Vannstråler kan henge sammen.
Gjett hvilket dyr som eleven tenker på ved å stille inntil 20 ja/nei-spørsmål.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kva som skjer på eit døgn og finn ut kva du meiner.
Der en vann- eller luftstrøm får det trangt, må strømmen gå fortere, og der blir det lavere trykk enn ellers i strømmen. I dette forsøket skal du gjøre tre triks som tester ut dette fenomenet.
Kva skjer når ein vert forkjøla? Når du vert smitta av eit forkjølingsvirus, går det berre éin til fire dagar før symptoma viser seg.
fra nysgjerrigper.noHvorfor ikke lære en alfabetetsang med morsomme ord fra naturfag?
Aktiviteten går ut på å gjennomføre en ryddeaksjon i nærmiljøet. Mengde innsamla boss og mengde boss levert til gjenvinning rapporteres inn.
fra miljolare.no– Alderdommen er en uhelbredelig sykdom, sa folk i det gamle Roma. For også den gang var menneskene opptatt av den aldersmessige forandringen som skjedde med kroppen. På samme måte som i dag ville folk gjerne leve lenge, men uten egentlig å bli gamle.
I dette forsøket skal vi se nærmere på symmetri- og refleksjonsegenskaper til bokstavene i alfabetet.
I denne aktiviteten skal dere registrere artene, hvor mange de er, og hva slags stadium de er i.
fra miljolare.noHensikten med denne aktiviteten er at elevene skal planlegge et større forsøk der de påviser ulike metaller.
I løpet av det siste hundreåret har kjemikere utviklet en lang rekke elegante analysemetoder for å bestemme strukturen til kjemiske substanser. Noen eksempler er klassiske kjemiske analyser med en rekke ulike testreaksjoner og metoder, ultrafiolett og synlig lys spektroskopi, Infrarød spektroskopi, massespektrometri, røntgen-, nøytron- og elektrondiffraksjon og kjernemagnetisk resonans spektroskopi.
«Anna» er en historie om hvordan det kan gå med kloden vi lever på hvis vi ikke tar til fornuft og erkjenner vårt ansvar som verdensborgere.
Kreativitet i vitenskapens historie. 4. utgave.
Kva er antibiotikaresistens?
De fleste vet at nyper, blåbær og solbær inneholder antioksidanter. Som en utvidelse av en tradisjonell redokstitrering kan elevene undersøke ulike næringsmidlers innhold av antioksidanter.
Et antistoff er et protein i immunsystemet som gjenkjenner og nøytraliserer fremmede substanser i kroppen, som f. eks. virus og bakterier. Antistoffer finnes i blod og vevsvæsker, og er ofte referert til som immunoglobuliner (Ig). De deles i fem hovedklasser, IgA, IgD, IgE, IgG og IgM. IgG utgjør ca. 75% av immunoglobulinene hos voksne, og kalles ofte gammaglobuliner.
På hvilken måte endrer menneskene jorden?
Her skal man kartlegge hvilke typer av arealer som finnes langs elva, vannet eller sjøen eller i nedbørfeltet. Dessuten beskrive arealfordelingen og drøfte hva som har satt sitt preg på området. Bli også kjent med kommunal arealplanlegging.
fra miljolare.noArgumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet.
Bilbruken har økt kraftig de seinere årene og prognosene sier at denne utviklingen vil fortsette. Hva slags argumenter har dere for/mot økt bilbruk?
Filmen forteller om de grunnleggende prinsippene for arv. Den introduserer sentrale ord og begreper og drøfter forholdet mellom tradisjonell avl og ny teknologi. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noAssistert befruktning blir brukt for å hjelpe par til å bli gravide. Dersom ein har alvorleg, arveleg sjukdom i familien, er òg assistert befruktning eit alternativ.
Hvordan påvirkes kroppen til en astronaut av å være på den internasjonale romstasjonen (ISS)? Hva må astronautene passe på for å holde seg friske på ISS? Disse spørsmålene skal vi prøve å få svar på i dette undervisningsopplegget.
ESO-pressemeldingene spesielt tilrettelagt for barn og unge – på norsk.
fra eu-unawe.orgEn utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner - ut til universets yttergrenser.
Utan lys, ingen auge. Når vi skal undervise om auge og korleis dei oppfattar lys, er det uendeleg mykje å ta av. Organismane på jorda har utvikla dei utrulegaste typar auge og forskjellige måtar å oppfatte lys på. Her er nokre av våre favorittar.
Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av miljøgifter. Med økt resirkulering og gjenvinning kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.
fra miljolare.noEnergi kan aldri oppstå eller forsvinne. Sjølv ikkje når du kastar den! Dette er ein film om korleis energiutnytting av avfall er ein del av løysinga for ei berekraftig framtid.
fra kunnskapsfilm.noLOOP Miljøskoles Avfallspyramide er et interaktivt undervisningsopplegg bygget på den kjente modellen for avfallshierarkiet, en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Man kan klikke seg inn på de ulike lagene i pyramiden og finner der faktainformasjon, filmklipp og oppgaver som elevene kan løse i fellesskap eller hver for seg. Det er laget undervisningsopplegg for både barnetrinn og ungdomsstrinn. Alt innholdet er knyttet opp mot kompetansemålene i læreplanene.
fra avfallspyramiden.noI denne aktiviteten skal dere undersøke hvordan leddene i kroppen fungerer.
Kvifor legg ikkje menneske egg slik som fuglar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kva for rolle spelar bakteriane?
Bakterier har eksistert i 3,8 milliarder år. De finnes overalt: i og utenpå kroppen vår og i de mest ekstreme geografiske miljøer. Bli med inn i «Bakterienes forunderlige verden».
I dette undervisningsopplegget blir elevene satt i rollen som legeteam på et legekontor. De får presentert en sykdomshistorie, og oppdraget er å stille diagnose og foreslå behandling. Elevene skal bruke bevis for å begrunne sin egen konklusjon. Underveis lærer de blant annet om kroppens immunsystem og hvordan man kan unngå smittsomme sykdommer.
Opplegget er laget for elever på helse- og oppvekstfag, men det passer også fint for andre elever, for eksempel på biologi 1.
Undersøk bakterieinnholdet i skolens kranvann. Sammenlign med bakterieinnholdet i en vanndispenser, skolens varmtvann, en bekk i nærheten eller liknende.
fra miljolare.noBallonger og sugerør balanserer på vannhinna.
Hva er lettest å balansere av en blyant og en stav?
Egget til Columbus står av seg selv når man knuser litt av den ene enden av det. Egget til Leif Erikson trenger man ikke knuse.
Blir ein ballong lettare når du blæs luft inn i den? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Klarer du å blåse opp en ballong som er stukket ned i en flaske?
Kva skjer dersom du legg ein ballong i frysaren? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Ballongbilen bruker luftstrøm for framdrift. Se film om hvordan du kan lage en ballongbil.
fra regnmakerne.noNår man gnir en ballong med ull, får ballongen elektrisk ladning. Denne ladningen gjør at ballongen kan trekke på en blikkboks.
Her er en oppskrift på hvordan du kan lage en rakett av en ballong.
Kartlegg barn og unges bruk av utearealer og kommenter bruken av områdene. Legg dataene inn på et digitalt kart som er felles for hele landet. Kartet kan brukes av lokalpolitikere i planleggingne av bruk av utearealer.
Har du et barometer, kan du gjøre to enkle forsøk med det uten å skade instrumentet.
En film om assistert befruktning, prøverørsbefruktning, stamceller og fosterdiagnostikk. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noSpråket vårt har mange begreper knyttet til vann. Følgende aktiviteter gir erfaringer til begrepsdannelsen.
Et tema som verdensrommet inneholder mange begreper som det kan være vanskelig å holde orden på. En metode for å arbeide med disse begrepene og hvordan de henger sammen er å bruke små «gule lapper» og et stort ark.
Kan du ta på skjelettet ditt? Hvorfor har du skjelett i kroppen? Hvorfor trenger vi bøyelige ledd? I dette undervisningsopplegget skal vi studere skjelettet.
Få kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene.
fra miljolare.noBygg og programmer en beltebil med ROBOLEGO.
Bare svart og hvitt, likevel farget
Et stearinlys kan demonstrere bergartsdannende prosesser. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comKalkholdig berggrunn og jord nøytraliserer sure stoffer i nedbøren i stor grad. I områder med kvartsrik berggrunn og tynt dekke av jord som har liten bufferevne, blir lite av nedbørens surhet nøytralisert, og vatnet i vassdrag blir også surt.
Bruk tredimensjonale former som utgangspunkt for fugleboligen.
Dette er et åpent forsøk hvor elevene skal bestemme molekylmassen til en ukjent enprotisk syre. Elevene har begrenset tilgang til ressurser.
75% av befolkningen i verden er intolerante for laktose. I dette forsøket kan elevene lage laktoseredusert melk, og lære om hydrolyse, hvordan enzymer virker, karbohydrater og litt om fordøyelsen.
fra scienceinschool.orgHensikten med denne øvelsen er å måle bevegelsesmengde før og etter et elastisk støt, og sammenlikne med teoretiske verdier.
Her er ideer til hvordan du kan lage en bil med elektromotor og trinse.
Hvorfor har det noe å si om vi bruker bilbelte?
I dette forsøket skal du se på hvordan man kan få mange speilbilder av kun to speil.
I dette forsøket skal du lage likesidete mangekanter (polygoner) ved hjelp av speil.
Klipp ut et kryss i svart kartong. Lag et bilde i lufta ved å vippe en lys pinne opp og ned bak kartongen slik at du ser krysset i lufta.
I dette forsøket skal du finne brennvidden til en linse og undersøke andre egenskaper i optikkens verden.
Ta bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området.
fra miljolare.noDet ruller rundt 2 millioner biler rundt på norske veier. En for annenhver nordmann. Det er 2 millioner tonn stål, aluminium, glass, plast og tekstiler som igjen kan bli til nye produkter. I denne filmen ser vi nærmere på livsløpet til en bil, og hvordan gjenvinning tenkes allerede før bilen har blitt produsert. (Format: wmv og flash).
fra kunnskapsfilm.noEin bilist ønskjer å køyre 40 km med gjennomsnittsfarten 40 km/t. I løpet av dei første 20 kilometrane opprettheld han ein gjennomsnittsfart på 40 km/t.
Bingo egner seg godt til å repetere fagstoff eller til å lære begreper i naturfag. Hensikten med å spille bingo med periodesystemet er at elevene skal lære seg å bruke systemet til å finne den informasjonen de trenger. Dette er en artig måte for elevene til å få bekreftet at de har skjønt hva periodesystemet dreier seg om!
Elevene synes ofte at det mange begreper og formler å holde rede på innen kjemi. Denne repetisjonsbingoen tar for seg flere kjemitema, og kan være en nyttig måte til å stoppe opp og repetere litt.
En film med til om ulike former for biobanker. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noBiologi for lærere er skrevet for biologiundervisning i grunnskolelærerutdanninga.
Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke sentrale spørsmål som knytter seg til undervisningen i biologi og til andre former for formidling av biologikunnskap. Biologiens didaktikk handler om hva som læres i biologi, hvorfor det læres, samt hvordan og hvor det læres.
En film som handler om å lete systematisk etter stoffer som kan ha nytte for oss. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noDette opplegget gir innblikk i hvordan vi kan lage genmodifiserte organismer. Vi skal transformere bakterien E. coli med et plasmid som inneholder et gen fra maneten Aequrea victora.
En kort introduksjonsfilm om bioteknologi. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noFilmen følger bedriften Spermatec i prosessen med å utvikle et nytt prevensjonsmiddel for menn. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noEr standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.
fra miljolare.noI denne aktiviteten skal elevene lage en blåbærdessert, observere hvordan blåbærsaft kan brukes som indikator og få øvelse i å argumentere naturvitenskapelig. Hvordan kan blåbærsaft ha ulike farger i samme dessert? Og hvordan kan elevene trekke kunnskap ut fra observasjonene de gjør og argumentere for eget syn? Og hvordan smaker egentlig en blåbærtrio?
Kan du slokke et brennende stearinlys ved å blåse gjennom ei lita flaske?
Hva skjer med luftstrømmen rundt en flaske når du blåser på den med et sugerør?
Hva skjer når du prøver å blåse to papirbiter fra hverandre?
Kva skjer om du lyser ned i ein boks som er kledd innvendig med spegel. Diskuter utsegnene i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Velg en boligannonse og lag en liste med kravspesifikasjon til boligen.
Lag ein enkel varmluftballong av ein tepose.
Har du noengang laget en solid bro av papir? Ved hjelp av enkelt utstyr skal du lære å lage en slik bro her.
BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper.
I dette vekstforsøket skal elevene studere planter mens de vokser inne i det datastyrte mikroveksthuset.
Lag pynt og lassoring, og test ut en lasso.
Test ut reinskinnet som sitteunderlag og akebrett, og kom med forslag til hvilke klær og bruksting en kan lage av det.
Like etter oppdagelsen av polyetylen brøt den andre verdenskrigen ut, og dette hadde innflytelse på de tidlige anvendelsene.
Blir ei brusflaske lettare når du tek av korken? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Press sammen en brusboks ved å endre lufttrykket inne i boksen.
Denne øvelsen er svært enkel å gjennomføre i praksis men kan brukes som utgangspunkt for mange faglige emner i kjemien. Kanskje kan det være innledning til å lære om karbondioksid?
fra mn.uio.noDiskuter utsegnene i grubleteikninga om brytaren i ein straumkrins og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om mikroorganismar i deig, og finn ut kva du meiner.
Elevene skal bygge en solcelledrevet modellbil som kan tilbakelegge en strekning på 5 meter på kortest mulig tid, drevet av sollys eller kraftige bygglamper. Aktiviteten er laget av Skolelaboratoriet ved NTNU.
fra ntnu.noByggingen og programmeringen av mikrodrivhuset kan utføres med Robolab.
I dette undervisningsopplegget får elevene i oppdrag av kommunen å forbedre en badeplass i skolens nærmiljø innen et gitt budsjett. For å kunne løse oppdraget lærer elevene om bærekraftig utvikling og biologisk mangfold. De skal underveis løse ulike digitale Escape Room og føre regnskap. Oppdraget er løst ved at elevene lager en film som viser hva som skal forbedres og en vurdering av badeplassens bærekraftighet. Det anbefales at opplegget gjennomføres tverrfaglig eller flerfaglig. Se forslag til kompetansemål i naturfag, samfunnsfag og norsk nederst på siden.
I dette undervisningsopplegget får elevene brev fra en naturforvalter i kommunen med spørsmål om de kan hjelpe til med å samle inn informasjon om forskjellige fremmede arter. Opplegget består av seks økter i matematikk og naturfag, og er godt forankret i begge læreplanene. Øktene består av utforskende aktiviteter som inkluderer kartlegging i skolens nærmiljø og registrering av data på nett.
En artikkelsamling om bærekraftig utvikling. Artiklene tar for seg bærekraftig utvikling i forhold til naturmiljø, økonomi og sosiale forhold.
India og Norge er svært forskjellige med hensyn på økonomi, sosiale forhold og naturmiljø. Bruk FN-sambandets statistikk og finn konkrete eksempler på framskritt og utfordringer når det gjelder bærekraftig utvikling i India og Norge.
Dette er et undervisningopplegg der elevene får jobbe utforskende omkring temaet bærekraftig utvikling. Undervisningen er strukturert etter 5E-modellens fem faser: engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere. Vurdering er integrert i alle de andre fasene, men kan gjøres eksplisitt underveis.
Jordskjelv kan oppstå ganske så uventet flere steder på jorda. Men hvordan forplanter jordskjelvbølger seg i jordas indre? Ved hjelp av et "trappetroll"/skruefjær kan elevene få bedre forståelse av seismiske bølger som dannes i jordens indre under et jordskjelv.
fra earthlearningidea.comI forbindelse med jordskjelvhendelser hører vi om P- og S-bølger. Denne Geoaktiviteten demonstrerer forskjellen på disse. Elevene bruker sine egne kropper som "molekyl" for å visualisere egenskapene til seismiske P- og S-bølger under jordskjelv. Ved å tolke en graf, kan elevene lære at bølgehastigheten varierer med dybden i jordens indre. Aktiviteten passer i et undervisningsopplegg om jordskjelv og om bølgebevegelser.
fra earthlearningidea.comÅ lage symmetriske bølgeslagsmerker i sand. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comÅ lage asymmetriske bølgeslagsmerker i sand. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comDiskuter utsegnene i grubleteikninga om bønneplantene sin vekst og finn ut kva du meiner.
Er elbil eit miljøvenleg val?
Vi tenker oss at året er 2020 og elevene skal kjøpe sin første bil. På grunn av økende utslipp av karbondioksid har myndighetene innført store subsidier for å støtte fornybar energi. Vi tenker oss dessuten at alle bensinstasjoner nå selger hydrogen og biodiesel, og at vi finner ladestasjoner for elektriske biler over alt. Så eleven kan velge – å kjøpe en elektrisk bil, en bil som går på hydrogen eller en som går på biodiesel. Men hva er best for miljøet? Elevene skal vurdere alternativene og kåre en vinner.
fra engagingscience.euI dette undervisningsopplegget skal elevene forske på noe som er funnet inni en meteoritt. Kan det være spor av liv i verdensrommet? Elevene skal bruke bevis for å begrunne sin egen konklusjon. Underveis lærer de om hvordan cella er et system som består av flere deler som påvirker hverandre og hvordan vi kan bruke modeller for å forenkle for å forstå mer.
Animasjoner og interaktive oppgaver om hvordan ulike celler er bygd opp og hva slags funksjoner de har.
Har atom noko med celler å gjere? Begge delar er små, men elevar kan vere forvirra på korleis dei to omgrepa heng saman.
Et paradigmeskifte i vitenskapen betegner overgangen til en ny virkelighetsforståelse. Paradigmeskifter er sjeldne, i vitenskapen som ellers. Det er likevel ingen tvil om at 1859 representerer årstallet for et av de store paradigmeskifter. Dette året publiserte Charles Darwin sin bok Artenes opprinnelse (On the Origin of Species), og vi må kunne si at verden aldri ble helt den samme.
Den 27. desember 1831 kaster HMS Beagle loss fra Davenport i England med kurs mot Brasil.Besetningen til kaptein FitzRoy er på 76 personer og inkluderer, i tillegg til selve mannskapet, en kunstner, en misjonær, tre ildlendere og den 22 år gamle Charles Darwin.
Ett av Darwins mange bidrag til naturvitenskapen var hans studier av kjøttetende planter. Under et opphold hos slektninger i Sussex, kom han over kolonier av rund soldogg (Drosera rotundifolia) som vokste på matter av torvmose. Han gjennomførte en serie av enkle eksperimenter, som også kan gjentas på ungdomstrinnet eller i videregående skole. Darwin ble fascinert og overrasket over hvor følsomme plantens kjertelhår var for fysiske og kjemiske stimuli.
Et hefte i pdf om klimaendringer og tilknytning til geofaglige prosesser.
fra yearofplanetearth.orgEn film med tilhørende oppgaver i serien Jordens lunger. Jordens lunger handler om hvorfor det er viktig å hindre avskoging i utviklingsland og hvordan dette kan være et viktig tiltak for å redusere global oppvarming.
fra kunnskapsfilm.noFossile fotavtrykk kan gi mye informasjon om naturmiljøet på den tiden de ble avsatt, og hvordan dyrene levde og forflyttet seg. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comDette er boka som ønsker å heve den norske folkeopplysningen.
Gjør som Charles Darwin og “oppdag” dannelse av jord. Tenk som han tenkte og gjør et praktisk forsøk med meitemarker for å teste hypotesen. En aktivitet utarbeidet av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comTenk slik som Darwin for å løse mysteriet om dannelsen av korallatoller. Da Darwin var på seiltur med skute "Beagle", observerte han små sirkelformete korallrev i tropiske havområder. Hvordan kunne disse ha blitt dannet?
Ved hjelp av to A4-ark skal elevene lage en forenklet modell for å forklare dannelsen av ringformede korallatoller. Hvilken sammenheng er det mellom korallatoller og vulkaner? Hvordan kan Darwins forklaring testes?
Undervisningspplegget omhandler bygging av et datastyrt mikrodrivhus og inkluderer både den fysiske konstruksjonen av bygget og programmeringen av et digitalt styringssystem. Det meste av elevenes arbeid er av praktisk karakter, men opplegget åpner naturlig for å koble arbeid med faglig teori til de praktiske aktivitetene.
Denne fabelen fra India kan være en fin introduksjon for å snakke om å observere og trekke slutninger.
Hvordan tror dere det var å komme til månen som de første menneskene?
Kan du drikke opp ned?
Målet med aktivitetene er at barna skal gjenkjenne prikkete mønster og prikkete steiner, og kunne forteller historien til prikkete steiner.
Målet med aktivitene er at barna skal gjenkjenne stripete mønster og stripete steiner, og kunne forteller historien til stripete steiner.
I dette demonstrasjonsforsøket ser vi at en boks med light-brus flyter opp i vann, mens en tilsvarende boks som ikke er light-brus synker.
En alternativ variant er at vi bare bruker én gjenstand, men to ulike vannløsninger i karet. Saltvann og ferskvann har ulik massetetthet fordi saltvannet har oppløst stoff
Hva skjer med den delen av synsfeltet som faller på den blinde flekken?
og milliardene som bor inni deg
Bjørn Ingvaldsen skriver om puberteten denne gang, og på sin vanlige skakke og morsomme måte lar han hormoner og lyter strømme fritt. Den gule flod eller Jimi Hendriksens kviser er en roman som både er øm, varm og morsom – og litt ekkel. Fra 12 år.
Hvem husker ikke denne bildeboken om larven Aldrimett som bokstavelig talt spiser seg gjennom boken, inntil den en dag er blitt helt mett og blir en sommerfugl?
Akkurat da den lille muldvarpen stakk hodet opp av jorda for å se om sola hadde stått opp, skjer det! En bæsj lander midt på hodet hans! Muldvarpen synes dette er skikkelig frekt, og han bestemmer seg for å finne synderen. Den morsomme historien om den lille muldvarpen har blitt en klassiker.
Gjennom denne nydelige fabelen for alle aldre får vi innblikk i hva som er det viktigste i Den lille prinsens liv, samtidig som vi oppdager det viktigste i vårt eget.
Hvordan tror dere denne boksen ser ut inni? Et forsøk som trigger nysgjerrigheten og setter i gang diskusjoner.
I den samiske tradisjonen er stjernehimmelen en kosmisk jaktscene. I mørketiden og med et liv i nær kontakt med naturen, har samene fått et bevisst forhold til stjernehimmelen. Samene har levd av reinsdyr og jakt, og samenes stjernebilder gjenspeiler dette. Vi finner igjen reinen, jegere og jaktredskaper blant stjernene på himmelen.
Her er lett tilgjengelig og fascinerende faktastoff om Sola, planeter, kometer, galakser og sorte hull.
Den stormfulle Sola er en faktabok for hele familien om vår livgivende stjerne, hvordan den skaper det vakre nordlyset og hvordan den skaper trøbbel for vårt teknologibaserte samfunn.
Test magnetfeltet rundt en magnet.
I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke data for å forutsi hvor mye havet vil stige, vurdere hvor stor usikkerhet det er i anslagene, og vurdere om klimaendringene skyldes menneskeskapt oppvarming. Hvis det er utslipp av klimagasser som er skyld i havstigningen, bør det da være de landene som forurenser mest som skal betale for å flytte øyboerne til trygge områder?
fra engagingscience.euHar dere ligget på magen og kikket ned i en elv eller en innsjø? På bunnen lever et mangfold av dyr som er oversett av de fleste. Studerer vi disse bunndyrene nærmere forstår vi at de har ganske stor betydning for oss selv om de er små, og de kan mye rart.
Hvorfor har noen mørk hud og andre lys? Og hva med alle nyansene imellom? Svaret finnes i evolusjonen, i utviklingen av hudens beskyttelse mot solens stråler og kroppens behov for vitaminer. Det er en sammenheng mellom hudfarge og solstråling.
Vi er i kjølevannet av et jubileumsår for Darwin og evolusjon, og i det er det flere andre som vil sole seg i glansen – eller forsøke å bryte den ned. En gjenganger i det siste er ideen om intelligent design. Intelligent design introduserer en skaper som svar på hvorfor organismer er så tilsynelatende perfekte og ønsker vitenskapelig legitimitet for sine argumenter og metoder. Her vil vi presentere tre sett med motargumenter mot intelligent design som vitenskapelig tilnærming. Det første påpeker noen av de logiske feilslutningene intelligent design begår, det andre viser eksempler på at organismer slett ikke alltid er perfekte, og til sist vil vi vise logikken i design uten intelligens, altså hvordan evolusjonen har funnet sted i naturen.
I dag er det mogleg å bruke preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) for å genteste befrukta egg før dei blir sette inn i livmora. Metoden blir brukt for å sikre at par ikkje overfører alvorleg, arveleg sjukdom til sine komande barn. Men kan vi bruke denne metoden til å designe våre eigne barn?
For en del år tilbake kom jeg i prat med en kollega om vårt geometriske bilde av året og uken. Selv om vi forestilte oss årets form på forskjellig måte, ble vi overrasket over hvor likt vi likevel tenkte. Noen år senere stilte jeg det samme spørsmålet til noen barn, og oppdaget at alle hadde de en geometrisk forestilling av året. Det viste seg imidlertid at få eller ingen hadde like bilder.
Det merkelige røret har en tråd som stikker ut av hver ende av røret.
Dette undervisningsopplegget er knyttet til den introduserte plantearten platanlønn, Acer pseudoplatanus. Introduserte arter kan være et spennende utgangspunkt i naturfagundervisninga fordi det er knyttet til at endringen skjer her og nå, og med et uvisst utfall.
«Hvor kommer verden fra? Har noe vært bestandig? Eller har alt blitt til av ingenting?»
Hvorfor har magmatiske bergarter forskjellig krystallstørrelse? Gi elevene et molekylbyggesett og be dem bygge en så stor modell de klarer på 10 sekunder og på 40 sekunder. Resultatet blir "krystaller" med ulik størrelse. Dette illustrerer at jo lengre tid magma har til å størkne, jo større blir krystallene.
Denne aktivteten egner seg i et undervisningsopplegg om magmatiske bergarter.
fra earthlearningidea.comEn eventyrbok om fuglesang inkludert CD med innleste forklaringer.
Dette filmklippet fra NRK viser noen morsomme forsøk som viser hvordan vi oppfatter det som ligger under vann.
Denne artikkelen skildrar nokre påvisingsforsøk for stivelse, protein, glukose, laktose og sukrose. Prinsippa i desse forsøka er dei same som når ein skal fastsetje blodsukkernivå for diagnostisering av diabetes eller måle glukose- og laktosenivå i for eksempel fruktjuicar, mjølk og meieriprodukt.
fra scienceinschool.orgLa elevene bli bevisst sitt eget forbruk ved å beregne sin kvote av jordas ressurser og foreslå tiltak for å oppnå et bærekraftig forbruk. Elevene skal reflektere over det komplekse forholdet mellom miljø, livsstil og ressursbruk.
fra miljolare.noDinofarg er en serie ark i PDF-format med bilder av dyr fra Mesozoikum (dinosaurtiden), mest dinosaurer. Tegningene er enkle strektegninger med tykk ytterstrek som egner seg godt for fargelegging for barnehage og de yngste småskoletrinnene.
fra nhm.uio.noHvordan kan størrelsen på dinosaurens fotavtrykk og skrittlengde brukes for å vise hvor stor den var og hvor raskt den beveget seg? En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comI dette opplegget lærer elevene om jordas og livets historie gjennom å observere, sortere og sammenligne dinosaurer. De lærer hvordan paleontologer forsker på dinosaurer, og at ikke alle dinosaurene døde ut – noen av dem utviklet seg videre til fugler!
Elevene i klassen stiller seg på en lang linje (ev. i en sirkel). Den ene enden av linjen representerer posisjonen Helt enig. Den motsatte enden av linjen representerer posisjonen Helt uenig. Læreren presenterer elevene for et utsagn. Elevene blir bedt om å posisjonere seg selv langs linjen ut fra om de er enige eller uenige i utsagnet.
Disseksjoner er gjerne det vi husker, som regel på grunn av spenningen og utfordringen i det, ikke alltid det faglige. Med dette opplegget ønsker vi å sette søkelyset på disseksjonen som en metode i undervisningen i biologi, og hvordan klassiske forsøk kan gjøres litt annerledes.
I dette forsøket skal du se hvordan en "tykk" refleksbrikke er bygd opp og finne ut hvordan en slik refleksbrikke virker.
I dette forsøket beskriver vi hvordan du kan studere oppbygningen av fiskens luktorgan og hjerne, aldersbestemmelse, motstrømsprinsippet i gjellene og kjønnsceller hos fisk.
Ved disseksjon av hjerte-/lungesystemet er det viktig hele tiden å tenke på hvordan disse organene fungerer. Prøv om dere kan finne ut av virkemåten ved å undersøke organet.
I denne øvelsen studerer vi anatomien til innvoller og hvilke funksjoner de har i fordøyelsen. Forsøk knyttet til gallesalter, bukspyttkjertel, tarm og magesekk blir enklere å snakke om når elevene også kan se. Vi ser på ulike deler av i fordøyelseskanalen hos en gris.
Undersøk et øye og finn ut hvilke deler det er bygget opp av og hvordan det virker.
Formålet med denne øvelsen er å lære om øyets oppbygning og funksjon.
DNA, det mystiske arvestoffet som finnes i alle levende vesener. Boken forteller om utviklingen av liv på Jorden, om arvestoffets oppbygning, overføring av gener, om kloning i naturen og i laboratoriet, om livets prosesser og hvordan kunnskapene om DNA utnyttes i moderne gen- og bioteknologi.
Følg politiet og rettsgenetikere i arbeidet med å løse en kriminalsak. Underveis skal elevene framstille DNA-profiler og bruke DNA-registeret og et slektsforskningsregister.
Analyse av DNA-profiler er standardprosedyre i kriminalsaker og andre saker der det er behov for å identifisere personer.
I denne aktiviteten skal elevene dramatisere partikler i fast stoff.
I denne aktiviteten skal elevene dramatisere partikkelmodellen for gasser.
I denne aktiviteten skal elevene dramatisere partikkelmodellen for en væske.
Dette videoklippet fra NRK tar for seg hårrørseffekten hos planter. Helmut skal marinere kokte poteter i en saus. Han vil at sausen skal trekke inn i poteten, og gi god smak. Men hvordan kommer sausen seg inn i potetbitene? Otto viser at dette er fysikk.
Kartlegg drikkevannsvaner. Drøfte mønstre i drikkevannsforbruk i forhold til miljøbelastning og ressursbruk.
fra miljolare.noKorleis verkar drivhuseffekten?
Observer hva som skjer med kvister som dere tar inn om våren.
Druer, rips og stikkelsbær danser i brusen.
Visste du at når en dråpe faller fra en røråpning, følger det oftest en bitte liten dråpe like etter?
Ved hjelp av synsbedrag skårer du mål med en tegnet ball og fotballmål.
Det er vanskelig å bedømme avstand når du lukker et øye.
Dyr, sortert etter alder er et forsøksvis vitenskapelig blikk på den alt annet enn vitenskapelige kjærligheten mellom en bestemor og barnebarnet hennes.
