Kampen om regnskogen

Regnskogen er ikke verdens lunger. Den er derimot verdens viktigste svamp, et supermarked, både apotek og lege, en termostat og en genbank.

Slik starter en av de ti tekstene på nettstedet State of the rainforest, der Regnskogfondet rapporterer om tilstanden til regnskogene og hvorfor det er viktig å bevare dem. Tekstene forteller blant annet om det biologiske mangfoldet i regnskogen, om hvordan folk som lever i regnskogen er med på å bevare den, og om hva som skjer hvis den blir borte.

Skjermdump fra stateoftherainforest.regnskogfondet.no. På denne siden er det publisert ti faglig sterke tekster som er gode å lese og med fordypningslenker og flotte, illustrerende bilder og figurer. Skjermdump fra stateoftherainforest.regnskogfondet.no. På denne siden er det publisert ti faglig sterke tekster som er gode å lese og med fordypningslenker og flotte, illustrerende bilder og figurer.

Dette brevet fra barn i Mortenåsen barnehage til Freia viser at kunnskap om regnskogen fører til engasjement:

«Kjære Freia. Tusen takk for at dere har sluttet med palmeolje i kvikklunsjen. Det er vi kjempeglade for. Håper dere slutter å ha palmeolje i alle sjokoladene for vi vil ikke at regnskogen skal bli ødelagt.» Skrevet av barn i Mortenåsen barnehage. «Kjære Freia. Tusen takk for at dere har sluttet med palmeolje i kvikklunsjen. Det er vi kjempeglade for. Håper dere slutter å ha palmeolje i alle sjokoladene for vi vil ikke at regnskogen skal bli ødelagt.» Skrevet av barn i Mortenåsen barnehage.

Regnskogfondet er den ledende organisasjonen i Europa som arbeider for å bevare regnskogen for framtidige generasjoner, og jobber i de største regnskogene langs ekvator: i Amazonas, Sørøst-Asia og Kongo-bassenget. Se mer på regnskog.no.

Epifytter i Amazonas, Ecuador, her representert av en bromelia. Foto: Aud Ragnhild Skår Epifytter i Amazonas, Ecuador, her representert av en bromelia. Foto: Aud Ragnhild Skår

Knallhard kamp om skogen

Tekst og foto: Gunnhild Pauline Baade

Med gull i blikket strømmer tømmerselskapene til skogkledde Papua Ny-Guinea, og halvparten av den tilgjengelige regnskogen står i fare for å forsvinne. Men papuanerne er ikke villige til å gi fra seg skogen uten kamp.

Ved første øyekast er Papua Ny-Guinea som et paradis på jord. Den frodige regnskogen omringer de små, pittoreske landsbyene som ligger som perler på en snor langs det turkise havet. Trærne svaier i vinden mens middagen koker i grytene på bålet. Barna springer etter de små grisungene som hyler og grynter mens de blir jaktet på.

FRODIG: Regnskogen omringer landsbyene i Gildipasi. FRODIG: Regnskogen omringer landsbyene i Gildipasi.

I dette paradiset på jord kan det først se ut som naturen står urørt, men da overser man de enorme tømmerbilene og forurensninga i elvene som også har preget dagliglivet til mange papuanere de siste tiårene.

Her finnes ikke strøm eller innlagt vann, så lyden av fjernsynsapparater og kjøkkenmaskiner er fraværende, og når det skal kalles inn til landsbymøte er det mer effektivt å slå på de tradisjonelle trommene enn å ringe med mobiltelefonen som tross alt sjelden har dekning.

Papua Ny-Guinea er ikke et land man leser mye om i norske aviser. Mest kjent er det nok for antropologene som lar seg fascinere av de over 800 folkegruppene med like mange språk, eller kanskje for biologene som jakter på hittil ukjente dyrearter i den frodige regnskogen på verdens nest største øy, Ny-Guinea.

Men etter at landet ble selvstendig i 1975, begynte flere hogstselskaper å få øynene opp for de urørte naturressursene. Fortsatt står mye av regnskogen frodig og intakt her, men når man bor i et av Asias minst utviklede land kan det være lett å falle for fristelsen når tømmerselskapene står med pengesekken på døra.

KAN BLI HALVERT: Skogen på Papua Ny-Guinea står fortsatt intakt, men med dagens utvikling frykter forskerne at over halvparten vil forsvinne i løpet av få år. KAN BLI HALVERT: Skogen på Papua Ny-Guinea står fortsatt intakt, men med dagens utvikling frykter forskerne at over halvparten vil forsvinne i løpet av få år.

Så var også tilfellet for landsbyene i Gildipasi-området. Men da hogsten startet på begynnelsen av 1980-tallet var det ingen som så for seg hvor ille det kom til å bli.

BETINGET OPTIMISME: Beboerne i Gildipasi fryktet lenge for barnas framtid. Med skogen tilbake ser det igjen lyst ut for den oppvoksende generasjon. BETINGET OPTIMISME: Beboerne i Gildipasi fryktet lenge for barnas framtid. Med skogen tilbake ser det igjen lyst ut for den oppvoksende generasjon.

Lesestrategier

Dette var et utdrag fra en tekst som handler om et naturområde i regnskogen på Papua Ny-Guinea, der tømmerselskaper truer livsgrunnlaget til de som bor i regnskogen.

Før elevene leser denne teksten, kan du gi dem leseoppdrag. Be dem streke under eller sette gule lapper ved setninger som forteller noe om hvordan papuanerne lever.

I neste oppdrag skal de finne setninger som forteller noe om interessekonflikten mellom papuanerne og hogstselskapene, og streke under (eller sette lapper) med en ny farge.

Men hva hvis teksten dere skal lese er på Internett, og dere ønsker å bruke den samme lesestrategien uten å ta utskrift? Diigo er en nettbasert tjeneste som kan hjelpe dere med dette. Begynn med å opprette hver deres gratis konto på diigo.com. Se også naturfag.no/diigo.

Med Diigo kan dere markere tekst med forskjellige farger, skrive kommentarer på gule lapper med mer direkte på nettsider, og dele det med hverandre. Når dere går tilbake til besøkte nettsider (og er logget inn i diigo), vil lapper og overstrekninger som dere har lagt inn tidligere dukke opp igjen. Dere kan også opprette grupper som deler bokmerker og kommentarer, dermed kan elevene jobbe i grupper og se etter forskjellige ting i samme tekst.

Kjør debatt!
Flere av Regnskogfondets tekster egner seg som utgangspunkt for en klasseromsdebatt. Ulike interessegrupper har ofte ulike syn. Elevene kan for eksempel få roller som urfolk eller tømmerhoggere og finne argumenter i tekstene som støtter oppfatningen til sin rolle.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
      • skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene
      • identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk
    • Mangfold i naturen
      • observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Forskerspiren
      • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
    • Bærekraftig utvikling
      • undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg
  • Etter Vg1 - yrkesfaglige utdanningsprogram
    • Bærekraftig utvikling
      • undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg
  • Etter Vg3 - påbygging til generell studiekompetanse
    • Forskerspiren
      • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

Læreplan i samfunnsfag

  • Kompetansemål etter 10. årssteget
    • Geografi
      • undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling
      • undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
  • Kompetansemål etter Vg1/ Vg2
    • Internasjonale forhold
      • finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere