalt læringsutbytte for alle.
Elevene blir bedt om å gjøre mange oppgaver i løpet av det foreslåtte undervisningsopplegget. Blant annet skal de produsere tekster, fremføre og tolke dikt og delta i debatt. I tillegg skal de kanskje produsere noe (teknologi) eller gjennomføre forsøk hvor de skriver en rapport. Alt dette i tillegg til eventuelle begrepstester, oppgaver, drøfting av artikler m.m. er ting lærer kan gjøre avtale om å ta med i sluttvurderingen. For at vurderingen skal ha en læringseffekt, bør elevene få hyppige tilbakemeldinger.
Læreren kan velge å ha en prøve når undervisningsopplegget er avsluttet. Med så mange muligheter for varierte vurderingssituasjoner underveis kan det anbefales å knytte vurderingen til disse. Det er viktig at elevene får vite hva de blir vurdert i og hva som er vurderingskriteriene, i tillegg til en eventuell vektlegging.
Forslag til kjennetegn på måloppnåelse knyttet til kompetansemålene for emnet:
| Lav grad av måloppnåelse | Middels grad av måloppnåelse | Høy grad av måloppnåelse | |
| Teori, modeller og begreper | Viser noe kunnskap om energi og miljø. Bruker i stor grad hverdagslige begreper. Viser noe kunnskap om bruk av energikilder før og nå. Gir noen eksempler på miljøkonsekvenser. Kan til en viss grad trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster. |
Viser kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker en del faglige begreper. Gjør greie for bruk av noen energikilder før og nå. Beskriver noen konsekvenser for miljøet. Viser god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. |
Viser solide kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker i stor grad faglige begreper. Gjør meget godt greie for bruk av energikilder før og nå. Beskriver konsekvenser for miljøet både lokalt og globalt. Viser meget god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier. |
| Kommunikasjon | Framstillingen av emnet er stort sett forståelig. Bruker enkelte faglige begreper og uttrykksformer. Kan med mye hjelp publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Bruker mange hverdagslige begreper og presenterer fagstoffet med mye hjelp fra manus. Deltar i noen grad i diskusjoner i timene. |
Framstillingen av emnet er grei å forstå. Bruker faglige begreper og uttrykksformer. Kan med litt hjelp presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Bruker en del faglige begreper og presenterer fagstoffet med noe støtte i manus. Deltar aktivt i diskusjoner i timene. |
Framstillingen av emnet er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer. Kan på egenhånd presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Bruker mange faglige begreper og viser god variasjon og presenterer fagstoffet fritt og selvstendig. Deltar engasjert og anvender fagkunnskap i diskusjoner i timene. |
| Forskerspiren | Kan med hjelp innhente informasjon fra en eller flere kilder og systematisere den. | Kan innhente informasjon fra flere kilder og til en viss grad systematisere den. | Kan innhente informasjon fra flere ulike kilder og selvstendig systematisere den. |
| Sosiale ferdigheter | Deltar i samarbeid med andre elever og trenger mye hjelp og veiledning for å fullføre oppgaver. | Deltar aktivt i samarbeid med andre elever. Trenger litt hjelp fra lærer eller andre elever for å fullføre. | Deltar engasjert, aktivt og kreativt i samarbeid med andre elever, er en pådriver i arbeidet og hjelper andre. Trenger lite hjelp og veiledning for å fullføre. |