I EU har dyrevern-aktivister samlet inn 1.2 millioner underskrifter på et krav om å forby alle dyreforsøk. Dyrevernerne mener dyreforsøk er både uetiske og unødvendige. I dette opplegget skal elevene finne ut om de støtter et forbud. De skal bruke kunnskap om hvordan astma rammer luftveiene og vurdere om dyreforsøk er viktig for å utvikle nye medisiner mot sykdommen, basert på vitenskapelige argumenter. De skal også lære om ulike prinsipper for etisk tenkning, og hvordan du kan bruke prinsippene for å ta stilling til vanskelige moralske spørsmål.
fra engagingscience.euI denne artikkelen fra aftenposten.no leser vi om småmaneten Hydra som ikke eldes. Hemmeligheten ser ut til å være at den er stappfull av stamceller og at den kloner seg selv.
fra aftenposten.noDyrevern Ung har laget undervisningsmateriell som skal aktivisere elevene til å tenke over og samtale om dyrevelferd, og gi elevene bedre kunnskap om dyrevelferd.
Behovet for nye organer som kan erstatte syke og utslitte organer blir stadig større, fordi folk lever stadig lenger. En mulig løsning er å dyrke nye organer i laboratoriet, med celler som vi tar fra pasientens egen kropp. Og i det siste har forskerne begynt å eksperimentere med 3D-printerteknologi for å printe ut levende vev, som etter hvert kan utvikles videre til printing av organer. Elevene skal se på eksempler med ulike organer for å vurdere om dette er mulig, og så avgjøre om den nye teknologien er et godt alternativ til å transplantere organer fra en donor.
fra engagingscience.euVed å ”dyrke” en alligator som sveller når den kommer i vann, kan dere gjøre spennende målinger og få trening med tall.
Formålet med dette forsøket er å dyrke fram gametofytten fra sporene til en bregne, slik at denne kan studeres i mikroskop i sammenheng med livssykluser hos karsporeplanter.
I dette prosjektet skal elevene finne de optimale dyrkningsforholdene for rotatorier (hjuldyr) ved å oppnå størst mulig biomasse innen oppgitt tidsrom (1–2 uker). De skal sammenligne kulturer som er produsert ved ulike betingelser, gjennom variasjon i temperatur (kan variere fra 10 til 0 °C), fôrmengde, fôrtype (gjær, mikroalger) og tettheter av dyr (10–500 dyr/ml).
Høsten 2015 ble det avslørt at en del kjente bilprodusenter har utstyrt dieselbilene sine med programvare som skal narre myndighetenes utslippstester. I dette opplegget skal elevene bruke kunnskap om kjemiske reaksjoner til å forutsi hvilke reaksjonsprodukter som dannes i en dieselmotor. Deretter skal de gå inn i rollen som miljøaktivist, og bruke sine kommunikasjonsevner til å lage en kort film som skal overtale bilkjøpere til ikke å kjøpe dieselbil.
fra engagingscience.euE-sigaretter ble utviklet i Kina for ca ti år siden og lansert som en mindre farlig måte å inhalere nikotin. E-sigaretter avgir damp i stedet for røyk, og derfor burde de gi langt mindre fare for mange kreftformer som er knyttet til sigarettrøyk.
I dette opplegget skal eleven først og fremst vurdere følgende: Hvis vi tillater damping der det ikke er lov til å røyke i dag, kan flere bli utsatt for nikotin gjennom «passiv damping». På den annen side vil kanskje mange røykere erstatte livsfarlige sigaretter med langt mindre farlige e-sigaretter hvis de kan dampe innendørs. Så hva bør samfunnet velge?
fra engagingscience.euEt hefte i pdf om miljø og helse. Alle som lever i en forurenset by opplever at det påvirker helsen. Om miljøet er helsefarlig avhenger mye av geokjemien for habitatet.
fra yearofplanetearth.orgSamtidig med at Ebola sprer seg til stadig nye områder, arbeider forskere på høygir for å utvikle nye medisiner og vaksiner for å bekjempe sykdommen.
I dette undervisningsopplegget blir elevene spurt om de vil være med å prøve ut en ny vaksine mot Ebola. De skal samle inn opplysninger fra ulike kilder, veie risiko opp mot fordeler og bruke kunnskapen de har om gener til å ta et valg.
fra engagingscience.euElevene skal svare på en spørreundersøkelse om sitt forbruk av ressurser. Undersøkelsen består av 15 spørsmål om matvaner, type bolig (oppvarming og størrelse), forhold til transport, transportmidler og reiser. Svarene er med på å bestemme hvor mye "natur" elevenes livsstil krever eller sagt med andre ord hvor stort økologisk fotavtrykk de har.
Ta eddikprøve på sukker, salt, potetmel og natron.
Undervisningen tar utgangspunkt i effekt produsert i et vannkraftverk. Elevene får trening i å gjøre beregninger med effekt i realistiske sammenhenger. Elevene planlegger utbygging av et vannkraftverk. Det inngår også et simuleringsprogram i GeoGebra som elevene kan bruke til å undersøke hvor mye vannkraftverket produserer og hvor store inntektene blir.
fra energinorge.noKva skjer dersom vi hogg ned skogen?
Blir eit egg lettare eller tyngre når kyllingen inni veks? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvordan beskytte et egg når vi slipper det fra 1 meters høyde?
fra sciencekids.co.nzPress et kokt egg inn i en flaske, ved å endre lufttrykket inne i flaska.
Det er ikke bare å koke et egg. Du har kanskje sett egg sprekke, slik at hviten tyter ut i vannet? Hvorfor skjer det?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om grunnstoff, kjemisk sambinding og blanding, og finn ut kva du meiner.
Heng opp bilder av begivenheter i livets utvikling på en snor. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comBygg en modell av Eiffeltårnet med avispapir. Test ut hva som kjennetegner en stabil konstruksjon og bruk dette i arbeidet med papirrørskonstruksjonen.
Kva skjer når vinden kjennest kald på kroppen? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kan lyd bli sterkare eller svakare når det er vind? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Diskuter plasseringa til brytaren i ein krins i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kva kan du sjå, og kva kan du ikkje sjå? Be elevane tenkje på korleis eit steinbrot ser ut. Ein praktisk aktivitet laga av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comHvis du tror at eksamen tester alle kompetansemålene i læreplanen i like stor grad, så tar du
feil. I denne artikkelen er det en analyse av alle oppgavesettene fra perioden V09-V11 i kjemi
2. Det viser seg at noen av målene er testet i alle oppgavesettene, mens to av hovedområdene
ikke er testet til eksamen i det hele tatt. Det er rimelig å tro at utvalget av kompetansemål i eksamenssettene er med og styrer hva som blir
Her har vi samlet noen tidligere gitte eksamensoppgaver (1979–2010).
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane."
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagen kompetansemål "elevane skal kunne gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagen kompetansemål "elevane skal drøfte miljøutfordringar lokalt og globalt med utgangspunkt i biologisk kunnskap"
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne samanlikne hovudtrekka og energiutbytet i aerob og anaerob nedbryting av glukose, og knyte energiomsetjing i celler til samansetjing av næringsstoff i kosthaldet".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevene skal kunne forklare korleis lysenergi kan overførast til kjemisk bunden energi i fotosyntesen, og korleis energien blir brukt til å produsere glukose".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for grunntrekka i evolusjonsteorien og kva slag kunnskap han byggjer på".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for teoriar for korleis livet på jorda har oppstått, og beskrive nokre hovudtrekk i korleis utviklinga av livet på jorda har gått føre seg".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare korleis den genetiske samansetjinga i populasjonar blir endra gjennom mutasjonar, naturleg seleksjon, genetisk drift, genflyt, horisontal genoverføring og endring av kromosomtal".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare korleis molekylærbiologi og genteknikkar gjev oss ny kunnskap om opphavet til artar og utviklinga av slektskapstre".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare strukturen til DNA og korleis DNA blir kopiert før cellene deler seg".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne samanlikne mitose og meiose med vekt på fordelinga av genmateriale i cellene som blir danna".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare genetiske sjukdommar ved å bruke kunnskapar om arv og mutasjonar, og gjere greie for korleis samspelet mellom arv, miljø og livsstil kan påverke helsa hos menneska".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for krinsløpet til karbonet og nitrogenet i eit økosystem, og korleis miljøgifter blir konsentrerte i næringskjeder".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne gjere greie for korleis energistraumen mellom trofiske nivå påverkar økosystemet".
Her har vi samlet tidligere gitte eksamensoppgaver (1979 - 2010) som passer til dagens kompetansemål "elevane skal kunne forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem".
Her har vi samlet tidligere gitte oppgaver til privatisteksamen i naturfag Vg1 (2008–2016) og sortert dem etter hovedområdene i læreplanen. Oppgavene er merket med årstall, semester og oppgavenummer. Vi har ikke vurdert kvaliteten på oppgavene, alle er lagt ut.
Oppgavene har fem svaralternativer, med ett riktig svar.
191 fysikkforsøk for skole og kjøkkenbenk
Finans Norge og pedagogikkstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har utviklet et undervisningsverktøy om naturfarer, beredskap og risikovurdering. Beregnet på skadeforsikringsselskaper og skoler som ønsker å samarbeide om undervisning i ungdomsskolen.
fra finansnorge.noMed elektrisitet og magnetisme kan vi skape bevegelse. Dette prinsippet viser Otto med noen enkle forsøk i videoklippet fra NRK.
Gjer det vondt dersom ein elefant tråkkar deg på tærne? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvordan få varsel om vannsøl før det blir skade? Løsningen kan være både enkel og selvlaget. Vannsølvarsleren som presenteres her er hentet fra Teknologi- & Designboka (Cappelen DAMM).
I dette opplegget skal elevene ta fagbrev som modellhuselektrikere. For å få fagbrev trenger elevene å lære mer om elektrisitet, bl.a. ved å notere og løse oppgaver i et eget lærlinghefte, lage ei felles bok om lamper og samarbeide i par om å installere elektrisk anlegg i et modellrom.
Kva for ein av desse kretsane trekkjer mest straum?
Elevene lærer om grunnleggende begreper i elektrisitetslære: Strøm, spenning, resistans, energi og effekt. Dette settes i sammenheng med transport av elektrisitet fra et vann- eller vindkraftverk. Elevene arbeider med en case-oppgave om tilkopling av kraftverket til strømnettet, hvor de beregner energitap i to ulike trasévalg gjennom luft og vann.
fra energinorge.noEn ballong som er gnidd mot ull får elektrisk ladning. Denne ladningen gjør at ballongen trekker til seg krydder.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kva som får ei pære i ein elektrisk krins til å lyse sterkare, og finn ut kva du meiner.
Elektrolyse av vatn. Denne aktiviteten er ein av Skolelaboratoriet i kjemi sin "Kjemi på boks"-aktivitetar.
fra mn.uio.noFormålet med forsøket er å gjøre en elektrolyse av kaliumjodidløsning der produktene er så godt synlige at halvreaksjonene kan utledes.
Formålet med forsøket er å gjøre en elektrolyse av vann. Elevene skal prøve å finne ut hva som skjer ved den negative og den positive elektroden/polen.
Formålet med forsøket er å ha det moro - og å lære litt om elektrolyse av vann.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om elektromagnet, og finn ut kva du meiner.
Vi lager en magnet ved hjelp av strøm.
Produksjonen av elektroniske jakkemerker er todelt: Elevene skal designe et hode i materialet mosegummi, og de skal lage et ”printkort” med lysdioder som plasseres i hodet. I prosessen jobber elevene med enkel design, forming av et nytt materiale og utforsking av egenskapene under bearbeidelse (oppvarming) av materialet. I tillegg får elevene lære noe om en enkel strømkrets og de får øvelse i lodding.
Elevene trenger å bli bevisstgjort på hvilke typer trådløs kommunikasjon vi omgir oss med og hvordan våre personlige kommunikasjonsgjenstander er knyttet til kommunikasjonsnettverk. Denne artikkelen gir noen ideer til hva slags oppgaver elevene kan arbeide med på ungdomstrinnet for å nå kompetansemålet om elektroniske kommunikasjonssystemer.
I dette opplegget skal elevane forstå korleis eit elektronisk kommunikasjonssystem i hovudtrekk er bygd opp og fungerer, og kva slag elektromagnetisk stråling som blir brukt i trådlaus kommunikasjon. Denne kunnskapen skal dei bruke når dei skal finne opp eit klesplagg som kommuniserer med internett.
I dette opplegget for ungdomstrinnet skal elevane forstå korleis eit elektronisk kommunikasjonssystem i hovudtrekk er bygd opp og fungerer. Denne kunnskapen skal dei bruke for å finne opp eit klesplagg som kommuniserer med internett for å fylle eit behov.
Elektroniske sensorer finnes overalt. Hjemme har vi røykvarslere, termostater i ovner, kjøleskap og komfyr, og vi har effekt- og energimålere som måler hvor mye elektrisk energi vi bruker. Kanskje har vi også en innbruddsalarm som registrerer bevegelse og at dører eller vinduer åpnes. Butikker har tyverialarmer på varene, trafikkpolitiet bruker fartsmålere og automatiske døråpnere senser at vi nærmer oss, og sørger for at døra åpner seg.
Vi kjøper stadig mer avansert datautstyr og mobiltelefoner, men vet vi nok om hvilke spor vi legger igjen når vi bruker denne teknologien? En artikkel fra Teknologirådet.
fra teknologiradet.noGode elevtekster egner seg godt for å synliggjøre det enkelte fags tekstkultur. Videoen «Elevens naturfagrapport som eksempeltekst», viser hvordan en god elevtekst brukes som eksempeltekst for å synliggjøre en naturfaglig skrivemåte for elevene. Hvis elevene skal bli kompetente til å skrive laboratorierapporter, må de ha eksplisitt undervisning i denne sjangeren.
fra skrivesenteret.noUtforskende arbeidsmåter gir rom for utvikling av interesse, metodekompetanse, kreativitet og evne til kritisk vurdering og bruk av data og informasjon. I boken viser forfatterne hvordan læreren kan ta i bruk utforskende arbeidsmåter i egen undervisning.
Sedimenter i transport. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comEn cocktail av kjemikalier er boka for alle som har et ubevisst forhold til det vi omgir oss med i dagliglivets kjemiske verden.
Undersøk forkastninger i en beholder. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comEt enkelt forsøk med sansebedrag.
Har du først akseptert at jorda er en av flere kloder som går rundt sola, og at sola er en stjerne, så følger det naturlig at andre av stjernene på himmelen også kan ha kloder rundt seg.
Bakterier er kule små vesener, og det er utrolig morsomt å lære mer om deres spennende verden. Som oftest hører vi om de få bakteriene som enten gjør oss syke eller lager andre problemer. Men de aller fleste bakterier er ganske ålreite. Det finnes mange fantastiske løsninger som bakterier er en del av, og de synes jeg elevene burde få vite mer om. Har du for eksempel hørt om bakterien som beskytter en blekksprut mot rovdyr ved å skru på lyset sitt?
Hva skjer egentlig når plast, metall, papp og kartong har gjort nytten sin som emballasje? Er de fordømt til evig fortapelse på et deponi, eller..? I En råvare er en råvare er flyvende melkekartonger, snikende smørbegre, bestemte makrell-i-tomatbokser og klumsete potetgullesker hovedpersonene. (Format: wmv og flash)
fra kunnskapsfilm.noSangen Man e' man med the Real Group kan brukes som en morsom start til temaet arv. Her nevnes X- og Y-kromosomer i teksten, og ellers får vi servert humoristiske betraktninger om kjønn og forskjellen på jenter og gutter.
Låta Lunch i det grønne med den norske gruppa Dum Dum Boys kan sies å omhandle forurensning og miljøproblemer. I motsetning til lærebokas saklige og balanserte behandling av slike emner, er det imidlertid de sterke følelsene som formidles her. Teksten kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om dette temaet.
I Sinna-sangen, med den norske gruppa Trang Fødsel, er det en snill idealist som har ordet. Han har de riktige meningene, støtter de riktige organisasjonene og kaller seg en «skap-sosialist». Men han gjør liksom ingenting med noe! Slike tanker kan mange kjenne seg igjen i. Sinna-sangen kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om miljøproblemer og de valg vi tar.
Det er Vår! Vår! Vår! Og med våren kommer en sterk lyst til å være ute og ta for seg av alt hva naturen har å by på. Vi fryder oss over det som spirer og gror og det kribler i grønne fingre. Noe av det vi finner er spiselig. Ikke bare spiselig, men til og med meget velsmakende og godt!
Hva ville du se, hvordan ville det kjennes? Se for deg en tsunami slik den ville tatt seg ut sett gjennom vinduet. En diskusjonsoppgave laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comMengden avfall øker. Hvert år, nye rekorder. Mye er emballasje. Men er emballasjen selve problemet eller en del av løsningen? Dette er en film om hvordan smartere emballasje faktisk kan være bra for miljøet og redusere avfallsmengden.
fra kunnskapsfilm.noHvordan har byen eller tettstedet der dere bor vokst de siste 50 til 100 årene? Velg en del av bebygglesen og kartlegg hvordan arealbruken har endret seg.
fra miljolare.noDette er et forslag til et rikt undervisningsopplegg hvor elevene får mange varierte oppgaver underveis. Elevene kan for eksempel arbeide med tekster, produsere tekster og delta i debatt slik at de utvikler kunnskap i emnet.
Dette er et undervisningopplegg der elevene får jobbe utforskende med temaet bærekraftig utvikling. Undervisningen er strukturert etter 5E-modellens fem faser: engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere. Vurdering er integrert i alle de andre fasene, men kan gjøres eksplisitt underveis.
Hvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne aktiviteten kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene.
fra miljolare.noEnergiportalen kan brukast som simuleringsverktøy i naturfag eller andre relevante fag i ungdoms- og vidaregåande skolar. Elevane kan såleis gjere energianalyse av alle norske bustadar.
Hva mener vi med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet.
fra miljolare.noEt digitalt læringsverktøy fra Enova om energi og klima tilpasset 5.–7. trinn.
Elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi i videregående skole.
Høstens epler kan være et utgangspunkt for mange spennende opplevelser og utforskning.
Til alle tider har folk regnet med epler og pærer. Her viser vi at eplematematikk ikke har gått ut på dato.
Er det bare om høsten eplene blir brune? Hvordan kan vi forhindre at epler som er delt opp blir brune?
Har du lurt på hvordan du kan modne grønne bananer fort? Her får du modningstips.
Hvordan beskrive den rette eplesmaken? Er eple surt eller søtt? Dette må testes ut.
Kva er kjenneteikna på at noko er levande?
Er det miljøvenleg å fylle biodrivstoff på tanken?
I dette undervisningsopplegget skal dere finne ut om dagens utvikling er bærekraftig, om det er forskjeller mellom industrialiserte land og utviklingsland og hvordan vi ligger an til å nå FNs tusenårsmål. I dette arbeidet skal dere bruke nettstedet Globalis.no, fagartikler på naturfag.no og interaktiv statistikk fra "Human Development Trends 2005".
Kan det vere global oppvarming dersom vinteren er veldig kald?
Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lær om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.
fra miljolare.noDiskuter kva som er fossil, og kva som ikkje er det. Ein praktisk aktivitet laga av Earth Llearning Idea.
fra earthlearningidea.comFinn ut om egget er kokt uten å knuse det!
Kva for kostnadar har energiutvinning?
Kva skjer ved eit kjernekraftverk?
Romvirksomhet er ikke bare et spørsmål om tapre astronauter og spennende astronomi. Nytteaspektet ved utnyttelsen av rommet blir stadig mer fremtredende. Norge er et lite, men viktig romland på toppen av verden, og vår visjon er å utnytte rommet bedre enn de fleste andre land.
Hvor stort speil trenger du for å kunne se hele deg?
Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt ”Tenke globalt - handle lokalt!”.
fra miljolare.noSurleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år.
fra miljolare.noNaturfagdidaktikk
Strømmen fra batteriet varmer opp stålulla slik at den begynner å brenne.
Hva ville du se og hvordan ville det kjennes? Be elevene forestille seg hvordan det ville sett ut dersom det ble utløst et skred. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comI globaliseringen sin tidsalder er det lett å tenkje at utviklinga går gongen sin utan at vi, som enkeltmenneske, har høve til å påverke. Men økonomi og teknologi lever ikkje sine eigne liv, det er menneska som styrer utviklinga gjennom haldningar og val.
fra miljolare.noBlir det helt mørkt når du lukker øynene?
”Pang!” sa det mot stuevinduet. Jeg spratt opp og så små fjær sitte fast på ruten. Nede på bakken lå en bitteliten, grå fugl. Jeg fortet meg ned og løftet den forsiktig opp. Liten, lett og enda myk og varm, - men helt død. ”Hva gjør jeg nå?” tenkte jeg. Jeg undersøkte fuglen. Den var like hel og vakker som når den var i live og med en sterk, gul stripe på hodet. Denne lille fuglen skulle bli min følgesvenn i mange år framover. Jeg tørket den og la den i en liten eske med kongeblå fløyel.
Har du noen gang tenkt over hva en skog egentlig er?
Artikkelen1 tar for seg det som skjedde av utryddelser under den 2. verdenskrig og peker på den oppfatningen som lå til grunn for nazistenes misbruk av den darwinistiske evolusjonsteorien. Dette skjedde ved at de selv bevisst grep inn for å styre den biologiske seleksjonen (utvelgelsen) på en måte som de mente det moderne samfunn ellers hindret.
Boka handler om fabrikkenes utvikling og hvilke ideer og kulturuttrykk som har ledsaget den industrielle formen for produksjon.
Norsk Arktis består av deler av Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen. Svalbard og Jan Mayen utgjør noen av de siste relativt uberørte villmarksområdene i verden. Å bevare det slik er en utfordring i et område som preges av et ekstremt klima, og hvor naturen trenger lang tid for å reparere skader påført gjennom slitasje og annen menneskelig påvirkning.
Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder.
fra regnmakerne.noDet er mange faktorer som kan påvirke spiringsevnen til et frø, som for eksempel lys, fuktighet, temperatur, frøtype, tetthet av frø, alderen på frø.
Tegn fallparabelen på veggen.
Korleis påverkar vekt og storleik korleis ein gjenstand fell? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Øyet tolker romlige figurer på ulike måter.
Spiller radioen hvis den legges i en kjele?
Her finner du plakat med faresymboler til nedlasting.
fra miljodirektoratet.noHva er det egentlig som skjer når vi ser forskjellige farger? Er malingsboksen rød inni når lokket er på? Vi får se hvordan lys består av flere farger, og hva det betyr for fargene vi ser, for eksempel i en regnbue i denne videoen fra nrk.
I dette undervisningsopplegget lærer elevene at noen lav-, sopp- og plantearter gir farge til ullgarn når de kokes sammen. De erfarer også at fargen på garnet ikke er lik fargen på plantematerialet som brukes. De får kjennskap til hvordan mennesker i tidlige tider farget klær og tekstiler.
På alle skoler finnes en mengde produkter som på grunn av sitt miljøskadelige innhold krever spesialbehandling når de skal kasseres. Undersøk med lærere, vaktmesteren og renholdspersonalet hvordan produkter som regnes som spesialavfall, behandles på skolen.
fra miljolare.noTo glatte baner med lik lengde har humpar; ein oppover hump på bane A og ein nedover hump på bane B. Begge humpane har same form.
Etter kvart som ho fell fortare og fortare gjennom lufta, vil akselerasjonen hennar..
Merk: Noen av øktene legger opp til bruk av ressurser fra viten.no som ikke virker lenger. Ressursene vil bli oppdatert og tilpasset nye læreplaner.
Elevene skal finne ut hvor mange platanlønnetrær som finnes innenfor et avgrenset område. Deretter skal elevgruppene velge seg hvert sitt platanlønnetre som undersøkes nærmere.
Finn ut hvor høyt over jorda ulike fenomener finnes og lage en modell om størrelsesforholdene mellom fenomenene og jorda.
Ferdsel på vann er et metodisk opplegg for å formidle grunnleggende ferdigheter i roing og padling i kano, kajakk og robåt med tilhørende leker og aktiviteter og opplegg for ferdighetsprøver. I tillegg er det aktiviteter som gjør elevene kjent med sikkerhet og sjøveisregler. Det meste av elevenes arbeid er av praktisk karakter i kroppsøving, men opplegget innholder også aktivitetsforslag til arbeidet med flo og fjære (samfunnsfag). I tillegg finnes linker til støtteaktiviteter i andre fag koblet til kystsonen, vann og vassdrag.
Aktiviteten gir elevene en mulighet for fordypning og filosofering om menneskets plass i naturen og at det finnes andre verdener enn vår.
Optisk bedrag: Ser du fingerpølsa?
I dette forsøket skal du lage en fingervarmer ved hjelp av aluminiumsfolie.
Finn balansepunktet for et kosteskaft med eller uten kost på. Forsøket handler om tyngdepunkt og friksjon.
Bruk en søkemotor eller nettstedene sarepta.org, nysgjerrigper.no og astronomi.no til finne informasjon om planetene i solsystemet vårt.
Observer nedbør, temperatur og skyer ved hjelp av nettressurser hver dag i en uke.
Alle metamorfe bergarter har en moderbergart. Noen ganger er det lett å se, andre ganger kan det være veldig vanskelig å bestemme. I denne aktiviteten skal eleven bli kjent på noen metamorfe bergarter og deres mødre.
Globalisering er en prosess der verden blir stadig mer sammenvevd og der nasjonale grenser på mange områder er i ferd med å bli overskredet eller visket ut. Globaliseringen er mangfoldig - og omfatter et sett av prosesser med økonomiske, politiske og kulturelle dimensjoner.
fra miljolare.noVil dere være detektiver og bruke sansene til å finne ut mest mulig om fire hvite ukjente stoffer? Ved hjelp av syn, lukt, berøring og hørsel skal dere beskrive stoffenes egenskaper. Klarer dere å finne ut hva slags stoff det er?
Diskuter utsegnene om luft på fjellet i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Lufttrykket inne i flaska synker så mye at lufta utafor klemmer sammen flaska.
I LK06 blir en del av eksamen i kjemi 2 uten hjelpemider. Kanskje det vil gjøre flervalgsoppgaver mer vanlig å bruke enn det tradisjonelt har vært i norsk skole? Her har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra kjemi 1 og 2.
Her har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra biologi 1 og 2.
Her har vi samlet flervalgsoppgaver fra oppgavesettene som er gitt til privatisteksamen i naturfag i perioden H2003–H2006, altså før LK06. Oppgavene er sortert etter biologi, fysikk og kjemi.
Send rullen av sted med et kraftig rykk. Klarer du å sende den i en krum bane?
Hvordan er flyndre tilpasset omgivelsene?
Lag en gjenstand som kan bevege seg ved hjelp av luft.
Her er noen øvelser som elevene kan bruke for å trene seg i å bygge ulike konstruksjoner i Lego Robolab og å lage programmer til robothjernen. Øvelsene egner seg godt som forberedelse til byggingen av det datastyrte mikrodrivhuset.
I denne aktiviteten skal elevene vurdere hvilke bevis vi har for at det er årsakssammenheng mellom sukkerforbruk, fedme og sykdom. Så skal de avveie argumenter for og mot å innføre 18-årsgrense på salg av sukkerholdige drikker.
fra engagingscience.euHer skal dere undersøke hvordan vann kan forsvinne som en usynlig gass (vanndamp), fra svamper, planter og klær. Deretter gjør dere et omvendt forsøk hvor de får vanndamp til å samle seg i synlige vanndråper.
To aktiviteter som tester fordamping fra planter og mennesker.
I denne øvingen skal elevene bare bruke en enkelt temperatursensor, og det tar noen minutter å gjennomføre den. Øvingen handler om at fordamping gir avkjøling.
Det vi kjøper i dag, blir avfall i morgen. Prognoser peker på at vi i Norden kommer til å ha dobbelt så mye avfall i 2030 som vi har i dag hvis vi ikke endrer produksjons- og forbruksmønstrene våre. I Norge er vi gode på kildesortering og gjenvinning, men det holder ikke. Avfall må forebygges for at avfallsmengdene skal reduseres.
Nordisk ministerråd mener det er viktig å fokusere mer på hvordan vi i Norden kan styrke bevisstheten om avfallsforebygging og bærekraftig forbruk, også i skoleundervisningen. Derfor har Nordisk ministerråd utarbeidet både et lærermateriell og et elevhefte på de fleste nordiske språkene om forebygging av avfall.
fra dx.doi.orgHent inn data for å beregne trafikktall på veger i nærområdet ved å telle type kjøretøyer, og foreslå tiltak for å redusere biltrafikken.
fra miljolare.noDet brukes forkortelser for en rekke kjemiske stoffer både i skolens lærebøker og i aviser. I den alfabetiske listen er det i alt tatt med 157 forkortelser.
Måle kor stor og djup innsjøen er, kor lang, brei og djup elva eller bekken er, eller kor brei kystsona er. Sjå på samanhengen mellom storleik, form og utstrekning og kva dette har å seie for plante- og dyrelivet, for evna til å tole ureining, for den evna innsjøar har til å dempe flaum, og for bruk av området.
fra miljolare.noLag en stor eller en bitteliten julekurv. Lag en julekurv i den størrelsen du selv ønsker. For å kunne tegne din egen julekurv må du finne ut hvilke former den er satt sammen av.
Går det an å bygge med luft? Et luftslott? Kan vi kaste et blikk? Hvor langt i tilfelle? Har edderkoppene bare bein og ingen armer? Barn undrer seg over mye i naturen og i omgivelsene rundt dem.
Hummerfisket har lange tradisjoner, men i løpet av de siste 50 – 60 årene er hummerbestanden langs norskekysten blitt kraftig redusert. Den kraftige nedgangen i bestanden har gitt grunn til bekymring. Med dette undervisningsopplegget ønsker vi å gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneskenes fangst og hummerbestanden. Samtidig vil vi gi elevene forståelse av begrepet bærekraftig utvikling ved å knytte det til en lokal problemstilling.
Forskerspiren er den røde tråden i dette undervisningsopplegget. Aktivitetene foregår over flere årstider og veksler mellom ulike læringsarenaer.
I skolens lærebøker framstilles ofte naturfagenes fakta, lover og teorier som om de er evige sannheter, og vitenskapen framstilles som objektiv og nøytral. Noen ganger hører vi om historiske blindspor og feiltakelser, men det er sjelden at vi hører om direkte bløff, juks og bedrag, men det skjer. Hovedpoenget er at forskning er en menneskelig aktivitet, og at den selvsagt preges av dette, på godt og vondt.
2. utgave, april 2016.
fra etikkom.noDersom du lar en muffinsform falle fritt, oppnår den konstant fart veldig raskt. Den daler pent ned til gulvet. Det betyr at luftmotstanden raskt blir lik tyngden til formen, slik at kraften nedover blir lik kraften oppover. Men hva har massen å si?
I denne aktiviteten skal du registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet, få kunnskap om hvordan forsøpling skader området og se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området.
fra miljolare.noAlle ting faller ikke like fort bestandig.
I dette åpne forsøket skal elevene bruke det de kan om fortynning til å lage en saltsyreløsning med oppgitt konsentrasjon.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om omgrepet forureining, og finn ut kva du meiner.
