Nyhet

Merethe Frøyland er ny leder for Naturfagsenteret

Merethe Frøyland oppholder seg i mange rom og har ambisjoner om å utvide læringsrommet i naturfagene.

Merethe Frøyland

Mulighetsrommet

Når Merethe Frøyland ser inn i fremtiden som Naturfagsenterets leder, er hun på leting etter mulighetene for å oppdage, utnytte og forbedre rommene for naturfagene og naturfagenes didaktikk. Hun spotter muligheter overalt, i dokumentene fra byråkratiet – særlig den nye Realfagsstrategien Tett på realfag, i Ludvigsen-utvalgets Fremtidens skole og Kunnskapsdepartementets dansk-inspirerte nysatsning på realfagskommuner.

– Her kan vi virkelig være med på å løfte naturfagundervisningen for alle elevene, sier Merethe Frøyland entusiastisk. Hun tror det er på tide å samle troppene med lærere, skoleledere og lærerutdanningene fra alle landets kanter hvis vi skal greie å forbedre naturfagundervisningen i alle klasserom. Alle som vil være med å utvide naturfagenes mulighetsrom er herved invitert, sier den nye lederen for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.

Læringsrommet

merethe inger marie gabrielsen Ifølge Merethe blir naturfag nyttig for elevene dersom de kan ta kunnskapen med seg og anvende den utenfor klasserommet.

– Den største sperren for elever som skal lære naturfag, er å komme «beyond» memorering av begreper og fragmenter av læreboktekster, konstaterer naturfagdidaktikeren Frøyland. Hun er skeptisk til naturfagundervisning som bare fokuserer på å pugge naturfaglige begrep og navn. Bekymringen for puggetyranniet deler hun med hele verdens forskermiljø innen naturfagdidaktikk. Men belegg for påstanden har hun hentet fra egen forskning på geologiundervisning i skolen. Hun har funnet ut at barneskoleelever lærte mer og bedre geologi enn elever på videregående skole. Forklaringen ligger i kvaliteten på undervisningen, mener forsker Frøyland. Mens elevene på barneskolen fikk anvende observasjoner og begreper i nye situasjoner, måtte elevene på videregående memorere steinnavn og begreper uten å bruke det til noe annet enn faktaprøven.

– I naturfagdidaktikken er vi så innmari opptatte av at elevene skal anvende naturfagkunnskap i dagliglivet utenfor skolen. Men vi må ikke glemme at elevene må øve seg på å anvende naturfagkunnskap mens de er på skolen, altså i undervisningssammenheng! sier Merethe. Hun har erfart at elever – ja, helt ned i barnehagealder – husker fagbegrep bedre dersom de får lov til å øve seg på å anvende observasjoner og begreper i mange ulike undervisningssituasjoner over tid.

For å få en slik læringseffekt mener Merethe at det må ryddes rom for flere timer med naturfagundervisning i grunnskolen. Naturfag er, sjokkerende nok, på åttende plass når det gjelder antall undervisningstimer. Det er altfor snaut dersom vi skal nå målene med god naturfagundervisning, hvor elever får anvende kunnskap med mestring og motivasjon, fastslår Naturfagsenterets nye frontkvinne.

Barndomsrommet

portrett MA4B1162 Merethes ønske om å gi elever erfaring med naturfag i uterommet begynte kanskje allerede i hennes egen barndom? Det var på en klassisk skoletur at hun ble nysgjerrig på geologi. Skolepiken Merethe halvsov i bussen, skravlet med venninnene, før læreren avbrøt. Han pekte på det vanlige fjellet som de hadde kjørt forbi så mange ganger. Fortalte hvordan isen hadde gnikket og gnudd på fjellet, røsket løs stein og dratt dem med seg på sin ferd gjennom terrenget. Men den hardeste bergarten klarte ikke isen å gnure løs. Da isen smeltet, ble områdene med de harde bergartene stående igjen – som en utstående vorte i terrenget. Merethe beretter:

– Jeg ble sjokkert: Hvorfor hadde ingen fortalt meg dette før? Tenk at det fjellet hadde holdt på en hemmelig historie som var så spennende!

Hendelsen har fått Merethe til å tro på øyeblikkets magi – noen ganger kan en kort erfaring, et glimt av verden, tenne et barns nysgjerrighet på naturen.

Utstillingsrommet

Livet med geologi har gitt Merethe eventyrlige reiseopplevelser, fra fossilutgravinger i Kina og bryllupsreise i Kirgisistan, til røde løpere i London. (Sistnevnte var premiere på David Attenboroughs filmatiseringer av det biologiske mangfoldet.)

portrett DSCF4028

Merethes fortellerglede begynte mens hun skrev på hovedfaget i geologi. Hun hadde en arbeidspult på Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo, hvor forskning og formidling pågår side om side.

Etter hvert ble Merethe ansatt som «museumsaspirant», en jobb som bestod i å lage utstillinger i museet. I dag blir hun litt flau når hun tenker på museumsutstillingene som hun var med på å lage den gangen.

– Jeg ville aldri, aldri, aldri gjort det slik hvis jeg visste det jeg vet i dag!

Nå vet Merethe at begrepstette utstillingstekster og lange monologer om geologi ikke er særlig effektivt dersom målet er at folk skal fatte hva geologi er og historiene bak geologiske undre.

I doktorgradsstudiet undersøkte Merethe hvordan barneskoleelever kunne lære om bergarter og mineraler ved å gjøre aktiviteter i museer og i naturen. Da ble hun også introdusert for naturfagdidaktikken gjennom kursene til to dedikerte professorer i naturfagdidaktikk – Doris Jorde og Svein Sjøberg, begge ved Universitetet i Oslo. Det åpnet en ny verden av kunnskap om hvordan barn og voksne lærer naturfag. Blant annet ble Merethe kjent med tankene til den amerikanske utdanningsspsykologen Howard Gardner. Han skrev filosofisk og faglig om hvordan hjernen fungerer – og dermed hvordan barn lærer og hvordan fageksperter lærer og tenker.

– Teoriene hjalp meg å innse at det er mange måter å lære på, og at det er flere gode veier til målet. Det utvidet mitt syn på hva slags muligheter vi mennesker har til å lære.

Denne erkjennelsen har medført at Merethe Frøyland har valgt å vie hele sin arbeidskarriere til god, variert naturfagundervisning for elevene.