Innledning

1. Sammen med elevene tar vi en felles oppsummering på tavla, der bildene vises for alle, og alle får vite navnene. Vi gjennomgår  spesielle kjennetegn for artsbestemmelse av fuglene; rødlig bryst, grå på hodet, to hvite vingebånd – ah bokfinken! Videre i undervisningsopplegget velger vi å ha hovedfokus på: kjøttmeis, blåmeis, gulvspurv, bokfink, linerle og hettemåke.
2. Nytt spørsmål på tavla: Hva vet dere om fugler? Etter summing i par tas en felles oppsummering i tankekart på tavla (se vedlegg "Læresamtalen"). Hjelpespørsmål til tankekartet inneholder de ønskede begreper.
3. Huskeregel for vårsangen til et utvalg fugler med lett gjenkjennelig sang gjennomgås.Elevene gjentar ”huskeordene” for seg selv og for sidemannen (læresamtalen).
4. Deretter avspilles vårsangen samtidig som bildet av fuglen vises på stor skjerm. Til slutt spilles sangen flere ganger til elevene føler seg trygge.
5. Skjema for observasjon gjennomgås (se vedlegg "Skjema for observasjon").
6. Elevene presenteres for læringsmålene for undervisningsopplegget (se vedlegg "Elevenes læringsmål")

Plakater med standfugler og trekkfugler henger i klasserommet.  Oversikt over hekkende fugler i nærmiljøet samt forventet adkomst for utvalgte trekkfugler er også slått opp (se vedlegg "Fugler i nærmiljøet"). Oversikt over fugler i nærmiljøet kan finnes på Artsobservasjoner.

Gjennomføring av uteaktivitet

Fugletitting

1. Elevenes deles i fire grupper, med ca ti elever på hver gruppe. De har med seg kikkerter.
2. Gruppene veksler på å gå ut for å lytte og se etter fuglene i hvert storefri. Deler av uteskoledagen brukes også til dette. Denne aktiviteten startet i midten av mars og varer i ca 1 mnd.
3. I løpet av perioden hørte elevene kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og bokfink. Hettemåke og linerle ble også observert av elvene nær skolen utenom fellesaktiviteten.

Etterarbeid

Korte og lengre læringsøkter foregår inne gjennom hele perioden, mens uteaktivitetene skjer i friminutt og i uteskolen. Noe gjøres på skolen, resten som hjemmearbeid. Deler av dette arbeidet foregår samtidig med at de neste aktivitetene foregår.

1. Elevene lager rammenotat (se vedlegg ”Rammenotat”) i en egen fuglebok. Hver art beskrives med: navn, tegning, spesielle kjennetegn, huskeregel for sang, vinteropphold, dato og sted for observasjon.
2. Eleven vurderer rammenotatet, fargekopierer og setter det inn i fugleboka si.

Bokfinken, linerla og hettemåken har kommet, men hvor kom de fra?

3. Elevene finner trekkrutene og følger eller tegner dem inn på kart. Vi snakker om de store avstandene fuglene flyr og setter det i forhold til kjente avstander for elevene. Det skaper undring og fascinasjon. Noen elever utfordres til å finne fakta om landet fuglen kommer fra også.
4. Elevenes klasserom i Læringsplattformen Fronter brukes til å legge ut aktuelle lenker for arbeidet. Elevene blir tipset om ”spør en ornitolog”.

Elevene introduseres for begrepet truede arter og ”rødlista”. De får i hjemmeoppgave å finne ut om noen av fuglene de jobber med står på lista. Kan de også finne ut noe om hvorfor de står der? Nye lenker legges ut i elevenes klasserom i Fronter.