Begrepet forvitring brukes om oppløsning og oppsmuldring av berggrunnen. I denne Geoaktiviteten skal elevene studere bilder av steinmateriale og koble det til forvitringsprosesser. Skyldes oppsmuldringen biologisk, kjemisk eller mekanisk forvitring?
fra earthlearningidea.comLurer du på hva slags fossil du har funnet? Her er oppslagsboka som hjelper deg.
Fosterdiagnostikk vil seie at ein undersøkjer fosteret i mors mage for å finne ut om det er noko gale med det.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kva krefter som verkar på ein fotball, og finn ut kva du meiner.
Fotografer flest mulig forskjellige skytyper i løpet av en uke og lag en digital presentasjon med bilder og tekst.
Ta bilder av plantene som vokser i området, og bygg opp et eget fotoherbarium!
fra miljolare.noDette forsøket kan brukes til å vise opptak og utskilling av CO2 ved fotosyntese og celleånding i planter og dyr.
Her skal du få praktisk erfaring med kompostering ved å omdanne matavfall til jord i egen kompostbinge på skolen og lære om nedbrytningsprosesser i praksis.
fra miljolare.noI disse tre relativt enkle forsøkene blir elektrolyse, akkumulatorprinsippet, brenselcelleprinsippet og hydrogengass som energibærer belyst. I tillegg får en fram sider ved syrer og baser knyttet til elektrolyse av vann.
Bruk appelsiner som modeller for å vise at jordskorpa og jordas indre lag har ulik tetthet.
fra earthlearningidea.comFotosyntesens historie startet da noen bitte små organismer begynte å fange lyset for å lage sukker, og heldigvis for oss var oksygen et biprodukt. I dag er det planktonalgene som står for halvparten av primærproduksjonen på jorda.
Få kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene. Kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget og foreta en registrering. Lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken.
fra miljolare.noMonstermarihøna er på vei inn i Norge. Fra å være en tilfeldig blindpassasjer på importplanter i 2006 er harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) funnet overvintrende i Oslo denne vinteren. Arten er uønsket i Norge fordi den kan utkonkurrere andre arter og ha en negativ innvirkning på artsdiversiteten. På kort tid kan den bli svært tallrik, og om høsten kan den opptre i tusentall på og i bygninger der den leter etter et sted for å overvintre.
Opplev hvordan vanndamp i lufta kan omdannes til flytende vann.
Utvinning av gass fra skifer – «fracking» – har blitt svært vanlig i USA. I Europa er meningene langt mer delte: Noen land har forbudt teknologien fordi man er redd for at kjemikaliene som brukes kan forurense grunnvannet, eller at oppsprekking av berggrunnen kan utløse jordskjelv. Andre land ønsker derimot å begynne med fracking for å kunne utvinne sin egen naturgass (som kanskje kan bli billigere enn å importere). I dette opplegget skal elevene avgjøre om de mener at fracking bør forbys. De skal bruke det de vet om stein og bergarter for å vurdere om stoffene som brukes i prosessen faktisk kan lekke ut i grunnvannet og om stoffene kan gi helseskader, og lære hvordan de kan begrunne sin mening.
fra engagingscience.euHo held boka i ro mot veggen som vist i figuren. Friksjonen på boka frå veggen verkar..
Rekreasjon og fritidsbruk av naturen er viktig. I denne aktiviteten skal man vurdere bruken av et vannområde. Gjennom intervjuer og befaring kan man vurdere om bruken er positiv eller negativ for miljøet.
fra miljolare.noVis korleis nedbør sig ned i jordlaget og kjem ut som grunnvatnskjelde. Ein praktisk aktivitet laga av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comBlir frø lettare eller tyngre når dei spirer? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Vil frøa spire i eit mørkt skap? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Det er ikke alltid like greit å være plante. De fleste er festet til jorda bokstavelig talt. Når sola står lavt på himmelen, dagene er korte og snøen ligger tykk over bakken, er betingelsene mer enn dårlige. Mange planter dør når vinteren kommer, og for dem er det avgjørende å ha et stadium i livssyklusen som sørger for overlevelse – frøet. Også planter som ikke dør om vinteren, setter frø.
Det er boligmangel også blant fugler. Svarthvit fluesnapper kommer til Norge fra Vest-Afrika, men ofte så sent på våren at det er vanskelig å finne bolig. Spurv er sosial og bor gjerne sammen med andre. Fugler har bestemte krav til sine boliger. Med utgangspunkt i boligannonsen fra ulike fugler skal dere lage en moderne, kreativ og annerledes bolig.
Det blir stadig mindre urørt natur. Dette får konsekvenser for fuglelivet fordi fuglene er avhengig av å bygge rede i gamle, hule trær. Ved å henge opp fuglekasser hjelper du fuglene å finne seg en bolig, og bidrar samtidig til et rikt fugleliv.
Her skal du kartleggje fuglelivet ved lokaliteten, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
fra miljolare.noHer skal du se om fuglelivet i urbane strøk endrer seg over tid. Hvilke arter øker i antall, og hvilke minker?
fra miljolare.noHer skal du bli kjent med fuglene i nærmiljøet, og legge forholdene til rette for et rikere fugleliv i nærområdet ved å henge opp fuglekasser og registrere innholdet i disse gjennom sesongen.
fra miljolare.noEn del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fôringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?
fra miljolare.noTeksten og lydopptakene forteller om 150 av Norges mest karakteristiske fugler. Lytt til boken og la et nytt språk og en ny verden åpne seg!
Klem på flaska og fyrstikkstumpene synker.
Bygg et tårn av fyrstikkekser med en papirstrimmel under. Rykk papiret unna og se om tårnet står.
Vi lager fystikkstjerne av fem brekte fyrstikker og en dråpe vann.
Fra bloggen til Sunniva Rose (doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo) om hva kjernefysikken betyr for medisinen.
fra rose-blogg.blogspot.noEt læremiddel som gir en rask og interessant innsikt i alle fysikkens emner.
En lekeplass er et egnet uterom for å lære fysikk. På lekeplassen oppleves fysikkens grunnleggende lover med hele kroppen.
Denne boka vender seg til alle som likar å gjera forsøk med fysikk, til lærarar og studentar og alle andre fysikkinteresserte. Ho skildrar ei mengd eksperiment, mest frå mekanikk og væskefysikk. Det er enkle forsøk som ikkje krev nokon spesialapparatur.
Fysikkdidaktikk er en introduksjon til fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og en håndbok for fysikklærere og fysikklærerstudenter.
Kan et barberblad flyte på vann? Hvor mange dråper kan du stable på en 50-øre? Er det mulig å bygge en motor ved hjelp av en fyrstikkeske, en strikkepinne, litt kobbertråd og en magnet? Hva ruller fortest ned et skråplan av en ristet Colaboks eller en uristet?
En spennende fagbok om hvordan fysikkens verdensbilde har utviklet seg siden antikken. Boka er i hovedsak skrevet for fysikkstudenter og lærere, men er også tilgjenglig og vel verd å lese for folk uten bakgrunn i fysikk.
I denne aktiviteten studerer vi tidspunktet og rekkefølgen av sesongmessige hendelser i livet til et tre.
fra miljolare.noVelg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.
fra miljolare.noHjernen består av milliarder av celler som kommuniserer ved hjelp av strømpulser. Men hvordan forstår vi - altså hjernen - hva en strømpuls betyr? Hvordan blir elektrisk strøm en følelse av identitet?
fra forskning.noDen eksperimentelle fysikkens far, italieneren Galileo Galilei (1564–1642), fant gjennom eksperimenter at en pendels svingetid bare er bestemt av pendelens lengde. I dette forsøket skal elevene selv teste om dette stemmer for husker på en lekeplass.
En flaske med liten åpning kan holdes opp ned uten at innholdet renner ut.
Dette undervisningsopplegget handler om stoffer i fast-, væske- og gassform. Demonstrasjon av en varmluftsballong egner seg for å skape motivasjon og undring. I de første aktivitetene skal elevene dramatisere gass, væske og fast stoff. Deretter skal de gjøre forsøk med vann i ulike faser.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om lysstyrken i gatelys, og finn ut kva du meiner.
GATTACA er en science fiction-film som beskriver et fremtidssamfunn basert på gentester, fosterdiagnostikk, genetisk utsiling.
Filmen forteller om hva gener er og hva vi kan bruke kunnskap om genene til. Den viser hvilke utfordringer bioteknologene møter i arbeidet sitt. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noEinsteins teori snudde den klassiske fysikken på hodet. I denne forbløffende teorien er ikke lenger gravitasjon en kraft, men en egenskap ved tid og rom.
Denne gjennomgangen kan brukes som bakgrunn i elektronikk for flere ToD - prosjekter.
«An apple a day keeps the doctor away», sier et engelsk ordtak. Blir det mer sant at frukt og grønnsaker er bra for oss dersom vi begynner å spise genmodifiserte planter som er laget for nettopp å gi oss bedre helse?
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noGenterapi vil seie å bruke genetisk materiale for å kurere sjukdom. I dag er bruk av genterapi enno på forskingsstadiet.
Gentester kan fortelle om dine arvelige egenskaper og sykdomsrisikoer og gir mulighet for bedre medisinsk behandling og forebygging. Men det varierer fra person til person hvor mye vi ønsker å vite om våre genetiske anlegg. I Viten-programmet Gentesting skal elevene lære hvordan gener koder for egenskaper, hvordan arv og miljø henger sammen og hva en gentest kan fortelle oss. De skal også argumentere for eller mot bruk av ulike gentester, og til slutt skrive sin mening til Bioteknologirådet.
Gentestar kan brukast for å stille diagnose på sjuke personar, men dei kan og brukast for å seie noko om framtidig risiko for sjukdom hos friske personar.
Gentesting av befrukta egg eller preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) som det blir kalla, kan brukast for å unngå å få barn med bestemte sjukdomar. Det kan og brukast for å få barn som kan vere donor for eit sjukt sysken.
Vi undersøker genvariantene til personer i en storfamilie for å se hvordan sykdommen cystisk fibrose nedarves. Forsøket baserer seg på utstyrspakken Nature’s dice fra NCBE.
Hvilke bevis i nåtiden kan vi finne om en million år? En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comBoken gir en innføring i geologi. Her får du informasjon om bl.a. mineraler, bergarter, den geologiske tidsskala, landformer og geologiske prosesser.
Les og tolk landskapet med "geologibriller". Bergartenes egenskaper i et området påvirker hvordan landskapet formes og ser ut.
I denne aktiviteten må elevene anvende kunnskaper de har om sedimentære bergarter til å tolke bilder og postkort av ulike landskap.
fra earthlearningidea.comTennisballen får ekstra sprett, når den ligger oppå en mye større ball og slippes.
Les gjennom artikkelen Verdens største pliosaur fra nysgjerrigper.no og prøv å finn ut om bestemte påstander er sanne eller usanne.
Denne våren har mange kost seg med å bli skremt av Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert. Det er all grunn til å ta det ho skriv på alvor. Men samstundes syner tittelen hennar at det har vore helvete på jord tidlegare.
Forsøket går ut på å finne ut hvordan to ting som veier like mye har forskjellig massetetthet ved hjelp av Arkimedes' lov.
Film som viser hvordan gjenvinning er et godt klimatiltak hvor alle kan bidra. (Format wmv og Flash)
fra kunnskapsfilm.noModerne gjenvinning kombinerer logistikk, fysikk, elektronikk og mekanikk for å skape nye ressurser av avfall. Gjenvinning er en bransje i vekst. Dette er en film om hvilke spennende jobber som venter deg i gjenvinningsbransjen.
fra kunnskapsfilm.noI denne gjetteleken skal elevene gjette på hvilke organiske stoffgrupper som dominerer i forskjellige hverdagsprodukter. På denne måten kan vi få fram at de organiske stoffene finnes i hverdagsproduktene som vi omgir oss med, og ikke bare i læreboka eller på laboratoriet. Dette kan være et godt utgangspunkt for å lære om de organiske stoffenes rolle i naturen og samfunnet.
Dette forsøket er veldig enkelt og billig å gjennomføre, samtidig som det på en god måte viser hvordan mikroorganismer reagerer på ulike forhold. Dette kan videre brukes til å forklare de to «motsatte» tilfellene: Hvorfor er oppskrifter på gjærdeig slik de er? Hva skal til for å konservere mat?
Artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforenings. Artikkelen tar for seg den raske økningen av medisinske forskningresultater og hvordan dette kan være et hinder for leger til å følge med på det som er relevant.
fra tidsskriftet.noI denne boka blir du presentert for de vanligste gjestene i fuglekassene og på fuglebrettet, og du får vite hvordan du skal gå frem for å hjelpe dem med gode boliger og riktig fôring.
Leif Wedøe er ein engasjert pensjonert fysiker som er opptatt av at fysikkfaget og vitskapen skal nå ut til folket. Wedøe har etter han blei pensjonist skrive to bøker om fysikken i daglegdagse fenomen, ”Hvorfor faller ikke skyene ned?” og ”Hvor fort går bølgene?”. No kjem ei ny bok frå Wedøe: ”Glimt fra eksperimentets historie”.
En stor del av verdens befolkning lever i dyp fattigdom samtidig som et rikt mindretall lever i materiell overflod. Hvordan er sammenhengen mellom den ekstreme rikdommen og fattigdommen?
fra miljolare.noGlykemisk indeks (GI) er et verktøy for å synliggjøre ulike matvarers evne til å gi oss høyt eller lavt blodsukker. Glykemisk indeks ble utviklet for å hjelpe personer med diabetes til å kunne kontrollere blodsukkernivået bedre.
"Aldri har så mange visst så lite om så mye!", sier Trond Loge, og tenker på all den rikdom av spiselige vekster vi har rundt oss.
Det er ikke noe nytt at menneskene benytter verdensrommet for å finne ut hvor de befinner seg, eller for å bestemme retningene, det som vi også i dag kaller ”himmelretningene”. Det som er nytt de siste tiårene er at vi bruker satellitter, kunstige himmellegemer som går i baner rundt jorda. Disse gir mye nøyaktigere informasjon enn sol og stjerner, og dessuten virker de uavhengig av været.
Ved å sette et treformet pappstykke i en saltløsning kan man få fine saltkrystaller til å vokse ut fra "treets" overflate.
Hvordan klarer forskerne å grave ut fossiler av utdødde dyr, som for eksempel en dinosaur? Hvordan kan forskerne dokumentere funnene sine? En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comDe fleste av oss liker nok å tenke at vi er ganske tiltrekkende, og mange forsøker å kvitte seg med overflødige kilo for å øke sin tiltrekningskraft. Men spør du en fysiker, vil hun eller han kanskje si at det er de feteste som er de mest tiltrekkende!
Royal Society of Chemistry (RSC) utga i 2000 boken "Cutting Edge Chemistry". Norsk Kjemisk Selskap (NKS) har oversatt boken til norsk. Den norske utgaven har fått navnet «Grensesprengende Kjemi».
Hefte i pdf om grunnvann, forurensning, mangel på drikkevann og viktige utfordringer.
fra yearofplanetearth.orgEn metode som brukes av forskere for å bestemme proteinstrukturer er krystallografi.Gjennom denne aktiviteten kan elevene lære om krystallografi og de kan dyrke egne proteinkrystaller.
fra scienceinschool.orgEin artikkel om dei elektriske og mekaniske eigenskapane til solcellene, som er nyttig bakgrunnsstoff når de skal byggje modellar med solceller. Artikkelen er laga av Skolelaboratoriet ved NTNU.
fra ntnu.noI denne boka har fagfolk fra alle skolefagene, med utgangspunkt i forskning og erfaring, skrevet om hvordan arbeidet med å utvikle de fem grunnleggende ferdighetene hos elevene kan legges opp.
Her finner du det meste om grunnvann, hva det er og hvordan det kan være en ressurs. Sidene har lite om problemer knyttet til ferskvann i et globalt perspektiv, men gir en innføring i grunnvannets betydning i Norge.
fra grunnvann.noHva er det som gjør at et speil ser lysere ut enn snøen omkring en overskyet vinterdag?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om skugge, og finn ut kva du meiner.
Ta utgangspunkt i dagens skolegård og diskuter hva som kan gjøres for å gi den et grønnere preg. Gjennomfør en idédugnad der dere prøver å komme fram til hva som kan gjøres av enkle tiltak, og hva som er mer langsiktige ønsker. Lag gjerne tegninger eller modeller som viser forslag til forbedringer. Aktuelle tiltak kan være å plante busker og trær, lage blomsterbed og urtehage, steinrøys, kompost eller skolehage.
fra miljolare.noI dette undervisningsopplegget kan elevene ta del i en for lengst avsluttet strid som raste i norske medier på 1860-tallet, men der siste ord fremdeles kanskje gjenstår å bli sagt. Den vekket engasjement da og kan forhåpentligvis engasjere også i dag.
Gå ut og se på stjernehimmelen en mørk kveld og bruk noen enkle hjelpemidler for å gjenkjenne stjerner og stjernebilder.
En kopp i en snor henger over en stokk. En fystikkeske er festet i den andre enden av snora. Hva skjer når du slipper fyrstikkeska?
This state-of-the art research handbook provides a comprehensive, coherent, current synthesis of the empirical and theoretical research concerning teaching and learning in science and lays down a foundation upon which future research can be built.
Hvordan skal vi få hanen til å plukke korn? Se trallen rulle framover og hanen bevege seg opp-og-ned.
Historier om livet i havet og ved kysten og fortellinger om spesielle arter og naturområder av stor betydning. Heftet inspirerer til å lære mer om våre unike hav- og kystområder og kan bestilles gratis i klassesett. Det har også kommet et idéhefte med forslag til undervisning.
Institutt for marin teknikk, NTNU, har laget prosjektene Den unge skipsdesigneren, Vind/vann-turbin, Dynamisk posisjonering og Robot/heisekran.
fra marin.ntnu.noEt hefte i pdf om naturkatastrofer. Jorda kan være et farlig sted, og menenskelige inngrep har ofte gjort den farligere. For å redusere naturkatastrofer er det viktig med riktige vurderinger og kommunikasjon om rissiko.
fra yearofplanetearth.orgDiskuter utsegnene i grubleteikninga om heliumballongen, og finn ut kva du meiner.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noEn serie på fire bøker som handler om den gresk romersk mytologien som har gitt stjernene og stjernebildene navn.
Vi gjør forsøk som viser oss at huden først og fremst kjenner temperaturforandringer. Den kan ikke måle temperaturen nøyaktig.
En hevert er nyttig når du skal tømme et kar med vann eller en annen flytende væske. Her demonstrerer vi prinsippet ved hjelp av en kjetting, en slange, en skureklut og et sammenrullet tørkepapir.
Lag en miniatyrutgave av en fjellkjedefoldning i en tom boks. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comHimmelkalenderen 2023 gir en oversikt over alle astronomiske begivenheter i 2023. I tillegg fungerer den som vanlig kalender, og er full av interessante fakta. Rikt illustrert i farger.
Himmelsk kjemi er ei innføringsbok i generell og organisk kjemi. Målgruppen er studenter ved høyskoler og universiteter, men boka passer også som støttelitteratur for lærere i videregående skole.
Hvordan kan vann holde en kartongbit på plass?
Hefte med historier om livet i våtmark, vann og vassdrag som kan inspirere til å lære mer om vår unike natur.
For over 2000 år siden brukte de gamle grekerne vind- og vannkraft til å lage bevegelige statuer av f.eks. syngende fugler og selvåpnende dører.
Er guttehjernen forskjellig fra jentehjernen? Hva skjer når vi blir forelsket? Hvordan husker vi? Hvorfor sover vi? Hva foregår hvor i hjernen, og hvordan fungerer den?
To forsøk der hjernen avviser det øynene ser.
«Hold hånda di på en varm kokeplate i ett minutt og det føles som en time. Sitt sammen med ei vakker jente i en time, og det føles som ett minutt. Det er relativitet!» Dette kjente sitatet fra Albert Einstein var myntet på å illustrere at tiden i følge hans relativitetsteorier ikke er en absolutt uforanderlig størrelse. Men egentlig illustrerer sitatet enda bedre hvor dårlig hjernen vår kan være til å holde orden på tiden.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noStruktur og funksjon til hormonene hCG (humant koriongonadotropin) og LH (luteiniserende hormon).
I dette opplegget ser elevene på innhold i kosmetiske produkter og hvordan reklame brukes for å påvirke våre forbruksvalg. Kan noen av stoffene ha skadevirkninger ved bruk, og har noen av stoffene negativ virkning på miljøet? Elevene skal utforske innholdet av ulike hudkremer og til slutt lage et eget kosmetisk produkt.
Beskrivelse av hvordan varmepumper virker.
fra home.howstuffworks.comHer finner dere en serie med aktiviteter som dere kan bruke til å lære om huden og følsomhet.
Hva er UV-stråler og hvordan påvirker sol og solarium kroppen? Kreftforeningen har i samarbeid med Statens strålevern utarbeidet et undervisningsopplegg om UV-stråling og solbeskyttelse, som passer for ungdomsskole og videregående.
Opplegget består av en PowerPoint-presentasjon om UV, med notater, forslag til diskusjonsoppgaver, lenker til korte filmer osv. Dessuten en presentasjon som tar for seg tips om hvordan elevene kan lage film om temaet. Opplegget er enkelt og kan brukes i en enkelttime eller som et større prosjekt.
fra kreftforeningen.noI denne aktiviteten skal elevene lage hudkrem. Denne aktiviteten er en av Skolelaboratoriet i kjemi sine Kjemi på boks-aktiviteter.
fra mn.uio.noEt forsøk om forstørring og dybdeskarphet.
Aktivitetene i huskene på lekeplassen, enda så enkle de er, inneholder massevis av fysikk. Når elevene har forstått huskens bevegelser, har du ikke bare lagt et godt fundament for forståelsen av Newtons lover, men også for andre områder innen fysikken.
Huskene på lekeplassen er ideelle for å lære fysikk. I denne aktiviteten bruker du husken for å lære noe om pendelen og dens svingninger.
Hva er det som gjør at du kan bruke kroppen og beina dine til å få fart på en huske?
Her er noen regneoppgaver (for naturfag- og matematikklæreren). Tegn opp koplingen for hver oppgave.
Denne aktiviteten kan varieres i det uendelige. Vis tre bilder til elevene. Oppgaven deres er å velge ut ett bilde som skiller seg ut. Her er det ingen fasit, det er begrunnelsen som er viktig.
Artikkel fra forskning.no som tar opp begrepet alternativ medisin. Hva mener vi egentlig med det? Kanskje det er på tide med en klar definisjon?
fra forskning.noMålet med aktiviteten er å erfare at dere kan lage lyder på mange måter: ved å spille på strenger, slå på en flate, blåse gjennom et rør, svinge noe gjennom luften. Dessuten skal dere forstå at når vi hører lyd, er det fordi det er luften som kommer i svingninger. Svingningene i luften kan ørene våre fange opp, uansett hvordan lyden blir laget.
De fleste vet at man kan vaksinere seg mot noen sykdommer, og mange husker vel med gru tilbake på sprøyter som stakk i armen. Men hva er egentlig en vaksine? Og hvorfor hjelper den?
fra forskning.noI denne artikkelen skal vi ta en rundtur i atomet og finne ut hvordan vitenskapen anno 2008 tror at denne merkelige lille tingen er skrudd sammen.
hva er FYSIKK viser deg naturens kode og fysikkens metode. For mange er fysikk et vanskelig fag, men her gir forfatteren en engasjerende, lettfattelig og lystbetont introduksjon til faget.
Vi heller vann over forskjellige jordtyper for å undersøke egenskaper. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comArtikkelen er skrevet av Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, og gir en punktvis oppsummering av sammenfiltring og tankemessige konsekvenser.
fra folk.uio.noDen teknologiske utviklingen startet før de første menneskene. Menneskeaper kan lage verktøy. Menneskene lager fortsatt verktøy og annen teknologi for å løse problemer.
Vurder om dere klarer dere uten en del gjenstander eller innretninger som bruker elektrisk energi.
Boken gir en vitenskapsteoretisk fremstilling av sentrale problemstillinger knyttet til det å forstå vitenskapenes egenart og funksjon i vårt samfunn i dag.
Undervisningsopplegget tar for seg ulike arter av mose og lav i nærmiljøskogen og hvordan disse er tilpasset det miljøet de lever i. Elevene får også kjennskap til hva mose og lav har vært brukt til av mennesker i tidligere tider og lærer å presentere kunnskapen sin for andre.
Noen dyr går i ett med omgivelsene.
Se for deg et tverrsnitt av en bergvegg. Hvilke bergarter er eldst, og hvilke er yngst? I denne Geoaktiviteten skal elevene bruke stratigrafiske prinsipp til å finne rekkefølgen på geologiske hendelser.
fra earthlearningidea.comMålet med undervisningsopplegget er å utforske sollys, bruke spesielle UV-perler til å registrere ultrafiolett stråling og studere effekten av solkrem og solbriller.
Arkimedes fant loven for oppdrift da han skulle hjelpe kongen av Syrakus med å avsløre en bedragersk gullsmed. Med enkle midler kan vi gjenskape hvordan Arkimedes løste problemet med kongens krone, og hvordan han avslørte bedrageren! Samtidig kan vi lære noe om tetthet og oppdrift.
Stadig færre ungdommer røyker, men hva med de som snuser? Hvor farlig er egentlig snus? «Snus inneholder ikke kreftfremkallende stoffer». Er det feil eller fakta? «Gravide kan snuse så mye de vil – det påvirker ikke fosteret». Stemmer det? «Snusprodusentene tilpasser snusboksene og smaken på snusen til unge jenter og gutter». Er det sant? Hvor mange bruker snus i skolens nærområder? Færre eller flere enn i resten av landet? Kreftforeningen har utarbeidet noen skoleoppgaver om snus som passer for ungdomsskolen. Oppgavene er enkle og består av en ‘feil eller fakta’-oppgave, opplegg for å gjennomføre en spørreundersøkelse, forslag til diskusjonspunkter, blogg og lenker til ressurser. Målet med oppgavene er å gi elevene argumenter for å kunne si nei til snus, og å øke deres bevissthet om at snus påvirker helsa, utseendet og lommeboka mer enn mange kanskje tror.
fra kreftforeningen.noHvordan får vi i oss mineralene vi trenger for å holde oss friske? Denne Geoaktiviteten viser at bergarter er en viktig forutsetning for at planter og dyr får tilført livsviktige næringsstoffer.
Gjennomfør en spørreundersøkelse om folks holdninger til forsøpling
fra miljolare.noYlvis-brødrene lurte på hva reven sa, og dermed fikk de en viral hit på Youtube. Mange hundeeiere mener nok at de forstår hunden sin helt utmerket, selv om den kommuniserer mest med bjeff og kroppsspråk. For noen år siden utviklet et japansk firma et lite apparat som skulle kunne oversette hundebjeff til menneskespråk automatisk. Lydbølgene i bjeffet blir omformet til et grafisk lydspekter, som blir sammenliknet med et stort utvalg referanser i en database for å avgjøre hvilken sinnsstemning hunden uttrykker. Teknologien ble kalt «Bow-lingual». Nå er det også utviklet en app for iPhone, som gjør at hunden din kan bjeffe inn i smarttelefonen og tvitre det den føler ut i sosiale medier! I dette opplegget skal elevene skal gå gjennom forskning om lyd og menneske-hund kommunikasjon for å avgjøre om Bow-lingual faktisk kan gjøre det reklamen sier.
fra engagingscience.euAtsjoooo! En stor dråpe farer ut gjennom nesa med en fart på over 100 kilometer i timen og lander med et klask i gulvet. Men snørret er faktisk med på å holde oss friske!
fra nysgjerrigper.noHer skal dere observere overgangen mellom væske og fast stoff.
Informasjonsbrosjyren "Hva skjer? 11-13" er rettet mot unge jenter og gutter i pubertetsalder. Heftet tar opp et mangfold av temaer knyttet til utfordringer og gleder ved overgangen fra barn til voksen.
Denne Geoaktiviteten tar opp spørsmålet om menneskenes livsgrunnlag: elevene skal planlegge et års isolasjon fra omverdenen. Det er en god mulighet for å diskutere kretsløpene for karbon, vann og nitrogen, samt atmosfærens sammensetning og hvordan man utfører et vitenskapelig eksperiment.
fra earthlearningidea.comMålet med denne aktiviteten er å finne ut hva elevene allerede vet om lyd og la elevene oppdage at lyd kommer fra ting som svinger.
Sola er vår ultimate lyskilde og energikilde. Den er midtpunktet i solsystemet vårt og gir opphav til alt liv på jorda, driver fotosyntesen i planter og er kilden til all mat og fossilt brennstoff. Lyset fra sola er viktig for oss på mange måter, og energiens reise fra den indre kjernen er fascinerende.
Vil du finne ut mer om magneter og hva magneter kan brukes til? Her skal du bruke en stavmagnet og finne ting som magneten virker på. Prøv også å finne ting som magneten ikke virker på.
Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene. Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak.
fra miljolare.noEt enkelt forsøk om fordamping.
Vi gjør forsøk for å prøve å forstå litt om hvordan huden opplever berøring.
En enkel måte å synliggjøre solas plassering i løpet av dagen.
Når du legger en stabel bøker på et bord og trekker de utfor kanten en etter en, kan du få den øverste boka til å ligge utafor bordkanten.
Opp gjennom historien har menneskenes oppfatning av jorda endret seg kolossalt. På knappe fire hundre år har jorda blitt 4,5 milliarder år eldre.
I kjemien må vi ofte gå veien om mol. I denne korte aktiviteten skal elevene finne ut hvor mange mol kritt som går med når de skriver navnet sitt.
Vi prøver å finne ut hvor mye hud vi har på kroppen ved å pakke en person inn i avispapir. Dette er et avtrykk av en menneskekropp som dere senere kan brette ut og måle overflaten på.
I denne aktiviteten skal elevene tenke seg at det kommer nye grenser på hvor mye strøm vi får bruke i hjemmet. Elevene skal beregne hvor mye energi som kreves av alle de ulike apparatene våre i løpet av en dag ved vanlig bruk. Så får de vurdere hvordan de kan skjære ned på forbruket dersom det blir innført nye og enda strengere regler for hvor mye strøm vi får bruke. Vil elevene dusje kortere og bruke kaldere vann – eller kanskje kutte ut hårføneren?
fra engagingscience.euKartlegg eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.
fra miljolare.noEt vanlig betennelsesdempende legemiddel er naproxen. I dette forsøket skal elevene planlegge og gjennomføre et forsøk der de bestemmer mengden naproxen i en utlevert tablett.
En skisse av berggrunnen er utgangspunktet for å finne rekkefølgen av geologiske hendelser. Geoaktiviteten gir mulighet til å diskutere dannelse av olje og gass, lagring av olje i bergarter og leting etter oljeressurser. Aktivitet er utarbeidet av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comI denne aktiviteten skal elevene bruke sin kunnskap om gener for å finne ut hvorfor planter blir genmodifisert. Så skal de vurdere helserisikoen og avgjøre om de kan tenke seg å kjøpe en frokostblanding som inneholder genmodifiserte ingredienser.
fra engagingscience.euStørrelsen på mineralkornene til en magmatisk bergart kan si noe om relativ dybde de er størknet på. I denne aktiviteten skal dere forsøke å sortere de magmatiske bergartene etter relativ dybde. I tillegg skal dere bli kjent med de tre hovedgruppene vi sorterer magmatiske bergarter inn i: dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.
