Hopp til hovedinnhold

Overfiske av sildebestanden

Oppgaver knyttet til svinginger i sildebestanden fra 1950-2003.

På 1960-tallet trodde man at ikke gikk an å fiske havet tomt for fisk. I dag vet vi bedre.

Når vi tar ut store mengder fisk av en art eller aldersgruppe ut fra havet, kan forholdet mellom artene forandre seg, og det naturlige næringsnettet kan bli forstyrret. Spesielt viktige arter kaller vi nøkkelarter. Hvis man fjerner en nøkkelart kan energiflyten i næringsnettet forandre seg og vi kan få store forandringer i produksjonen i økosystemet. Silda er en av nøkkelartene i Norskehavet og Barentshavet.

 

  • Sildebestand 1

    Fangst av vårgytende sild i perioden 1950-2003

    Bruk grafen og prøv å finn svar på følgende spørsmål:

    • Hva hendte med sildebestanden på slutten av 60-tallet?
    • Hva tror du er årsaken er til denne endringen?
    • Hvor lang tid tok det før bestanden kom seg opp igjen?
    • Hvorfor tror du det tok så lang tid?
  • Sild og spekkhoggere

    Norsk vårgytende sild regnes som en av de ti største kommersielle fiskebestandene i verden. Denne sildetypen vokser opp og beiter i Barentshavet og har og gyteområde på Mørekysten. Om vinteren ligger hele denne bestanden på bunnen av Vestfjorden, Tysfjorden og Ofotfjorden i Nordland. Her holder den seg i de kalde dypvannsområdene uten å spise på nesten et halvt år.

    Silden er mat for spekkhoggere som har spesialisert seg på sildefangst. Disse 6 tonn store torpedolignende dyrene har hovedsakelig sild på menyen hver dag året rundt. Spekkhoggerne følger silden på sine vandringer og samarbeider om å få tak i maten. Silden blir fanget med en teknikk som kalles ”karusell” teknikken (se vedlagt video). Det vil si at flere spekkhoggere samarbeider om å samle en passende sildestim mellom seg, deretter slår de silden bevisstløs med halen før de spiser den en etter en. En voksen spekkhogger spiser ca 70 kg sild hver dag, dette tilsvarer rundt 300 sild.

    Hva tror du skjedde med spekkhoggerbestanden på slutten av 60-tallet?