Oppsummering i klassen og samtale om årsaker til at noen fugler er utrydningstruet. Hva trenger disse fuglene for å overleve?  Fokus på mat, hekkeplasser og hvordan menneskene på ulike måter kan påvirke fuglebestanden. Begrepet bærekraftig utvikling trekkes inn i oppsummeringen. Sammen ser vi på hva årsakene kan være til at hettemåka er på rødlista. I Østensjøvannet finner de i øyeblikket ikke tørre øyer å legge reiret sitt på. Vannstanden kan være årsak til dette, men også erosjon. Trær velter og tar med seg jord slik at øyene i vannet blir mindre og mindre. Forandring i arealbruk er en av årsakene til forandring/nedgang i fuglebestanden, hus bygges, trær hugges og bonden pløyer tidligere og tidligere (vipereir ødelegges).

Forberedelse for lærer

• Lære seg kjennetegn og vårsang hos de utvalgte fuglene.
• Finne fram utstyr til praktisk arbeid.
• Finne fram lydopptak, fugleplansjer og gode bilder.
• Legge fuglelåter inn i mp3 spiller eller lignende.
• Finne og legge ut egnede lenker i Fronter.
• Trene elevene i å bruke kikkert.

Forberedelser til uteaktivitet

1. Registreringsskjema deles ut til alle elevene og henges opp i klassen (se vedlegg "Registreringsskjema for fuglekasser").
2. Elevene øves i å bruke kikkert.
3. Elevene øver seg på kartlesing.

Skolen har en base med gapahuk, bålplass og fuglekasser. Fuglekassenes beliggenhet var ukjent for oss. Vi får en beskrivelse av hvor de ligger. På uteaktiviteten tar alle elevene med kart over området.

Gjennomføring av uteaktivitet

1. Alle elevene har kart over området i fugleboka si, og samsvarer kart og terreng mens de går og gjenkjenner karttegnene.
2. Elevene deles i mindre grupper. Mens noen av gruppene finner fuglekassene og merker av på kartet sitt, er andre ute og observerer fugler, med kikkert og avspillingsutstyr for å lokke til seg fuglene. Se og høre fugler på nært hold er morsomt og inspirerende. Elevene bytter aktiviteter.

Fugletitting i fuglekasser

3. Elevene er rolige ved kassen og banker forsiktig på dem før de titter nedi. Bare noen få elever går bort til fuglekassen av gangen. Mange fugler er vare under redebygging og eggleggingsperioden. Reiret kan bli forlatt.
4. Ved første observasjon er det ferdige reder i to, påbegynte i to, og to tomme.
5. Ved neste observasjon er de påbegynte redene større. De ferdige redene er som før, og to er fortsatt tomme.

Spettmeisen bygger her

6. Tredje besøk viser egg i to av fuglekassene.
7. Ved fjerde og femte besøk er situasjonen lik.

Etterarbeid

Resultatene fra registreringen oppsummeres felles på observasjonsskjema i klasserommet. Gjennom refleksjon og samtale omkring funnene, lurer flere og flere elever på hvorfor det er slik at det bare er egg i to av kassene. Er kasse 1 og 2 større inni, er det varmere i dem? Dette må vi finne ut av. Samtidig følger vi utviklingen inne i kassene.

Hvorfor er det bare egg i to av kassene?

Gjennom diskusjon lager vi oss en rekke hypoteser om hvorfor det ikke er rede i alle kassene.

Vi lager hypoteser:

•    fuglekassa ligger for nærme stien
•    det er for få trær der
•    det er for mange trær der
•    fuglekassa henger for høyt
•    fuglekassa henger for lavt
•    åpningen må være en bestemt vei
•    det er ikke stille nok ved kassa
•    fuglekassa må ligger i en skråning vendt mot sør
•    hullet kasse 1 og 2 er større enn de andre

Ut for å teste hypotesene!

Hele trinnet bruker en uteskoledag til å innhente fakta for å avgjøre om hypotesene er riktige. Observasjonene skrives inn i et skjema (se vedlegg "Skjema kassefakta"). Lærer veileder under arbeidet.

Elevene har hele tiden under arbeidet med fugl med seg kikkert og avspillingsutstyr. Treergrupper finner seg rolige steder i løpet av dagen, for observasjon og egne opplevelser med fugl.