Hensikten med forsøket er å se hvordan oppvarmet olje stiger opp mot overflaten og synker når den nedkjøles og slik starter konveksjonsstrømmer i oljen. Dette er noe av det samme som skjer i mantelen inne i jorda.
I de 70 årene som er gått siden Lise Meitner i 1938 forstod at atomkjernene kunne dele seg i to – fisjonere – og frem til dagens kjerneenergiindustri som produserer ca 16 % av verdens elektrisitet, har det vært en fantastisk utvikling. I dag finnes det et stort antall kjernereaktorer av en rekke forskjellige typer og årganger. Imidlertid har kjerneenergi (i dagligtale ofte kalt kjernekraft) på grunn av ulykker og frykt for radioaktivitet de siste 20-30 årene vært et ikke-tema. Ikke minst på grunn av CO2-problematikken og global oppvarming så opplever kjerneenergiindustrien en renessanse etter i flere tiår å ha vært truet av nedbygging og folks frykt for radioaktivitet.
I denne artikkelen forteller vi om et opplegg hvor forskere og lærer designet undervisning for elever i biologi. Bakgrunnen er en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Hersleb videregående skole. Vi beskriver undervisningsforløpet og elevenes respons, og avslutter med noen råd til andre lærere og forskere/fagpersoner som ønsker å samarbeide om undervisningsopplegg.
Fossil? Jeg? Denne Geoaktiviteten legger opp til en diskusjon om hvilke forutsetninger som er nødvendig for å bli en fossil.
fra earthlearningidea.comHer er et par grubleoppgaver som kan brukes før dere drar ut og observerer dyr i ferskvann.
Målet med denne aktiviteten er å bli bevisst på at vi hører gjennom ørene, at lyden som fanges opp gir signaler til hjernen, og at du kan samle opp lydbølger ved å "forstørre" det ytre øret.
Her kan dere registrere hvor mye CO2 som slippes ut i forbindelse med transport til skolen og sammenligne deres reise med andres.
fra co2nnect.orgI denne aktiviteten skal dere studere et utvalg bergarter og gjennom samtale komme fram til noen karaktertrekk ved de tre hovedgruppene av bergarter: magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter.
I denne aktiviteten skal dere ved bruk av steinatlaset gruppere alle bergartene i steinsamlingen.
Bruk dinosaurens fotavtrykk til å beregne hvor mye dyret veide. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comVisste du at universet kom fra ingenting, eller at du er laget av gammelt stjernestøv?
Gi liv til fossilene ved å forestille deg hvordan det ville vært å være der.
fra earthlearningidea.comGi liv til steinens dannelsesmiljø ved å forestille deg hvordan det ville vært å være der. En diskusjonsoppgave laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comDette opplegget skal gi elevene erfaringer med nervesystemet vårt. Hvor raskt klarer vi egentlig å reagere? Og hvordan virker egentlig refleksene våre?
En film med tilhørende oppgaver i serien Jordens lunger. Jordens lunger handler om hvorfor det er viktig å hindre avskoging i utviklingsland og hvordan dette kan være et viktig tiltak for å redusere global oppvarming.
fra kunnskapsfilm.noBruk UV-perlene til å finne ut hvordan ulike solbriller og solkrem fungerer.
I dette videoklippet fra nrk.no får vi se hvorfor det blir lettere å sykle oppover med et lett gir på sykkelen. Men når vi skal ha større fart, må vi bruke et tyngre gir. Hva vil det si at giret er tungt eller lett?
Dagens oppdrag er å finne ut hva som er så spesielt med perlene og om det kan si noe om sollys.
Feber er med på å bekjempe både bakterier og virus som har gjort oss syke. Det samme gjelder snørr. Snørr er ikke noe vi er glad for, men neste gang nesa renner, kan du tenke på at det er kroppens måte å forsvare seg på.
fra nrk.noEn gang for lenge, lenge siden hadde ikke Elefant noen nese. Han var stor. Han var klumsete. Og han luktet veldig, veldig vondt. Her kan du lese om hva som skjedde da han en dag sovnet altfor nær vannhullet. Tinga Tinga-fortellinger er inspirert av tradisjonelle dyrefortellinger fra Afrika og Tingatinga-kunst fra Tanzania.
Boka forklarer fenomener i nærmiljøet og i naturen som lærebøker ofte hopper over en forundringspakke for nysgjerrige mennesker fra 15 til 100 år. Boka egner seg godt som en skattekiste for lærere som ønsker å krydre undervisningen.
Undersøk hvorfor noen bønder mister mer jord på grunn av jorderosjon enn andre. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comHører du klokkeklangen?
Dersom du banker den åpne enden av et elektrikerrør i plast mot håndflaten, vil du høre en tone. Tonehøyden avhenger av lengden på røret.
Hvordan er det mulig at temperaturen øker uten at vi tilfører energi?
Kan du høre med tenna?
Bjørnen har fascinert og skremt oss mennesker i generasjoner, og i denne boka blir du bedre kjent med dette rovdyret. Er bjørnen farlig? Hvor stor er bestanden i Norge? Hva spiser bjørnen, og på hvilket tidspunkt er den mest aktiv på døgnet?
Du kan vise korleis olje og gass blir fanga i reservoarbergartar under overflata. Ein praktisk aktivitet laga av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comHensikten med denne aktiviteten er å finne informasjon om utfordringene, oppdagelsene, seirene og nederlagene til polfarere i Antarktis.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noVi skal bruke antistoffer til å undersøke proteiner i vevsprøver. Øvelsen gir en innføring i hvordan vi kan bruke antistoffer til undersøkelse og analyse av proteiner i en biologisk prøve.
Hvordan påvises hormonene hCG og LH i disse testene, og hvor sensitive og spesifikke er de?
En artikkelsamling med teoretisk bakgrunnsstoff om graviditetstester og eggløsningstester.
Elevene gis et innblikk i prinsipper for elektromagnetisk induksjon og Faradays induksjonslov. Elevene observerer hvordan jernfilspon legger seg langs feltlinjene rundt en stavmagnet. Deretter kobler de en generator til to ledninger og en lyspære, eller til et voltmeter for å måle spenningen generatoren lager.
fra energinorge.noStuder ingefærrøtter og plant den i en potte.
Vår jords 4 680 000 000 år lange historie deles inn i eoner, æraer, perioder og epoker, og vi kjenner hovedtrekkene av dens utvikling. Men for å forstå hva så lange tidsrom, den dype tiden, egentlig innebærer, klamrer vi oss fortsatt til metaforer.
Felles lesing med «bærekraftige briller» og samtaler om teksten kan bidra til at elevene får en begynnerforståelse av begrepet bærekraftig utvikling.
Boka gir en bred innføring i vitenskapsteori.
Vi undersøker hvilke insekter som finnes på bakken i et område.
Gå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. Aktiviteten viser hvordan du kan lage en insektsuger eller en insektfelle. Dyrene kan også observeres innendørs gjennom forsøk med skrukketroll i eske, meitemark i kasse eller ved å lage et terrarium der ulike småkryp kan bo i noen uker.
fra miljolare.noVerdens befolkning er i stadig økning, og vårt forbruk av kjøtt vokser mot stadig nye høyder. Vanlig husdyrhold krever svært mye av jordas naturressurser og skaper også mye forurensning. Så nå har noen forskere foreslått at vi kan begynne å spise insekter for å løse vårt matproblem. I denne aktiviteten skal elevene planlegge en meny til skolekantinen hvor de selger smakfulle retter lagd av insekter som alternativ til hamburger og kyllingsalat. Kan de bruke overbevisende argumentasjon og kunnskap om naturressurser for å få andre elever til å velge insekter til lunsj?
fra engagingscience.euMål: Å telle og sortere døde insekter og andre småkryp.
Å studere insekter er å få innsikt i en spennende og mangfoldig verden. Det er mange forskjellige typer insekter, og de har mange forskjellige måter å utvikle seg og leve på. Her skal vi se litt på hvordan insekter vokser og veien deres fra egg til voksent individ.
Vi kan bruke et trappetroll til å måle akselerasjonen i vertikal retning.
I dette undervisningsopplegget skal elevene avgjøre om vi bør bruke biller til biologisk bekjempelse av beiskambrosia.
fra engagingscience.euEnzym er viktige i ei rekkje av dei biokjemiske prosessane i kroppen, frå replisering av DNA til fordøyinga. Denne enzymaktiviteten er ikkje alltid så lett å visualisere. I denne artikkelen skildrast eit forsøk der enzymet urease frå soyabønner (glycine max) bryt ned ura til ammoniakk og karbondioksid. Raudkål blir brukt som indikator.
fra scienceinschool.orgEn naturvandring er en guidet tur der informasjon og aktiviteter skjer undervegs. Klassen kan for eksempel invitere foreldre, andre klasser, en barnehage eller en pensjonistforening med på tur. Her får dere tips om hvordan klassen kan planlegge og gjennomføre en naturvandring.
fra miljolare.noBarn jubler ved det første snøfall. Bygging med snø og is gir inspirasjon til lek og læring og er et flott utgangspunkt for forsøk. Lag for eksempel isslott, islykter, kuldeis og studer isbiter og snødamer.
Vil vekta endre seg når is smeltar til vatn? Diskuter utsegnene i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Hensikten med denne aktiviteten er å observere is i vann for å se hvordan et isfjell påvirker temperaturen og bevegelsene i vannet.
Is er vann i fast form. Hva er lettest av 1 liter vann og 1 liter is?
Kva trur du skjer med vassnivået i glaset når isbiten smeltar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Vil ein stor eller liten isbit smelte fyrst? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kan kulde breie seg fra iskremen til handa? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Lag yoghurtis ved hjelp av kuldeblanding med salt og snø!
Lag store og små islykter med ulike former.
Dette forsøket viser hvordan vi kan isolere DNA fra våre egne celler (i munnhulen) og gjøre det synlig ved å felle det ut i etanol.
Lag isskulpturer i mange former.
Mål: Å få erfaring med is som solid byggemateriele, at vann kan bli til is – og omvendt, og få byggeerfaring og oppleve glede ved hvor vakkert det også blir.
Mål: Å utforske naturen samtidig som dere får trening i å bruke matematiske kjernebegreper.
Har du oppdaget at naturen er full av bokstaver og tall? Sommerfuglen hvit c har en c under vingene. Bregnen strutseving ser ut som et nitall.
I dette undervisningsopplegget skal dere trene på bruk av begreper og tall under utforskning av planter, dyr og andre spennende saker i naturen. Undervisningsopplegget hører til forskerdiplomet for 1.–2. trinn.
Jeopardy er en gjettelek der vi skal finne ut hvilket spørsmål som passer til et gitt svar. Forutsetningen er uansett den faglige sammenhengen som elevene må kjenne for å kunne foreslå riktig spørsmål.
Jeopardy er en gjettelek der vi skal finne ut hvilket spørsmål som passer til et gitt svar. Forutsetningen er uansett den faglige sammenhengen som elevene må kjenne for å kunne foreslå riktig spørsmål.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om det å sjå og høyre eit jetfly. Finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kor raskt vatn blir drenert gjennom jordsmonnet, og finn ut kva du meiner.
Jording møter vi i flere sammenhenger når det er snakk om elektrisitet. Jording av elektriske anlegg og apparater er en sikring for å hindre at vi får strøm gjennom kroppen. Det kan være skadelig, ja livstruende, dersom strømmen er stor nok. Men hva har jording med jord å gjøre?
En serie aktiviteter knyttet til jorda, månen og sola.
Dyrking av saltkrystaller ved fordampning av saltvann under kontrollerte forhold. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comNår det går et strømstøt i aluminiumsstrimmelen, virker det magnetiske krefter fra jorda på strimmelen. Den blir skjøvet litt til side og begynner å svinge, som en huske.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om jordrotasjon, og finn ut kva du meiner.
Hva ville du se, hva ville du kjenne? Forestill deg hvordan det ville sett ut dersom du opplevde et jordskjelv. En diskusjonsoppgave fra Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comEt jordskjelv oppstår – finn ut hvorfor noen bygninger overlever mens andre raser sammen. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comHer er en samling aktiviteter med laging av juletrekurver, sprelle-engel og sprettopp-kort.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om lysa i juletre, og finn ut kva du meiner.
På mange skoler lager elevene julepynt i adventstiden. Og selvsagt kan vi få inn naturfag her også. Hvorfor ikke lage julekurver med motiv av isbjørn, ekorn, sommerfugl, gris, hjort og juletrær?
Kvifor har kaktus piggar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
I dette forsøket skal du lage et enkelt kaleidoskop.
I vår del av verden har vi mengder av mat. Det bugner fra alle hyller, vi kan velge og vrake. Kanskje det er derfor vi tillater oss å la en fjerdedel av maten gå rett i søpla? «Kampen om matavfallet» er en film om hva som skjer med den maten vi kaster, og hvordan vi med enkle grep kan begrense mengden matavfall.
fra kunnskapsfilm.noVår intelligens og tekniske utvikling har fått oss langt. Vi kjører bil, flyr til månen og har utviklet superraske datamaskiner. Vi mennesker ser derfor på jorda som vår verden. Er det virkelig slik? Mange forskere mener isteden at vi lever i bakterienes verden. Bakterienes korte generasjonstid gjør det lett for bakteriene å tilpasse seg omgivelsene.
Jern flyt på grunn av overflatehinna på vatnet.
Mål: Å forske på smakssansen og vise at luktesansen er viktig for smaksopplevelsen.
Hundene bjeffer, kattene mjauer, fuglene synger og så videre. Men hvorfor gjør de det? Har de et språk som gjør at de kan snakke med hverandre?
Overflatehinna hindrer vannet i å renne ut.
Når isbreer i fjellområder smelter, dannes det dype smeltevannssjøer. Vannet demmes opp av landformer slik som morenerygger. Dersom naturlige demninger i fjellområdene kollapser, kan det få katastrofale følger for mennesker som bor nede i dalføret. I denne aktiviteten kan elevene lage en modell av et slikt landskap og undersøke hva som skjer når isen inne i morenen smelter og demingen tømmes for vann.
fra earthlearningidea.comPlanter står fast i jorda, men kan dei likevel bevege seg?
Korleis veit planter kva for veg dei skal vekse?
Hvordan kan geofagelever lære å arbeide som geoforskere? I dette undervisningsopplegget skal elevene bidra til å kartlegge potensielle georessurser i nærmiljøet.
Kor tett sit molekyla i ei væske og i ein gass?
Utdrag av boka "Kan vi stole på vitenskapen" som er tilrettelagt for bruk i videregående skole. Teksten omhandler vitenskapens egenart og vitenskapsteori.
Populærvitenskapelig bok om vitenskapelig metode og innstilling.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om populasjonsstorleikar, og finn ut kva du meiner.
Elevene lærer mye bedre når de får spesifikke instrukser om hva de skal se etter i tekstene de leser, når de får spesifikk hjelp til å sortere informasjon, og hjelp til å tolke og reflektere over tekstens innhold.
fra lesesenteret.uis.noI dette undervisningsopplegget er oppdraget å gi innspel til regjeringa om korleis Noreg skal møte klimautfordringane gjennom å stabilisere eller redusere mengda karbondioksid i atmosfæren. Elevane skal begrunne innspela ut frå det raske og det langsame krinsløpet til karbon.
Kan dere finne konkrete "bevis" på at karbon er i omløp? I denne Geoaktiviteten skal elevene sette sammen komponentene i karbonkretsløpet. Det kan enten gjøres ved å finne eksempler på karbonlagre i elevenes egne omgivelser eller bruke bildematerialet som følger med denne Geoaktiviteten.
fra earthlearningidea.comBe elevene se ut gjennom vinduet eller døråpningen. Hvilke deler av karbonkretsløpet kan du "bevise" at finnes utenfor vinduet ditt? Karbonkretsløpet er sentralt for å forstå mekanismer som atmosfæren, fotosyntesen, respirasjon, nedbryting, forbrenning, fossile energikilder og klimaendringer.
fra earthlearningidea.comI standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er det kalkulert med 500–600 kroner pr. måned i utgifter til klær og sko for ungdom. La elevene lage oversikt over det de mener de har behov for og hva dette vil koste. Hva er ønsker og hva er behov? Hvordan skapes behov?
fra miljolare.noHer skal du identifisere sju spesielt verneverdige naturtyper og lær mer om den historiske bruken av disse områdene.
fra miljolare.noNokre naturtypar er spesielt viktige for det biologiske mangfaldet, fordi dei er viktige leveområde for planter og dyr som vi vil ta vare på. Direktoratet for naturforvaltning har peika ut 57 slike naturtypar som skal kartleggast i alle kommunane i landet. Dersom de arbeider i eit område som fell inn under ein slik nautrtype, kan de registrere det i denne aktiviteten. Særleg spanande blir det dersom de også ser på kva for planter og dyr som lever i området.
fra miljolare.noBygg og programmer din egen karusell i ROBOLEGO.
Det tok lang tid før vi forstod korleis synet vårt fungerer. Dei gamle grekarane la merke til dyreauge som lyste som eld. Det var derfor nærliggande å tru at auget utstrålte eller inneheldt lys. No veit vi at auga berre reflekterer lyset. Mange av dei tidlege førestillingane er vanlege også blant elevar i dag.
I dette videoklippet fra NRK møter Helmut og Otto Galileo Galilei, en mann som la grunnlaget for mye av den naturvitenskaplige tenkningen vi bruker idag. Han viser et eksempel på hvordan han beregnet fysiske lover for bevegelse.
Slik lager du en katapult.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om omgrepet dyr, og finn ut kva du meiner.
Lag en enkel kikkert for å lære om stjernebilder.
Personer med grønn stær får etter hvert mindre og mindre synsfelt. Vårt synsfelt begrenses også når vi beveger oss i stor fart. Du skal nå undersøke hvordan det er å ha lite synsfelt.
Boken viser hvorfor elever kan ha vansker med kjemifaget, og hvordan læreren kan danne et solid fundament for egen kjemiundervisning. Den tar blant annet opp kjemifagets egenart med et eget formelspråk, med makronivå og mikronivå.
Kjemi for lærere i ny utgave (2021) og med eget forsøkshefte.
Om hvorfor kaka faller sammen og andre kjøkkenhistorier.
Et nettsted som håndtering av kjemikalier og risikovurdering.
fra mn.uio.noDette er en morsom vri på det tradisjonelle jodklokkeforsøket. Elevene skal lage to ulike blandinger av kaliumjodat og natriumpyrosulfitt/natriumhydrogensulfitt. Dersom elevene har vært nøyaktige nok når de lager løsningene sine, vil løsningene skifte farge i forventet rekkefølge når alle elevene samtidig blander sine to løsningene.
Et puslespill hvor dere kan trene på å sette sammen salter, sette navn på salter og til å sette opp reaksjonslikninger. Puslespillet kan være en hjelp til å forstå hvordan ulike atomer kan reagere med hverandre og hvordan elektroner går fra ett atom til ett annet. Etterpå kan dere kanskje teste noen av reaksjonene på laboratoriet?
Inneholder et kronestykke nikkel? Med et spesielt nikkelreagens, DMG (dimetylglyoksim), kan vi påvise nikkelioner i mynter, smykker o.l.
Forskerne har funnet et 30.000 år gammelt virus i permafrosten i Sibir som fortsatt er smittefarlig. Viruset skal dessuten være kjempestort – i alle fall i forhold til andre virus… Siden kloden blir stadig varmere, må vi regne med at det kan dukke opp enda flere slike virus som har sovet i tusenvis av år. Kan et ukjent kjempevirus komme tilbake fra oldtiden og utslette hele menneskeheten?? I denne aktiviteten skal elevene lære å søke i ulike kilder for å skille vitenskapelige fakta fra fantasi.
fra engagingscience.euKjernemagnetisk resonans (NMR = Nuclear Magnetic Resonance) er sannsynligvis kjemikerens nyttigste verktøy for å bestemme strukturen til kjemiske forbindelser, og resten av dette kapitlet vil bli brukt til å omtale denne teknikken og ulike bruksområder for den.
Temperaturen har stor betydning for bakterievekst og dermed innvirkning på matens holdbarhet og trygghet. Undersøkelser viser at mange kjøleskap har høyere temperatur enn under +4 °C, som anbefales.
I boken Klasserommet utenfor viser Arne N. Jordet hvordan skolens fysiske og sosiale omgivelser kan brukes som ressurs i opplæringen.
Mange analyser i dag blir utført med instrumenter som gir kunnskap om strukturen til en komponent basert på interaksjon mellom komponenten og elektromagnetisk stråling. Det er likevel stort rom for klassiske metoder.
I et klatrestativ kan du studere forskjellige sider av fritt fall. Du kan klatre høyt opp og slippe ned forskjellige gjenstander. Hvilke faller først ned til bakken? Er det noen sammenheng mellom tyngde, størrelse og hvor fort de faller ned til bakken?
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noMiljøstatus.no oppsummerer de viktigste funnene i de tre delrapportene fra FNs klimapanels femte hovedrapport.
Denne geoaktiviteten tar utgangspunkt i et tørt og varmt kystlandskap. Den videreføres til en diskusjon om hvordan vi kan finne spor etter dette i fossiler og bergartssekvenser, jamfør Lyell's prinsipp "Dagens prosesser er nøkkelen til fortiden". En aktivitet utarbeidet av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comForskningsrådets tiårige forskningsprogram "Klimaendringer og konsekvenser for Norge" (NORKLIMA) har hatt som målsetning å sette klimaendringer i et helhetlig perspektiv, og på den måten bedre vår forståelse av det som skjer. Hva forteller egentlig denne forskningen, hva omfatter den og hvordan foregår den?
Undervisningsmateriell fra Redd Barna om klimaendringer. Klimarommet gir barn og unge kunnskap om klima og miljø, og engasjerer dem i klimaspørsmål og i sin egen fremtid.
fra reddbarna.noSatellitter er unike i sin evne til å gi enhetlige målinger over store områder. Flere av de store romorganisasjonene har klimaspørsmålet som et av de viktigste når de nå planlegger og bygger nye satellitter for forskning eller operativ bruk. Dette gjelder ikke minst den europeiske romorganisasjonen European Space Agency (ESA) og meteorologiorganisasjonen EUMETSAT, som til sammen har en rekke nye satellitter under bygging for å bidra til avklaringer vedrørende klimamodellering-og overvåkning.
Vi har alle hørt om CO2 og om hvordan det påvirker klimaet. Men hvordan var det nå igjen? I denne artikkelen svarer Bjørn Samset på spørsmål om CO2.
fra harvest.asRollespillet Klimatoppmøte i skolen inviterer ungdom til å løse klimaproblemet på sin måte – i klasserommet.
fra klimamote.noFå kunnskaper om rensing av vann og forstå konsekvensene av egen atferd og miljøkostnadene ved rensing.
fra miljolare.noKroppen vår er som ei klokke. Det skjer endringar gjennom dei 24 timane i døgnet. Denne klokka blir styrt både innanfrå og utanfrå.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noSjekk knerefleksen din og forklar hva som skjer.
Hva skjer med en sammenbrettet papirlapp i vann?
Kan ein knute stoppe straumen i ein leidning? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om koking av vatn, og finn ut kva du meiner.
Vått papir brenner ikke.
Bygg et enkelt kolorimeter som kan brukes til å vise prinsippene bak spektroskopi og å bestemme konsentrasjonen i en ukjent løsning.
Sommeren i Mummidalen er varm, hyggelig og full av muligheter. Midt på natta kommer stormen, og langt ute i mørket lyser et rødt øye som blir større for hver dag. Det er kometen som kommer nærmere og nærmere, og alle små kryp pakker sakene sine og flykter.
Marine pattedyr er intelligente vesener med velutviklede sanseapparater. Mange lever i komplekse samfunn, og alle må de finne mat, unngå å bli tatt av predatorer, finne maker, oppdra avkom og generelt gjøre det som skal til for å overleve i den akvatiske verden de oppholder seg i. Det er derfor ikke så overraskende at de fleste marine pattedyrartene kommuniserer med hverandre både med medlemmer av samme art og av og til også mellom ulike arter. Det er også svært mange fellestrekk mellom måten vi som mennesker kommuniserer med hverandre på og måten de marine pattdyrene gjør det.
Nedbryting går føre seg på bakken heile tida. Men når vi komposterer, sørger vi for å skape ekstra gode forhold for at organisk materiale, for eksempel matrestar og hagerestar, raskt skal bli omdanna til næringsrik jord og humus av mikroorganismar som sopp og bakteriar. Vi kan også bruke meitemarken som ein effektiv hjelpar.
Kva skjer med planteavfall i ein kompostbinge? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Vi studerer hvordan ulike typer organisk avfall blir nedbrutt over tid.
Diskuter utsegnene om kondensering på eit vassglas i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Hva skal til i et ordentlig eventyr? Jo, en konge, en dronning, en prinsesse og en flott og modig helt som redder prinsessen og vinner kongeriket. Alt dette finner vi på stjernehimmelen.
Juletreet er ikke det eneste skogen har å by oss på i desember. Sammen med kurver, kuler og krybber dukker kongler opp blant pynten som hentes ned fra loftet. Mens ”Last Christmas” spilles på radioen, henger konglene i de norske hjem med sin hemmelighet fullt synlig.
Dyr vil konkurrere om ressursane for å overleve, er det slik med små plantespirer også?
Hva skjer når du setter den ene pendelen i svininger?
Kva skjer eigentleg med det vi har inni eit kjøleskap?
Er det slik at vi berre har fem sansar? Eller har vi fleire?
Blir det fleire eller større celler i eit embryo?
Kva bør jorda brukast til?
Ein kaktus manglar blad. Korleis kan han da drive fotosyntese?
Korleis smittar eigentleg malaria?
Er ein sopp som ei plante?
Kva treng eigentleg ei plante for å vekse og halde seg frisk?
Kvar kjem veden i trea frå?
Korleis fekk sjiraffen så lang hals?
Tannhjul er et fascinerende mekanisk prinsipp. Her lager vi et kort med tannhjul.
Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer. De minste proteinene består av 9 aminosyrer, mens de største kan ha opp til 80 000.
Transport av mat er forbundet med utslipp av fossilt brensel. Jo kortere maten vi spiser ”reiser” jo mindre forurensning vil den gi i gjennom transport.
fra miljolare.noI videoklippet fra NRK forteller Otto om hvordan kraft skaper akselerasjon som forandrer farten til gjenstanden den virker på. Men Helmut har motforestillinger, han kan bruke kraft som ikke lager akselerasjon.
Kraftskolen er ein opplæringspakke om energi. Kraftskolen består av 16 korte filmar, læreplanreferansar, skriftleg materiale, forslag til oppgåver og nettlenkjer til andre sider med relevant stoff.
fra kunnskapsfilm.noAtomenergi er ei svært effektiv energikjelde. Spalting av atomkjernar frigjer kolossale mengder energi og varme. Varmen fordampar vatn, og damptrykket som oppstår driv ein dampturbin som igjen driv ein generator. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noBioenergi er energien vi får når vi forbrenner materiale frå planter eller dyr. Truleg er bioenergi den mest brukte energiforma på jorda. I mange tusen år har vi menneske laga mat og varma oss ved bålet. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noEt sentralt begrep innenfor temaet energi er effekt. Effekt er et mål på hvor fort energien overføres, nærmere bestemt energibruk (arbeid) per tid og måles i watt. Spørsmål som utdypes i filmen er: Hva vil det si at noe har lav eller høy effekt? Hvordan måler vi effekt? Hvorfor heter måleenheten for effekt Watt? Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.no
Lenge var elektrisitet eit fenomen menneska ikkje kunne gjere seg nytte av. Fyrst då ein skjøna samanhengen mellom elektrisitet og magnetisme, kunne elektrisitet brukast til praktiske formål. No kunne vasskrafta utnyttast til å drive turbinar som skapte elektrisitet. I åra etter 1900 blei fleire og fleire fossefall bygde ut, og Noreg blei ein energinasjon. I dag blir det forska mykje på korleis vi kan skaffe oss meir elektrisitet ved hjelp av naturprosessar som tidevatn, osmose og vindkraft. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noI denne introduksjonsfilmen beskrives hva energi er og hvilke hovedtyper energi som finnes. Energi kan verken oppstå av seg selv eller forsvinne. Energien blir bare omdannet fra en form til en annen. Gjennom konkrete eksempler vises hvordan stillingsenergi kan gå over til bevegelsesenergi og hvordan lys og varme fra sola omdannes til ulike energiformer på jorda. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noEin fjerdedel av verda sitt energiforbruk kjem frå naturgass. Naturgass er eit fossilt brensel, og naturgass finst ofte på dei same stadene som olje og kull. Det er laga oppgåver og quiz til filmen
fra kunnskapsfilm.noOfte forbind vi vasskraft med rørsleenergi henta frå elvar, fossar og røyrgater. Men vatnet har også energi etter at det har runne ut i havet. Denne energien kan vi bruke for å produsere elektrisitet. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noDet samla energiforbruk i verda aukar for kvart år. Mellom 80-90 % av energien kjem frå fossile brensel som olje, kull og gass. Dei er ikkje fornybare og vil ta slutt ein dag. Det gjer at energisituasjonen i framtida heilt sikkert vil vere annleis enn i dag. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noKlimaet på kloden vår er i endring. Den globale temperaturen aukar, polane smeltar, havnivået stig, vind og havstraumar blir meir uføreseielege. Det er ikkje fyrste gongen i jorda si historie at klimaet er i endring, men det nye er at det er vi menneske som mest sannsynlege er årsaka til endringane. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noEnergi og materielt forbruk henger nøye sammen. Det trengs mye energi for å lage forbruksartiklene våre. Matvareproduksjon og transport krever også store mengder energi. Det globale markedet har gjort at vi frakter råvarer over hele verden for å sette sammen produktene vi kjøper i butikken eller på Internett. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noMenneskenes bruk av energi gjennom tidene har vært bestemt av hva vi har levd av, hvordan samfunnet har vært organisert og hvilken teknologi og hvilke ressurser man rådde over. Et stort vendepunkt i menneskets historie var å få kontroll over ilden. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noNorge er i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk. For eksempel bruker nordmenn dobbelt så mye strøm som svensker. I tillegg bruker vi mer strøm enn vi klarer å produsere selv. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noFossile brensler som olje, kull og gass er de mest brukte energibærerne i verden i dag. De viktigste bruksområdene er oppvarming av boliger, produksjon av elektrisitet og drivstoff for transportmidler som biler, båter og fly. Klimaforskere er redde for at CO2-utslippene knyttet til det høye forbruket av fossile brensler skal føre til klimaendringer. Hvorfor er det vanskelig å slutte med den omfattende bruken av fossile brensler? Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noDet vi ofte kaller energikilder er strengt tatt energilager, for eksempel er fossilt brensel et lager av energi som stammer fra sola. På samme måte er et elektrisk batteri et lager av kjemisk energi. Alt vi kan få lagret energi i, kaller vi energibærere. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noNoen energiformer er anvendelige og kan lett omdannes til en annen energiform. Disse energiformene har høy energikvalitet. Andre energiformer er mindre anvendelige og har lav energikvalitet. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noSola er energikjelde nummer ein i verda. Dei aller fleste energikjelder stammer anten direkte eller indirekte frå sola. Solenergi er ei blanding av lys- og varmeenergi som vi kan utnytte på ulike måter, for eksempel har frukt, grønsaker og fisk frå gammalt av blitt tørket i sola. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noEn av de største utfordringene i elektrisitetsproduksjonen er at det til enhver tid må produseres like mye strøm som det brukes rundt omkring i landet. Dess mer strøm som brukes, dess mer strøm må produseres. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.no
I Norge bruker vi strøm til matlaging, lys, elektriske apparater og oppvarming. En fjerdedel av det totale strømforbruket vårt går med til oppvarming. En varmepumpe kan redusere dette forbruket dramatisk. Det er laget oppgaver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noFrå tidleg på 1900-talet gav vassenergi oss elektrisitet. Bratte fjell og mykje nedbør la alt til rette for at Noreg skulle bli ein vassenerginasjon. Vassenergiverk blei bygt ut over heile landet. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noVåre forfedre vikingane lærde seg tidleg å utnytte vinden for å transportere seg over store avstandar til havs. I dag er ikkje vinden den raskaste måten å flytte seg på vatn, men vinden og bruken av den er meir aktuell enn nokon sinne. Det er laga oppgåver og quiz til filmen.
fra kunnskapsfilm.noHensikten med dette forsøket er å måle et kortvarig kraftstøt med loggeren og se at kraftstøtet er lik endringen i bevegelsesmengde.
