Formidlingsprofessoren

Et portrett av meg om Vitenprogrammene? Da må du få fram at dette er et teamarbeid, og at jeg bare er en av fem, sier Doris Jorde. Hennes amerikanske aksent og sprudlende entusiasme har allerede kommet tydelig fram og blir etterfulgt av en sjarmerende latter.

Helt siden hun kom til Norge for 20 år siden, har hun vist stort engasjement i å utvikle læremidler til naturfagundervisning. Spesielt har hun hatt stor betydning for IKT-baserte undervisningsprogrammer. Men det lå ikke ikke i kortene fra barneårene at det var naturfag som skulle bli hennes interessefelt.
- Det var en tilfeldighet. Jeg vokste opp i en stor familie med 6 barn og lurte på …skulle jeg bli naturfaglærer? ..eller sykepleier? I familien var naturfag en ledig nisje for meg.

Doris Jorde

Før hun kom til Norge, hadde hun tatt en master i mikrobiologi ved University of California i Berkeley etterfulgt av en doktorgrad i Science Education, eller naturfagdidaktikk.
- Jeg lette etter en utdanning hvor jeg kunne kombinere interessen for naturfag og kontakt med mennesker. Naturfagdidaktikken ble en glimrende løsning. Etter doktorgraden traff jeg mannen min som er norsk. Vi bestemte oss for å flytte til Norge. Det er en morsom historie, jeg husker jeg tenkte: Det er ingenting i verden som er så vanskelig som å ta en doktorgrad, det er et slit! Så det å lære et språk vil ikke bli noe problem i det hele tatt. Jeg har vært i Norge siden 1984, og folk spør meg: Hvor lang tid tar det å lære norsk, Doris? Til det svarer jeg: Hele livet mitt! Latteren overtar.

Hun fikk to barn etter at hun flyttet til Norge og har reflektert over sitt møte med det norske skolesystemet.
- Jeg har amerikanske venner som flyttet til Norge, men som har flyttet tilbake til USA. De har ikke klart å tilpasse seg det norske skolesystemet. I Norge skal du overlate barnet ditt til det norske systemet. I USA har man mye sterkere kultur for å ta mer ansvar for eget barn og egen familie. I Norge må du kjøpe ideen om fellesskap, og det liker jeg. Hvis du som utlending ikke kjøper den ideen, klarer du ikke å bo her. Her tar man mer ansvar for et fellesskap. Da jeg skjønte dette, ble det lettere å tilpasse seg. Innflytelsen fra foreldre er mindre her. Det vil si, den kan være like stor, men det er ikke eget barn man passer på, det er mange andres barn som også er mine barn i Norge.

- Jeg savner å være forelder i klasserommet, det er vanligere i USA. Jeg savner å være ønsket som mor, som en som er interessert i utdanningssystemet, klassen og lærerne. De barna som har spesielle evner kan ha det vanskeligere her, vi er nok ikke så gode til å ta vare på de flinkeste i Norge. Men vi er gode til å ta vare på de fleste elevene. Vi tar ansvar for fellesskapet, vi løfter flere. Jeg tror på det med fellesskap.

Engasjementet for naturfagundervisning har vært tydelig i mange år.
-Siden jeg kom til Norge har jeg jobbet med utvikling av læremidler. Jeg er veldig interessert i ”Creative process”, å utvikle læremidler og å drive forskning rundt dette. Interessen for digitale læringsressurser kom gjennom egne barn som ble datainteresserte.
- I 1998/99 var jeg var i Berkeley for å jobbe med utvikling av læremidler. Jeg var på et seminar, og det endte opp med at jeg ble med i et utviklingsprosjekt av læremidler med bruk av IKT. Tenk en gammel dame som skulle lære å jobbe med IKT! Så hvis jeg klarte det, så kunne alle klare det, tenkte jeg! Dette var WISE- prosjektet (The Web-based Inquiry Science Environment). Vi begynte å jobbe med WISE, så kom Alex Strømme fra NTNU over. Han hadde bestemt seg for å jobbe med IKT lenge før meg. Vi to arbeidet sammen et halvt år med å utvikle ideen om å ta WISE til Norge. Så ble ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) etablert. Vi søkte og fi kk penger fra det som den gang het Læringssenteret og fra ITU. Vi startet med å oversette programmer til norsk og å prøve å bygge opp teknologien. Øystein Sørborg var student hos Alex, og han ble sentral i pro- sjektet med å bygge opp teknologien. Så kom Wenche Erlien inn, hun var masterstudent hos Alex. Da var vi fi re. Vi var sammen om å etablere Viten-prosjektet i Norge.
-Når vi fikk en gave som WISE-ideen ”handed over”, kunne vi utvikle andre læringsressurser. Teamet fungerte godt: Wenche med sans for det estetiske med farge, form og gode ideer, kombinert med Øystein som ser de teknologiske løsningene og Alex og jeg som forskere som kunne komme med andre ideer. Wenche og Øystein var unge, så for dem var ingenting vanskelig i forhold til å bruke IKT i naturfagundervisningen. Så kom Sonja Mork med i teamet. Hun var den første læreren vi brukte i utprøvingen. Det var programmet ”Ulv i Norge”, og hun er jo selv biolog. Hun ble doktorgradsstudent hos meg, og vi fikk videreutviklet forskningen rundt IKT og læring. Nå er det Torunn Strømme som er doktorgradsstudent og jobber med Viten. Jeg skulle ønske vi kunne få flere doktorgradsstudenter i Viten-prosjektet. Men naturfagdidaktikk er så mye, og det å bruke IKT er bare en liten bit.

- Viten har vært en fantastisk suksess. Det har vært en kontant ”plage” for de som jobber med ”server capasity”, de har hatt flere ”sleepless nights”! Det kommer stadig nye servere for å kunne yte stor nok kapasitet. Vitenprogrammene har til nå blitt brukt av mer enn 100 000 elever og 9 000 lærere. Suksessen tror jeg skyldes en kombinasjon av at lærere vil bruke IKT fordi de vet at elevene er interessert i det og den store satsingen på maskiner og bredbånd i norsk skole. De store utfordringene for IKT og naturfag er å tro på dette som én metode i et stort reportoar. Det skal ikke erstatte andre, men komme i tillegg til.

Vi kommer inn på spørsmålet om hvem som bør utvikle digitale læremidler: offentlige institusjoner eller forlagene.
- Viten blir utviklet ved hjelp av offentlige midler, og forskning står sentralt i prosjektet. Vi skal ikke dekke hele pensum med programmer, men vi kan finne ut hva som er best når det gjelder IKT og læring. Så håper vi at forlagene ”stjeler” ideene. Det er det vi ønsker. Vårt mål er å utvikle Viten pedagogisk sett, med nye måter å komme inn i klasserommet på ved hjelp av IKT for å lære naturfag. For eksempel kan spill brukes til faktainnlæring. Kombinasjonen av IKT og læring, læringspsykologi og naturfag danner en forskningsfront for videre utvikling av hva vi gjør. Det er vi som kan drive forskning, ikke forlagene.

Doris Jorde er opptatt av lærerens rolle som inspirator.
- Jeg mener at alle lærere som underviser i naturfag, burde få mulighet for faglig og metodisk påfyll. Dann et nettverk med positive, entusiastiske kollegaer med interesse for naturfag på egen skole eller fra naboskoler. Det finnes massevis av gode ideer til aktiviteter på nettstedet naturfag.no. Finn en oppskrift på spennende stoffer eller hva det skal være. Det tar tid å forberede aktiviteten og å samle utstyr. Hver enkelt kan bli ekspert på noe, så bruk dette opplegget i flere klasser, ikke bare din egen. Det er veldig artig å arbeide sammen med andre, og man trenger et nettverk, noen å snakke med. En støttende rektor er viktig, en som også setter naturfag på dagorden. De skolene som lykkes, er oftest de som får støtte fra ledelsen. Nøkkelen er en engasjert lærer som kan inspirere og sette i gang prosesser. Læreren skal gå inn med den kunnskapen hun har, hun skal vise veien. Det er ingen lett vei å tilegne seg kunnskapen om naturen, men det er en fantastisk ”journey” hvis man er en inspirert lærer.

Omtalte personer

Læremiddel

Nettressurser

(viten.no)