Etterarbeid

En elev fra hver gruppe registrerer resultatene i et worddokument og leverer det i en åpen mappe på Fronter. Da har alle elevene tilgang til all registrert informasjon. På bakgrunn av denne informasjonen, og med muligheter til å gjøre nye og egne undersøkelser, får elevene i lekse å velge seg en av hypotesene, bevise den ved å samle fakta, redegjøre for det og levere resultatet i en rapport på Fronter.
Etter innlevering vises et utvalg elevarbeidene for klassen, alle fakta oppsummeres og drøftes. Det viser at ingen av hypotesene holder. Konklusjonen blir at flere hypoteser må lages og undersøkelses gjøres for å få vite noe sikkert.
Eggene i kassene var hvite med brune flekker. Det tyder på at vi har meiser i kassene. I kasse nr. 1 var det kjøttmeis som la fire egg, og vi så 3 små unger. I nr. 2 var det blåmeis.

Kjøttmeis med 3 unger

Til slutt arbeider elevene på skolen, og hjemme med å lage en Power Point presentasjon av arbeidet sitt. Presentasjonene vises i helt trinn/klasse eller i smågrupper for lærer.

Forberedelser for lærere

• Skaffe seg bakgrunnskunnskap om fuglekasser og hullrugere (de som er utvalgt)  
• Skaffe seg oversikt over hekkende fugl i området, eventuelt ta kontakt med ornitolog (se vedlegg "Samarbeid med ornitolog").
• Undersøke om det finnes foringsplasser i nærmiljøet, steder med mye fugl.
• Finne kart over området og skaffe seg oversikt over hvor fuglekassene er.
• Velge observasjonsskjema.
• Sette seg godt inn i nysgjerrigpermetoden
• Finne fram aktuelt utstyr
• Lage åpent dokument i Fronter

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig:

• Elevene formulerer spørsmål og hypoteser og diskuterer disse i små og store grupper.
• Bruker rammenotat og VØL skjema, bruker læresamtalen, beskriver observasjoner og opplevelser i fuglebok eller uteskolebok.
• Elevene begrunner sine konklusjoner og legger dem inn i Fronter
• Elevene bruker språket i alle samarbeidssituasjoner

Å kunne lese:

• Elevene leser faglitteratur og informasjon på ulike nettsteder; om fugl, deres trekkruter, (bl.a. på kart) lister og statistikk.
• De leser, tolker og vurderer egne og andres resultater, observasjoner og hypoteser.

Å kunne regne:

• Elevene bruker tall og beregninger, bl.a. ved måling av fuglekasser og i lister og statistikker.
• De leser og forholder seg til kart(må kunne omregninger for avstand etc.).

Å kunne bruke digitale verktøy:

• Elevene kommuniserer med hverandre og med lærer i læringsplattormen, Fronter
• De henter og behandler informasjon fra nettet
• De presenterer sine observasjoner og resultater digitalt, powerpoint

Egenvurdering

Elevene evaluerer seg selv i forhold til hvilke mål de kan, nesten kan og ikke kan. All undervisning tar utgangspunkt i målene, og elevene får gjøre samme evaluering av seg selv når temaet er slutt (se vedlegg "Vurdering for læring").

Underveisvurdering

Gjennom hele året har alle elevene hver sin loggbok som heter ”Fugleboka”. Her registreres observasjoner etter hvert som de gjøres. I tillegg noteres det hva de gjør og lærer under gjennomføringen av nygsgjerripermetoden.
Rammenotatet vurderes av elevene selv, og settes inn i mappene deres.

Sluttvurdering

Som lærer må du være sikker på at de ikke bare krysser at de kan uten at de faktisk kan det. Derfor avsluttes temaet med en prøve, der elevene testes skriftlig, eller lærer sjekker ut underveis, individuelt/i grupper hva elevene fått med seg. Noen oppgaver (gjenkjenning av fugler) gjøres i en Fronterprøve (se vedlegg "Fronterprøve -fugler"), mens de andre målene gjøres skriftlig i en temaprøve (se vedlegg "Vurdering av læringsmål"). En Power Point presentasjon kan også være god dokumentasjon på læring.