Verdens energibehov øker. Hva slags kraftverk kunne vært bygget utenfor vinduet ditt der du bor?
Denne aktiviteten hjelper elevene til å vurdere hvilke kraftressurser som er i deres nærområde. Elevene skal samtidig diskutere hvilken type kraftverk som burde bygges.
fra earthlearningidea.comÅ bygge kran er et populært prosjekt med mange løsninger. Her skal det bare pekes på noen. Vi skal bruke sveiv og trinser i løftemekanismen.
Kravspesifikasjonen viser hvordan vi vektlegger de ulike sidene ved produksjon av viften.
Hva er det med vannhinna som gjør at to fyrstikker trekker på hverandre?
På Nysgjerrigpers nettsider finner du mange spennende artikler om forskning og vitenskap. Her er det samlet artikler med kropp og helse som tema.
fra nysgjerrigper.noDet er mange grunner til å kjenne kroppen sin og hvordan vi bør bruke den riktig når vi skal ta i et tak! Vi skal i denne artikkelen se på hvordan prinsipper fra fysikkfaget kan bidra med forståelse for noen av kroppens mekanismer – til styrking eller til skade. Skal vi beholde en sunn kropp gjennom livet, er det viktig å vite hvordan vi belaster kroppen riktig og uten at vi påfører den skader. Det er lettere og bedre å forebygge skade enn å reparere den.
Vi mennesker kommuniserer med hverandre via kroppen på mange forskjellige måter. Av og til bruker vi kroppen bevisst, men som oftest er vi imidlertid ikke klar over hva kroppen kommuniserer, verken som sender eller mottaker.
Kva ser du, dersom du ser inn i ein krum (konkav) spegel? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvis du blåser opp en ballong nede i et krus, sitter det fast. Er det på grunn av undertrykk eller friksjon?
Oversatt av Kjell og Kari Risvik
Hensikten med dette forsøket er å undersøke hvordan salt og sukker blandet med vann påvirker frysepunktet til vann.
Kunnskapsløftet (LK06) danner fundamentet og rammen for hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Dette læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det er dermed forpliktende for hele grunnopplæringen.
Kan vi ved hjelp av medisinsk forsking lage nye organ og celler for å behandle alvorlege sjukdomar? Dette er noko ein har håpa på i mange år etter at ein byrja å forske på stamceller. No har ein klart å lage kunstige lunger til rotter, men det vil ta tid før ein eventuelt får same moglegheit for menneske.
Kva for kjenneteikn brukar vi på at noko er levande? Er eit frø levande? Kva med eld?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om solformørking og finn ut kva du meiner.
Kva for grupper sorterer vi augestikkarar i?
Kva slags mat treng vi?
I dette opplegget skal elevane få erfaring med kva saltvatn er og nokre av eigenskapane til ferskvatn og saltvatn.
Er det slik at alle næringskjeder startar med planter? Eller er det andre organismar som kan lage sin eigen mat?
Er det lurt å drikke energidrikkar?
I dette opplegget skal elevane undersøke kva som flyt og kva som søkk i vatn. Dei skal i stor grad prøve ut sjølv og få eigne erfaringar, slik at dei kan sortere i de to kategoriane.
Utviklar eincella organismar seg? Eller er det berre større dyr som gjer det?
Dette er ein enkel aktivitet som vekker nysgjerrigheita og er ein god start for å snakke om elektrisitet.
Om pollinering, befruktning og spiring.
Kan bruk av sprøytemiddel gi utilsikta verknadar?
Blir daude organismar til jord?
Bør vi vaske eller kaste bleier?
Eit lite hefte for skular som vil arbeide med utdanning for berekraftig utvikling.
Kvantedramaet er en tekst om kvantefysikkens historie. Forfatterne Reidun og Therese Renstrøm beskriver den som et eventyr om menneskelig erkjennelse. Samtidig er teksten slettes ikke et oppdiktet eventyr, men en levende gjennomgang av historien basert på primærkilder.
Historien starter med utforskingen av et fenomen ingen kunne ane ville føre til en helt ny forståelse av naturen. Grunnprinsipper i den klassiske fysikken viste seg å ikke gjelde alltid. I stedet kom nye prinsipper som strider mot fornuft og intuisjon, og får konsekvenser for vår egen erkjennelse.
Ofte blir fysikkens historie presentert som om den følger et bestemt mønster, og fysikk ses som en ubevegelig samling av sannheter. Kvantefysikkens historie viser i stedet at ny kunnskap i fysikk blir skapt over tid, av mennesker som er nysgjerrige, utholdne og som diskuterer med hverandre.
Kvantedramaet er tilpasset fysikkelever i videregående skole og lærerne deres. Ekstra interesserte elever kan ha spesiell glede av å lese den. Kvantefysikkens historie også en fin ramme for disse kompetansemålene i området Den unge forskeren for fysikk 2:
Bli med inn i kvantefysikken! En forunderlig og fascinerende mikroverden som bryter med klassisk fysikk.
Kvantitative fotosynteseforsøk er ofte vanskelig å kontrollere og det er vanskelig å få gjort nøyaktige nok målinger. Dette fotosynteseforsøket med grønnalgen Scenedesmus quadricauda støpt inn i kalsiumalginat gir gode kvantitative resultater på en overkommelig måte.
Er kortreist alltid best? Bør vi dyrke tomatar i drivhus, importere dei eller berre ete tomatar om sommaren?
Diskuter utsegnene om månen i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Aktiviteten går ut på å velje eit område i nærmiljøet til skulen og kartleggje kva kjelder til luftforureining som finst der.
fra miljolare.noKva skjer eigentleg med maten vi et?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kvifor månen skin, og finn ut kva du meiner.
Mange planter klarer ikkje å leve i den mørke granskogen.
Vil ein kvit katt vere synleg i eit mørkt rom? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Vi undersøker skjelett og kyllingbein.
Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte.
I den elektriske kretsen kan spenningen som batteriet gir, bli for sterk, slik at vifta blåser for sterkt. Det må settes en brems eller demper i kretsen – en motstand. Ønsker vi flere hastigheter, må vi kunne variere spenningen til motoren med flere motstander koplet sammen. Denne sammenkoplingen kan gjøres på to måter: seriekopling eller parallellkopling.
Korleis kan vi bruke naturvitskapen til å lage ein enda meir luftig trollkrem enn den vi finn i kokebøkene, og korleis har det seg at vi i det heile teke kan lage eit slikt smakfullt skum?
En liten film som viser hvordan du kan lage en snurrende melkekartong.
fra vimeo.comUndersøk hvordan løse sedimenter kan klebes sammen til å bli en “stein”. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comNår bygninger og skulpturer av marmor tæres bort, skjer omtrent den samme prosessen som hvis vi blander bakepulver og vann. Da blir det blant annet dannet en gass. Her bruker vi prosessen til å lage en effektfull vulkan.
Formålet med dette forsøket er å lage et batteri som kan gi nok strøm til en lysdiode.
Finnes olje som gigantiske underjordiske sjøer? Eller som et teppe på havbunnen? Eller fyller det porevolumet i bergartene? I denne Geoaktiviteten brukes et syltetøyglass med sedimenter, "olje", vann og luft til å vise hvordan olje og vann strømmer gjennom permeable bergarter. Elevene får visualisert hvorfor vi enkelte steder kan finne olje og gass i berggrunnen, samt at olje, vann og gass har forskjellig tetthet. Demonstrasjonen tar ca 15 min.
fra earthlearningidea.comEi skildring av korleis vi kan byggje ein roterande blom ved hjelp av eitt solcelleflak. Forsøket er utvikla av Skolelaboratoriet ved NTNU.
fra ntnu.noI denne aktiviteten skal elevene bli kjent med broer som konstruksjon, broens funksjon, øves i kartlesing og få et innblikk i lokalhistorien.
Å lage brosjyrer er en fin aktivitet for å bevisstgjøre elevene om at skriving er en prosess som involverer planlegging (førskrivefase), utforming og bearbeiding. Brosjyre egner seg også godt for å la elevene øve på å vurdere innhold i andres tekster og revidere egne tekster etter tilbakemelding fra andre.
Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte.
Bruk programmet Photo Story til å dokumentere aktivitetene.
I dette opplegget skal elevene bygge en kjøleboks. Boksen skal holde to flasker drikke kalde så lenge som mulig. Etter en test av boksene kåres det en vinner etter kriterier som lærer og elever har utarbeidet sammen.
Hvordan fungerer egentlig lungene? Dere skal bygge en modell som gjør at dere får en kunstig lunge. Dere får utdelt det utstyret som trengs til å lage den kunstige lungen, men dere må selv finne ut hvordan dere skal få «liv» i den og få den til å «puste».
Vi går gjennom skjelett, muskler, lunger, fett, fordøyelse, hud og øyne og lager en modell av disse organene på en helkroppsfigur.
Lag en enkel LED-lykt med Rød, Grønn, Blå og Hvit lysdiode; en RGBH-lykt. Denne enkle lykten kan brukes til å demonstrere additiv fargeblanding, induserte farger og fargede skygger.
Målet med denne aktiviteten er å oppleve at lyden kan gå gjennom materialer som nylontråd og bomullstråd.
Lag en værhane og observer vindretningen med den.
Dette er et åpent forsøk om kreativitet, koblingen mellom fysikk og kjemi og forståelse av elektrokjemi.
Lufta vi puster inn skaffer oksygen til kroppen vår. Hvor mye luft kan dine lunger trekke til seg? Dere skal lage et apparat for å måle lungekapasiteten deres.
Lag et enkelt kompass som viser hvor nord er.
Bruk spektroskopet til å studere sollyset og andre lyskilder.
Et stjernehjul (planisfære) er et hjelpemiddel når du skal kjenne igjen stjerner og stjernebilder på himmelen. Stjernehjulet stilles inn etter dato og klokkeslett, og viser hvilke stjerner som er synlige i de ulike himmelretningene.
Lag et digitalt tankekart med informasjon om pliosaurer.
Vis hvordan gasser virker under et vulkanutbrudd. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comLag en modell av fantasiplaneten din og fortell om den til andre.
Nedenfor er eksempler på figurer dere kan bruke som utgangspunkt eller inspirasjon for lyspynten. Utforsk og velg en av figurene. Planlegg og konstuer figuren i papir, papp, ståltråd eller annet valgfritt materiale. Figurene kan dekoreres på ulike måter med for eksempel perler, hull, border, mønster i papir etter eget ønske.
Lag en ferdig fuglebolig med utgangspunkt i modellen og arbeidsskissen.
Lag deig som dere former til de ulike delene til huset. Stek delene og sett det sammen til et ferdig hus.
Lag lyd ved å varme opp et mettallrør som har fluenetting i den ene enden. Fluenettingen varmer opp og setter lufta i svingninger.
Dere skal lage en strømkrets med lysdioder som skal plasseres på symbolet for å gi lys. Strømkretsen skal bestå av følgende elektronikk-komponenter: lysdioder, ledninger /ståltråd, motstander, batteriklips/ binders og batteri (9 volt).
Å lage natursti er en fin måte å bli kjent med naturen i nærmiljøet. Den enkleste formen for natursti er å merke opp en løype med fargede bånd og henge ut poster med ulike oppgaver. Naturstier kan også gjøres mer permanente ved å ha en fast merket løype med skilt eller informasjonsplakater. Aktiviteten gir tips til skoler som vil lage en natursti.
fra miljolare.noBrødbaking med lavmel er en gammel mattradisjon. På skogstur kan deigen surres rundt pinner og stekes på bålet som pinnebrød.
Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet. Denne skal være utgangspunkt for en plakat som henges opp i klasserommet.
Lag skisser for å finne ut hvor stor fugleboligen skal være.
Et forsøk hvor vanndamp går over til å bli skyer.
En såpeboblemaker er en gjenstand som kan brukes for å samle opp såpevann og lage såpebobler med. Hvordan kan vi lage en såpeboblemaker som fungerer godt?
Aktiviteten går ut på å lage en vannrakett ved hjelp av enkle hjelpemidler. Vannraketten skytes til værs og en registrerer lengde og høyde. Veldig bra om en dokumenterer det en gjorde med å ta bilder under veis. Elever i høyere klassetrinn kan prøve å beregne energimengden som ble frigjort samt forklare virkningsmekanismenen. På nettsidene registrerer en gjennomføringen og kan deretter sammenligne resultatene med andre elevers eller andre klasser.
fra miljolare.noØkoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema.
fra miljolare.noMålet med aktivitetene er at barna skal gjenkjenne lag på lag steiner, og kunne forteller historien til dem.
Forskere i Bergen bruker nanoteknologi for å etterligne kroppens prosesser, lage nye blodårer til kunstig vev og øke forståelsen av kreft.
I dette forsøket får elevene kunnskap om de viktigste fysiske prosessene bak lagring av CO2 i vannfylte formasjoner, om viktige risikofaktorer knyttet til lekkasjer, og om konsekvensen av slike hendelser.
Vi setter sammen batteri, ledninger og lampe sånn at lampa lyser.
Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?
fra miljolare.noBoken tar for seg Norges geologiske historie, fra urtid til nåtid, fra Svalbard til Sørlandet og fra de høyeste tinder til kontinental-sokkelens dyp. Her kan du lese om fjellenes, fjordenes, flatbygdenes og kontinentalsokkelens dannelse, om olje, gass, vann og andre mineralressurser, og om geofarer og praktisk anvendelse av geologisk viten.
I dette forsøket skal du bruke et reagensglass fylt med vann og en linse som leselupe.
Har lengda på leidningen noko å seie for kor sterkt ei pære lyser? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Skogen rundt Nesoddtangen skole er sammensatt. Vi finner stor variasjon av arter. Området har primært vært en arena for lek der naturen er en del av leken. Kunnskap om arter var sammensatt men mange elever manglet begreper og navn på arter. Planter var planter og dyr var dyr. Målet for dette undervisningsopplegget var å gi elevene en grunnleggende innføring i artsbestemmelse av planter og dyr. Vi ønsket at elevene skulle få et mer bevisst forhold til artsrikdommen i skolens nærmiljø.
I dette undervisningsopplegget ønsket vi å få elevene til å arbeide mer målrettet i nærmiljøet. Vi opplevde at for mange av elevene var planter stort sett planter, trær var trær og mose var grønt.
Naturopplevelse, kunnskap om naturen og miljøvernspørsmål er så viktige for dagens barn og unge og framtida, at det er behov for å styrke dette arbeidet i skolen, sier Lars Haltbrekken. Derfor foreslår vi for regjeringa at det etableres en støtteordning for biologi, naturfag og naturopplevelse etter modell av den kulturelle skolesekken.
Lys er også bølger og bøyer av i smale åpninger.
Hva skjer når en laserstråle sendes gjennom et kar med sukkervann?
Stor last, liten bremseevne.
Ei oversikt over vanlege norske lauvtre.
Undersøk hvorfor lavastrømmene renner med forskjellig hastighet. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comHvilket øye ser du mest med? Høyre eller venstre øye?
Hvor raske er vi til å reagere?
Rett to lommelykter som er dekket av ulike farger cellofan mot et felles punkt på en hvit vegg. Hvilken farge oppstår?
I dette videoklippet leker Helmut og Otto seg med noen gammeldagse leker fra da de var små. En jernring kan balansere på høykant så lenge den ruller, men når farten blir lav vingler den og velter. Hvorfor?
Bli kjent med et område i nærmiljøet og motivert til å ta vare på det. Bli fortrolig med en del grunnleggende begreper knyttet til landskap og arealer.
fra miljolare.noHer får du tips til leker som bruker kronhjul i mekanismen, dvs tannhjul som kan kobles vinkelrett sammen.
Her er ideer til leker som bruker tannhjul.
Her får du noen eksempler på leker som er laget, som kan gi deg ideer og inspirasjon.
Formålet med denne aktiviteten er at elevene skal lage sitt eget kosmetiske produkt med varedeklarasjon.
I 2008 gravde en gruppe norske forskere fram en monsterøgle på Svalbard. Øgla er den største pliosauren som er funnet noen sinne. Dette forskningsprosjektet skal vi bruke som utgangspunkt for ulike leseaktiviteter.
Jubileumsekspedisjonen "Sørpolen 1911–2011" var et formidlingsprosjekt under Nansen-Amundsen-året 2011. Hensikten var å formidle viktige sider ved norsk polarhistorie, og samtidig rette søkelyset mot dagens miljø- og klimautfordringer.
Både nasjonale og internasjonale leseundersøkelser har de siste årene kartlagt at norske elevers leseferdigheter er svakere enn forventet. Det er store kjønnsforskjeller i jentenes favør. Det rettes stor oppmerksomhet mot skolens leseopplæring, og Kunnskapsløftet har spesifikke mål for leseferdigheter i alle fag på alle trinn.
Les gjennom en tekst om et tre, og trekk ut viktig informasjon.
Leseaktiviteten er knyttet til en artikkel fra Norsk Polarinstitutt i forbindelse med Sørpolekspedisjonen 2011:
Visste du at turistnæringa i Antarktis er i stor vekst?
Artikkelen omtaler turisme i Antarktis.
Det å bli en god leser er en kontinuerlig prosess der leseferdigheten øves opp i møte med stadig mer avanserte tekster og tekster av ulike sjangre. I naturfag møter elevene mange ulike type tekster; f.eks. labrapporter, bruksanvisninger, tabeller og naturvitenskaplige artikler. I tillegg er læreboktekstene ofte sammensatte tekster med bilder, illustrasjoner, tabeller, diagrammer og tekstbokser.
Leseaktiviteten er knyttet til en artikkel fra Norsk Polarinstitutt i forbindelse med Sørpolekspedisjonen 2011:
Visste du at Antarktis er det tørreste kontinentet på jorda?
Artikkelen omtaler vann og avfallshåndteringen på Trollstasjonen i Antarktis.
Leseaktivitetene er knyttet til en artikkel fra Norsk Polarinstitutt i forbindelse med Sørpolekspedisjonen 2011:
Visste du at radar brukes for å finne skjulte sjøer og trygge veier?
Artikkelen omtaler hvordan bruk av radar anvendes i forskning og sikker ferdsel på Sørpolen.
Leseaktiviteten er knyttet til en artikkel fra Norsk Polarinstitutt i forbindelse med Sørpolekspedisjonen 2011:
Visste du at på Troll-stasjonen i Antarktis hentes det ned satellittdata fra verdensrommet?
Artikkelen omtaler ulike satellittnavigasjonssystemer og hvordan de anvendes i klimaovervåkingen i Arktis.
Leseaktiviteten er knyttet til en artikkel fra Norsk Polarinstitutt i forbindelse med Sørpolekspedisjonen 2011:
Visste du at krillstimer i Antarktis kan dekke flere kilometer i hver retning med inntil 30 000 krill per kubikkmeter?
Artikkelen omtaler krillens levevis i Antarktis og forvaltningen av denne ressursen.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kva som skjer når stearinlys brenn, og finn ut kva du meiner.
Hvordan få en klasse til å oppleve naturfag som relevant og fengende? Svar: La dem utvikle sin kunnskap gjennom elevaktive arbeidsmåter, hvor de får ta i bruk flere av sine evner og egenskaper i arbeidet med naturfagenes teoretiske emner.
Snøflakets intrikate og vakre symmetri har en egen evne til å pirre nysgjerrigheten. Hvordan blir snøkrystallene til? forskning.no har laget en spennende artikkel med fine bilder og aktiviteter om snøfnugg.
fra forskning.noEn bok om en flaggermus som ikke er som andre flaggermus, den elsker nemlig dagslyset.
Linsa i et forstørrelsesglass eller i lesebriller snur bildet opp ned på en skjerm.
Hva skjer når vi legger ei linse under vann?
Er det sannsynlig at det finnes levende vesener på andre planeter?
Cassini er et ubemannet romskip som har gått i bane rundt Saturn siden 2004, og gjort målinger av bl.a. ringsystemet og de over 60 månene til planeten. Enceladus er en av disse månene. Den er helt dekket av is, men likevel har Cassini funnet tegn på at det finnes varme hav på denne månen! Og kanskje kan det finnes utenomjordiske livsformer i disse havene?
I dette opplegget skal elevene blant annet bruke kunnskap om vann i flytende og fast form til å vurdere bevisene for flytende hav på Enceladus. Så skal de avgjøre om det er verdt å sende et nytt romskip for å lete etter fremmede livsformer under isen.
fra engagingscience.euI dette opplegget skal elevene blant annet bruke kunnskap om vann i flytende og fast form til å vurdere bevisene for flytende hav på Enceladus. Så skal de avgjøre om det er verdt å sende et nytt romskip for å lete etter fremmede livsformer under isen.
fra engagingscience.euKan dyr få for lite oksygen i ein vassdam? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Er vi alene i universet eller finnes det andre former for liv enn dem vi kjenner til?
I dette undervisningsopplegget skal elevene tre inn i rollen som yrkesutøver og undersøke ulike produkters livsløp og vurdere disse i et bærekraftperspektiv. De har ansvar for en nylig oppstartet bedrift som har en bærekraftig profil og velge et produkt til bedriften sin, basert på en undersøkelse av produktets livsløp og vurdering av produktet i et bærekraftperspektiv. De skal i tillegg finne et passende navn og lage en logo som reflekterer bedriftens bærekraftige profil.
I denne artikkelen fra forskning.no sies det at «å spise sunnere, trene og redusere stress, kan bidra til at krympende kromosomtupper vokser tilbake. Dette kan sakke ned aldringsprosessen.»
fra forskning.noKorleis lyser ulike lommelykter? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Alle har hørt at antioksidanter i kostholdet er sunt. Men hvilke matvarer og drikker inneholder mest antioksidanter? I denne aktiviteten kan elevene sammenligne mengden antioksidanter i både matvarer og i drikker.
fra scienceinschool.orgEt enkelt spill hvor du skal knytte sammen navn og tegning av ulike stjernebilder.
I dette forsøket skal du, sammen med en annen elev, lære om lovene for refleksjon av lys ved å tegne når du ser inn i et speil.
Et undervisningsopplegg hvor dere skal lage ulike gjenstander som beveger seg ved hjelp av luft.
I dette forsøket skal du se at luft trenger plass.
Registrer hvor stor andel av husstandene i skolens nærområde som bruker ved som oppvarming. Observer hvordan vedfyringen i området er på forskjellige tider på dagen, og hvordan det avhenger av temperaturen.
fra miljolare.noHar du lyst til å gjøre noe som er virkelig gøy sammen med elevene dine? Her kommer en oppskrift på hvordan dere kan lage en rakett av papir som kan gå høyere enn et ni etasjes hus. Garantert moro og lett å gjennomføre. Denne aktiviteten passer for alle fra barnehage til ungdomstrinn og koster nesten ingen ting å lage.
Hensikten med modellen er å demonstrere prinsippet for ventilasjon i lunger.
Slå på en metallstav og hør hvordan svingingene i staven lager lyd.
Hensikten med dette forsøket er:
- Benytte muligheten for rask logging til å studere lydbølgene fra en stemmegaffel og finne frekvensen.
- Studere fenomenet svevninger og bestemme svevningsfrekvens på to måter: teoretisk ut fra frekvensene til to stemmegafler, og eksperimentelt.
Målet med denne aktiviteten er å erfare at lyden bruker noe tid, og at lyden går saktere enn lyset.
Hensikten med dette forsøket er å benytte seg av muligheten for rask logging til å finne lydfarten i jern og få erfaring med bruk av dataloggingsutstyret og tilhørende programvare.
En fortelling om regnbuen og nordlyset, flammene og ildfluene og menneskets kamp for å holde mørket tilbake.
Et skikkelig pepperkakehus bør selvsagt ha innlagt elektrisk lys! Det ordner vi med å montere lysdioder med et batteri i huset. Pepperkakehuset må være av det slaget som har åpninger i vinduene; da blir lysdiodene synlige fra utsiden, og det vil lyse i stille grender.
Stikk et hull i en plasflaske med vann og la vannet renne fritt ut gjennom hullet. En laserstråle som lyser inn i vannstrømmen fra baksiden av flasken blir totalreflektert i strømmen og følger med vannet ned.
Diskuter utsegnene om lys og prisme i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Tenk deg at du er ute ein mørk haustkveld og har gløymd lommelykta. Ville det ikkje vore praktisk om du kunne lage ditt eige lys? Mange skapningar kan faktisk det! Og nokre av desse lysande skapningane er svært så nyttige for oss.
Det ser ut som om du har kortere bein i vann.
Lag et lysdiodekart over et naturfaglig tema og bruk kunnskaper om elektrisitet og ferdigheter i utforming/design.
I dette forsøket skal du lære mer optikk og få et lys til å slokne og brenne uten å røre det.
Plast og glassfiber kan lede lys.
Når vintermørket senker seg, er det hyggelig å tenne lys inne. Hvorfor ikke lage lyspynt med utgangspunkt i ulike symboler? Her er en aktivitet hvor vi arbeider tverrfaglig med kunst og håndverk, naturfag og matematikk.
I lyset fra et lysrør som virker som en strobo (gir regelmessige lysglimt) vil en skive med svarte og hvite felter se ut som om den snurrer i langsom kino eller at den står helt stille.
Teip fast bakhjula på en bil og send den utfor et skråplan. Når bilen er i god fart, snur den seg. Skjer det samme når forhjula teipes?
Nå om våren begynner de forskjellige fugleartene å synge, og en etter en bidrar de til å gjøre det vårlige blandakoret mer og mer imponerende. Finn ut hvordan de forskjellige fuglene høres ut, og når på våren de begynner å synge!
fra naturvernforbundet.noI dette forsøket skal du løftte en isbit ved hjelp av en tråd og salt.
I dette forsøket skal du løfte vann fra et kar med et glass som er snudd opp ned.
Vi lager lønnefrø av papir.
Vi blander sukker, salt, potetmel og natron med vann for å undersøke løseligheten til disse stoffene.
Hvordan kan magmatisk differensiering kobles til platetektonikk og dannelse av bergarter? Ved hjelp av to glass, litt grus og smuldret stearinlys kan man demonstrere: 1) at magmatisk differensiering er en av prosessene som bestemmer jordas geokjemiske sammensetning, 2) at mineralene har ulikt smeltepunkt og derfor finnes det mange ulike magmatiske bergarter, 3) at noen vulkanutbrudd er mer eksplosive enn andre. Aktiviteten krever enkelt laboratorieutstyr.
fra earthlearningidea.comI dette videoklippet fra NRK viser Otto med en elektronkanon hvordan en magnet kan tiltrekke eller frastøte seg elektroner. Dette prinsippet var utgangspunktet for billedrøret som var i alle TV-skjermer før flatskjermens tid.
Vi bruker et batteri til å få en aluminiumsstav til å rulle fram og tilbake.
Diskuter utsegnene om krafta til magnetar i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Her skal vi lage mange nåler magnetisk og se på hvordan de påvirker hverandre.
Hensikten med dette forsøket er å benytte seg av muligheten for rask logging til å se hvordan den induserte spenningen i en spole varierer når en magnet faller gjennom den, og sammenholde resultatet med Faradays induksjonslov. Vi vil også undersøke sammenhengen mellom maksimal indusert spenning og magnetens fart.
Strømmen dreier kompassnåla.
Når det går strøm i en leder som er i nærheten av en magnet, virker det kraft fra magneten på lederen.
Akkurat som elektrisk strøm skaper magnetisme kan magnetisme skape elektrisk strøm. Når magneten beveger seg i forhold til en elektrisk krets oppstår det spenning i kretsen.
Denne boka handler om hvor viktig det er for eleven at undervisningen er variert. Tittelen "Mange erfaringer i mange rom" oppfordrer til en undervisning som varierer både aktiviteter og læringsarenaer.
Å lage mat i kokegrop er en spennende og meningsfylt aktivitet. Man får utfordret mange evner, alle sansene kommer i bruk, og man kan komplettere aktiviteten med undervisning og læring i flere fag.
Når vi geologer og paleontologer skal finne ut av jordas historie, er det én ting som er viktigere enn alt annet: Vi må vite hvor gammel steinen er. Uten en alder blir fossiler og spor etter katastrofer og klimaendringer umulige å forstå, fordi vi ikke kan vite hva som kommer før og hva som kommer etter, hva som er årsak og hva som er virkning.
4,5 milliarder år på ti minutter. En kort guide til de geologiske periodene.
Når levde de tidligste menneskene i Afrika? Hvor gamle er forskjellige dinosaurfossiler? Eller restene etter vulkaner i Oslofeltet? Eller jorda selv, for den saks skyld? Slike spørsmål blir besvart av geokronologien, vitenskapen om hvordan vi måler geologisk tid.
Boka er i første rekke skrevet for studenter i førskolelærerutdanninga, men også med tanke på andre som arbeider med barn og natur.
Her finn du ei oversikt over medisinsk bruk av bioteknologi.
Her skal du lære mer om meitemarkens utbredelse og levesett. Dessuten prøve å finne ut hvilke arter som finnes i nærområdet.
fra miljolare.noDiskuter utsegnene i grubleteikninga om meitemarken sin levestad og finn ut kva du meiner.
Hvilken meitemark blir matbit for fuglen?
Med relativt enkle midler og teknikker kan vi lage mekanisk teater i en skoeske med utgangspunkt i rotasjonsbevegelse. Prinsipper fra mekanikken får figurene i teateret til å bevege seg på ulike måter, og bare fantasien setter grenser for hva figurene kan finne på inne i esken!
Med relativt enkle midler og teknikker kan vi lage mekanisk teater i en skoeske med utgangspunkt i rotasjonsbevegelse. Prinsipper fra mekanikken får figurene i teateret til å bevege seg på ulike måter, og bare fantasien setter grenser for hva figurene kan finne på inne i esken!
Lag kort med tannhjul, sprellemann i 3D og mekanisk teater.
Elevene utfører en praktisk aktivitet for å undersøke andelen porerom mellom "kornene" i en "modellbergart". Kunnskap om bergartenes porøsitet er viktig for å forstå hvorfor noen bergarter er reservoarbergarter for olje, gass og vann.
fra earthlearningidea.comMange elever har forsøkt ulike varianter av memory tidligere, for eksempel i forskjellige dataspill. Poenget er å finne så mange par av sammenhørende kort som mulig. Innenfor energi- og kraftlære er det mange begreper og sammenhenger som må huskes og læres, og et memoryspill på dette temaet kan være en god hjelp.
Mange elever har forsøkt ulike varianter av memory tidligere, for eksempel i forskjellige dataspill. Poenget er å finne så mange par av sammenhørende kort som mulig. Innenfor genetikk og arvelære er det mange begreper og sammenhenger som må huskes og læres, og et memoryspill kan være en god hjelp her.
Mange elever har forsøkt ulike varianter av memory tidligere, for eksempel i forskjellige dataspill. Poenget er å finne så mange par av sammenhørende kort som mulig. Innenfor økologi er det mange begreper og sammenhenger som må huskes og læres, og en memory på temaet kan være en god hjelp.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noHvordan har vi blitt akkurat slik vi er?
Menstruasjonssyklusen varer i gjennomsnitt 28 dager, men det er ikke unormalt med en syklusvarighet på 21-35 dager. De sykliske forandringene i livmoren reguleres av hormonene østradiol og progesteron som produseres av eggstokkene (ovariene), og eggstokkenes funksjon og hormonproduksjon reguleres av follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) som skilles ut fra hypofysen.
Merkelige magneter består av aktiviteter som gir elevene erfaringer med magneters virkemåte og egenskaper. Opplegget utfordrer elevene til å være kreative med utgangspunkt i den kunnskapen de skaffer seg. Aktivitetene er fleksible og kan tilpasses flere årstrinn. De egner seg godt for trening i samarbeidslæring.
Hva skjer når berggrunnen utsettes for stort press? Det er vanskelig å lage metamorfe bergarter i et laboratorium, fordi prosessen krever ekstremt høyt trykk og temperatur. I denne Geoaktiviteten bruker vi derimot andre objekter (spagetti, fyrstikker, skumballer/garnøster) for å illustrere hvordan trykk kan omdanne bergarter og mineraler. Aktivitet er utarbeidet av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comEn ting som henger, har alltid tyngdepunktet rett under opphengningspunktet, så lenge tingen er i ro. Noen ganger ser det rart ut.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noMiljømerking av varer kan hjelpe oss forbrukere til å velge produkter som er minst mulig miljøskadelige. Bli kjent med hvilke merker som finnes og forstå forskjellene mellom dem.
fra miljolare.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noHvordan har vi mennesker påvirket jorda? Hvordan ville du at jorda skulle vært hvis du fikk bestemme. Her kan du filosofere og gruble før du bygger en fantasiplanet.
Vi bygger modell av ei muskelcelle for å forstå hvordan muskler trekker seg sammen. Vi får også erfaring med cellebegrepet.
Vi lager en modell av lungene for å bli kjent med oppbyggingen av lungene.
Det er ikke lett å forstå hvordan jorda og månen går rundt sola. Men om dere lager en modell hvor dere selv imiterer planetsystemet og går i banene, kan det bli lettere.
Hensikten med modellforsøket er å illustrere dynamisk likevekt.
Hvordan ser det ut inni steinene? Undersøk bergartenes permeabilitet: hvordan kan vann, olje og gass strømme gjennom steinene. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comModellhusbygging er et praktisk undervisningsopplegg der elevene planlegger, tegner, beregner og bygger sitt eget lille hus. Elevene får prøve seg som arkitekt, bygningsingeniør og tømrer. Et lite modellhus som beskrevet tar ca 2-3 dager. Prosjektet er hentet fra BOLIGabc (www.boligabc.no).
FoU-prosjektet ReleKvant utviklar nettbaserte læringsressursar i kvantefysikk og relativitetsteori for fysikk 2 i vidaregåande skule. Ressursane byggjer på fagdidaktisk forsking, og utprøvingane bidreg til å forbetre ressursane. Denne lærarrettleiinga gir støtte til planlegging og praktisk gjennomføring.
For 147 millioner år var det hav der Svalbard ligger nå.
Vi skal undersøke hvordan luftmotstanden avhenger av farten til papirformer som faller med konstant fart. Først beskriver vi et kvasikvalitativt eksperiment, og deretter et forsøk der vi bruker datalogger til å registrere fart (posisjon).
Konkurranser med musefellebiler er populært i USA, Sverige og mange andre land. Regnmakerne ønsker nå å introdusere sporten i Norge. Bygg din egen musefellebil og lag konkurranser med venner og klassekamerater.
Korleis fungerer musklane? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Korleis kan vi bevege oss?
Hva skjer om du forsøker å slå vekk den nederste mynten i en stabel av mynter?
Legg en mynt på en kartongbit. Knips kartongen vekk. Hva skjer med mynten?
Sett en mynt så vidt ned i en fyrstikkeske. Slå deretter eska i bordet slik at mynten forsvinner ned i eska. Hvordan kan du få mynten opp igjen uten å åpne eska?
Når underlaget blir slått vekk, faller mynten ned i flasken.
Om vinteren er Orion lett å få øye på. Ta utgangspunkt i de tre stjernen som utgjør beltet. De er som perler på en snor og den midterste av stjernene i beltet heter Alnilam, og det betyr perlerad. Den nordligste av de tre stjernene heter Mintaka som betyr kjempens belte. Den sørligste av de tre stjernene er en dobbeltstjerne som heter Alnitak. Fra beltet henger sverdet, en rad svakere stjerner.
Kvar kjem vatnet i springen frå?
Undersøke luftkvaliteten i klasserommet ved å måle CO2-konsentrasjonen i innelufta og gi innsikt i hvordan luftkvaliteten påvirker helse og arbeidsevne. Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske innemiljøet på skolen.
fra miljolare.noMål nedbør i en boks eller glass i millimeter. Foreta målingen til fast tidspunkt hver dag i en uke.
Mål temperaturen på forskjellige steder til fast tidspunkt hver dag i en uke.
Undersøke temperaturforholdene i klasserommet og gi innsikt i hvordan temperaturen påvirker helse og arbeidsevne. Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske innemiljøet på skolen.
fra miljolare.noSe hvordan inntak av mat påvirker blodsukkeret.
Dere skal bruke datalogger til å foreta målinger av lysnivå, temperatur, fuktighet og trykk gjennom et døgn.
Diskuter utsegnene om månefasar i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
I denne artikkelen skal vi se litt på månens bevegelse rundt jorda, og noen fenomener som vi kan observere som konsekvenser av månens og jordas bevegelser.
Kvifor er ei side av månen alltid mørk? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvordan går månen i bane rundt jorda og sola?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om vekta til ein stein på månen, og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om føremålet med månestøvlar og finn ut kva du meiner.
Kan ein astronaut på månen høyre lyd, dersom han ikkje har på hjelm? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Nanoteknologi blir et viktig verktøy for å løse framtidens energiutfordringer både når det gjelder solceller, CO2-rensing, saltkraft og hydrogenlagring. Dette er en film med tilhørende oppgaver om dette temaet.
fra nanoskolen.no
Nanoteknologi er en kilde til nyskaping innen for eksempel områder som teknologi og medisin. Denne artikkelen fra Sceince in School skisserer noen tiltak for å øke bevisstheten om nanoteknologi blant europeisk vitenskap lærere, og den inneholder beskrivelser av to nanoteknologiforsøk som kan gjøres i klasserommet.
fra scienceinschool.orgTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noArtikkelen "Contextualising nanotechnology in chemistry education" er slik av forfatterne:
In recent years nanotechnology has become part of the content of many undergraduate chemistry and physics degree courses. This paper deals with the role of contextualisation of nanotechnology in the delivery of the content, as nanotechnology is only now being slowly integrated into many chemistry degree courses in Ireland and elsewhere.
fra rsc.orgHva har nanoteknologi betydd for lagringen av digital informasjon de siste tiårene? Hvorfor er magneter viktige? Og har dette noe som helst å gjøre med kjemi?
For mange orienteringsløpere er nattorientering mer fascinerende enn å finne frem i dagslys.
Er det faktisk sånn at alt vi ser rundt oss, all natur, ja alt mellom himmel og jord er styrt av noen få matematiske regler? Har fysikken avslørt mystikken? Har vi nå en forklaring på hvordan det hele henger sammen?
Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.
Har du lagt merke til at noen sjokoladetyper blir liggende igjen når en twistpose deles? Hadde det handlet om å overleve og reprodusere ville disse sjokoladebitene vært vinnerne! Denne aktiviteten kan fungere som en appetittvekker ved introduksjon av naturlig utvalg for klassen.
Bli kjent med området til ulike årstider, skildre naturopplevingane. Bruke syn. hørsel, lukt, smak og følesans i enkle sanseøvingar for å oppleve mangfaldet i naturen. Diskutere estetiske kvalitetar ved området: Kva er stygt? Kva er vakkert? Korleis ynskjer me at området skal vere? Framlegg til aktivitetar som kan gjerast ute i området til ulike tider på året.
fra miljolare.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noNettstedet viser hvordan enkeltpersoner og bedrifter kan redusere sine klimagassutslipp. Her finner du også bakgrunnsstoff om klima.
fra naturvernforbundet.noMeteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler.
fra miljolare.noNanofashion er smart emballasje og målretta medisin. Nanoteknologi er i rivande utvikling og vil gi oss nye produkt i heimen, på jobben, på sjukehuset og i trafikken. Nettstaden nano.teknologirada.no viser deg mangfaldet nanoteknologien kan by på, samt fallgruvene vi helst vil unngå.
fra nano.teknologiradet.noI dette forsøk skal vi vise at Newtons 3. lov gjelder også når to legemer som virker på hverandre, er i akselerert bevegelse.
I dette forsøket er oppgaven å lage en matematisk modell som beskriver hvordan temperaturen endres i et objekt (en kopp med vann) som kjøles ned av omgivelsene.
Sir Isaac Newton (1643-1727) fant ut at hvitt lys besto av alle farger. Helmut og Otto gjenskaper forsøket. Ved å sende hvitt lys gjennom et prisme får de et fargespekter med sju farger. Videoklippet fra nrk viser dette.
I videoklippet om Newtons lysteori har Helmut fått tak i et eksemplar av Isaac Newtons lyslære fra 1704. Her kan han lese at Newton mente lyset var bitte små partikler, som spratt av et speil akkurat som små baller.
Dette er et selvstudium i 1H-NMR. Ved å jobbe seg gjennom opplegget kan elevene lære å tolke enkle spektre. Veiledningen inneholder både relevant teori og enkle oppgaver (på engelsk).
fra wfu.eduPolypropylen er den nest vanligste polymeren etter polyetylen, og finnes i alle slags produkter fra støtfangere for biler til superundertøy og gulvtepper. Rimeligvis delte Natta Nobelprisen i kjemi i 1963 med Ziegler for sitt arbeid med Zieglers katalysatorer for å «stereoregulere» polymerisasjonen av polypropylen – Ziegler-Natta-syntesen.
Animasjoner og interaktive oppgaver om hvorfor nordlys oppstår.
I Nordlyset – en guide gir Pål Brekke og Fredrik Broms svar på alt du ønsker å vite om nordlyset: Når kan man se det? Hvor bør man reise? Hva slags utstyr trenger man? Og sist men ikke minst: hvordan tar man sine egne bilder av verdens eldste og mest spektakulære lysshow?
Boka er en fengslende verk som presenterer nordlys gjennom myter, billedkunst, litteratur og vitenskap.
Energi fra sola gir oss en av de mest fantastiske naturfenomener: nordlyset.
I perioden 1980-2000 omkom ca 1,2 millioner mennesker i ulike naturulykker som oversvømmelser, skred og jordskjelv i hele verden. Norge er også utsatt: Her har ca 2000 mennesker mistet livet i ulike typer skred de siste 150 årene. Den gode nyheten er at skredfare kan kartlegges, og vi kan iverksette tiltak som reduserer skredrisikoen.
"Norges humler med humleskolen" er en splitter ny bok som inneholder en mengde bilder og detaljerte beskrivelser av alle de norske humleartene. Bokens første del beskriver humlenes naturhistorie, atferd og økologi. En helt ny og brukervennlig bestemmelsesnøkkel er basert på pelsens farge. Hele 210 fotografier som viser levende humler i sitt naturlige miljø.
Norsk geologisk ordbok inneholder ca. 10 000 oppslagsord fra geologi og tilgrensende fagfelt. Boken tar for seg bergarter, mineraler, smykkesteiner og fossiler som finnes i Norge, samt gruver, gruvedrift og steinbrudd fra steinalderen til i dag. Den beskriver hvordan landet vårt ble formet av istidens breer og avsetningene som breene la igjen.
Vitskaplege oppdagingar gjennom 150 år.
I denne aktiviteten skal elevene bruke kjemiske symboler til å navngi noen norske byer og tettsteder. Samtidig som elevene lærer seg å bruke periodesystemet til å finne kjemiske symboler, kan det hende de lærer litt geografi fordi løsningsordene i denne er norske stedsnavn.
Nettsted med informasjon, bilder, multimedia og lenker om nordlys på engelsk.
fra solarmax.no20. mai 2010 annonserte den kjende forskaren Craig Venter at dei hadde klart å lage verdas første syntetiske levande celle – bakterien Mycoplasma mycoides JCVI-syn1.0. Ein håpar at slike organismar blant anna skal kunne brukast til å lage nye medisinar.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om formeiring hos planter og finn ut kva du meiner.
Nylon er et fellesnavn for en rekke polyamider. I dette forsøket skal elevene lage nylon-6,10. Dette er en nylontype som blir brukt i blant børster og sportsutstyr.
Visste du at det lever monsterblekkspruter flere tusen meter ned i havdypet? Eller at dypvannsdyr lager sitt eget lys for å fange mat eller skremme fiender? Og hvorfor er det sånn at dypvannsfisker tåler det enorme trykket i havet, når mennesker ikke gjør det? Langt, langt nede i dypet foregår det ting vi mennesker har lite greie på. Det hindrer ikke forskerne å finne det ut.
Visste du at edderkoppsilke er verdens sterkeste stoff, eller at edderkopper blir spinnville av koffein?
Kva har lange elektronsprang med klimaendringar og lesing på senga å gjera? Korleis kan tiår med utrøtteleg forsking på ørsmå halvleiarar skape ein liten revolusjon? Dette er historia om korleis tre japanske fysikarar klarte å lage nytt lys for verda.
Finn ut hvilke planter og andre vekster i nærmiljøet som kan benyttes til mat. Lær deg å utnytte disse.
fra miljolare.noKan du se knappenåla gjennom vannet?
Kva kallar vi dei ulike stadia i fosterutviklinga?
Her skal du se hvordan naturen endrer seg gjennom vårmånedene. Vurdere hvorfor noen trekkfugler kommer før andre, og hvorfor blomstrer plantene til forskjellige tidspunkt.
fra miljolare.no«Gjort er gjort, og spist er spist», sa den nesten 50 år gamle Bamsefar i Hakkebakkeskogen. Antakelig ville han understreke for de andre dyrene at fortiden ikke kan forandres. I seg selv er ikke dette en revolusjonerende innsikt – for de fleste vil den kanskje virke selvsagt. Men ved nærmere ettertanke er ikke fortidens uforanderlighet like åpenbar.
Kvifor blir det danna bobler når vatn koker? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Magma på vei opp mot jordoverflaten før et vulkanutbrudd kan få bakken til å svulme og heve seg. Denne Geoaktiviteten viser hvordan helningsmålere brukes for å overvåke vulkanaktivitet.
fra earthlearningidea.com63 naturfaglige triks og eksperimenter.
Det er mykje som endrar seg over tid. Ein endringsprosess kan vare over dagar eller månadar – eller vere over på nokre få sekund. Likevel er det noko som er felles for korleis vi kan følge med på desse prosessane. I dette eksempelet har vi valt rusting, men du kan fint tilpasse det heilt andre prosessar.
Observer dyrene dere har fanget. Velg et av dyrene og fyll ut et observasjonsskjema. Studer gjerne flere dyr hvis dere får tid.
Elevene skal besøke et område regelmessig gjennom året. De kan i fellesskap velge ett tre, eller de kan deles i grupper som så velger seg et tre hver.
Studer månen hver dag i en lengre periode.
Observer hvordan UV-strålingen varierer i løpet av en dag og i løpet av året på grunn av endringer i solhøyden.
fra miljolare.noFramstilling av oksygengass med katalysator. Denne aktiviteten er en av Skolelaboratoriet i kjemi sine "Kjemi på boks"-aktiviteter.
fra mn.uio.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noHer er noen tips når man skal lage flervalgsoppgaver.
Flom er en naturlig del av vassdragenes liv. Norge har et variert landskap, og flommene opptrer derfor forskjellig ut i fra hvor vi er i landet. Flommer.no er en internettutstilling om noen av Norges elver.
fra flommer.noVil frø spire dersom dei ligg opp-ned? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
I denne artikkelen ser vi nærmere på fenomenet nordlys, hvordan og hvorfor det oppstår og hvordan vi kan få et nærmere innblikk i romværet ved å bruke nettressurser. Dette fagstoffet og aktivitetene kan være aktuelt for å arbeide med et av læreplanens kompetansemålet etter Vg1, se egen ramme.
Den første tida etter at geologi var blitt et fag, mente de fleste at jordkloden opprinnelig hadde vært en glødende kule, som så ble gradvis avkjølt og trakk seg sammen, og fast berggrunn ble dannet. Sammentrekning ville føre til at den stive berggrunnen kom under sidelengs trykk. Denne teorien passet med noen observerte fenomener, som at bergarter så ut til å ha kollidert i fjellkjeder, men passet dårlig for å forklare at det andre steder dannet seg kløfter i berggrunnen.
Bruk sammendrag og figurer fra rapporten Millennium Ecosystem Assesment til å finne ut hvordan jordens økosystemer har endret deg de siste 50 årene.
Vurder værvarslene og systematiser værobservasjonene fra hele uka.
Hensikten med dette forsøket er å finne den optimale sukkerkonsentrasjonen for anaerob celleånding i gjær. Med dette forsøksoppsettet får elevene samlet inn mye data på kort tid.
En donor kan redde flere liv. Hver og en av oss har 7 livreddende organ som kan doneres etter vår bortgang. Det er hjerte, lungene (2), leveren, nyrer (2) og bukspyttkjertelen. Hver donor redder i snitt nesten 4 personer.
I denne aktiviteten skal dere lage en konstruksjon som kan skyte en bordtennisball ned i en bøtte på 5 meters avstand.
Denne boka beskriver økologiske rusleturer til steder i Oslo.
Dette forsøket demonstrer osmose på en rask og tydelig måte.
Oppgaver knyttet til svinginger i sildebestanden fra 1950-2003.
Ein drope såpe er nok til å øydelegge vasshinna.
I følgje Ohms lov gir høg spenning sterk elektrisk straum. Kan vi bruke Ohms lov på overføringsleidningar for elektrisk straum?
Lær selvbergingsplanen og øk sjansen for å overleve jordskjelvet. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comBoka «Ozonlag, UV-stråling og helse» tar opp ozonlagets rolle som filter for UV-strålingen fra sola.
Slike papirfly har barn lekt med i sikkert mer enn 100 år.
Kartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
fra miljolare.noEn moderne klassiker om myter, legender og historieske fakta knyttet til 88 stjernebilder, sola, månen og melkeveien.
Korleis verkar eigentleg ein pendel?
I førjulstiden bygges det hus, kirker og andre konstruksjoner av pepperkakedeig både på skoler og i mange hjem. Det finnes mange eksempler på spennende prosjekter innen pepperkakekonstruksjon som kan inspirere til arbeid i flerfaglige prosjekter.
Test ditt synsfelt. Knytt informasjonen om synsfeltet til trafikksikkerhet.
I dette forsøket skal du lage et periskop som kan brukes blant annet til å se på andre uten selv å bli sett.
Mange elever har forsøkt brettspillene Pictionary eller Fantasi, og vil raskt forstå hva denne gjetteleken dreier seg om: Noen skal tegne naturfaglige ord eller begreper, mens andre skal gjette hva det er de forsøker å tegne. Oppgavene kan være konkrete begreper, men det kan også være en spennende utfordring å tegne abstrakte begreper.
Med tanke på sikkerhet er det viktig at elever raskt blir kjent med det forskjellige utstyret på laboratoriet. Elevene kan ha svært ulik erfaring fra praktisk labarbeid, og det er derfor viktig å sikre at alle kan litt om hva utstyret heter og hvordan det brukes. Å lage en pictionary kan være en alternativ måte å gjøre dette på. Mange elever har forsøkt brettspillene Pictionary eller Fantasi, og de vil raskt forstå hva denne gjetteleken dreier seg om: Noen skal tegne labutstyr, mens andre skal gjette hva det er de forsøker å tegne.
Temaside med fagartikler om planeter i vårt solsystem og universet.
fra forskning.noUndersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.
fra miljolare.noUndersøkje kva slags plankton som finst i eit området, og setje det i samanheng med naturlege årstidsvariasjonar, næringstilhøve og annan miljøpåverknad.
fra miljolare.noNår elevene skal bygge et mikrodrivhus, er det viktig å ha en grundig planleggingsfase hvor elevene diksuterer hvordan veksthuset skal se ut. I tillegg må plantene sås slik at de er klar til vekstforsøkene skal starte. Planleggingsfasen gir rom for å dekke mange av målene i forskerspiren.
Her gir vi en generell oppskrift på farging av garn, men dette er en ypperlig anledning til å øve på naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. La elevene stille spørsmål og komme med hypoteser om hva slags planter de kan bruke og hvilken farge det gir. Resultatet av utprøvingen bør systematiseres og presenteres, for eksempel i en rapport eller et skjema.
Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Finnes det planter som er i ferd med å spre seg til nye steder?
fra miljolare.noKartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget.
fra miljolare.noKartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
fra miljolare.noKva skjer med dyra dersom alle plantene døyr? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Det er stor variasjon i livsløpet til frøplanter. Noen planter, som vårskrinneblom, er ettårige. De setter blomster slik at det kan bli pollinering, befruktning og til slutt frø som igjen kan spire til ei ny plante, alt i løpet av ett år! Ettårige planter vokser mest i høyden. Andre planter er toårige (urter), som stemorsblomst og gulrot eller flerårige som våre bar- og løvtrær. De setter blomst eller en samling av blomster det andre året. Skal ei frøplante bli til et stort furutre må den vokse slik at den får en stamme som kan holde trekrona oppe. Men samtidig må stammen ikke være så stiv at den knekker i sterk vind. Det er ikke så enkelt når de ikke har muskler til å stikke fra vær og vind.
Observer hva som skjer når et lysstoffrør berører ei plasmakule.
I dette undervisningsopplegget skal elevene undersøke om poser av nedbrytbar plast kan være et alternativ til vanlige plastposer. De skal formulere spørsmål som de kan stille til eksperter på plast og miljø. Så skal de gjøre seg opp en begrunnet oppfatning om følgende spørsmål: Kan nedbrytbare plastposer løse problemene som dagens plastposer skaper for miljøet?
fra engagingscience.euSyntetiske polymerer er kjedelignende molekyler som er satt sammen av mindre kjemiske enheter. De er grunnlaget for mange av de materialene vi bruker i hverdagen, og det er faktisk vanskelig å tenke seg å kunne leve uten dem! Likevel er polymerer, eller plaster som de vanligvis kalles, en ganske ny oppdagelse som er resultatet av innsatsen fra oppfinnsomme og målrettede kjemikere.
I dette Vitenprogrammet skal elevene bruke platetektonikkteorien til å forklare jordas utvikling over tid, og de skal gi eksempler på observasjoner som støtter teorien.
Les korte tekster om pliosauren og løs interaktive oppgaver til tekstene.
Pliosauren var et marint rovdyr som levde for 150 millioner år siden. I 2008 ble skjelettet av en pliosaur funne oppe i et fjell på Svalbard. Denne animasjonen viser hva som skjedde med dyret fra det døde til det ble funnet i fjellet.
Hvordan klarte de da å lage polyetylen? Den eneste reaktanten som egentlig var nødvendig var etylen, ved høy temperatur og høyt trykk.
Elevene får trening i å gjøre beregninger med potensiell energi og å sette dette inn i en kraftverksammenheng. De blir introdusert for begrepet effekt og hvordan man regner med ulike enheter for energi og effekt. Elevene bruker en peltonturbin til å få lys i en lyspære, og måler spenning og strøm med et multimeter.
fra energinorge.noPoteter skal helst kokes med skallet på, for å bevare vitaminer og andre næringsstoffer. Men skal vannet saltes for å gi potetene mer smak? Det mener Helmut, men Otto er uenig dette videoklippet fra NRK. Svaret skal de finne ved å koke poteter i tre kjeler, med søtt, rent og salt vann.
Det finnes mange kjemiske stoffer som kan knyttest til klimaendringer. Stoffene kan være bidragsytere til global oppvarming (sot og karbondioksid) eller som alternativt brensel (metanol og hydrogen). I denne artikkelen er det flere demonstrasjonsforsøk som passer til temaet klimaendringer.
fra scienceinschool.orgUndersøk hvordan bevegelser i jordskorpa forandrer bergartene. Lag et avtrykk av et skjell og utsett det for press og vridning. Deretter lages det en gipsmodell av avtrykket som skal forestille en fossil. Dette illustrerer sammenpressingen som sedimentære bergarter, inkludert fossiler, utsettes for. Kraftige horisontale krefter virker i jordskorpa, for eksempel i kollisjonssoner hvor det dannes fjellkjeder.
fra earthlearningidea.comStuder stratigrafiske prinsipper for å se rekkefølgen på hendelser som danner bergarter. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.com
I dette undervisningsopplegget skal elevene vurdere om et produkt bidrar til bærekraftig utvikling. Elevene skal ikke lage egne produkter, men tilegne seg material og produktkunnskap ved å undersøke et produkts reise fra det blir laget til det blir avfall eller resirkulert. De blir utfordret til å bruke kritisk tenkning for å ta miljøbevisste materialvalg.
fra kunstkultursenteret.noVi har mange produkt kring oss. Det å analysere produkta ut frå form, kor enkle dei er å bruke, funksjon, målgruppe, miljøpåverknad, pris, materiale osv. kan gjere oss meir reflektert i forhold til vala våre som forbrukarar. Her vert to innfallsvinklar skisserte for å analysere produkt og stimulere kreativiteten for å skape nye produkt.
Lag en propell av papir!
Her får du tips og ideer til hva du kan lage i mekanikken.
Hva skjer med puffet ris i et glass, når du blåser over kanten?
Her skal pupillen i øyet utforskes.
Å pusle sammen brikker til en meningsfull helhet kan være en morsom utfordring for elevgrupper. Faglig forståelse vil være nødvendig for å få brikkene på riktig plass, og det vil også være nyttig å kunne arbeide raskt og kunne samarbeide. Innenfor organisk kjemi er det mange stoffgrupper, strukturer og kjennetegn å holde rede på. Et puslespill som består av de oppklipte rutene av en oversiktstabell, kan være en alternativ måte å repetere eller oppsummere temaet på.
Er pusting og respirasjon det same?
Denne aktiviteten beskriver hvordan dere kan bruke en stangsil til å fange og studere dyr i vann.
Kvifor er det vanlegvis ein annan temperatur på fjellet enn i låglandet? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.
I denne aktiviteten kan du undersøkje påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen, og bruke desse til å drøfte vasskvaliteten.
fra miljolare.noEr det slik at store frø spirer raskare enn små frø? Eller kanskje dei små er raskare?
Formålet med denne aktiviteten er at du skal få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet.
fra miljolare.noKva skjer med lydenergien når vi set ein radio inni ein boks. Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kan du høyre lyd frå ein radio under vatn? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hausten 2006 vart den tidlegare KGB-spionen Litvinenko forgifta i London. La elevane finne ut kva slags stoff han vart forgifta av og vurdere helseeffektar av stråling.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noRadon er en radioaktiv edelgass som finnes i inneluft og utgjør i snitt den største kilden til radioaktiv stråling vi er utsatt for. Registrer og mål radonkonsentrasjonen hjemme eller på skolen ved hjelp av sporfilm.
fra miljolare.noForbrukar ein bil drivstoff eller energi? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om akselerasjon, fart og reisetid, og finn ut kva du meiner.
Har du tenkt på kor raskt du reagerer når noko skjer? Dersom nokon kastar ein ball mot deg, tek det superkort tid før du løftar hendene for å ta i mot. Det som skjer på denne korte tida, er at auget registrerer noko, eit signal om dette blir sendt til synssenteret i hjernen, eit signal herfrå blir sendt til eit anna område av hjernen som igjen sender beskjed ut til musklar i armane som trekker seg saman og løftar hendene. Og alt dette skjer i løpet av omtrent to tidels sekund!
Universitetet i Oxford har laget en rekke interaktive oppgaver med reaksjonsmekanismer for organiske reaksjoner. Det mulig å søke etter for eksempel SN1 eller E2 i listen med reaksjoner. Det er en god idé å se instruksjonsfilmen (tutorial movie) før du setter i gang med oppgavene.
fra chem.ox.ac.ukKlarer kameraten din å ta seddelen når du slipper den?
Bruk en bensinstasjon i nærmiljøet for å kartlegge bruk av realfag i bedrift og for å drøfte ulike sider ved teknologisk utvikling.
Løs ulike oppgaver i en løype i skogen.
I læringsaktiviteten Ekstremvær og naturfarer kan skoler og andre registrere værhendelser som har funnet sted i deres nærmiljø, intervjue lokalbefolkningen om deres oppfatninger om ekstremvær og klima, samt fortelle om deres personlige opplevelser med ekstremværet. Aktiviteten er et godt utgangspunkt for læring om vær og klima og refleksjon rundt lokale konsekvenser og personlige opplevelser med ekstremvær.
fra miljolare.noRegnmakerbøkene handler om Reinert som blir kjent med Regina, en regnmaker fra planeten Jonia. Jonia har store energiproblemer og Reinert blir med for å redde planeten.
Sukker, eller glukose, er en viktig energikilde for alle celler og vev i kroppen, og fungerer normalt som eneste energikilde for nerveceller og hjernen. Hjernens funksjon og aktivitet er derfor helt avhengig av en jevn tilførsel av glukose fra blodet. En nedgang i blodglukosenivå på 20 % kan føre til kvalme, rastløshet og andre neurologiske symptomer. En effektiv regulering av glukosenivået i blodet er derfor svært viktig for vår helse.
Målsetningen er at elevene skal få grunnleggende kunnskap om både deler av biologien til rein og til reindriftssamenes bruk av reinskinnet og reingeviret. Undervisningsopplegget består av praktiske aktiviteter både inne og ute. Opplegget er beregnet for 5.- 7. årstrinn, men kan også tilpasses lavere og høgere trinn.
En beskrivelse av forskjellen på gevir og horn, gevirets vekst og oppbygning og gevirsyklusen.
Norske forskere blant dinosaurer, roboter og det som var imellom.
Hvis det er luft i en slange kan det være vanskelig å få vannet til å renne gjennom slangen selv om den ene enden ligger høyere enn den andre. Ved å helle vann i en slange med en kveil kan man se hvordan trykket øker for hver kveil og hvor høyt vannet må stå i den ene enden for at vannet skal renne ut i den andre.
Hvor høyt kan man heise midten av slangen uten at vannet renner ut?
