Hvorfor er de så flinke med teknologi og design ved Ruseløkka skole?

Ruseløkka skole er kjent som en skole der teknologi og design har en viktig plass. Hva gjør de der som fungerer? Hva kan andre skoler lære? Viktige nøkkelord er forpliktelse til å gjennomføre og frihet til å utforme sitt eget. Dette blir det engasjement av. 

Ruseløkka-1 Ledelsen ved skolen, her representert ved ass. rektor Lars Åge Hjelseth, trekker først og fremst fram de kompetente lærerne innenfor området ved skolen. Han mener det er viktig med lærere som har en forkjærlighet for temaet og som er dyktige innen matematikk, naturfag og kunst og håndverk. Han trekker særlig fram kompetansen til pioner og ansvarshavende, Eva C. Jørgensen. Hvis en skole mangler slike ildsjeler, er det ekstra viktig å jobbe aktivt med å bygge opp kompetansen til lærerne. Hjelseth understreker at teknologi og design er en del av kunnskapsløftet og altså ikke noe som er valgfritt.

Planlegging og organisering 

Satsingen innenfor teknologi og design ved skolen startet med engasjerte lærere som fikk frihet til å sette i gang de første prosjektene. I dag er alle lærerne forpliktet gjennom skolens planer til å gjennomføre ett teknologi- og designprosjekt på hvert trinn hvert år. Hjelseth mener det er viktig å forplikte, men også gi frihet til lærerne. Det er bestemt hvilket område som skal dekkes opp på de ulike trinnene, men selve planleggingen står det enkelte trinnteam for. For eksempel kan de lage refleksbrikke eller noe annet med lys på 2. trinn, bygge broer eller en annen konstruksjon på 4. trinn. I starten av skoleåret planlegges det hvilket prosjekt som skal gjennomføres og hvordan det skal organiseres. Det er viktig at prosjektet ikke bare blir en kopi av tidligere prosjekter, men at lærerne får et eierskap til prosjektet. 

Ruseløkka er en 1–10-skole, og på ungdomstrinnet frigjør de seg helt fra timeplanen når de jobber med teknologi- og designprosjekter. Prosjektene går ikke parallelt på de ulike trinnene, det er helt opp til det enkelte trinn når de ønsker å gjennomføre prosjektet. Alle lærerne deltar i planleggingen, slik at ulike fag trekkes inn. På de laveste trinnene blir det mer temaarbeid, med små drypp innimellom annen undervisning og med hjemmeoppgaver til foreldrene. 

Utstyr 

En barriere for å sette i gang er ofte utstyr. Det er viktig at det er en lærer som har ansvaret for opplæring, oppfølging og utstyrssamling. Da kan andre lærere si fra når det er behov for veiledning eller materiell. Ruseløkka kjøper inn materiell i rikelige mengder slik at det ikke er nødvendig å bestille til hvert enkelt prosjekt. Det etterfylles jevnlig med motstander, lysdioder og annet forbruksmateriell. Utstyret oppbevares i skap, der stikkordet er oversiktlighet. Her finnes enkelt og robust standardutstyr som loddebolter, loddestativer, skjøteledninger, limpistoler, skjæreverktøy, plastknekkere og tenger. Hylleskuffer med utstyr som trengs til prosjektet tas rett ut fra hyllene og settes på en tralle, slik at det lett kan fraktes til klasserommet. Ruseløkka har et eget naturfagrom, men teknologi og designprosjektene gjennomføres stort sett i klasserommene. Bare enkelte ganger tas grupper med til naturfagrommet, f.eks. for å lodde.

Ruseløkka-3

Samfunnsperspektivet

Hjelseth legger vekt på samfunnsperspektivet når han snakker om teknologi og design. Skolen har samarbeidet med mange eksterne aktører som for eksempel ingeniørutdanningen, lærerutdanningen, Selvaagbygg, Norsk maritimt museum og Arkitektur- og designhøgskolen. Dette gir spennende bidrag til prosjektene og gir elevene innblikk i hva som skjer i samfunnet.

Nasjonen er veldig avhengig av teknologi og teknologisk kompetanse. For at landet skal få det, så må jo elevene få lyst på en slik utdanning. Min begrunnelse for teknologi og design er at mange elever aldri ville fått tillit til at de har noe der å gjøre, at de ikke vet hva det er for noe, hvis de ikke får erfaringer slik at de får lyst til å gå videre på det, sier Hjelseth.

Skolen legger vekt på at teknologi og design har sin egenverdi. Prosjektene gir gode kontekster til for eksempel matematikk, men det er ikke her elevene skal drille regneferdigheter. Teknologi og design handler rett og slett om allmenndannelse.

Foto: Randi Johannesen Foto: Randi Johannesen