Alle lærere i naturfag bruker en rekke ulike representasjoner i undervisningen, for eksempel tale, skrift, bilder, animasjoner, simuleringer, diagrammer, grafer, tabeller og matematiske uttrykk. Men for å bli bevisst på representasjonene som brukes i klasserommet, må både læreren og elevene fokusere spesielt på dem. REDEtil er en ressurs for å bevisstgjøre både læreren og elevene på betydningen av representasjoner i naturfagundervisningen.
fra uio.instructure.comVed reproduktiv kloning lagar ein genetisk like organismar. Ein ser for seg at reproduktiv kloning av dyr kan brukast til medisinsk behandling av menneske, men det er enno noko som er på forskingsstadiet.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om resirkulering av papir og finn ut kva du meiner.
Samanlikn resistansen i to leiresylindere.
Et hefte i pdf om georessurser og fkonflikter knyttet til dem.
fra yearofplanetearth.orgUndersøk hvordan metallrike mineraler samler seg opp på elvebunnen. Spør elevene om hvordan vi kan skille "gullet" fra sanda? Ved hjelp av vann, sand, partikler av tunge metaller og ei renne skal elevene undersøke hvordan tetthetsforskjeller bestemmer fordelingen av sand og metallrike mineraler under påvirkning av vann. Samme prinsipp har blitt brukt for å utvinne mineraler. Denne Geoaktiviteten kan utgjøre en del av et undervisningsopplegg om mineralressurser, eller et opplegg om prosesser som danner sedimentære bergarter.
fra earthlearningidea.comFyll eit glas heilt med vatn. Kor mange kronestykke trur du at du no kan sleppe forsiktig ned i vatnet utan at det renn over?
Hensikten med rollespillet er at elvene skal bli kjent med utseende, bruksområde og fysiske krav til trær i skolens nærområde. Rollespillet har som utgangspunkt at trærne plutselig har lært seg å snakke, og nå benytter de denne muligheten til å bli bedre kjent med hverandre. Trærne skal fortelle om hva som er typisk for dem. De skal drøfte hva som skjer dersom den introduserte arten platanlønn sprer seg.
I dette rollespillet spiller elevene en familie som skal ta stilling til om de skal genteste sitt ufødte barn. Til hver rolle hører det et rollekort hvor ulike opplysninger er gitt. Elevene får ikke oppgitt ferdige holdninger og meninger men et utgangspunkt for diskusjon.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noKva skjer om ei romferje går tom for drivstoff? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noDiskuter utsegnene i grubleteikninga om romvandringa, og finn ut kva du meiner.
Kva får eple til å rotne fort? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noDenne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.
fra miljolare.noDiskuter utsegnene i grubleteikninga om kva krefter som verkar på eit rullebrett, og finn ut kva du meiner.
I dette undervisningsopplegget skal elevene undersøke hva som skjer når noe ruster. Ved å bruke enkle midler som spiker og stålull skal de undersøke hva som får jern eller stål til å ruste, og hvordan vi kan hindre at materialer korroderer.
Under kva forhold rustar spikrar mest? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kva skjer med vekta når spikrar rustar? Diskuter utsegnene i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Magesyre bryter ned maten vi spiser, og her har programleder Selda i Newton laget en ''fordøyelsesmaskin'' på kjøkkenbenken. Her kan du se hvilken rolle syren har i fordøyelsen vår. Filmen viser også hva som skjer videre gjennom tarmen.
fra nrk.noVi skal lage rødkålpapir som kan brukes til å bestemme om en løsning er sur, nøytral eller basisk.
I prinsippet vil den enkleste måten å studere strukturen til en kjemisk forbindelse være å bestråle den med lys og så se på hvordan lyset spres (Det er slik øynene våre ser tingenes form og overflater). Men for å skille mellom strukturer på nivå med størrelsen av kjemiske bindinger, må bølgelengden på påført elektromagnetisk stråling være sammenlignbar med interatomære avstander. Elektromagnetisk stråling i røntgenområdet oppfyller dette kravet.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om stoffa sine evner til å leie lyd, og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om rørsla til sola og finn ut kva du meiner.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noDiskuter utsegnene i grubleteikninga om å løyse salt i vatn, og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om boblene som blir danna når Samarin, Nyco eller Link blir lagt i eit glas med vatn, og finn ut kva du meiner.
Reingevir blir brukt som materiale både til bruks- og pyntegjenstander.
Samisk folkemedisin kan regnes som et medisinsk system, og omfatter de historisk overleverte behandlinger, teorier og forestillinger om helse og helbredelse som har forankring i samisk kultur og måten samene har levd på.
fra nifab.noEn artikkel om sammenfiltrede fotoner og erkjennelsesmeddige konsekvenser. Artikkelen er skrevet av Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, universitetet i Oslo, og stod trykket i Fra fysikkens verden, 70 årg., nr. 3 2008.
fra folk.uio.noVisste du at meitemarken smaker med hele kroppen? At du er blind mens du blunker? Kan vi drømme og være våkne samtidig? Hva er Pinocchio-illusjonen? Er du en supersmaker? Kan øyet se sine egne blodårer? Vil du vite mer om dette og mange, mange andre fascinerende ting om våre sanser? Da er det bare å begynne å lese...
Dette forsøket krever bare en stol til å sitte i ro på.
Netthinna er langsom.
En illusjon av hull i handa.
Artikkel fra forskning.no
fra forskning.noDere kan studere månen med det blotte øye. Men med en kikkert, kan dere se flere detaljer.
Både tv- og pc-skjermer blafrer omtrent 25 ganger i hvert sekund. Det kan vi se.
Se glødetråden svinge med vekselstrømmen.
Hvordan er sebra tilpasset omgivelsene?
På nysgjerrigper.no finn du oppskrift på korleis elevane kan byggje DNA-molekyl med seigmenn og ved hjelp av dette få større forståing for korleis DNA-et er bygd opp og korleis DNA kodar for protein.
fra nysgjerrigper.noSeljefløyte kan lages både av selje, rogn og pil.
Hvordan kan vekta vise mindre når du holder en bøtte med vann?
Denne aktiviteten er et godt utgangspunkt for å anvende begrepene for faseoverganger. Ideen kan brukes på mange andre tema.
Legg en fyrstikkeske med en snor i på et skråplan. Når du trekker i fyrstikkeska på tvers av skråplanet, begynner eska å gli nedover, enda du ikke trekker i den retningen.
Et interaktivt simuleringsverktøy. SimReal inneholder kalkulator og måleverktøy slik at brukere kan arbeide interaktivt med verktøyet. SimReal er integrert med SimVideo til en totalpakke.
fra simreal.noBærekraftsbegrepet inneholder tre indikatorer: en økologisk, en sosial og en økonomisk. Å følge produktet fra råvare til avfall innebærer å undersøke hvor råvaren kommer fra, miljøbelastninger ved produksjonen og transport, mulighet for gjenbruk og om arbeidsforholdene har vært gode for produsentene. Dette er med å gi en indikasjon på om produktet er bærekraftig.
fra miljolare.noEr skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.
fra miljolare.noEt lands utviklingsnivå avhenger av mange ulike faktorer, og av det komplekse samspillet mellom disse. Slike faktorer kan for eksempel være gjeldssituasjon, fattigdom, tilgang på ulike ressurser, energibruk. Ved å sammenlikne to land med relativt likt økonomisk nivå, er det lettere å identifisere hvilke faktorer som er med på å skape eventuelle sosiale ulikheter.
fra miljolare.noI denne aktiviteten skal elevene bruke det de vet om pollinering for å diskutere mulige årsaker til at avlingen på en kakao-plantasje stadig blir mindre. Deretter skal elevene finne ut mer om hvorfor forskning er så dyrt: De skal definere rammer for et forskningsprosjekt som skal studere problemene grundigere, og så spille ulike roller i et møte hvor forskere møter ulike interessenter for å skaffe midler til dette prosjektet. Kan de bli enige om en avtale om finansiering som alle parter vil tjene på?
fra engagingscience.euSnakker vi om planter som vi kan ha oppi en kurv eller hvilken kurv snakker vi om? Skaff barnehagen en flora og luper og ta med barna på kurvplantejakt i nærmiljøet! Finner dere mange kurvplanter? Hvilke finner dere? Hvordan ser enkeltblomstene ut i lupa? Har de morsomme norske eller latinske navn? Kan navnene rimes på eller diktes om? Kan dere finne ut mer om plantene dere har funnet f.eks. gamle historier og bruksområder? Ta bilder og heng dem opp i barnehagen! Og det beste av alt-det finnes mange flere plantefamilier å bli kjent med!
«På en øde strand ligger en gammel sjøskorpion. Han er skadet, og har ikke lenge igjen å leve.»
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kven som køyrer raskast ned ein skibakke, og finn ut kva du meiner.
Er det berre dyr som lagar avfallsstoff eller gjer planter også det? Og korleis kvitte seg med avfall?
Ta utgangspunkt i en idé til pepperkakehus. Tegn skisser eller lag en modell i papp eller stivt papir. Ut fra skissen/modellen kan dere lage maler. Malene legger dere på deigen når hver enkelt del skal skjæres ut i pepperkakedeig. Ved å ta mål av skissen/modellen, kan dere lett forstørre eventuelt forminske byggverket slik at forholdet mellom for eksempel høyde og bredde i modellen beholdes i pepperkakekonstruksjonen.
Lag en sprellemann med utgangspunkt i de ulike delene av skjelettet.
Se at skjelettmusklene arbeider ved å trekke seg sammen (kontrahere).
Tradisjonell skjøtsel av naturområder har gitt en del ulike typer kulturlandskap med spesiell utforming og plantesammensetning. I denne aktiviteten fokuseres det på fire slike kulturmarkstyper. Finn fram til en av disse landskapstypene i nærmiljøet, og prøv å inngå samarbeid med grunneier om å drive skjøtsel av området på den tradisjonelle måten.
fra miljolare.noEn sklie er i prinsippet et gedigent skråplan. Du kan selv skli og du kan få gjenstander til å skli eller rulle ned sklien. Noen sklier slutter litt over bakken. Hva slags bevegelse får en ball i det den farer over kanten?
Det morsomme med skliene er oftest farten man får. Men sklir du like fort som jeg? Har det noe å si hva vi har på oss? Spiller det noen rolle om sklien er våt eller tørr?
Bli kjent med utformingen av skolegården og vurdere aktivitetsmuligheter i skolegården. Foreslå tiltak for forbedring og delta i planleggingen av uteområdene. Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske utemiljøet på skolen.
fra miljolare.noI denne oppgaven skal elevene sammenligne en skole sør for Polarsirkelen med en skole nord for Polarsirkelen.
Den nordlige delen av Norge strekker seg langt mot nord. Der kan det se ganske så annerledes ut enn på Sør- og Østlandet eller i Midt-Norge. Verdens nordligste skole er norsk! Den ligger på ei øy midtveis mellom Tromsø og Nordpolen. Hva heter øya? Hva heter skolen?
På Skrednett finner du informasjon om fjellskred, kvikkleireskred, snøskred og jordskred. Der er registrert mer enn 3000 skredulykker i historisk tid. Ved hjelp av kart kan du se fare- og risikoområder for leirskred og snøskredfare. Du kan også finne informasjon om skredhendelser langs veg og jernbane og potensielt ustabile fjellsider.
fra skrednett.noSkriv en artikkel om et rusmiddel på elevavis.no eller tilsvarende verktøy. Du kan selv velge hvilken type rusmiddel du vil skrive om. Artikkelen bør ta utgangspunkt i en problemstilling knyttet til rusmidlet du har valgt.
Kjært barn har mange navn, - skrukketroll blir også kalt munkelus, benkebitere, kaffelus, moldokser, tusselus, paddelus og munkebiller.
Er skuggen størst når du står nær ein skjerm eller nær ei lampe? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene om skuggar i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Elevene kan bruke isbiter til å skure en malt treplanke. Dette illustrerer hvordan isbreer i bevegelse skurer og skraper i underlaget. Geoaktiviteten egner seg godt til å vise hvordan det norske fjordlandskapet er blitt til, samt at den kan settes i sammenheng med bergartenes kretsløp.
fra earthlearningidea.comEn bok for alle som liker fantasy og som er interessert i klimaet vårt!
Tre ulike varianter av gjemsel i mørket.
Hensikten med dette forsøket er å finne en matematisk modell for hvor langt en strikk kommer når den skytes ut fra en linjal som funksjon av strekkingen langs linjalen, og å illustrere bruk av regneark til å drive kurvetilpasning med andre kurvetyper enn det kalkulatoren kan tilby.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om skøyteleidningen, og finn ut kva du meiner.
Er det mulig å forene personvernhensyn og teknologi som skal beskytte samfunnet mot terror? Sammen med europeiske kolleger i prosjektet PRISE kartlegger Teknologirådet hvordan dette kan gjøres.
fra teknologiradet.noVaksinedebatten har blusset opp igjen, og da kan det være godt å forstå hvordan vaksiner faktisk fungerer.
fra aftenposten.noHva skjer når vi slipper flaska?
Alle låsbeslag har magnetisk nordpol øverst og sydpol nederst.
Kan du få et blad til å smelle?
Vi skal trekke et tynt nylonsnøre (en tynn koppertråd e.likn) gjennom isklumpen uten å dele isen i to. Isen er like hel etterpå.
Her er en oversikt over de vanligste gruppene av smådyr som lever i ferskvann. For hver gruppe får dere en oversikt over tema som gjenkjennelse, bevegelse, livssyklus og mat.
Kvifor er fiskane i ein dam så små? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.
fra miljolare.noBli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
fra miljolare.noDu har sikkert hørt om sosiale insekter slik som maur, honningbier og humler, som lever i samfunn og samarbeider på ulike vis. Men visste du at bakterier er minst like sosiale? De siste 30 årene har forskerne funnet ut at bakterier både kan snakke sammen og samarbeide med hverandre. Snakkingen bruker de for å finne bra steder å bo, bygge byer, lage lys og for å angripe oss.
Lag lyd ved å rotere en pappskive langs en hyssing.
Kan ei kåpe hindre smelting av snødama? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Når vi er forkjølet, tenker vi ikke på at snørr kan være godt for noe. Rennende nese er bare ekstra ubehag ved å være syk. Men snørr er en av kroppens egne virkemidler for å drepe virus, rense opp i luftveiene og gjøre deg frisk igjen.
fra nrk.noKvifor blir det kaldare om vinteren? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Diskuter utsegnene om sollys og refleksjon i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
I dette undervisningsopplegget skal elevene vurdere om vi bør bruke penger på å legge solceller på veiene våre. For å kunne ta stilling til dette må de se kritisk på påstandene: De må vurdere informasjon og tallmateriale, resonnere, samt bruke naturvitenskapelig kunnskap om hvordan lysbølger skaper strøm i solcellepanel.
fra engagingscience.euMål innstrålt solenergi i skolegården ved bruk av solcellepanel. Regn så ut hvor mye energi dere ville fått hvis dere hadde kledd den delen av skoletaket som er utsatt for solstråler med solceller. Hvor stor del av skolens energiforbruk utgjør dette? Ville det lønne seg (energimessig og/eller økonomisk sett?) med solcellepanel på skoletaket i din region?
fra miljolare.noHva har Einsteins generelle relativitetsteori til felles med kunnskap om krillens døgnforflytning i havet? Svaret er at i begge eksempler ga lyset under totale solformørkelser, eller rettere sagt mangelen på lys, unike anledninger til å studere naturen.
Får vi energi frå sola når vi solar oss? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Boken er skrevet for de over 7 år som vil vite mer om solsystemet vårt.
Lag solsystemet i en riktig målestokk i skolegården og ute i terrenget.
En serie aktiviteter knyttet til solsystemet vårt.
Korleis verkar eigentleg eit solur?
Diskuter utsegnene om sola i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvordan er sommerfugler tilpasset omgivelsene?
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noSortering og kategorisering er viktig i mange naturfaglige tema. I denne oppgaven er elevene fysisk aktive, samtidig som de må ta stilling til hva som ligger i naturfaglige begreper.
Vi moderne forbrukere har flerfoldige behov, og det skaper igjen flerfoldig avfall. Heldigvis er det meste av avfallet gjenvinnbart. Men da må det først sorteres. Sorteringsteknologi for avfall er en film om den viktige rollen teknologien har i materialkretsløpet. (Format wmv og Flash)
fra kunnskapsfilm.noFormålet med dette forsøket er å vise at enzymet lipase er viktig for nedbryting av fett. Du kan også undersøke betydningen av gallesalt på nedbrytning av fett. Forsøket gir også mulighet til bruk av digitale verktøy til behandling av innsamlede data.
Kan ein spegel reflektere lyd? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
I dette forsøket skal du lære om egenskaper til et speil.
I dette forsøket skal du ved hjelp av et speil finne refleksjonsegenskapene til sifrene fra 0 til 9
I dette forsøket skal du se effekten av å speile deg selv i krumme flater.
I dette forsøket skal du se på egenskaper til et speil.
Hvordan er det å skrive mens du ser i et speil?
I dette forsøket skal du prøve å tegne ved å kun se i et speil.
Studer lyset fra sola, glødelamper, lysstoffrør, neonrør og billykter.
Vi har tidligere vist at atomspektroskopi er en effektiv og viktig analytisk teknikk. Denne teknikken baserer seg på at elektroner i atomet kan flytte seg fra et energinivå til et annet. I denne prosessen vil det enten ta opp eller sende ut elektromagnetisk stråling. I mange tilfeller vil dette tilsvare lys i det synlige området, og fenomenet er følgelig lett å observere. Denne typen spektroskopi kan også brukes til mye annet enn analyse av atomer. Molekyler vekselvirker med lys over et stort bølgelengdeområde: ultrafiolett, infrarødt og synlig lys og mikrobølger, og vekselvirkningen mellom lys og molekyler vil danne et mønster som kan gi oss detaljert informasjon om molekylets struktur. Dette mønsteret kalles for et spektrum eller et spekter.
I dette undervisningsopplegget skal elevene utforske egenskapene til ulike hvite stoffer og ved hjelp av dette finne ut hvilke stoff som er funnet.
På nettstedet www.playdecide.eu finner dere diskusjonsspill knyttet til temaene helse og bruk av bioteknologi og nanoteknologi. Ved hjelp av spillebrett og ulike spillekort skal dere gjennomføre en diskusjon om etiske problemstillinger. Diskusjonen skal ende i en uttalelse som viser hva dere mener om temaet.
Spill på flasker og lag ulike toner. Hvilken flaske gir dypest tone?
Når vi gnir på et glass, begynner glassveggen å svinge.
Kan du lage en engangsskala?
I dette fotosynteseforsøket bruker du spinatblader, som er lette å skaffe fra grønnsaksdisken i butikken hele året. Metoden er best egnet for å undersøke effekten av en ytre faktor som lysintensitet eller CO2-konsentrasjon.
Mål: Å bli bevisst at planter trenger vann, lys og luft. Å få trening i å måle og plotte resultatene i et diagram.
Pollen som lander på et arr kan spire og vokse gjennom griffelen til frøemnet. Vi kan ikke se veksten til pollenslagen i griffelen. Dette forsøket gir oss muligheten til å studere veksten til hanngametofytten (pollenslagen) i mikroskopet.
En observerbar redoksreaksjon. Denne aktiviteten er en av Skolelaboratoriet i kjemi sine "Kjemi på boks"-aktiviteter.
fra mn.uio.noLag deres egne "fossile" dyrespor. Prøv å forestille dere hvordan utdødde dyr levde og beveget seg: Hvorfor gikk dyret akkurat der? Hvilken retning beveget det seg? Og hvordan beveget det seg? Denne Geoaktiviteten går ut på å besvare disse og mange flere spørsmål. Deretter lager dere egne sporfossiler i sand. Dette kan gjøres enten ute eller inne i klasserommet. Noen av disse sporene kan bli til sporfossiler. Funn av sporfossiler forteller oss hvordan disse skapningene levde og hvordan miljøet de levde i så ut.
fra earthlearningidea.comBli kjent med den lokale faunaens sportegn, og bidra til kartlegging av biologisk mangfold i kommunen.
fra miljolare.noElevane har sikkert sett sprekkane som blir danna i mudderet etter at ein søledam har tørka inn? Liknande tørkesprekkar som blei danna for lenge sidan kan seie noko om fortidas klima. Denne Geoaktiviteten går ut på å bruke ulike typar mjøl til å undersøkje sprekkar i fine sediment (uttørking) og i lavastraumar (avkjøling). Aktiviteten er utarbeidd av Earth Learning Idea.
fra earthlearningidea.comLag en sprellemann med utgangspunkt i en engel.
Lag en to- eller tredimensjonal sprellemann med geometriske former.
Sprett-opp kort er morsomt å få, men enda morsommere å lage.
«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010.
Dette forsøket viser at spytt inneholder enzymet amylase som spalter stivelse (amylose). De fleste eksisterende forsøk som viser at spytt spalter stivelse er omstendelige og grisete. Dette er en rask, enkel og tydelig test!
Stamceller er celler som har potensial til å utvikle seg til alle typar celler. Mange har håp om at bruk av stamceller skal føre til behandling for alvorlege sjukdomar. Men enno er dette noko som er på forskingsstadiet.
Filmen tar for seg stamceller og kloning. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noMange mennesker går i solarium for å friske opp brunfargen når de forbereder sommerferien. Men kan denne vanen være livsfarlig for dem? I dette undervisningsopplegget skal elevene gjøre research for et TV-program som undersøker om solsenger kan forårsake hudkreft.
fra engagingscience.euTolv grå steiner = tolv spennende fortellinger om jordas historie
Et forsøk med lysbrytning.
Forvitring av bergarter i et varmt, tørt ørkenmiljø er temaet for denne aktiviteten. Ved hjelp av gassbrenner, kaldt vann og en bit granitt skal elevene undersøke hvor raskt steinen sprekker. Hensikten er at elevene skal få en forbedret forståelse av forvitringsprosesser som pågår og som vi kan finne spor av i naturen. Denne aktiviteten krever enkelt laboratorieutstyr.
fra earthlearningidea.comTegn i stein er ledetråder til fortiden. Vi undersøker stein i nærmiljøet og finner ut hvordan de oppsto. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comGeologi er steinens språk. Gjennom geologi kan vi kommunisere de utroligste historier om hvordan gull og sølv blir til, om alle de forskjellige dinosaurer som har levd på jorda, om vulkaner som både skader og er til nytte, om jordskjelv og skred som kan varsles og mye, mye mer.
Stein ristes i en plastboks for å undersøke hvor robuste de er. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comI dette spillet skal du sortere mønster, steiner, landskap og prosesser etter de tre bergartene magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter.
I dette spillet skal du sortere mønster, steiner og historier.
Kva skjer med lyden dersom du knyter ein knute på stetoskopet? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
En demonstrasjon av tetthetsdrevne strømmer i en vanntank (bevegelsene til væsker med ulik tetthet). Det brukes som analogi for strømmer i hav og atmosfære. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comDet er i hvert fall to måter å gjøre det på.
Stjernene ligger ikke jevnt fordelt utover himmelen. De er i forskjellig avstand fra oss og har forskjellig lysstyrke. Menneskene i ulike kulturer har igjennom alle tider vært opptatt av stjernene og satt navn på ulike mønstre. En gruppe stjerner kan ligne på en vogn, en annen på en drage. Disse mønstrene kaller vi stjernebilder.
Lag ditt eget stjernebilde og se hvordan ulike kulturer har laget stjernebilder av samme område på stjernehimmelen.
Kvifor kan vi ikkje sjå stjerner om dagen? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noI dette undervisningsopplegget skal elevane teikne ein sko som ikkje finst enno. Dei skal undersøke kva for eigenskapar ulike sko har og kva slags stoff dei er laga av. Samanhengen mellom eigenskapene til stoff og bruken av stoffa blir trekt fram.
Studere effekten rennende vann har på løst pakkede sedimenter med hensyn på erosjon, transport og avsetning. En praktisk aktivitet laget av Earth learning Idea.
fra earthlearningidea.comUndersøke hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i og på treet.
fra miljolare.noKvifor viftar elefantane med slike store øyre?
Kva nytte har kaninar av dei store øyra sine?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om straumen i ein krins, og finn ut kva du meiner.
Har utsjånaden til pingvinane nokon samanheng med korleis dei lever?
Hvis du varmer opp en strikk, vil den utvide seg eller krympe?
Vil ein tung eller lett person falle raskast ved eit strikkhopp? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Boka handler om radioaktivitet og røntgenstråling og bruken av disse i medisin og forskning. Det gis en grundig gjennomgang av biologiske og helsemessige konsekvenser av ioniserende stråling. Stråling og miljø diskuteres med utgangspunkt i kjernekraft, ulykker og radioaktiv forurensning. Boka finnes også i nettversjon.
Når det går strøm gjennom en ledning, oppstår det et magnetfelt rundt ledningen. Dette kan Otto vise oss på flere måter i videoklippet fra NRK. Han forstyrrer kompassnåla, og lager viftende pyntebånd.
I dette undervisningsopplegget skal elevene ut på jakt for å finne ut hva slags type småkryp som finnes i nærmiljøet. Elevene sorterer småkryp etter hvor mange bein de har.
For å kunne sjå meir av ansiktet sitt i spegelen, må ho..
Blir det fleire eller større celler når ein organisme veks?
Finn riktig størrelsesforhold mellom jorda og månen, og plasser dem med riktig avstand i forhold til hverandre.
Tre ballar blir kasta frå toppen av eit fjell slik banene A, B og C viser på teikninga. Utgangsfarten deira er den same, og luftmotstanden er så liten at vi kan sjå bort frå han. Ballen som treffer bakken under klippa med størst fart, vil følgje bana
Undersøk hvor mye vegstøv som dannes langs en vegstrekning og trafikkens betydning for mengden av svevestøv.
fra miljolare.noHva skjer med løsmassene i vind? Hvilke partikler flytter seg først og hvilke flytter seg lengst? Elevene kan undersøke hvordan vindstyrke og partikkelstørrelse påvirker prosessene erosjon, transport og avsetning. For å gjennomføre aktiviteten trengs litt sand og et sugerør.
fra earthlearningidea.comDiskuter utsegnene i grubleteikninga om refleksjon av lyd, og finn ut kva du meiner.
Vi utforsker kapillærkrefter ved å skille de ulike fargestoffene i sort vannløslig tusj. Eksperimentet fungerer fint som en innledende øvelse i å eksperimentere. Dessuten passer det godt sammen med oppgaven der man studerer trær over lengre tid.
Lag en sugerørrakett og opplev hvordan endringer i lufttrykk kan brukes til å skyte ut en rakett. Samtidig får dere erfaring i å designe et produkt.
Bruk et sugerør til å flytte en dråpe av gangen.
I dette forsøket skal dere lage og teste ut en såpebobleoppskrift. Samtidig får dere trening i å jobbe med en tabell og med volum. Eldre elever kan også trene seg i prosentregning.
For å vise egenskapene til en ionebytter, kan vi bruke fyllstoffet i vanlige bleier som kationbytter. Bleiene inneholder polyakrylat som fungerer som en kationbytter. Vi kan bruke fargede ioner for å vise hvilke ioner som bindes til gelen.
Å lage superstore såpebobler er kjempegøy! Her beskriver vi to aktiviteter. De kan gjøres enkeltvis eller etter hverandre.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om sur nedbør og forvitring av fjell, og finn ut kva du meiner.
Dersom det er sitronsyre i appelsinar, kvifor er dei ikkje giftige? Diskuter utsegnene i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Undersøk hvordan omgivelsene kan påvirke fordamping fra en svamp. Mål endringene i vanninnhold ved hjelp av en vekt.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noVil ein svart eller kvit bil få høgast temperatur når dei står i sola? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kva skjer med svarttrosten dersom dei et opp alle meitemakkane i eit område? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Bildeboka fortel om svarttrosten som blei att i Norge då resten av flokken drog sørover for vinteren. Boka er tilgjengeleg gjennom Nasjonalbiblioteket.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om populasjonsvekst, og finn ut kva du meiner.
Hvor fort er det egentlig jorda kjører rundt med oss i verdensrommet? Og hva er det for noe skummelt som truer Sveins bestemor på sykehjemmet? Både Halvorsen og James Bond reagerer sterkt på tøffelen til bestemor. Er det bare på grunn av tåfis - eller er det rett og slett forkledde romvesener som har lagt igjen spor etter at de har invadert bestemor? Det ligger i så fall an til en storstilt redningsaksjon!
Blås opp en ballong, men ikke altfor mye. Hold ballongen i en tråd og blås på den med kald luft fra en hårtørrer.
Det fysiske fenomenet lyd er så viktig i hverdagen vår og er gjenstand for så mye bruk og misbruk at barn bør få kunnskap om det så tidlig som mulig. Det er dessuten et emne som byr på mange morsomme og spennende muligheter i undervisningen, ikke minst for integrering med musikk.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noObserver forskjellen og gjør noen enkle beregninger med og uten sykkelhjelm ved kollisjoner.
Vi kan leke oss med å dreie et sylinderspeil i ulike retninger.
Kvifor er det mykje støy i eit symjebasseng? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Et egg synker i ferskvann, men synker det i saltvann?
Undervisningsopplegget består av aktiviteter som skal vise hvordan dyr er tilpasset til naturen. Vi skiller mellom byttedyr og jaktdyr. Dyrene har ulike fargemønstre som kan hjelpe til enten å gjøre dem usynlige med en vernefarge eller skremme vekk deres fiender.
På alle skoler finnes det et bredt utvalg løsninger av HCl og NaOH. Konsentrasjonen i disse kan forandre seg med tiden eller det kan være feilmerking. Hvorfor ikke la elevene gjøre en sjekk av HCl- og NaOH-løsningene på skolens kjemirom?
Bruk observasjonene fra skyer og måling av temperatur og nedbør og lag en beskrivelse av været. Dette bør gjøres hver dag i observasjonsuka.
Hva skjer når du legger en fyrstikk med litt såpe på den ene enden i en bolle med vann?
Norsk fjellnatur er i endring. I dette undervisningsopplegget kan elevene dra på tur gjennom klimasonene og se hvordan klimaendringene påvirker livet i fjellet. De kan prøve seg som naturforskere og undersøke naturinngrepene som følger med hyttebygging og vannkraft. De kan også ta en tur til samenes verden, lære om samenes natursyn og se utviklingen fra tradisjonelle til moderne driftsformer.
Hensikten med forsøket er å se på sædceller fra pattedyr.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om filtrering av sølevatn, og finn ut kva du meiner.
Kva skjer med vekta dersom du løyser opp litt sukker i te? Diskuter utsegnene i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.
Ved å ta digitale bilder kan dere dokumentere og presentere forandringer hos et tre eller en flerårig plante over tid.
Hvor varmt har vi det hjemme og hvem bestemmer over energibruken?
I denne aktiviteten kan elevene både prøve seg både som naturvitere og samfunnsforskere og finne svar på disse spørsmålene. Elevene måler innetemperatur i fire rom hjemme og intervjuet barn og voksne om energibruken.
fra miljolare.noInteraktive fleirvalsoppgåver som gir elevane trening i å vurdere usikkerheit og tal på signifikante tal i data frå ulike målingar.
fra antoine.frostburg.eduDet er mulig å lage te av ulike planter og plantedeler. Men det er viktig å vite hva du spiser. På våren er særlig blomster fra lønn og lind gode å spise og lage te av.
Lys og farger kan brukes til ulike uttrykk. I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke både kreativitet og fagkunnskap til å skape et dekorativt lysobjekt til en bestemt bruker.
Vil teen halde seg varm i alle slags tekanner? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Dette er bok nr. 3 i det tverrfaglige læreverket Teknologi og design. Læreverket integrerer naturfag, kunst og håndverk og matematikk. Bok nr. 3 er laget for 8.–10. trinn.
Boken Teknologi og design i skolen er resultat av et samarbeid mellom Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen for å lage undervisningsopplegg i teknologi og design.
En praktisk håndbok i teknologi og design, som er beregnet for lærere på 5.-10. årstrinn. Boka gir oversikt over byggeprosjekter som passer inn etter læreplanen og beskriver hva som kreves av materiell, utstyr og verktøy.
I denne aktiviteten skal elevene ta stilling til om de vil kutte ned på bruken av smart-telefon for å slippe nakkeplager.
fra engagingscience.euTemaside fra Folkehelseinstituttet med blant annet fakta om og virkninger av alkohol.
fra fhi.noTemaside fra Folkehelseinstituttet med blant annet fakta om ulike rusmidler og rusmiddelstatistikk.
fra fhi.noTerraforming av Mars er en tenkt prosess der klimaet, overflate, og kjente egenskaper til Mars blir endret med det formål å gjøre planeten beboelig for mennesker og annet jordisk liv, og dermed gi muligheten for sikker og bærekraftig bosetting av store områder av planeten.
Før designprosessen starter er det viktig å bli kjent med den elektriske kretsen i vifta ved å tvinne sammen de ulike komponentene.
Kan det ene øret ditt oppfatte lyd før det andre?
Studer reinskinnet isolasjonsevne og oppbygning.
I denne delen av prosessen skal dere gjennomføre enkle formmessige eksperimenteringer. Bruk matematikk som redskap og prøv ut størrelse på vifta, form, plassering av bladene og antall blader.
I denne aktiviteten skal vi undersøke hvor synlige vi er med og uten refleks og finne ut hvilke reflekser som virker best.
I denne aktiviteten skal vi teste ulike reflekser og finne ut hvilke reflekser som virker best.
Darwin er mest kjent for sin evolusjonsteori, men hadde også mange andre faglige interesser. I siste del av livet var han mest opptatt av planter, og fordypet seg blant annet i orkideer, slyngplanter og insektetende planter.
Hvordan vi mennesker har oppgitt og beregnet tid, har endret seg opp gjennom historien, fra de store bevegelsene til sol, jord og måne til svingninger i det innerste av atomet.
Det er lett å forstå været i dag, i går og værvarslet for neste uke, men er det lett å forstå eller ta innover seg hva klima er? Eller forskernes målinger og analyser av klima og klimaendringene?
GPS blir mer og mer vanlig som et hjelpemiddel i hverdagen. Vi finner GPS i biler, på nettbrett og i mobiltelefoner. Hva bygger denne teknologiske løsningen på? Hvordan klarer satellitter å holde orden på hvor vi er, ved Stortinget eller Eidsvollsbygningen?
Albert Einstein: Det er teorien som forteller hva vi observerer. Dette høres merkelig ut. Når du ser noe, trenger du da ikke noen teori for å fortelle hva du ser. Eller? I det gamle Egypt så de solguden Ra foreta sin daglige reise over himmelen. I dag ser vi en stjerne – et kjempemessig legeme som forbrenner hydrogen til helium.
Tidligere gitte eksamensoppgaver i kjemi fra 1970 og frem til Kunnskapsløftet.
En fantasifull reise i kalenderens historie.
Tidsreisen er en bok om tid, kalendre, matematikk og astronomi, rammet inn i en fantasifull historie om Sara. I dag vet alle hvor mange dager det er i hver måned og at det er skuddår hvert fjerde år. Det er til og med noen som passer på at vi skyter inn et skuddsekund ved behov! Slik har det ikke alltid vært.
En snurrebass som snur seg rundt og roterer på stilken, kalles en tippetopp (engelsk: top=snurrebass)
Dette er en test.
Vil pæra i ein krins lyse sterkare dersom leidningane er tjukkare? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Hvilken ball kommer først ned når den ene ballen følger en rett linje (korteste vei), mens den andre triller i en bue?
Statsledere fra hele verden var samlet på FNs klimamøte i Paris desember 2015. Målet var å komme fram til en avtale som kan hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn to grader, for å unngå potensielt katastrofale konsekvenser for jordkloden. På dette toppmøtet klarte man faktisk å bli enig om en avtale som virker klart mer ambisiøs og forpliktende enn tidligere avtaler. Men ekspertene er fortsatt usikre på om den er ambisiøs og forpliktende nok…
I dette opplegget skal elevene lage et apokalyptisk værvarsel som viser mulige virkninger av klimaforandringene. Så skal de lære å undersøke konsekvenser av ulike handlinger, som en hjelp til å avgjøre hva vi bør gjøre for å redde kloden.
fra engagingscience.euHva skjer mellom gjenstander av lik og ulik ladning?
Tomat er næringsrikt og inneholder flere stoffer med dokumentert helsefremmende effekt. De siste årene har både utvalget og forbruket av tomater økt enormt. I Norge dyrkes det ca. 10 000 tonn tomater i per år, men flere hundre tonn kastes. Kan vi utnytte denne ressursen bedre?
Registrere biler som går på tomgang langs skoleveien. Gjør undersøkelsen fortrinnsvis om morgenen, men dere kan også velge andre tidspunkter. Hensikten med aktiviteten er å få til en bevisstgjøring på årsaker og konsekvenser av tomgangskjøring i Norge.
fra miljolare.noReinskinnet brukes av blant annet samene til å lage klær og bruksting. Produktene lages av skinn med eller uten hår. De samiske navnene på klær og bruksting i denne beskrivelsen er hentet fra Nordsamisk område.
Bygg og programmer trafikklys med ROBOLEGO.
enne aktiviteten går ut på at elevene tegner inn på kart hvilke skoleveger de vanligvis benytter når de går eller sykler til skolen, og at de markerer trafikkfarlige steder. Hvor mange av elevene føler seg utrygge på skoleveien på grunn av trafikken, og hvorfor oppfattes noen steder som utrygge? Send opplysningene og forslag til tiltak til de som arbeider med trafikksikkerhetsplaner i kommunen.
fra miljolare.noDette undervisningsopplegget består av en samling aktiviteter som er knyttet til trafikk, trafikksikkerhetsutstyr, synssansen og fart.
Det er gøy å hoppe på trampoline. Men hva er det som gjør at vi hopper høyere og høyere?
Hva skjer med et trappetroll i fritt fall?
En ny teknikk for kunstig befruktning er nylig blitt godkjent av engelske myndigheter. Teknikken har vært kontroversiell fordi den resulterer i babyer med DNA fra tre personer (kromosomer fra foreldrene, og mitokondrielt DNA fra en donor). I dette undervisningsopplegget skal elevene lære om hvordan denne behandlingen kan hjelpe kvinner med en alvorlig arvelig sykdom slik at de kan få et friskt barn – og om hvorfor metoden likevel er omstridt. De bruker etiske argumenter for å vurdere om de vil anbefale metoden til et par som har sykdommen.
fra engagingscience.euSollyset utgjør en enorm energiressurs. I løpet av ett år tilfører sollyset jordoverflaten mer en 10 000 ganger den mengden energi som vi i dag henter fra alle andre energikilder til sammen. Solceller kan omdanne sollyset direkte til elektrisk energi og anses derfor som en av teknologiene som vil kunne stå for en betydelig andel av fremtidens strømproduksjon.
Trehjulsykkelen triller forover selv om du trekker i pedalen i bunnstilling.
Når lys går gjennom et blått og gult filter, får vi grønn farge.
Kor mykje raskare går ein bil dersom du trekkjer den opp dobbelt så mykje? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Denne leseaktiviteten tar utgangspunkt i artikkelen Verdens største pliosaur fra nysgjerrigper.no.
Er det miljøvenleg å brenne søppelet vårt?
Sammenlign hvordan kvister med ulikt antall blad suger til seg vann.
Ved hjelp av denne appen kan du identifisere og bli kjent med 27 av de vanligste treslagene du treffer på i Norge.
En bok full av spennende triks, forsøk og eksperimenter i fysikk!
Hvorfor triller dobbeltkjeglen oppover bakke?
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om trommer, og finn ut kva du meiner.
Trond med hammern og barna har gått for dagen, men de har visst glemt å rydde opp etter seg! Spill om kildesortering fra LOOP miljøskole.
fra xn--miljskole-o8a.noDet er en varm sommerdag og Truls og Mia gleder seg til å være ved sjøen hele dagen sammen med mor.
Korleis kan eit begerglas tilsynelatande bli borte?
Denne Geoaktiviteten går ut på å lage en "tsunami" i en beholder og undersøke forholdet mellom vanndybde og bølgens hastighet. Kunnskap om bølgebevegelser kan gi elevene forbedret forståelse av skadeomfanget som følger en tsunami.
fra earthlearningidea.comDiskuter utsegnene i grubleteikninga om plantene sin vekst og vektendring og finn ut kva du meiner.
Lag en tyverialarm ved hjelp av batteri, ledninger, bryter og buzzer.
Bygg modell av et tårn og eksperimenter med det.
Mørke høstkvelder innbyr til lek med lys og refleks. Mørket reduserer stimuli til synssansen, dermed oppleves stimuli fra andre sanser, for eksempel knyttet til bevegelse og berøring, sterkere. Sansestimuli fra en fot som settes ned på et mørkt underlag gir barn utvidete bevegelseserfaringer.
Kor mykje kan faste stoff, væsker og gassar pressast saman? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Insekter kan deles inn i to grupper etter deres utvikling: dem som har ufullstendig og dem som har fullstendig forvandling.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noFagbok om virvellause småkryp som spretthale, saksedyr, løpebille, skrukketroll, tusenbein, skolopender.
Vi studerer hva som skjer hvis vi legger en stein eller en planke på gress eller en eng.
Undersøk viktige miljøforhold i skolebygningen og skolens uteområde som kan gi plager, spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til miljø (overfølsomhet for luft og materialer). Lær om hva Universell utforming er og bidra til bevisstgjøring og holdningsskaping ved å øke forståelsen for de begrensninger og utfordringer som elever med ulike funksjonshemninger møter i skolemiljøet.
fra miljolare.noFør en starter å lage en vifte er det nødvendig å gjøre ulike søk etter ideer, inspirasjon og eksisterende løsninger. Ved å lete etter, undersøke og sette seg inn i ulike vifter/propeller og former kan en få ideer til nye spennende former og løsninger. Samtidig fører dette til en større forståelse for enkle elektroniske og mekaniske hjelpemiddel vi omgir oss med.
Test ut simlas bruk av geviret og undersøk reingevirets oppbygning.
Elevene bruker egne erfaringer til å utforske skjelettet sitt.
Undersøk hvor mye støv som samler seg i klasserommet og hva slags støvtyper det er. Dette kan gi innsikt i hvordan støv påvirker helse og velvære. Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske innemiljøet på skolen.
fra miljolare.noBærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.
fra miljolare.noForsøket skal vise hvordan kjemiske likevekter kan påvirkes ved å tilsette mer eller fjerne noe av de stoffene som inngår i likevektsreaksjonen.
Er eggkokingen avhengig av at vannmengden tilpasses antall egg? Og i tilfelle hvorfor?
Kartlegg bruken av energikilder og publiser resultatene i en nettavis.
Ved å undersøke ulike bygg og se nærmere på enkelte stilperioder kan dere få ideer og inspirasjon til eget byggverk i pepperkakedeig. Det finnes et uttall av bygningsformer som for eksempel hus, telt, gammer, hus på påler, kirker, skyskrapere og oljerigger.
Undersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar.
fra miljolare.noUndervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole.
hvem er hun nå
når hun ikke lenger er trost
nå er hun et veldig lite kadaver
på størrelse med en bukselomme
en vrengt lomme av fjær og kjøtt og lette knokler
hun revnes av larver og biller og annen ekspertise
hun gjenvinnes sakte i levende sand
Hva er rusmidler, og hvorfor blir det brukt? Hvor mange bruker dop hver dag og hvordan skjønner man at man er hekta på dop? Nettstedet ung.no har en side der du kan lese mye om emnet rusmidler, effekt og ikke minst konsekvensene det kan få for de som bruker ulike typer rusmidler. Du finner også lenker videre til hjelpetelefoner, faktainformasjon, lovgivning rundt rusmidler og oversikt over hvilke stoffer som kan kalles narkotika.
fra ung.noTemaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noUniversets mysterier er basert på den kjente BBC-serien og ble sendt på NRK i 2012. Boka er skrevet av den programlederen Brian Cox - tidligere rockestjerne og nå professor i partikkelfysikk.
I en samtale med Werner Heisenberg i 1925 sa Einstein: Det er teorien som forteller hva vi observerer. Når det gjelder å forstå astronomiske observasjoner, trenger vi teori. Moderne kosmologi startet med et teoretisk arbeid som slett ikke var korrekt. Likevel har det inspirert de neste tre generasjonene av folk som har ønsket å forstå universet.
Med varm luft, kan vi få en uro til å rotere.
Sjokolade er et av verdens mest populære godterier, og en av de viktigste ingrediensene i sjokolade er kakao.
Kan du se flammens skygge?
I denne utforskingen prøver elevene å identifisere to mystiske planter ved bare å observere røttene deres og sammenligne dem med røttene til andre planter. Gjennom denne undersøkelsen lærer de om to typer røtter – pælerot og knipperot. De gjør grundige observasjoner av formen på røttene, og tegner figurer av dem.
På berre eitt sekund kan lyset reise nesten 300 000 kilometer. Sjølv om lys er det raskaste vi veit om, kan du stoppe noko av det med handa di. I dette undervisningsopplegget skal elevane gjere seg erfaringar med eigenskapane til lyset og sjå det i samanheng med gjenstandar vi omgir oss med.
Lag en utstilling av lyspynten og vis den fram på best mulig måte.
Ferdige pepperkakehus kan elevene stille ut på mange måter, og en god presentasjon kan ikke undervurderes. Et hus som blir godt presentert kan oppleves dobbelt så fint, og elevenes opplevelse av prosjektet løftes.
Visning av ferdige vifter kan gjøres på mange måter, og en god presentasjon kan ikke undervurderes.
YRE (Young Reporters for the Environment) er et internasjonalt elevsamarbeid innen miljøarbeid. Dere kan bruk YRE til for å finne samarbeidsklasser fra andre land og utveksle data fra Ecological Footprint Quiz. På den måten kan dere sammenligne eget forbruk med forbruket i andre land.
Da svineinfluensaepidemien herjet i Norge høsten 2009, ble det diskutert høylytt om en skulle sette i gang massevaksinasjon og om den eksisterende vaksinen var trygg. Hele Norges befolkning ble tilbudt og anbefalt å vaksinere seg mot det pandemiske influensa A(H1N1)-viruset. Ved at flest mulig vaksinerte seg ville en hindre massiv spredning av viruset og sykdommen. Hva er bakgrunnen for å benytte vaksinasjon for å forebygge sykdom?
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noEn film som viser hvordan vaksiner virker på kroppen, hvordan vaksiner produseres og videre brukes i et vaksineringsprogram i Afrika. Til filmen er det laget arbeidsoppgaver og forslag til videre lesning.
fra kunnskapsfilm.noEr det mulig ved hjelp av datalogging å finne ut hvilke drikkebeger som egner seg best til å holde temperaturen på optimalt nivå? Dette er et åpent forsøk der dere skal få trening i å planlegge og gjennomføre forsøk med dataloggere og rapportere/publisere resultater.
Elevene skal gjennom dette undervisningsopplegget få forståelse av hvor viktig vannets egenskaper er for oss mennesker og for livet på jorda. Vi ser spesielt på faseoverganger og kommer også innom issmelting og global oppvarming.
Dette eksperimentet er det mange som går fem på når de skal forklare!
Ved å blåse i et sugerør kan vi "løfte" vann ut av et glass.
Et rollespill om vannets kretsløp som gir et realistisk bilde på vannmolekylenes "tur" gjennom de forskjellige fasene og oppholdsstedene i naturen.
Naturfaglige blikkfang som stimulerer til observasjon kan være så mye forskjellig. Prøv denne aktiviteten med vannets kretsløp i en plastpose.
Kan du snu et vannglass opp ned uten at vannet renner ut?
Registrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi.
fra miljolare.noSe sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling.
fra miljolare.noHolder tresleiva seg renere hvis den ligger i vann før du bruker den? Otto føler seg sikker på det, men Helmut insisterer på å prøve det ut i dette videoklippet fra NRK.
Skyt en plastflaske over huset!
Du kan enkelt bygge utskytingsramper og utskytingsmekanisme for vannraketten med utstyr du får på de fleste byggevarebutikker og jernvareforretninger.
Sett en avskåren plante i farget vann og studer vanntransporten.
Hvilken stråle spruter lengst?
Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.
fra miljolare.noHer skal dere observere hva som skjer med vann når det får høyere temperatur.
Vil sola varme opp jorda slik at ho blir varmare for hvert år? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Vil ein luftballong søkke hvis passasjerane et mat? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Lag en varmluftsballong av en plastpose og en hårføner.
Krevst det mindre energi å halde ein vasskjele varm over tid enn å varme han opp ved behov? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Korleis kan vi få ein vassrakett til å gå langt? Og kva er det eigentleg som gjer at han fyk av stad?
Vatn har vore ei kjelde til inspirasjon for mange kunstnarar. I denne aktiviteten skal ein bli kjend med vatnet i kunsten, og sjølv også prøve seg som ein målar eller teiknar som framstille vatnet.
fra miljolare.noEr det mogeleg å reinse sølevatn til drikkevatn? Dette forsøket kan inngå i eit undervisningsopplegg om vassressursar. Gjennom aktiviteten får elevane også trening i å planleggje, gjennomføre og vurdere sine eigne undersøkingar. "Geoaktiviteten" er ein serie praktiske undervisningsaktivitetar som krev lite tid og utstyr.
fra earthlearningidea.comDiskuter utsegnene i grubleteikninga om energikrise og vedfyring og finn ut kva du meiner.
Når syklane, som begge har farten 10 km/h, er 20 km frå kvarandre, begynner ei bie å fly frå eit hjul på den eine sykkelen til eit hjul på den andre sykkelen med ein konstant fart på 30 km/h.
Her er tips til hvordan dere kan følge med på utvikling av froskeegg og rumpetroll.
fra friluftsraadet.noVeiledet skriving er å veilede eleven frem til økt skrivekompetanse og skriveglede. Charlottenlund barneskole har i samarbeid med Skrivesenteret utviklet en modell for veiledet skriving.
fra skrivesenteret.noDette er et undervisningopplegg der elevene får jobbe utforskende med temaet bærekraftig utvikling. Undervisningen er strukturert etter 5E-modellens fem faser: engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere. Vurdering er integrert i alle de andre fasene, men kan gjøres eksplisitt underveis.
Dette er et undervisningopplegg der elevene får jobbe utforskende med temaet bærekraftig utvikling. Undervisningen er strukturert etter 5E-modellens fem faser: engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere. Vurdering er integrert i alle de andre fasene, men kan gjøres eksplisitt underveis.
Les om hvordan virus bare kan leve ved å kapre cellene til andre skapninger. Det er de til gjengjeld farlig gode til.
fra nysgjerrigper.noUndervisningsopplegget består av øvelser for å bevisstgjøre egne valg og verdier. Metoden som benyttes er aktivt verdivalg eller verdiklargjøring som kan hjelpe oss til å bli klar over egne meninger, interesser og holdninger, slik at vi kan å handle mer i overensstemmelse med dette.
Er det mørkt i verdsrommet? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kartlegg hvilke natur- og kulturverdier som finnes i området, og bli bevisst hvilke kvaliteter området har i forhold til friluftsliv, naturvern og kulturminnevern. Bli motivert til å ta vare på kvaliteter og verneverdier i området.
fra miljolare.noI dette forsøket skal vi studere luftmotstandens betydning for en balls bevegelse på hhv opptur og nedtur, og få trening i å beskrive fysiske fenomener ved hjelp av matematikk og ved bruk av digitale hjelpemidler.
Skipsteknologi er en viktig del av norsk historie og næringsliv. I dette prosjektet kan elever få erfaring med tekniske sider av dette fagfeltet, bruke sin kreativitet i utforming og arbeide praktisk med teknologi for styring og kontroll.
Vind og vann er fantastiske kilder til fornybar energi. I dette prosjektet får elevene selv bygge et lite kraftverk hvor de kan få elektrisk strøm fra turbiner for vind eller vann.
Her finner dere aktiviteter som viser eksempler på hvordan arbeid i en hage gir mulighet for å eksperimentere.
Selv om mange sensorer inneholder avansert elektronikk, kan noen gjøres så enkle at elevene kan bygge dem av enkle komponenter og forstå hvordan de virker. Med to transistorer viser vi i dette opplegget hvordan du kan bygge en to-trinns strømforsterker som kan fungere som en sensor i ulike sammenhenger. Den kan for eksempel detektere vannlekkasjer, eller på en ufarlig måte vise at kroppen kan lede elektrisk strøm. Kretsskjema for denne strømforsterkeren finner du som bakgrunnsartikkelen "Elektroniske sensorer".
I dette forsøket skal du lage kamera med en linse og pappeske.
I dette forsøket skal du undersøke linsekameraet du lagde i forsøket "Vi lager kamera med linse" og finne blant annet blendertallet.
Hvordan fungerer lungene våre? Her er en serie med aktiviteter dere kan bruke for å undersøke lungene.
Hvordan ser et øye ut inni, og hva er egentlig den blinde flekken? Her finner dere en serie med aktiviteter som dere kan gjøre for å bli kjent med øynene våre.
I dette undervisningsopplegget skal elevene lage og teste ut en propell, designe et viftehus og lage en elektrisk regulator for vifta.
Avslutt undervisningsopplegget "Spennende stoffer" med en oppsummering av egenskapene til de fire stoffene med å løse en praktisk detektivoppgave der dere skal finne ut hvilke hvite stoffer dere har i en blanding.
Bli med på villaksen Salomons spennende liv, fra oppveksten i elva, vennskapet med sjøørreten Ørjan, til møtet med vakre og eksotiske Vanessa ute i Atlanterhavet. På sin reise møter Salamon mange farer som spekkhoggere, farlige sykdommer og kløete lakselus.
Denne oppgavesamlingen knytter sammen naturvitenskap, teknologi og samfunn i det vi setter søkelyset på samfunnets behov for fornybar energi. Oppgavene setter dermed vitenskapelige spørsmål inn i en ”sosial kontekst”. Oppgavesamlingen øver elevene opp i å anvende og veksle mellom eksperimentell, grafisk og begrepsmessig representasjon knyttet til det fysiske fenomenet vindenergi.
En faktabok om nordlys.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noHvorfor kan vi bli syke av virus? Hvordan fungerer immunforsvaret vårt? Og hva betyr vaksiner for folkehelsa? I dette Viten-programmet følger elevene Viktor som oppdager at han har korona.
Hell vann mellom to sammenfestede plastflasker.
I dette forsøket skal vi studere friksjonens betydning for bevegelsen hhv oppover og nedover skråplanet og få trening i å beskrive fysiske fenomener ved hjelp av matematikk og ved bruk av digitale hjelpemidler.
Hvordan vil vulkanutbruddet arte seg? - lava, aske, lahar og det som verre er! Hver vulkan har nemlig sin utbruddsform. I denne Geoaktiviteten skal elevene forestille seg hvordan det ville sett ut dersom det oppstod et vulkanutbrudd utenfor vinduet.
fra earthlearningidea.comVelg ut et utviklingsland og et industriland og finn opplysninger om disse landene. Sammenlikn hvor sårbare disse to landene kan være for klimaendringer og hva slags konsekvenser en klimaendring kan få.
fra miljolare.noHer er forslag til hvordan vifteregulatoren kan vurderes. Vi har tatt utgangspunkt i koblingsskjema, utførelse og sikkerhet.
Her er forslag til hvordan denne aktiviteten kan vurderes. Vi har tatt utgangspunkt i utførelse av loddingen og sikkerhet.
Hva er vel mer inspirerende enn å være i naturen sammen med personer som kjenner artene og kan fortelle historier knyttet til dem? Å øke barns kunnskap og interesse for den delen av kulturen som er knyttet til naturen og det som vi finner der, kan være med på å gi elevene et nærere forhold til naturen.
Synes du bromerte flammehemmere, flatater, kvikksølv og muskylen høres skummelt ut? Dette er stoffer vi omgir oss med hver dag! Våre kjemiske liv er en film om miljøgifter, og hvordan vi kan holde de i lukkede kretsløp. (Format: wmv og Flash)
fra kunnskapsfilm.noMange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. Undersøk hvilke naturområder som finnes i nærheten av skolen og adopter et område som kan brukes til uteklasserom. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.
fra miljolare.noI dette undervisningsopplegget skal elevene observere været og velge en uteaktivitet som passer til dette været. Gjennom opplegget skal de øve seg på å observere været ved å bruke sansene og måle temperatur. Værobservasjonene (økt 5) kan gjennomføres flere ganger i løpet av året for å sammenligne ulike årstider.
Her skal du kartlegge vær- og vindforhold ved det undersøkte området, forstå hvordan vær- og vindforhold påvirker det biologiske mangfoldet i området og drøfte hvordan vær- og vindforhold påvirker bruken av området.
fra miljolare.noI dette undervisningsopplegget skal elevene observere og registrere været i en uke. Videre skal de sammenligne egne observasjoner med værvarsler og værobservasjoner på noen nettsteder og i media.
Foreta målinger av temperatur, nedbør, vind og lufttrykk til et fast tidspunkt hver dag i en uke.
Elevene skal lage en værstasjon der de observerer skyer og måler temperatur og nedbør.
Bli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge.
fra miljolare.noFølg med på værvarslene i media i flere dager.
Kva kjenneteiknar ei væske? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Målet med aktiviteten er å lære å «lese» de sedimentære bergartenes historie.
Noen ting flyter i vann, mens andre synker. I blant er det slik at produkter merket «lett» eller «light» flyter, mens andre slike produkter synker. Hvordan kan dette ha seg? Det er tydelig at «lett»/«light» brukes ulikt i ulike sammenhenger.
Når bygninger og skulpturer av marmor tæres bort, skjer omtrent den samme prosessen som hvis vi blander bakepulver og vann. Da blir det blant annet dannet en gass. Her bruker vi prosessen til å blåse opp en ballong.
Kokebøker sier at om vi skal lage trollkrem må vi blande én eggehvite, 2 dl tyttebær, 1 dl sukker, og piske. Kan vi bruke naturvitenskapen til å lage en enda mer luftig trollkrem?
Noen trær kan bli 80 år. Eika kan bli 800. Hvor gammelt må et bjørketre være før det blomstrer første gang? Enn osp, or eller rogn? Hvor høyt er et bjørketre på sju år?
Det fins flere metoder til å måle høyden på trær. Her er to forslag. Kan du finne andre måter?
Studer blader, finn kjennetegn og klassifiser dem.
Hvordan ser et egg ut innvendig når det er rått? Det finnes en måte å få bort skallet på et rått egg uten at innmaten flyter utover.
Et frø inneholder et plantefoster og opplagsnæring. Plantefosteret eller kimplanten bruker opplagsnæringen som energikilde for å komme opp til jordoverflaten der lyset er. For videre vekst er det helt nødvendig at planten får lys slik at den kan produsere sin egen ”mat” gjennom fotosyntesen. På denne måten danner planten energirike molekyler som gir energi i cellene og tjener som byggesteiner når nye, store molekyler blir dannet.
Selv om Charles Darwin ofte blir sitert som evolusjonens opphavsmann, var tanken om at arter gradvis forandret seg velkjent i hans samtid. Det sentrale ved Darwins bidrag var hans grundige argumentasjon for mekanismene som ligger bak en slik evolusjon, nemlig det naturlige utvalg. For å komme dit utførte han en bragd som delvis er oversett: I Om artenes opprinnelse etablerer Darwin økologifaget. Han må nemlig vise at det ikke er harmoni og gode hensikter som er limet i naturen, men kampen for ressurser, partnere og overlevelse. For hvert individ som overlever er det mange som går til grunne, og denne kampen er en nødvendighet om evolusjonen skal kunne skje.
Vinkelen mellom to stjerner kan vi bruke til å uttrykke stjernenes posisjon på himmelen, slik vi ser dem fra jorda.
Synne, en elev ved Bodin videregående skole, chattet en dag med en jevnaldrende jente i Hong Kong. «Have you ever seen the stars?» lurte jenta på. Og Synne ble mildt sjokkert da den nye vennen fortalte at hun aldri, aldri hadde sett stjernene.
Kan du sjå i mørket? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Korleis er blodsirkulasjonen når du står på hovudet? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
I denne aktiviteten skal dere følge med på hvordan trekkfuglene kommer tilbake om våren. Samtidig får de trening i å observere og lage søylediagram.
Når vi ønsker å undervise om gamle konserveringsmetoder med et naturfaglig blikk, dukker ofte de klassiske hvorfor-spørsmålene opp; «hvorfor skal vi gjøre nettopp dette?», «hvorfor skal jeg gjøre det på denne måten, i denne rekkefølgen?», «gjør det noen forskjell om jeg gjør det på en annen måte?»
Ved diskusjoner i plenum eller i klassedialog med lærer vil det ofte være de samme elevene som uttaler seg. For å lære vet vi at det blant annet er viktig å snakke fag – så hvordan skal vi få flere elever til å delta aktivt på denne måten?
Platerørsler byggjer opp spenningar i bergartane. Jordskjelv oppstår når bergartane ikkje kan motstå presset lengre. Energien forplantar seg gjennom jordskorpa og skapar ristingar på overflata. I denne Geoaktiviteten blir mursteinar brukte til å demonstrere korleis spenninga byggjer seg opp før det oppstår eit brot. Dette viser samtidig kvifor jordskjelv er vanskeleg å spå.
fra earthlearningidea.comDette er et undervisningopplegg der elevene får jobbe utforskende omkring temaet bærekraftig utvikling. Fokuset i aktiviteten skal være på det positive – hva vi som individer kan gjøre for et mer bærekraftig samfunn. Vi etterlater alle et økologisk fotavtrykk, men hva kan vi gjøre for å minske det og øke det økologiske håndavtrykket vårt. La elevene ta utgangspunkt i egen livstil og reflektere rundt denne.
Temaside med fagartikler m.m.
fra forskning.noNy lærebok for grunnskolelærerutdanningen.
Elevene presentert for begrepet geologi, og får en enkel innføring i hvordan jorda er bygget opp.
Hovedmålet med dette undervisningsopplegget er å trene opp «teknologi- og designblikket» gjennom analyse av ei elektrisk lampe som et teknologisk produkt. I analysen skal elevene vurdere sammenhengen mellom materialvalg, form og funksjon til de ulike delene av lampa og se hvordan delene er satt sammen til et system.
Her skal vi se på en del av ei lampe, nemlig lampeskjermen. Elevene skal lage en lampeskjerm ut fra en kravspesifikasjon. Målet med opplegget er at elevene skal arbeide tredimensjonalt og teste ut ulike materialer og teknikker for å designe et produkt.
Bildet bak i øyet er opp-ned og høyre-venstrevridd.
Diskuter utsegnene i grubleteikninga om øyretrompeten, og finn ut kva du meiner.